Positive setefødsler

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre positive setefødsel-historier. Gjerne fra førstegangsfødende. Er så nye skremsel der ute!

Anonymkode: cb1a7...7e2

[AnonymBruker]

Vannet gikk kl 22 på kvelden og riene starta like etter på.

var inne på føde d kl 02.00. Ble sjekket og hadde 1cm åpning. Jordmor sjekket også magen min for å kjenne etter hvor barnet lå. Da mistenkte henne seteleie. Det ble da tatt ultralyd og bekreftet seteleie fødsel. Siden jeg ikke var i aktiv fødsel enda så måtte jeg vente, men fikk være på føden.

barnet lå veldig fint til så de ville at jeg skulle føde normalt. Var aldri snakk om keisersnitt.

kl 03.00 ringte jeg på jordmor pga da var riene så vonde at jeg ikke greide å ligge eller sitte. Ble da sjekket like etter på og hadde 7 cm åpning. Fikk epidural kl 04.00 og en halvtime senere ble jeg flyttet ned på føde A.

på føde A møtte jeg en ny jordmor, hele fødselen stoppa veldig opp og det gikk veldig sakte fra 7-10 cm. Rundt 13.20 ish. Etter å ha kjefta på at legene var treige (de drev å sydde en annen pasient). Hadde veldig lyst til å presse og det var veldig slitsomt å «holde igjen». Riene var veldig gode fordi jeg fikk drypp mot slutten. 
 

legene kom, og 20 min etter på fikk jeg et lydløst og hvitt barn på brystet. Hadde henne på brystet mens de kappet navlestrengen. Så tok barnelege over, han ringte på en til barnelege. Noen minutter etterpå ble overlegen påkalt og det kom bare flere og flere folk. Vi var sikkert 20 folk inne på fødestua. De fikk liv i henne ganske fort. 
 

vi var 8 dager på intensivavdeling på Haukeland sykehus, og hun var i en 72 timers behandling med kjøkedrakt. Etterpå ble vi flyttet til et familierom (forsatt på intensivavdelingen). Det ble tatt MR og alt så veldig fint og normalt ut. Vi er enda i et program og får ekstra oppfølging av sykehuset. Men har en datter på 6 måneder som er frisk og fin. 
 

Selv om ting var skummelt, ventetiden var lang og det var generelt tøft etter på. Følte jeg vi ble hørt, sett og ivaretatt av helsepersonellet på intensivavdelingen på Haukeland. De lyttet, gjorde jobben sin og virket veldig positive. Noe som gjorde opplevelsen for oss bedre. 🩷

førstegangsfødende, og har fått bekreftelse om tettere oppfølging på neste svangerskap mot slutten. 

Anonymkode: f6221...7d4

[AnonymBruker]

Førstegangs og ble igangsatt på termin pga baby litt under snittet i vekst. Ble da innlagt på sykehuset med ballong pga seteleie. Fulgt opp med CTG jevnlig, var i fin form. Ballongen datt ut ila natta og jeg hadde fått 5 cm åpning med jevne men ikke så vonde tak hele veien siden da og ble flyttet til fødestue på formiddagen. Gikk jevnt og trutt fremover og hadde det egentlig ganske chill, ikke behov for mer tabletter eller annet etter den første dosen jeg fikk da ballongen hadde falt ut. Ble passet kjempegodt på av flere flotte jordmødre, og legeteamet kom og hilste på meg ved vaktskiftet og forklarte grundig hva som kom til å skje. Hadde da hatt såpass fin fremgang så langt (som er det viktigste de ser på ift risiko for akutt keisersnitt ved seteleie vs hodeleie) at med mindre babyen kom til å vise tegn til  stress regnet de med at jeg kom til å kunne føde vaginalt veldig greit. Vannet gikk på 9 cm og etter det var baby ute på 1 time med pressing i 15 min. Baby var sprek og trengte ikke barnelegen som stod klar utenfor. Veldig enkel og fin fødsel og frisk og fin baby. Anbefaler å høre 2 episoder av fødepodden som handler om seterfødsel

Anonymkode: ea38e...f94

[AnonymBruker]

Kom inn på sykehuset med full åpning etter intense rier hjemme. Da ble det oppdaget seteleie, veldig overraskende for meg. Men ingen dramatikk blant jordmor og lege, riene mine var så effektive at det ikke ble snakk om noe keisersnitt. Fødte to timer senere, lit lang pressefase, men alt gikk fint. Var sliten der og da, men i kjempegod form dagen etter.

