Blir du lei deg av folk som klager på å ha barn?

[AnonymBruker]

Ser mange klager over hvor slitsomt det er å ha barn. Syns det er unødvendig. Flere som blir lei seg av dette? 

Anonymkode: 391e4...06b

[AnonymBruker]

Nei? Tenker det er helt menneskelig å være lei, kunne klage og til og med si ting man ikke mener men mente i øyeblikket. Synes det er mer slitsomt om noen skal være hårsåre og nærmest ikke tåler å høre noe de ikke liker.

Anonymkode: 57cff...642

[mommyaka]

Er du aldri lei noe? Jeg har 2 barn..ja innimellom blir jeg lei ...jeg har en mann.. ja jeg blir lei han innimellom å...har hund... blir lei av den å til tider...

[Eric_B]

Det er da slitsomt innimellom. Alle vet det. 

Så er det mange som har behov for å fortelle om hvor ille de har det og gjerne ska ha det verst. Uten at det endrer på noe som helst.
Men det er mer en (kjip) personlig egenskap de har som antagelig gjelder alt de snakker om.

[AnonymBruker]

Jeg var faktisk usikker på om jeg skulle tørre å få barn i det hele tatt, for tenk om det ville oppleves så jævlig som mange skulle ha det til. Det viser seg bare at en del ikke tåler noen ting, og i tillegg kun fokuserer på det negative og er opptatt av å dyrke dette så mye de klarer og fortelle alle hvor fælt det er med lite søvn etc. 

Anonymkode: 3459e...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var faktisk usikker på om jeg skulle tørre å få barn i det hele tatt, for tenk om det ville oppleves så jævlig som mange skulle ha det til. Det viser seg bare at en del ikke tåler noen ting, og i tillegg kun fokuserer på det negative og er opptatt av å dyrke dette så mye de klarer og fortelle alle hvor fælt det er med lite søvn etc. 

Anonymkode: 3459e...b12

Ja det er helt merkelig at vi mennesker har ulike toleransegrenser for stress og lite søvn! For der er vi jo alle helt like ikke sant? Og babyene, de er jo helt like de og! 

Anonymkode: 0d99c...62b

[AnonymBruker]

Nei, jeg blir glad for at mine venner forteller meg om vanskelige ting de står i. Er de slitne, så vil jeg gjerne at de skal kunne si det til meg. 

Derimot blir jeg lei meg hvis de bagatelliserer hvor vondt det har vært for meg å være ufrivillig barnløs. Det er ikke sikkert de selv hadde opplevd det like vondt. Vi er ulike. Men for meg er det skikkelig vondt. 

Anonymkode: bd369...105

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt merkelig at foreldre blir utslitte av ett barn eller to. Hvis barn eller foreldre er syke, forstår jeg det. Vanlig sliten av hverdagene skjønner jeg. Men at man ikke kan kose seg med familien sin i ferier syns jeg er rart.

Jobb er noe jeg gjør der jeg er ansatt. Mange her ser på mann, barn og hjem som jobb. Det gjør ikke jeg. Det er fritid og familieliv med de normale oppgavene som følger med det.

 

Anonymkode: d0dde...465

[AnonymBruker]

Jeg elsker barna mine høyt og koser meg med livet med dem. De er verdens nydeligste, selvfølgelig, og jeg er superheldig som har fått lov til å bli mamma. Måtte vente lenge for å bli det. Er også veldig heldig som har friske barn og en engasjert mann. Vi har og er en bra familie, og det tror jeg folk rundt oss også tenker. Stort sett alt vi har av energi, tid og ressurser, penger og sånt går til familielivet og barna. Det vil si at jeg og mannen for eksempel er sist på lista for hvem vi skal kjøpe nye klær og sko til. Vi har noen få timer på kvelden til å gjøre egne ting, og da er vi ofte i zombie-modus fordi det har gått i ett hele dagen. Er attpåtil lærere, så hele livet handler om å gi av seg selv til barn. Vi elsker livet vårt og er samtidig ofte slitne fordi vi hver dag gir alt vi har. Jeg klager sjelden over det til venner, familie og kolleger, men når det er snakk om hva jeg gjør på fritiden, kan jeg av og til påpeke at jeg har minimalt med tid til meg selv. Jeg synes det er helt fint og forståelig at småbarnsforeldre av og til forteller at de er slitne. Er glad for at venner, familie og kolleger åpner seg om livet og at vi kan anerkjenne at vi er i samme båt.

