Bonusfamilier...hvordan har det vært å flytte sammen?

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har mine og dine barn og planen er nå å flytte sammen. Barna vil kunne gå på bedre skoler og økonomi vil bli bedre. Dette er de argumentene jeg tenker på som kan bli fine goder for alle barna. Også ønsker vi voksne så klart veldig å bo sammen. Barna ble raskt sterkt knyttet og er veldig glad i hverandre alle sammen.

Pga skolemulighetene, i tillegg til at kjærestens barn bor 50/50 mens mine bor 80% hos meg, så ble vi voksne enige om at jeg og mine flytter. Det er da snakk om nesten 3 timer unna hjembyen vår. Med andre ord er det ikke superlangt, men er stykke er det jo. Dette er mine sterkt i mot og nå begynner de virkelig å kvie seg. 

Er det mange her med liknende erfaringer og hva gjorde dere? Prøvde flytting (og hvordan gikk det?)? Eller trakk dere dere fra flytting? 

Anonymkode: 419da...dd2

[AnonymBruker]

Det skal være verdens verste skole de går på idag, dersom "bedre skole" skal trumfe at de mister ALLE klassekameratene og vennene sine og andre sosiale bånd (kjente lærere, trenere, andre voksenkontakter).

 

Anonymkode: 332c3...758

[AnonymBruker]

Dette er ingen enkel oppskrift. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg aldri gjort det. Det er sikkert ikke det svaret du vil ha. Men det at du flytter til han, i noe som allerede er etablert, gjør at du og dine barn vil være gjester og når det stormer og det vil det gjøre, vil dere bli inntrengere. Skal man først etablere seg sammen, bør det være i noe nytt helt uten historie. Selv  dere voksne er aldri så gode og så gjerne vil, er dette barn med bagasje og følelser. Det at det er ujevn samværsprosent, kan også skape utfordringer. 

Jeg møter så mange barn som har blitt gjester i eget hjem. 

Anonymkode: 52608...167

[AnonymBruker]

De gruer seg ofte til skolen her og det har vært en stor kamp lenge. I tillegg er det ganske dårlig skolemiljø her med mange utfordringer. Det er det helt sikkert andre steder også, men dette er en fattig kommune med miljø deretter. Det vil være mange flere muligheter på ny plass, men det er kanskje ikke det som teller mest til syvende og sist. Jeg kjenner på frykt for at jeg ødelegger veldig og det ønsker jeg så klart ikke. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er ingen enkel oppskrift. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg aldri gjort det. Det er sikkert ikke det svaret du vil ha. Men det at du flytter til han, i noe som allerede er etablert, gjør at du og dine barn vil være gjester og når det stormer og det vil det gjøre, vil dere bli inntrengere. Skal man først etablere seg sammen, bør det være i noe nytt helt uten historie. Selv  dere voksne er aldri så gode og så gjerne vil, er dette barn med bagasje og følelser. Det at det er ujevn samværsprosent, kan også skape utfordringer. 

Jeg møter så mange barn som har blitt gjester i eget hjem. 

Anonymkode: 52608...167

De gruer seg ofte til skolen her og det har vært en stor kamp lenge. I tillegg er det ganske dårlig skolemiljø her med mange utfordringer. Det er det helt sikkert andre steder også, men dette er en fattig kommune med miljø deretter. Det vil være mange flere muligheter på ny plass, men det er kanskje ikke det som teller mest til syvende og sist. Jeg kjenner på frykt for at jeg ødelegger veldig og det ønsker jeg så klart ikke. 

Når det gjelder hus så er planen å kjøpe felles. Men det føles usikkert ut å kjøpe hus + selge to hus på én gang og risikere å sitte på tre lån. Han legger ut sitt hus så fort mitt er solgt og vi har et par hus vi har tittet litt på. Jeg kjenner bare på frykt for å velge helt feil.

Anonymkode: 419da...dd2

[AnonymBruker]

Hva med pappaen til dine barn i det store bildet her? 

De er hos han 20 % , og vil nå få lang reisevei.  6 timer med kjøring for en helg er langt. 