Syns det var en drømmefødsel faktisk!

Anonymkode: bd974...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kom inn på sykehuset med full åpning etter intense rier hjemme. Da ble det oppdaget seteleie, veldig overraskende for meg. Men ingen dramatikk blant jordmor og lege, riene mine var så effektive at det ikke ble snakk om noe keisersnitt. Fødte to timer senere, lit lang pressefase, men alt gikk fint. Var sliten der og da, men i kjempegod form dagen etter.

Syns det var en drømmefødsel faktisk!

Anonymkode: bd974...cec

Så herlig! Var du redd for at det skulle skje noe med babyen under fødselen? At han skulle sitte fast og ikke få luft? 

Ts

Anonymkode: cb1a7...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vannet gikk kl 22 på kvelden og riene starta like etter på.

var inne på føde d kl 02.00. Ble sjekket og hadde 1cm åpning. Jordmor sjekket også magen min for å kjenne etter hvor barnet lå. Da mistenkte henne seteleie. Det ble da tatt ultralyd og bekreftet seteleie fødsel. Siden jeg ikke var i aktiv fødsel enda så måtte jeg vente, men fikk være på føden.

barnet lå veldig fint til så de ville at jeg skulle føde normalt. Var aldri snakk om keisersnitt.

kl 03.00 ringte jeg på jordmor pga da var riene så vonde at jeg ikke greide å ligge eller sitte. Ble da sjekket like etter på og hadde 7 cm åpning. Fikk epidural kl 04.00 og en halvtime senere ble jeg flyttet ned på føde A.

på føde A møtte jeg en ny jordmor, hele fødselen stoppa veldig opp og det gikk veldig sakte fra 7-10 cm. Rundt 13.20 ish. Etter å ha kjefta på at legene var treige (de drev å sydde en annen pasient). Hadde veldig lyst til å presse og det var veldig slitsomt å «holde igjen». Riene var veldig gode fordi jeg fikk drypp mot slutten. 
 

legene kom, og 20 min etter på fikk jeg et lydløst og hvitt barn på brystet. Hadde henne på brystet mens de kappet navlestrengen. Så tok barnelege over, han ringte på en til barnelege. Noen minutter etterpå ble overlegen påkalt og det kom bare flere og flere folk. Vi var sikkert 20 folk inne på fødestua. De fikk liv i henne ganske fort. 
 

vi var 8 dager på intensivavdeling på Haukeland sykehus, og hun var i en 72 timers behandling med kjøkedrakt. Etterpå ble vi flyttet til et familierom (forsatt på intensivavdelingen). Det ble tatt MR og alt så veldig fint og normalt ut. Vi er enda i et program og får ekstra oppfølging av sykehuset. Men har en datter på 6 måneder som er frisk og fin. 
 

Selv om ting var skummelt, ventetiden var lang og det var generelt tøft etter på. Følte jeg vi ble hørt, sett og ivaretatt av helsepersonellet på intensivavdelingen på Haukeland. De lyttet, gjorde jobben sin og virket veldig positive. Noe som gjorde opplevelsen for oss bedre. 🩷

førstegangsfødende, og har fått bekreftelse om tettere oppfølging på neste svangerskap mot slutten. 

Anonymkode: f6221...7d4

Off, var ikke det en litt skummel opplevelse? Var du redd for barnet underveis i fødselen, og fikk barnet noen varige mén? Ville du født i seteleie igjen? 

Ts.

Anonymkode: cb1a7...7e2

[AnonymBruker]

Jeg hadde en nydelig fødsel i seteleie med første barnet.

hadde vært på kontroll hos jordmor noen dager tidligere med beskjed om at hodet ikke var festet og litt usikkert leie. HVIS vannet gikk, måtte jeg legge meg ned og ringe føden for å få ambulanse.

Og det skjedde! Vannet gikk, ambulanse kom og jeg ble tatt godt imot på fødeavdeling hvor de raskt konkluderte med seteleie. Lege kom med ultralyd noen minutter etter ankomst. Hadde ikke startet med rier; så fikk en god samtale om forløsningsmetode og valget om keisersnitt eller vaginal forløsning. Ønsket å prøve vaginalt.