 

Det som provoserer meg er en svensk blogger jeg leser som har ett barn med sin mann. Hun går ofte ut på kvelden, reiser ofte til utlandet alene, får hjelp med pass fra besteforeldre på begge sider så hun og mannen kan på date. Hun har tid til å trene og har penger til å kjøpe fine, freshe klær. Og likevel klager hun på at livet er slitsomt med barn 😳 Da hater jeg litt på henne.
 

Alt er relativt, med andre ord.

Anonymkode: 45871...bd6

[AnonymBruker]

Lei meg i betydningen at jeg synes de med barn skal la være å klage på ting ved foreldrelivet fordi andre ikke får barn? Nei, jeg tenker ikke man skal la være å dele av sin frustrasjon av hensyn til folk som gjerne skulle hatt noen barn å klage på. Man kan selvfølgelig gjerne se an sitt publikum og ikke skravle ustanselig om barn til en nær venninne som har spontanabort tre ganger siste året og er i dyp sorg over det, men blir ikke noe trist av at foreldre snakker om barna sine.

Lei i betydningen at jeg kan gå drittlei av de som virkelig helt uten stans velter seg i selvmedlidenhet over de mest alminnelige og overkommelige prøvelser? Ja, det hender. Det er helt lov å klage og bruke meg som ventil iblant, men jeg kan selvfølgelig gå lei av ustanselig mas om det meste hvis det blir ille nok.

Anonymkode: dca50...67a

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg syns det er helt merkelig at foreldre blir utslitte av ett barn eller to. Hvis barn eller foreldre er syke, forstår jeg det. Vanlig sliten av hverdagene skjønner jeg. Men at man ikke kan kose seg med familien sin i ferier syns jeg er rart.

Jobb er noe jeg gjør der jeg er ansatt. Mange her ser på mann, barn og hjem som jobb. Det gjør ikke jeg. Det er fritid og familieliv med de normale oppgavene som følger med det.

 

Anonymkode: d0dde...465

Fordi at ferie med barn kan være slitsomme.... rart du ikke skjønn dert...eller har du perfekte barn som sover hele natten..er rolig..finner på ting selv...sånn at du innimellom lurer på om du faktisk har barn? 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (15 minutter siden):

Fordi at ferie med barn kan være slitsomme.... rart du ikke skjønn dert...eller har du perfekte barn som sover hele natten..er rolig..finner på ting selv...sånn at du innimellom lurer på om du faktisk har barn? 

Jeg har vært heldig og hatt barn som sov godt, ja 🙂. Ellers var de oppdratt til å oppføre seg ordentlig, og flinke til å leke selv. Det blir gjerne hva man gjør det til, så lenge det ikke er snakk om diagnoser eller sykdommer. 

Anonymkode: d0dde...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ja det er helt merkelig at vi mennesker har ulike toleransegrenser for stress og lite søvn! For der er vi jo alle helt like ikke sant? Og babyene, de er jo helt like de og! 

Anonymkode: 0d99c...62b

Det er derfor jeg skreiv at noen ikke tåler noen ting, og i tillegg elsker å dyrke det som er tøft, i stedet for å brush it off. 

Jeg har hatt et sykt barn, så kan ikke si at jeg har så mye sympati med de som har friske terminfødte barn som klager over at de ikke har sovet noen ting og når man spør litt mer så er det snakk om bare én dårlig natt eller at de har vært våken 2-3 gang ila en natt og at barnet sovna med en gang igjen. Men jeg sier selvsagt ikke at jeg ikke har sympati med dem, jeg sier bare "åh huff, det hørtes heftig ut!" Og så tenker jeg i mitt stille sinn at det er enda godt de ikke fikk et sykt barn, for da hadde de vel blitt innlagt på psykiatrisk. 

Anonymkode: 3459e...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser mange klager over hvor slitsomt det er å ha barn. Syns det er unødvendig. Flere som blir lei seg av dette? 

