Blir så trist og deprimert av å aldri finne kjærligheten

[AnonymBruker]

Har vært singel i to år etter et forhold på over 25 år. Det første året elsket jeg å være alene og stortrives i mitt eget selskap og hadde flere single venninner. Så ble de single venninnene opptatt og jeg begynte å føle på ensomhet og ønske om å være i et forhold. Ha noe trygt og stabilt, en å dele livet med.

Har datet mye det siste året, mange avvisninger fordi de «ikke var klare for et forhold allikevel». Flere som liksom var interessert men som bare fader bort, antagelig fordi de vil fortsette å sveipe etter noe bedre.

Traff en i helga som virket veldig interessert, men som ikke engang gidder å svare på melding enda det var han som ba meg skrive en.

Jeg får nok alt for store forhåpninger. Alt for fort. Men jeg blir så utrolig lei meg og skuffet. Jeg er ikke så veldig «på» og sender ikke meldinger i hytt og pine, forventer heller ikke det da jeg syntes det blir for slitsomt. Jeg vil bare finne en som kan bli glad i meg og som jeg kan bli glad i. ☹️ Nå virker det som om det aldri kommer til å skje og jeg har nesten mistet håpet. Venninner er opptatt og jeg blir deprimert av å bare bli avvist. 🥲

Jeg har en bra jobb, helt ok utseende, virker ganske så normalt og oppfører meg ikke som om jeg er desperat…

Hvordan blir man IKKE lei seg av å bli avvist? Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å finne en som faktisk bryr seg. 🥲

Anonymkode: f8d68...5b6

[AnonymBruker]

Har du et liv? 

Anonymkode: 16a44...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har vært singel i to år etter et forhold på over 25 år. Det første året elsket jeg å være alene og stortrives i mitt eget selskap og hadde flere single venninner. Så ble de single venninnene opptatt og jeg begynte å føle på ensomhet og ønske om å være i et forhold. Ha noe trygt og stabilt, en å dele livet med.

Har datet mye det siste året, mange avvisninger fordi de «ikke var klare for et forhold allikevel». Flere som liksom var interessert men som bare fader bort, antagelig fordi de vil fortsette å sveipe etter noe bedre.

Traff en i helga som virket veldig interessert, men som ikke engang gidder å svare på melding enda det var han som ba meg skrive en.

Jeg får nok alt for store forhåpninger. Alt for fort. Men jeg blir så utrolig lei meg og skuffet. Jeg er ikke så veldig «på» og sender ikke meldinger i hytt og pine, forventer heller ikke det da jeg syntes det blir for slitsomt. Jeg vil bare finne en som kan bli glad i meg og som jeg kan bli glad i. ☹️ Nå virker det som om det aldri kommer til å skje og jeg har nesten mistet håpet. Venninner er opptatt og jeg blir deprimert av å bare bli avvist. 🥲

Jeg har en bra jobb, helt ok utseende, virker ganske så normalt og oppfører meg ikke som om jeg er desperat…

Hvordan blir man IKKE lei seg av å bli avvist? Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å finne en som faktisk bryr seg. 🥲

Anonymkode: f8d68...5b6

Det er ofte sånn at det at man finner den man leter etter når man slutter å lete. Hvis det gir mening 😅 Du må nesten tåle å bli avvist i dating verden. Jeg har blitt avvist mange ganger, og helt ærlig så driter jeg i det. Da bare tenker jeg at det ikke var en mening med det . Jeg har også avvist de jeg ikke føler at jeg matcher like godt med. 

Anonymkode: f3f2d...9a8

[Trolltunge]

Du har lett i ett år, ikke 15- 20 år, så det blir bare dumt å si at det aldri skjer. At du på det ene året har funnet flere du kunne tenkt deg å gå videre med tyder også på at det ikke er ekte kjærlighet som er ditt virkelige fokus, men en hvem som helst som kan dempe din ensomhet. Det er ingen som treffer ekte kjærlighet etter ekte kjærlighet, mange ganger i løpet av et år. 