Etter kort tid startet rier og de haglet på. Av rutine ble det lagt epidural omtrent med en gang (mener huske dette var anbefalt i tilfelle det måtte bli keisersnitt?), og jeg flytta på fødestue ca kl 13 med 4 cm (kom inn kl 10.30). Klokken 17 var det 10 cm, men etter det stoppet riene og jeg måtte få drypp for å få mere rier. Kl 18 begynte jeg å trykke, men ble anbefalt å stå på kne i senga (var visst noe nytt de holdt på med, som tydeligvis var bedre på setefødsel enn å ligge i senga. Og 18.25 datt ungen i senga og gråt med en gang 🥹

da ungen ble født var det MANGE på fødestuen. 3 jordmødre, to barnepleiere, to leger, 2 barneleger og flere sykepleiere (i tilfelle dårlig barn). Alle var helt stille, bortsett fra jordmora som hjalp og instruerte meg. Så var heldigvis rolige omgivelser. Er glad jeg sto på kne og så inn i veggen, hadde nok blitt svært stressa om jeg hadde sett alle disse menneskene samtidig som jeg trykka. Så det er vel kanskje det jeg alt i alt synes var mest negativt, at det måtte være så mange tilstede.

på en annen side: helt sykt at vi har så bra helsevesen og så SYKT mange mennesker sto klare til å redde både meg og baby om noe skulle gå galt. Blir nesten rørt av det her jeg sitter å skriver. Ikke noe tvil om at vi alle var i verdens tryggeste hender! Og skal nevnes: de sa også at operasjonsteam var informert og klar for å ta imot itilfelle noe skulle skje 🥹 
 

Jeg er utrolig glad for at jeg fikk mulighet til å føde vaginalt og unngikk keisersnitt med all ririko og ulempe det i etterkant medfører. Har i etterkant født to ganger til, og alt i alt synes jeg første fødsel var den beste 🤗

Anonymkode: 5efae...fc4

[AnonymBruker]

For min del ble det ikke oppdaget at det var seteleie før fødselen var godt i gang. 

Så det ble litt "styr" med røntgen av hofter og vurdering av om vaginal fødsel lot seg gjøre. Men så satte de epidural, og da ble verden veldig mye bedre. 
Jeg sovnet et par timer, og våkent ikke før det nærmet seg mer tid for å presse. 

Jordmor mente fødselen hadde tatt litt lang tid, og ønsket at barnet skulle raskt ut. Så de skulle bestille KS til meg. Men jeg fikk lov til å prøve å presse først, selv om jeg egentlig ikke var helt klar. 

Da gikk det veldig fort og greit. 
Joda, det var mange i rommet. Men jeg lukket bare øynene og gikk inn i min egen verden. 

I etterkant var jeg raskt ute med å si at jeg heller hadde tatt to fødsler på rad, om jeg slapp å gå gravid. 

Har født "vanlig" etterpå, og husker det som mye vondere i press-fasen. (Men da hadde jeg et døgn kortere åpningsfase.) 
 

Anonymkode: 250b7...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Off, var ikke det en litt skummel opplevelse? Var du redd for barnet underveis i fødselen, og fikk barnet noen varige mén? Ville du født i seteleie igjen? 

Ts.

Anonymkode: cb1a7...7e2

Det var veldig skummelt, men legene var så ekstremt positive og hun viste veldig gode tegn hele veien. vi var i samtale med både leger, sykepleiere, overleger, jordmødrer og psykologer. Jordmor fra min helsestasjon var også innom. 
 

Fødselen i seg selv var helt normal, men pga utfallet så ville jeg tatt keisersnitt om det skal skje igjen. Jeg var ikke spesielt redd under fødselen, men ble veldig redd og begynte å gråte når jeg forsto at noe var galt etter fødselen. Men samboeren min sto sammen med meg og vi fikk snakket om navn. Som gjorde det litt lettere. Jeg var også veldig sliten.
 

Har per dag dato ikke oppdaget noe unormalt. Og vi får litt mer oppfølging på sykehuset av de samme legene og kiropraktor ☺️
 

Jeg gikk ut av sykehuset med en positiv opplevelse. 🩷 

Anonymkode: f6221...7d4

[AnonymBruker]

Første fødsel var setefødsel.

Vannet gikk før uke 37, men hadde ingen åpning, så ble lagt inn og fikk antibiotika intravenøst. Planen var å få det i tre dager, for så å bli sendt hjem med tabletter hvis det ikke utviklet seg.