Anonymkode: 5887b...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De gruer seg ofte til skolen her og det har vært en stor kamp lenge. I tillegg er det ganske dårlig skolemiljø her med mange utfordringer. Det er det helt sikkert andre steder også, men dette er en fattig kommune med miljø deretter. Det vil være mange flere muligheter på ny plass, men det er kanskje ikke det som teller mest til syvende og sist. Jeg kjenner på frykt for at jeg ødelegger veldig og det ønsker jeg så klart ikke. 

De gruer seg ofte til skolen her og det har vært en stor kamp lenge. I tillegg er det ganske dårlig skolemiljø her med mange utfordringer. Det er det helt sikkert andre steder også, men dette er en fattig kommune med miljø deretter. Det vil være mange flere muligheter på ny plass, men det er kanskje ikke det som teller mest til syvende og sist. Jeg kjenner på frykt for at jeg ødelegger veldig og det ønsker jeg så klart ikke. 

Når det gjelder hus så er planen å kjøpe felles. Men det føles usikkert ut å kjøpe hus + selge to hus på én gang og risikere å sitte på tre lån. Han legger ut sitt hus så fort mitt er solgt og vi har et par hus vi har tittet litt på. Jeg kjenner bare på frykt for å velge helt feil.

Anonymkode: 419da...dd2

Det er svært vanskelig å få to familier til å bli en enhet. Han har sine barn med sin ex og de har gjort sånn. Du har dine preferanser og din bagasje, i tillegg har barna deres sin oppfatning av det. Det er vanskelig å finne plassen sin og selv om det går bra i starten, når alt er nytt, så er dette ting som kan vokse frem over tid. Det er lett at det blir ulikheter. Jeg forstår at du er betenkt, og som sagt, hadde jeg kunnet velge om igjen. Hadde jeg vært særboer. Våre barn kom aldri godt overens og gjør det fremdeles ikke som voksne. Dessverre kom ikke dette godt nok frem, eller vi oppfattet det ikke før vi hadde fått felles barn og det var litt for sent å snu. Mitt barn fant seg aldri helt til rette på nytt sted og lengtet i mange år "hjem". Det er mange hensyn å ta.

Jeg jobber med barn/unge og møter flere av dem som syns dette er vanskelig, fremfor dem som syns dette er greit. Felles for dem alle, er at de syns det er vanskelig å snakke om hjemme, for de vil ikke såre noen. 

Anonymkode: 52608...167

[AnonymBruker]

Stress og kjærligheten led under det! Forholdet var mye mer lidenskapelig som særboere, for da slapp vi stresset med mine og dine barn.

Anonymkode: c3084...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er svært vanskelig å få to familier til å bli en enhet. Han har sine barn med sin ex og de har gjort sånn. Du har dine preferanser og din bagasje, i tillegg har barna deres sin oppfatning av det. Det er vanskelig å finne plassen sin og selv om det går bra i starten, når alt er nytt, så er dette ting som kan vokse frem over tid. Det er lett at det blir ulikheter. Jeg forstår at du er betenkt, og som sagt, hadde jeg kunnet velge om igjen. Hadde jeg vært særboer. Våre barn kom aldri godt overens og gjør det fremdeles ikke som voksne. Dessverre kom ikke dette godt nok frem, eller vi oppfattet det ikke før vi hadde fått felles barn og det var litt for sent å snu. Mitt barn fant seg aldri helt til rette på nytt sted og lengtet i mange år "hjem". Det er mange hensyn å ta.

Jeg jobber med barn/unge og møter flere av dem som syns dette er vanskelig, fremfor dem som syns dette er greit. Felles for dem alle, er at de syns det er vanskelig å snakke om hjemme, for de vil ikke såre noen. 

Anonymkode: 52608...167

Takk for fine svar.

Her sier de rett ut at de ikke ønsker å flytte, selv om de er veldig glad i stesøsken. De har hatt noen konflikter, men jeg har hatt inntrykk av at vi har pratet fint ut om det. Men det kan jo hende jeg er naiv. 

Jeg fant også ut at jeg er gravid for en stund siden. Vi tella veldig på hva vi skulle gjøre,men landet på å beholde siden planen var flytting og barnet er hjertelig velkommen. Men nå føler jeg på at hvis jeg ikke hadde vært gravid så hadde jeg kanskje sagt at vi får bo hver for oss en god stund til. Føler meg med andre ord litt fanget i avgjørelsen og at det er for sent å snu. Derfor prøver jeg å trøste meg med tanken på bedre skole og miljø, men det gnager veldig.