Ingen passer sammen med hvemsomhelst over tid, og få ønsker å være noen hvemsomhelst for noen, så dette er en dum besettelse å ha som bare oser desperasjon. Mye klokere å faktisk lete etter den rette for deg, og være klok og kritisk i forhold til om menn du treffer kan være en god match. Tar man til takke med hvemsomhelst får man svært ofte ingen ja. 

Har en venninne som holdt på som deg, og hun endte opp alene i 20år, før hun tok tak i seg selv og bygget opp sin egen selvfølelse, trygghet og trivsel alene. DA traff hun ganske fort kjærlighet også. Ikke en hvemsomhelst, men mann hvor hun helt faktisk vurderte kritisk om han var en god match for henne, og ikke et plaster på ensomhet. 

Å finne kjærlighet er ikke enkelt. De aller fleste mennesker passer ikke sammen. Slik er det bare. Når du blir så ukritisk at de fleste "passer deg" er noe galt, som andre selvfølgelig fanger opp. 

Ett år er dessuten aaaaaaaaltfor tidlig å hevde aldri. Det er faktisk ganske respektløst ovenfor dem som har lett i årevis uten å finne kjærlighet. 

[AnonymBruker]

Kjære vene. Du sender ikke melding til en mann som «ber deg sende en». Da ler du og sier han får sende selv. Du må ikke være så inderlig tilgjengelig, det virker mot sin hensikt.

Anonymkode: 8dbc7...1b0

[AnonymBruker]

Slutt å stress så mye! Det er 2 år, ikke 20. 

Last ned tinder, møt mange og ha det gøy! Ikke ta det så seriøst og personlig. Plutselig møter du en det klikker med fra begges side.

Anonymkode: e325b...edf

[lavendel0]

Ikke stryk noen sitt ego på den måten, da finner du hvertfall ingen kjærlighet. Ellers må du stoppe å tenke på det så mye, du får deg ikke en mann av å konstant tenke på en

[AnonymBruker]

…..ikke si at det var du som skrev den andre tråden om at du ville invitere en du nettopp hadde møtt på middag? En som aldri hadde vist noe som helst initiativ?

Hvis det var deg, så kan jeg gi deg et råd: Ro ned. Ikke gå all in før du i det hele tatt kjenner fyren. La ting utvikle seg naturlig. Ikke push.

Anonymkode: 8dbc7...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vært singel i to år etter et forhold på over 25 år. Det første året elsket jeg å være alene og stortrives i mitt eget selskap og hadde flere single venninner. Så ble de single venninnene opptatt og jeg begynte å føle på ensomhet og ønske om å være i et forhold. Ha noe trygt og stabilt, en å dele livet med.

Har datet mye det siste året, mange avvisninger fordi de «ikke var klare for et forhold allikevel». Flere som liksom var interessert men som bare fader bort, antagelig fordi de vil fortsette å sveipe etter noe bedre.

Traff en i helga som virket veldig interessert, men som ikke engang gidder å svare på melding enda det var han som ba meg skrive en.

Jeg får nok alt for store forhåpninger. Alt for fort. Men jeg blir så utrolig lei meg og skuffet. Jeg er ikke så veldig «på» og sender ikke meldinger i hytt og pine, forventer heller ikke det da jeg syntes det blir for slitsomt. Jeg vil bare finne en som kan bli glad i meg og som jeg kan bli glad i. ☹️ Nå virker det som om det aldri kommer til å skje og jeg har nesten mistet håpet. Venninner er opptatt og jeg blir deprimert av å bare bli avvist. 🥲

Jeg har en bra jobb, helt ok utseende, virker ganske så normalt og oppfører meg ikke som om jeg er desperat…

Hvordan blir man IKKE lei seg av å bli avvist? Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å finne en som faktisk bryr seg. 🥲

Anonymkode: f8d68...5b6

Du har vært i et 25 år(!) langt forhold, kun vært singel 2 år? Det blir helt feil av deg lage et slikt innlegg. Du har jo knapt vært singel i ditt liv. Tuller du?

