Husker minimalt fra barndommen

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt den enkleste oppveksten, men har likevel klart meg bra. I alle fall sånn noenlunde, har klart å ta utdanning og jobber i full stilling i en krevende jobb, men går på en liten smell jevnlig. Klarer meg med en sykmelding på et par uker før det går et år igjen før neste smell. Sånn har det vært i sikkert 15 år.

Jeg så på en serie der det ble kommentert at en person ikke husket noe særlig fra barndommen sin, og at dette var pga traumer.

Jeg husker veldig lite fra livet mitt. Og det har på en måte vedvart. Jeg har tenkt på om det er fordi jeg ikke orker å tenke på hva som har vært, og at jeg har laget meg noen mekanismer (typisk fortrenging av det som har vært ille), og at det har fungert for meg.

Jeg har ikke tenkt til å grave i det heller liksom 😄 Jeg husker enkeltepisoder som at pappa satt heroin i armen, hvordan de lagde det, enkeltepisoder med vold og noen episoder med erting på skolen. Ellers husker jeg nesten ingenting fra 0-18 år. Og også veldig lite fra de neste ti årene. Når jeg nå tenker tilbake på de siste ti årene så føler jeg at jeg husker litt mer når jeg ser bilder, men jeg husker til og med lite fra min egen bryllupsdag.

Har dere det sånn generelt? Med en «normalt» oppvekst? Er det vanlig å glemme mye? Eller kan det være typisk fortrenging?

Anonymkode: 27db0...801

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig for de med normal oppvekst, for deres hjerne har ikke behøvd å gå inn i overlevelsesmodus. Jeg husker omtrent ingenting selv, bare noen glimt her og der, som regel da vonde minner. 

Anonymkode: e6b15...2bb

[AnonymBruker]

Det er visst ikke normalt, men sånn er det her i gården. Nå er det traumer i bøtter og spann, så det stemmer for min del 😊

Anonymkode: c20fb...779

[AnonymBruker]

Jeg husker nesten ingenting fra oppveksten heller, bare små bruddstykker her og der. Langvarige traumer, sliter med hukommelse i voksen alder også. Gikk bra med meg i voksenlivet helt til det ikke gikk bra. Er ufør i dag, men er i behandling og håper at det skal få meg tilbake til livet. 

Anonymkode: d8e3a...72c

[AnonymBruker]

Jeg husker svært lite. Jeg ble ikke mishandlet, men opplevde emosjonell omsorgssvikt og hadde uoppdaget Aspergers.

Anonymkode: ccbe1...c11

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en helt gjennomsnittlig god oppvekst, men husker også merkelig lite fra den. Psykologen jeg gikk til en lang periode mente at jeg husker mye mindre enn det som er «normalt» eller vanlig, og at det nok kommer av at jeg fra tidlig av har ignorert og oversett og gjemt egne følelser. Altså at situasjoner der man på en eller annen måte blir følelsesmessig aktivert huskes bedre, og mer dess mer aktivert man er (snakk om normalsituasjoner her!).

Anonymkode: 8852f...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt en helt gjennomsnittlig god oppvekst, men husker også merkelig lite fra den. Psykologen jeg gikk til en lang periode mente at jeg husker mye mindre enn det som er «normalt» eller vanlig, og at det nok kommer av at jeg fra tidlig av har ignorert og oversett og gjemt egne følelser. Altså at situasjoner der man på en eller annen måte blir følelsesmessig aktivert huskes bedre, og mer dess mer aktivert man er (snakk om normalsituasjoner her!).

Anonymkode: 8852f...50d

Dette var interessant. Jeg har hatt et ganske flatt følelsesliv og ikke brydd meg så mye om noe eller noen, kanskje det forklarer min dårlige biografiske hukommelse.

Anonymkode: ccbe1...c11

[AnonymBruker]

Jeg husker lite fra oppveksten, og hadde en helt normal oppvekst. For meg så handler det om at jeg har flyttet mye, ikke har kontakt med noen av vennene mine fra barndommen, og rett og slett ikke har pratet så mye om barndommen. Det er gjennom mimring vi holder den i live, og jeg syns ikke det som har vært er så spennende. Jeg sliter også litt med å visualisere sånn generelt, og det er vanskelig for meg å knytte bilder til minner. 