Jeg fikk fort rier, ganske tette, men de hadde ingen effekt. Lå sånn i halvannet døgn. I mellomtiden hadde jeg god tid, så de viste meg rundt på fødestuen som ville bli brukt ved setefødsel, og forklarte hvor mange som ville være der, viste området tilrettelagt for å hjelpe baby ved behov, at de hadde sett at det var positivt å føde på knærne osv. Jeg fortalte at jeg var redd for epidural, og at jeg hadde hørt at de satte det klart uansett ved setefødsel, noe hun avkreftet. Følte meg veldig trygg etter å ha hatt en "gjennomgang".

Etter halvannet døgn så hadde intensiteten på riene tatt seg opp, men fortsatt ingen åpning. Jeg fikk en sovetablett, men fikk ikke sove, og etter litt tid fikk jeg morfin. Lå og ventet på virkningen (hadde fått det en gang tidligere i forløpet), men det ble bare mer og mer intenst. Følte at hele kroppen presset om jeg ikke knøt sammen alt jeg hadde. Da ringte samboeren min på jordmor, og plutselig var det full åpning. Det tok 30 min.

Det bar rett inn på fødestuen, og der dukket det opp flere og flere folk. Fikk beskjed om å vente med å presse til fødelegen kom, og det føltes veldig unaturlig, så husker jeg spurte "nå da? nå da?" hele tiden. For meg føltes det som en liten evighet, men det var bare noen minutter😅

Da legen kom lå jeg litt på siden, og fikk presse. Det føltes så befriende ut, at jeg kan ikke huske at det gjorde vondt. Da rumpe og føttene var ute så ba de meg stå på knærne i sengen og presse. Hun hadde utslåtte armer, så legen fortalte at han måtte inn og hjelpe med et grep. Det gikk veldig fint. Fra første press til baby var ute gikk det 5 min.

Alt i alt en drømmefødsel, om noe så var den nesten for fort over, for føler jeg ikke rakk å få med meg noe😅 Følte meg hvert fall veldig trygg.

Uavhengig av setefødsel så var babyen prematur, men også for liten i forhold til svangerskapets lengde. Hun fikk litt pustehjelp på fødestuen, men lå bare på nyfødtintensiven til ettermiddagen. Hun ble født på natt/tidlig morgen. Morkaken min løsnet heller ikke, selv om både lege og jordmor forsøkte hver for seg å dra den ut med hele armen oppi der. Måtte operere den ut i narkose.

Til tross for det som skjedde etter selve fødselen så satt jeg bare igjen med gode minner, og en følelse av å være i de beste hender hele tiden. Hadde gjort det igjen og igjen, og hadde gjort det ukentlig i 9 måneder om jeg slapp å gå gravid igjen.

Kan også legge til at jeg har hatt en veldig fin fødsel med nummer to etter det også, og han kom "riktig vei"😊

Anonymkode: b45f9...bd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

For min del ble det ikke oppdaget at det var seteleie før fødselen var godt i gang. 

Så det ble litt "styr" med røntgen av hofter og vurdering av om vaginal fødsel lot seg gjøre. Men så satte de epidural, og da ble verden veldig mye bedre. 
Jeg sovnet et par timer, og våkent ikke før det nærmet seg mer tid for å presse. 

Jordmor mente fødselen hadde tatt litt lang tid, og ønsket at barnet skulle raskt ut. Så de skulle bestille KS til meg. Men jeg fikk lov til å prøve å presse først, selv om jeg egentlig ikke var helt klar. 

Da gikk det veldig fort og greit. 
Joda, det var mange i rommet. Men jeg lukket bare øynene og gikk inn i min egen verden. 

I etterkant var jeg raskt ute med å si at jeg heller hadde tatt to fødsler på rad, om jeg slapp å gå gravid. 

Har født "vanlig" etterpå, og husker det som mye vondere i press-fasen. (Men da hadde jeg et døgn kortere åpningsfase.) 
 

Anonymkode: 250b7...698

Det er min erfaring også.

Merket ikke noe "ring of fire" med første i setefødsel, men det gjorde jeg med nummer to som kom med hodet først. Har hatt to fødsler med veldig kort pressfase da.

Anonymkode: b45f9...bd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Så herlig! Var du redd for at det skulle skje noe med babyen under fødselen? At han skulle sitte fast og ikke få luft? 

Ts

Anonymkode: cb1a7...7e2

Rakk ikke tenke da det gikk så fort, som var like greit. Ved en setefødsel er det viktig at du har tillit til legene, det er de som uansett bestemmer om det f. eks blir keisersnitt underveis. Og han satte seg faktisk litt fast på slutten, men det gikk fint, fikk en siste god rie der som han kom ut på. 