Det er folk som er ensomme halve livet før de finner den store kjærligheten.  Jeg fant min store kjærlighet 3 måneder før jeg ble 40 år!  Hadde da forferdelige forhold bak meg, og 7 år som singel utenom noen korte forhold. Visste ikke hva kjærlighet var en gang før jeg møtte han rett før jeg ble 40. Noen må "vente" enda lengre også.

Anonymkode: 9949a...963

[AnonymBruker]

2 år er ingenting? Jeg er singel på 6 året og syns ikke det er lenge. Har sluttet å lete aktivt og ha forventninger, så det er enklere nå. Skal reise på ferie alene i sommer, en glede jeg ikke kunne gjort med partner. Det er forståelig at du savner en partner, men du må ikke leve livet etter det! Nyt de tingene du ikke kunne gjort i forhold, og brått dukker det opp noen. 

Anonymkode: 655e7...71e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har vært i et 25 år(!) langt forhold, kun vært singel 2 år? Det blir helt feil av deg lage et slikt innlegg. Du har jo knapt vært singel i ditt liv. Tuller du?

Det er folk som er ensomme halve livet før de finner den store kjærligheten.  Jeg fant min store kjærlighet 3 måneder før jeg ble 40 år!  Hadde da forferdelige forhold bak meg, og 7 år som singel utenom noen korte forhold. Visste ikke hva kjærlighet var en gang før jeg møtte han rett før jeg ble 40. Noen må "vente" enda lengre også.

Anonymkode: 9949a...963

Forholdet jeg var i var med en narsissist. Jeg kom meg ikke ut og hadde det jævlig 90% av tiden. Så det var ikke 20 år med kjærlighet, kos og klem. 

Anonymkode: f8d68...5b6

[AnonymBruker]

Om det er noen trøst så er det mange slike triste skjebner der ute. 

Livet blir en stor fest det første året som singel, russetid nr2 vil enkelte si, mens andre skal ta igjen for de forsømte 20 årene de gikk glipp av siden de var så bestemt på å få mann og barn.

Siden det ofte er flere i venninnekretsen som skiller seg samtidig så det blir ekstra gøy.

Men så kommer realiteten og biter de i rumpa etter et år eller to,  den ene etter den andre finner de seg en ny mann - de mest ettertraktede har flest beilere å velge mellom så de finner seg en mann ganske fort mens de andre andungene må strebe etter å finne den "ene" som matcher de. Men det er alltid et par andunger på dusinet som aldri finner seg ny kavaler igjen..

Noen prøver eksen på nytt, det til tross for at han var så ekstremt ille på alle måter når de søkte seperasjon.. Det er vel den mest uforståelige varianten av desperasjon å spore i et menneske. 

Anonymkode: 4d848...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Forholdet jeg var i var med en narsissist. Jeg kom meg ikke ut og hadde det jævlig 90% av tiden. Så det var ikke 20 år med kjærlighet, kos og klem. 

Anonymkode: f8d68...5b6

Da må du først bearbeide det, gjerne i samarbeid med en terapeut eller så er det store sjanser for at du møter akkurat samme type mann igjen.

Anonymkode: 16a44...d76

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Forholdet jeg var i var med en narsissist. Jeg kom meg ikke ut og hadde det jævlig 90% av tiden. Så det var ikke 20 år med kjærlighet, kos og klem. 

Anonymkode: f8d68...5b6

Enda større grunn til å holde deg singel en stund, og bearbeide skikkelig. Ufattelig vanlig å gå i nøyaktig samme felle igjen om man ikke gjør det, for så mye unormalt er blitt helt normalt at man blir blind for røde flagg. 

Hvilket forklarer bedre at du ser potensiale for forhold i så (altfor) mange menn, men bra er ikke dette. 

Gi deg selv god tid til å rette opp ditt indre kompass igjen etter et slikt forhold, for det er vel et godt forhold du ønsker, og ikke mer av det samme?