Jeg syns det er vanskelig å se på venninne som håndterer barnet sitt

[AnonymBruker]

Jeg har en god venninne som jeg har vokst opp med, fra første klasse cirka. Vi er enig om det meste, men ikke oppdragelse. Jeg er ikke typen til å legge meg bort i hvordan andre oppdrar barna sine, så lenge de oppdrar snille barn med gode verdier. Jeg kommenterer aldri, hvis det er noe jeg undres over, og tenker at alle foreldre gjør det de føler er rett for sine barn. Venninna mi og jeg har barn i nesten samme alder, og hun har alltid vært veldig opptatt av alle barnets feil. Hvor mye feil barnet gjør, hele tiden.. og det som virkelig har gitt meg frysninger er hvordan hun som mor håndterer det når barnet tester og skal lære. Hun klikker i vinkel på denne lille gutten på 1,5-2 år, for en slik liten bagatell som at han kan ta en leke fra et annet barn, noe som for meg handler om læring da.. står å skriker til han, om at det «ikke er slik verden funker», som om han forstår det. Jeg har prøvd å slenge en forsiktig kommentar på at det kanskje blir litt hard håndtering, men hun er ekstremt bastant på at det er tross alt ikke greit at han stjeler leker og det skal han få høre.. jeg er helt for å sette grenser og lære barna rett og galt, og jeg også hever stemmen min i den grad som er nødvendig av og til, men det er ikke fordi et lite barn har stjelt en leke.. det anser ikke jeg som nødvendig å skrike et barn i ansiktet for.. 

er det noe jeg burde gjøre? Eller skal jeg bare se om noen andre hjelper de..? Jeg har jo som sagt prøvd å komme med en liten kommentar på det, og hinte litt forsiktig. Vi har jo også mange samtaler vedrørende dette med oppdragelse på generell basis, men det virker ikke som om hun skjonner hva jeg mener.. jeg får oppriktig vondt av denne guttungen, og jeg skvetter da det hender. 

Anonymkode: b7812...0d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor mye feil barnet gjør, hele tiden.. og det som virkelig har gitt meg frysninger er hvordan hun som mor håndterer det når barnet tester og skal lære. Hun klikker i vinkel på denne lille gutten på 1,5-2 år, for en slik liten bagatell som at han kan ta en leke fra et annet barn, noe som for meg handler om læring da.. står å skriker til han, om at det «ikke er slik verden funker», som om han forstår det.

Anonymkode: b7812...0d8

Dette er jo psykisk vold, og han kan risikere å bli skadelidende av det. Hun trenger absolutt veiledning for hun har ikke en sunn tilnærming.

Anonymkode: 4d464...70c

[AnonymBruker]

Dette må du melde fra til barnevernet om, Ts, for det hun gjør er psykisk vold som barnet blir skadet av, i verste fall blir barnet skadet for livet.

Når hun kjefter/skriker så kraftig til barnet at selv du som voksen, som vet hvordan hun er, skvetter - da er dette langt over grensen for vold mot barnet.

Hun trenger veiledning så fort som mulig.

Dette barnet blir skadet av mor. Da har du avvergeplikt, så vær så snill - meld fra, slik at barnet slipper å bli skadet for livet.

Om din venninne er noenlunde oppegående ellers, så vil hun takke deg en dag for at du gjorde slik at hun måtte endre seg og sin oppdragelse slik at hun sluttet å skade sitt barn.

Anonymkode: 0739b...54f

[AnonymBruker]

Be henne lese seg opp på Ingebrigtsen saken

Anonymkode: 0b4a1...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Be henne lese seg opp på Ingebrigtsen saken

Anonymkode: 0b4a1...d86

Hun vil nok bare tenke at Gert er uskyldig da.. 

Anonymkode: 2d88e...5c1

[Snabeltann]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette må du melde fra til barnevernet om, Ts, for det hun gjør er psykisk vold som barnet blir skadet av, i verste fall blir barnet skadet for livet.

Når hun kjefter/skriker så kraftig til barnet at selv du som voksen, som vet hvordan hun er, skvetter - da er dette langt over grensen for vold mot barnet.

Hun trenger veiledning så fort som mulig.

Dette barnet blir skadet av mor. Da har du avvergeplikt, så vær så snill - meld fra, slik at barnet slipper å bli skadet for livet.

Om din venninne er noenlunde oppegående ellers, så vil hun takke deg en dag for at du gjorde slik at hun måtte endre seg og sin oppdragelse slik at hun sluttet å skade sitt barn.