Anonymkode: 419da...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva med pappaen til dine barn i det store bildet her? 

De er hos han 20 % , og vil nå få lang reisevei.  6 timer med kjøring for en helg er langt. 

Anonymkode: 5887b...ed6

Nei de vil faktisk bo nærmere pappaen til mine barn da han valgte å flytte unna oss for lenge siden. Det er derfor han også nå kun har 20%. Ved flytting vil de kunne treffe ham nye oftere.

Anonymkode: 419da...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for fine svar.

Her sier de rett ut at de ikke ønsker å flytte, selv om de er veldig glad i stesøsken. De har hatt noen konflikter, men jeg har hatt inntrykk av at vi har pratet fint ut om det. Men det kan jo hende jeg er naiv. 

Jeg fant også ut at jeg er gravid for en stund siden. Vi tella veldig på hva vi skulle gjøre,men landet på å beholde siden planen var flytting og barnet er hjertelig velkommen. Men nå føler jeg på at hvis jeg ikke hadde vært gravid så hadde jeg kanskje sagt at vi får bo hver for oss en god stund til. Føler meg med andre ord litt fanget i avgjørelsen og at det er for sent å snu. Derfor prøver jeg å trøste meg med tanken på bedre skole og miljø, men det gnager veldig.

Anonymkode: 419da...dd2

Jeg skjønner at det er vanskelig. Samtidig må du være klar over at du kan komme til å "miste dem". Den kontakten du har med dine barn nå, vil komme til å endre seg. Det trenger ikke å bli dårligere, men man bør være bevisst på det. Både dine følelser og barnas følelser. Ingen lett situasjon du står i og det kommer til å bli krevende. Et felles barn rokker også ved dynamikken. Kommunikasjon, blir i alle fall svært viktig fremover. Hvordan skal rammene være hos dere. Hvordan håndtere flokken med så mange ulikheter. Hvordan forhindre at særkullsbarna opplever at dere favoriserer fellesbarnet. 

Når dine barn i utgangspunktet sier de ikke vil flytte, starter du allerede på minussiden. Det mange foreldre gjør feil, ikke lov dem ting, du/dere ikke kan holde. Selv om du mener skolene er bedre dit dere flytter og det kan godt hende at de er. Er det ikke sikker det blir bedre for dine barn. vær ærlig og realistisk med dem. 

Anonymkode: 52608...167

[AnonymBruker]

Det der kommer ikke til å gå bra.

Anonymkode: f551e...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner at det er vanskelig. Samtidig må du være klar over at du kan komme til å "miste dem". Den kontakten du har med dine barn nå, vil komme til å endre seg. Det trenger ikke å bli dårligere, men man bør være bevisst på det. Både dine følelser og barnas følelser. Ingen lett situasjon du står i og det kommer til å bli krevende. Et felles barn rokker også ved dynamikken. Kommunikasjon, blir i alle fall svært viktig fremover. Hvordan skal rammene være hos dere. Hvordan håndtere flokken med så mange ulikheter. Hvordan forhindre at særkullsbarna opplever at dere favoriserer fellesbarnet. 

Når dine barn i utgangspunktet sier de ikke vil flytte, starter du allerede på minussiden. Det mange foreldre gjør feil, ikke lov dem ting, du/dere ikke kan holde. Selv om du mener skolene er bedre dit dere flytter og det kan godt hende at de er. Er det ikke sikker det blir bedre for dine barn. vær ærlig og realistisk med dem. 

Anonymkode: 52608...167

Takk igjen. Det var godt å lufte tanker og følelser. Er det helt på trynet å vente med huskjøp for å teste for eks ett år? Og går det helt skeis så flytter vi tilbake? Huff nå føler jeg meg fortvila og som en skikkelig råtten mor som ødelegger både for de jeg har og den i  magen.

Anonymkode: 419da...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det der kommer ikke til å gå bra.