Anonymkode: bd974...cec

[Anna Svingtrapp]

Min første kom i seteleie. Vi hadde vært inne til vendingsforsøk, men de klarte ikke å snu han. Fikk det presentert som at jeg kunne velge mellom setefødsel og keisersnitt, og var veldig i tvil om hva jeg skulle velge. 

Men så startet fødselen spontant 14 dager før termin. Jeg våknet på natta med rier og så gikk vannet ca en time senere. Når jeg kom til sykehuset 1,5-2 t etter at jeg merket de første riene var det allerede 9 cm åpning. Skjønner ikke hvor åpningsfasen ble av! Fødselen var overstått 4,5 t etter første rie. Det var veldig intenst, men en fin opplevelse alt i alt. Det var to fødselsleger og to jordmødre og en barnepleier til stede som jeg fikk med meg. Og så var det visst barnelege der også som undersøkte baby med en gang han kom ut. Min opplevelse var at det føltes veldig trygt å ha så mye kompetent personell til stede. Pga at åpningen allerede var så stor når jeg kom inn fikk jeg ikke noe smertelindring, men det gikk fint. Måtte sy noen få sting bare, og var i god form etter fødsel. 

Nå er jeg gravid igjen, og kjenner på at jeg gjerne tar setefødsel en gang til. For det vet jeg jo hva er og vet at det kan gå helt fint - hodeleie blir liksom noe helt ukjent igjen.

Leser forresten at mange får beskjed om å legge seg ned og vente på ambulanse når vannet går. Den beskjeden fikk aldri jeg, og vi kjørte til sykehuset i egen bil. Mulig jeg ikke huska å si seteleie da jeg ringte føden og sa at vannet hadde gått, hehe, var jo helt i sjokk. men det burde de jo ha i journalen. Uansett - setefødsel trenger ikke være så skummelt som folk vil ha det til  

[AnonymBruker]

Anna Svingtrapp skrev (9 timer siden):

Min første kom i seteleie. Vi hadde vært inne til vendingsforsøk, men de klarte ikke å snu han. Fikk det presentert som at jeg kunne velge mellom setefødsel og keisersnitt, og var veldig i tvil om hva jeg skulle velge. 

Men så startet fødselen spontant 14 dager før termin. Jeg våknet på natta med rier og så gikk vannet ca en time senere. Når jeg kom til sykehuset 1,5-2 t etter at jeg merket de første riene var det allerede 9 cm åpning. Skjønner ikke hvor åpningsfasen ble av! Fødselen var overstått 4,5 t etter første rie. Det var veldig intenst, men en fin opplevelse alt i alt. Det var to fødselsleger og to jordmødre og en barnepleier til stede som jeg fikk med meg. Og så var det visst barnelege der også som undersøkte baby med en gang han kom ut. Min opplevelse var at det føltes veldig trygt å ha så mye kompetent personell til stede. Pga at åpningen allerede var så stor når jeg kom inn fikk jeg ikke noe smertelindring, men det gikk fint. Måtte sy noen få sting bare, og var i god form etter fødsel. 

Nå er jeg gravid igjen, og kjenner på at jeg gjerne tar setefødsel en gang til. For det vet jeg jo hva er og vet at det kan gå helt fint - hodeleie blir liksom noe helt ukjent igjen.

Leser forresten at mange får beskjed om å legge seg ned og vente på ambulanse når vannet går. Den beskjeden fikk aldri jeg, og vi kjørte til sykehuset i egen bil. Mulig jeg ikke huska å si seteleie da jeg ringte føden og sa at vannet hadde gått, hehe, var jo helt i sjokk. men det burde de jo ha i journalen. Uansett - setefødsel trenger ikke være så skummelt som folk vil ha det til  

Jeg fikk ikke beskjed om å legge meg ned.

Vannet gikk før uke 37, uken før vi skulle inn til vendingsforsøk, så jeg ringte føden og sa at vannet hadde gått, hvilken vei hun lå, hvor langt på vei jeg var osv. Fikk beskjed om å komme inn umiddelbart bare. Husker jeg spurte om jeg kunne dusje først, for jeg følte meg litt ekkel, men fikk beskjed om å ta med det viktigste og komme inn med en gang😅 Hadde 30 min reisevei ca.

Anonymkode: b45f9...bd1