Anonymkode: 0739b...54f

Begynn med å informere faren om hva som skjer.,.

[AnonymBruker]

Snabeltann skrev (7 minutter siden):

Begynn med å informere faren om hva som skjer.,.

Hun er ikke akkurat noe snill mot han heller..

Anonymkode: b7812...0d8

[AnonymBruker]

Dette går du til barnevernet med.

Dette er psykisk mishandling. Hun bør få hjelp til å lære seg hvordan en skal være mot barn. Kanskje hun hadde det sånn og tror dette er sånn det skal være, tross i at du har gitt beskjed.

Dette kan ødelegge barnet fullstendig. Bra du reagerer og har forsøkt å gi beskjed. 

Anonymkode: 1b2a0...cd8

[AnonymBruker]

Vanskelig den der, men jeg tror jeg hadde meldt fra om det er så ille som du forteller. 

Jeg har blandet meg inn i oppdragelsen til en venninne. Ikke så ille, men det var mye høylytt kjefting, og omtrent alle straffemetoder som finnes, fra timeout til å ta fra barna ting/lommepenger, husarrest og you name it. Selv har jeg oppdratt tre barn uten skriking og uten å benytte en eneste straffemetode. Jeg pratet seriøst med dem (etter alder selvfølgelig) og var bestemt/streng ved behov, og selv mine barn var sjokkert når vi besøkte denne familien. "Jeg hadde blitt redd om du skrek slik til meg." sa min datter, mens min sønn sa at han ble sliten av å være sammen med dem på grunn av all kjeftingen. Da hun tok opp med meg at hun var så utslitt sa jeg rett ut at det hadde jeg også vært om jeg skrek så mye, og at jeg ble stresset bare av å se fra siden. Etter dette har vi hatt mange gode samtaler om oppdragelse, og hun begynte å roe seg ned og spørre meg hvordan hun skulle takle ulikt. 

Vonde vaner er vonde å vende, så det har også videre vært mer temperatur i det huset enn jeg synes er bra. Ord hun egentlig ikke mener og trusler som ikke følges opp er fremdeles for vanlig også, nå når barna er store. Kaster deg ut av huset. (Nei!) Du får aldri noe mer penger av meg. (For i neste øyeblikk gi.) Jeg kommer aldri til å hente deg igjen. (Joda!) Du får aldri låne bilen min igjen. (15 minutter senere er det likevel ok.) Og så videre. 

Det som holdt meg fra å melde er at hun også er en svært kjærlighet og omsorgsfull mor, som virkelig stiller opp for sine barn, og hun har hatt en relativt god dialog med ungene om at det koker over for henne innimellom. Hun sier bestandig unnskyld. Iallefall etter at vi begynte å prate om dette. Det er ikke bra eller optimalt, men hun og ungene har en svært nær og god relasjon likevel, og hun jobber veldig mye med sitt temperament og reaksjonsmønster. Det er fremdeles noe roping og skriking i det huset, men så er det også mer latter, kos og fortrolighet enn i mange familier, så... ja det virker ikke som ungene har tatt skade egentlig, men jeg tror også at jeg har spilt en rolle i at det ikke lenger er så ille som tidligere. Det virker som det var da hun ble bevisst på at skriking ikke er greit. Før det var hun selvrettferdig i det. For henne var dette normalt. (At jeg hadde så lydige barn at jeg ikke trengte å skrike var visst flaks. 😂 Det er det selvfølgelig ikke. Jeg har såvisst oppdratt dem, bare uten å slite ut stemmebåndet og få blodet til å koke stadig. Egentlig har jeg hatt litt utfordrende barn, med adhd på ene og add som det før ble kalt på andre, mens tredje er særdeles følsom, og svært langfurt.)

Anonymkode: 39cd9...68a

[AnonymBruker]

Er det virkelig ikke mulig å prate med henne før du går til så drastiske tiltak som å melde henne til barnevernet? Hvor ofte og hvor høyt skriker hun til barnet? Reagerer andre også på dette? Virker jo som hun skriker hele tida, foran folk og i full offentlighet? Og høyt? 

Anonymkode: 2a5db...b22

[AnonymBruker]

neste gang tar du rennfart og brøler tilbake noe ala "men for satan menneske du er voksen og snakker lsik til et barn? Du ødelegger ungen din!" hun fortjener få det med rene ord - det er ikke verdt å beholde en venn om det ødelegger ett barn, da tråkker man i det med begge beina om nødvendig og sier fra, hjelper ikke det melder man fra, til helsesøster, barnevært osv.. 