Anonymkode: 391e4...06b

Nei. Jeg koser meg faktisk. Og er sjeleglad over at jeg ikke har barn. 

Anonymkode: fb92c...7ec

[AnonymBruker]

Men hjelper det faktisk å klage? Hva får man ut av det? Løsning eller et større fokus på problemet? Jeg vet det kan føles litt godt der og da  en bitteliten stund ikke alltid,  men det forsvinner uansett ikke det blir bare et større fokus på det og kan snøballe til et større problem enn det egentlig var pågrunn av enda mer negative tanker rundt det. 

Anonymkode: 0376d...4e4

[AnonymBruker]

Blir ikke lei meg, men de får heller ingen sympati. Det er frivillig å få barn.

Anonymkode: 24736...887

[AnonymBruker]

Folk som Ikke har barn blir lei av andre folk og ting i livet også. Det positive med barn er at det alltid snur og at kjærligheten veier mer enn slitet. 

Anonymkode: 0376d...4e4

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser mange klager over hvor slitsomt det er å ha barn. Syns det er unødvendig. Flere som blir lei seg av dette? 

Anonymkode: 391e4...06b

Lei seg? Er du selv et barn og tar dey personlig?

Folk blir slitne! Folk klager på jobben også, men ønsker ikke være arbeidsledig av den grunn.

 

Endret onsdag kl 14:59 av Rotemor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er derfor jeg skreiv at noen ikke tåler noen ting, og i tillegg elsker å dyrke det som er tøft, i stedet for å brush it off. 

Jeg har hatt et sykt barn, så kan ikke si at jeg har så mye sympati med de som har friske terminfødte barn som klager over at de ikke har sovet noen ting og når man spør litt mer så er det snakk om bare én dårlig natt eller at de har vært våken 2-3 gang ila en natt og at barnet sovna med en gang igjen. Men jeg sier selvsagt ikke at jeg ikke har sympati med dem, jeg sier bare "åh huff, det hørtes heftig ut!" Og så tenker jeg i mitt stille sinn at det er enda godt de ikke fikk et sykt barn, for da hadde de vel blitt innlagt på psykiatrisk. 

Anonymkode: 3459e...b12

Dette så sant! derfor er et potitiv fokus bedre enn klaging en liten stund, jeg liker å sette meg ned å tenke på dem som har det veldig mye verre  dager jeg sliter med barna og ramse opp alt jeg er takknemlig for dette løfter opp og endrer hele atmosfæren ikke overdrivelse en gang dette har reddet dagene mine så mangen ganger. Men det å klage gjør bare dumt verre blir som en yikkende bombe ved å klage blir bare mer bitchy av det ingenting snur til noe positivt ved det. Logisk sett uansett er det sånn. 

Anonymkode: 0376d...4e4

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ufrivillig barnløs/prøver så det er mulig jeg ikke burde uttale meg, men jeg velger likevel å gjøre det.

Jeg har aldri hørt noen klage på at de har barn. 

Jeg har hørt foreldre til kolikkbabyer klage på at det er slitsomt at ungene skriker 24/7.

Jeg har hørt foreldre til babyer/barn med elendig søvnmønster klage på at de ikke får sovet nok.

Jeg har hørt foreldre til hyperaktive barn type duracellkanin på speed klage på at de aldri får sittet to minutter uten å måtte hanke noen ned fra taklampa eller gardinbrettet.

Jeg har altså hørt slitne foreldre klage på de momentene som gjør dem slitne. Dette er ikke å klage på at man har barn.

Alle kan bli slitne. Alle har lov å klage på det de blir slitne av, lufte tankene rundt det som er slitsomt. Uavhengig av om det er jobben, pendlerveien, den sure naboen, aldrende foreldre, partner eller barn. 

Går du rundt og blir lei deg over at folk klager over behandlingstiden for huslån også, TS? Eller er det bare slik at du så inderlig gjerne skulle hatt barn at du ikke evner å se at barn er hardt arbeid, hardt arbeid er slitsomt og at det av og til kan være godt å lufte det som er slitsomt? 

Anonymkode: ff422...37e