Anonymkode: f551e...4f2

Nei det begynner jeg også å bli stygt redd for

Anonymkode: 419da...dd2

[AnonymBruker]

Kjangsespill er det hvertfall. Jeg ble sammen med ny mann da barna mine var ganske små og følte at ting gikk veldig fint og gikk seg greit til. Kommer nå frem 14 år seinere at div ting var vanskelig/dumt, at de var mer stresset og missfornøyd enn hva jeg har klart å se. Alle har et greit forhold nå, men hadde jeg kunne vite det jeg vet i dag så hadde jeg ikke flyttet sammen og ikke fått felles barn. Mye sårhet fra de største barna. 

Anonymkode: d6625...2a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk igjen. Det var godt å lufte tanker og følelser. Er det helt på trynet å vente med huskjøp for å teste for eks ett år? Og går det helt skeis så flytter vi tilbake? Huff nå føler jeg meg fortvila og som en skikkelig råtten mor som ødelegger både for de jeg har og den i  magen.

Anonymkode: 419da...dd2

I din situasjon med et nytt barn på vei, ville jeg nok ventet med å kjøpe. Da har du en større retrett mulighet. Men samtidig så er jo faren da igjen, at han og hans barn har bodd seg fast og ikke lenger ser nødvendigheten av å kjøpe noe nytt. Igjen, kommunikasjon, klare avtaler og forventninger. 

Anonymkode: 52608...167

[SupahWoman]

Hvor gamle er barna?

Hvor lenge har dere vært sammen?

Hvor mye tid har dere tilbrakt sammen som en familie og virkelig kjent på hverdags dynamikken?

Har dere helt likt syn på barneoppdragelse, verdier, livssyn og økonomi?

Har dere kranglet og kjent på hvordan dere løser konflikter mellom dere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for fine svar.

Her sier de rett ut at de ikke ønsker å flytte, selv om de er veldig glad i stesøsken. De har hatt noen konflikter, men jeg har hatt inntrykk av at vi har pratet fint ut om det. Men det kan jo hende jeg er naiv. 

Jeg fant også ut at jeg er gravid for en stund siden. Vi tella veldig på hva vi skulle gjøre,men landet på å beholde siden planen var flytting og barnet er hjertelig velkommen. Men nå føler jeg på at hvis jeg ikke hadde vært gravid så hadde jeg kanskje sagt at vi får bo hver for oss en god stund til. Føler meg med andre ord litt fanget i avgjørelsen og at det er for sent å snu. Derfor prøver jeg å trøste meg med tanken på bedre skole og miljø, men det gnager veldig.

Anonymkode: 419da...dd2

For en smørje du har satt dere i.. 

 

Anonymkode: b9a22...e5b

[AnonymBruker]

SupahWoman skrev (1 time siden):

Hvor gamle er barna?

7 og 9 år

Hvor lenge har dere vært sammen?

3 år

Hvor mye tid har dere tilbrakt sammen som en familie og virkelig kjent på hverdags dynamikken?

Annenhver helg + ferier (påske, vinterferie, 4 uker om sommeren + jul)

Har dere helt likt syn på barneoppdragelse, verdier, livssyn og økonomi?

Det har ikke kommet opp noe spesielt der i hvertfall 

Har dere kranglet og kjent på hvordan dere løser konflikter mellom dere?

Det har vi. Det er egentlig kun når det er noe mellom våre barn at det kan bli vanskelig syns jeg. Jeg føler kanskje at begge står litt på lag med egne barn og det kan være leit. Men saker har alltid blitt ordna opp i. Men som ei skrev over her så kan det hende det ikke er godt nok.

 

Anonymkode: 419da...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For en smørje du har satt dere i.. 

 

Anonymkode: b9a22...e5b

Jepp!

Anonymkode: 419da...dd2

[AnonymBruker]

Hadde aldri revet opp barna mine sitt liv og kanskje avstanden til far kun fordi jeg selv ville så gjerne bo ammen med ny kjæreste. Aldri! Huff, får vondt i magen bare ved tanken på det 😢 

I tillegg til at barnas hverdag blir revet opp mot deres vilje, skal de samtidig tilpasse seg i en ny stor «lykkelig» familie med steforeldre, stebesteforeldre og alt dette medfører. 

Anonymkode: 0003f...98a