Anonymkode: 793cb...c37

[BobbySocks]

Slutt å hinte. Si rett ut at det er psykisk vold og uakseptabelt. Sitt ikke der å godta at en unge skal motta dette fordi du er redd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er det virkelig ikke mulig å prate med henne før du går til så drastiske tiltak som å melde henne til barnevernet? Hvor ofte og hvor høyt skriker hun til barnet? Reagerer andre også på dette? Virker jo som hun skriker hele tida, foran folk og i full offentlighet? Og høyt? 

Anonymkode: 2a5db...b22

Hvorfor er det så drastisk? 
Massevis av familier som får hjelp derfra.

Anonymkode: 2b81a...670

[AnonymBruker]

Jeg vet at nordmenn ikke skal blande seg, og bare sende problemet over til kommunen med en anonym melding, men det er faktisk lov til å ta opp bekymringer med venner. 

Dette ville jeg tatt opp med venninnen min på tomannshånd. En skikkelig samtale, ikke bare forsiktig hinting. Det er mulig at venninnen din ikke hører/ser hvor brutal og aggressiv hun fremstår.

Kommer du ingen vei, så er det absolutt på sin plass og sende en bekymring til barnevernet. 

Anonymkode: 801c9...4bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet at nordmenn ikke skal blande seg, og bare sende problemet over til kommunen med en anonym melding, men det er faktisk lov til å ta opp bekymringer med venner. 

Dette ville jeg tatt opp med venninnen min på tomannshånd. En skikkelig samtale, ikke bare forsiktig hinting. Det er mulig at venninnen din ikke hører/ser hvor brutal og aggressiv hun fremstår.

Kommer du ingen vei, så er det absolutt på sin plass og sende en bekymring til barnevernet. 

Anonymkode: 801c9...4bf

Enig i dette. Kan jo hende hun er helt utkjørt og ikke tenker over hva hun gjør. Eller det kan hende at hun syns det er helt greit. Men om dere er venninner må dere vel kunne prate sammen? Veldig belastende å bli meldt til barnevernet. Selv om de er der for å hjelpe. 

Anonymkode: 2a5db...b22

[AnonymBruker]

Hvis barnevernet skulle håndtere alle kjeftsmellene.... mødre som fedre.

Men selvsagt er det ikke greit, men han kan jo bli verdensmester.

Anonymkode: e3f50...4c0

[AnonymBruker]

Kona mi skriker sånn til ungene. Kjeft og tomme trusler hele dagen. Jeg har selvfølgelig tatt det opp med henne, sikkert 50 ganger til sammen , men likevel er det ingen endring. Jeg vil heller ikke gå fra henne, da barna blir alene med henne uten min beskyttelse. 

Anonymkode: db38d...7d6

[AnonymBruker]

Syns du burde si ifra til venninnen din om at barn i den alderen ikke forstår kjefting og grenser på den måten. De trenger veiledning. Det virker som at hun ikke er spesielt oppdatert på barneoppdragelse. Prøv å få henne til å ta et cos kurs så hun lærer at når hun kjefter sånn på ungen sin så vil han tilslutt bli redd for å komme til henne. Spør henne om foreldrene hennes kjeftet sånn på henne når hun var liten og hva hun følte da. Jeg hadde nok heller tatt den samtalen med henne og hvis hun avfeier det da sendt en bekymringsmelding.

Anonymkode: 77415...2f3

[AnonymBruker]

Hun må snakke med helsestasjonen og få cos-kurs. Viss hun nekter, så synes jeg det er innafor å ta en telefon anonymt til barnevernet og høre hva de mener, og så kan du snakke med venninnen etter samtalen og be henne ta kontakt med bv hvis bv anbefaler det. Vil hun ikke, så bør du melde selv. Ustabile, skrikete foreldre, er usunt, og spesielt for de minste.

Anonymkode: 16be1...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kona mi skriker sånn til ungene. Kjeft og tomme trusler hele dagen. Jeg har selvfølgelig tatt det opp med henne, sikkert 50 ganger til sammen , men likevel er det ingen endring. Jeg vil heller ikke gå fra henne, da barna blir alene med henne uten min beskyttelse. 

Anonymkode: db38d...7d6

Du kan ta opptak og bruke det i rettssak for å få full omsorg for barna.

Anonymkode: 5932c...958