Anonymkode: 0ac68...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg husker nesten ingenting fra oppveksten heller, bare små bruddstykker her og der. Langvarige traumer, sliter med hukommelse i voksen alder også. Gikk bra med meg i voksenlivet helt til det ikke gikk bra. Er ufør i dag, men er i behandling og håper at det skal få meg tilbake til livet. 

Anonymkode: d8e3a...72c

Som å lese om meg…

Anonymkode: 8d977...1ad

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg har fortrengt episoder fra barndommen, fordi søsken har snakket om ting jeg ikke husker noe av. 
Men jeg har ikke brydd meg om det senere i livet heller, har ikke "rotet oppi det" og derfor klart meg greit gjennom livet. Er snart pensjonist nå. 

Anonymkode: dcf62...930

[AnonymBruker]

Jeg er helt motsatt. Husker detaljer fra santaler etc. Mitt første  minne er fra jeg var 1,5år. Det er et bilde fra samme dag, jeg husker detaljer fra. Hva jeg sa og hva mamma sa bla. Min mor har bekreftet at det er riktig. Hun var overasket over at jeg husket det så godt

Anonymkode: f58d5...992

[AnonymBruker]

Tror det er ganske normalt hvis du har hatt en traumatisk oppvekst. Har selv hatt en kjip oppvekst og jeg er ærlig talt glad jeg ikke husker så mye..

Anonymkode: 7714c...b68

[AnonymBruker]

Jeg husker også veldig lite, selv om jeg ikke tror barndommen min var av det traumatiserende slaget. Kjip, ja, og med enkelte virkelig skjellsettende episoder, men mest av alt normal. Men det er helt tomt, med unntak av noen få glimt her og der.

Husker lite fra voksen alder også, går surr i hva som hendte når og mange ting er bare borte. Her har jeg en teori om at hjernen var overbelastet i så mange år at den bare valgte vekk å bruke kapasitet på minner (flere småbarn, konstant dårlig søvn og enormt stressende jobbsituasjon i mange år- i dag fatter jeg ikke at jeg overlevde), men det er i høyeste grad en hjemmesnekra teori og det er sikkert ikke noe hold i den

De siste årene husker jeg en del av. Tilfeldigvis (eller ikke) er det første gang i livet jeg har hodet over vannet og føler jeg lever mer enn bare overlever.

Anonymkode: b710d...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vet at jeg har fortrengt episoder fra barndommen, fordi søsken har snakket om ting jeg ikke husker noe av. 
Men jeg har ikke brydd meg om det senere i livet heller, har ikke "rotet oppi det" og derfor klart meg greit gjennom livet. Er snart pensjonist nå. 

Anonymkode: dcf62...930

Det er ikke sånn at man ikke klarer seg greit og får senskader av traumer, fordi man "roter oppi det".  

Anonymkode: d8e3a...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg husker svært lite. Jeg ble ikke mishandlet, men opplevde emosjonell omsorgssvikt og hadde uoppdaget Aspergers.

Anonymkode: ccbe1...c11

Er ikke emosjonell omsogsvikt nettopp mishandling. Det er noe som heter psykisk vold og det er like, om ikke verre en fysisk vold. 

 

Anonymkode: fff33...d07

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd psykisk og fysisk vold, i tillegg til overgrep av foreldre. Husker mye.
 

Husker hylingen, panikken min, hvordan jeg krympet meg mens volden herjet mot meg. Husker følelsen av å mislike meg selv. Husker hvordan møbler fløy veggimellom. 
 

Så heldig dere er som har glemt det!

Eneste jeg ikke husker helt, er overgrepene. Her er det bare glimtvis.

Husker nøyaktig første gang jeg selvskadet meg. (Var før jeg visste at det fantes) 

Har dårlig hukommelse, og dissosierer visst mye. 
 

Fordelen er at jeg også husker alt det gode jeg opplevde hos besteforeldrene mine. Var mye der, og der har jeg herlig mange gode barndomsminner.

Anonymkode: 3f7fa...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er ikke emosjonell omsogsvikt nettopp mishandling. Det er noe som heter psykisk vold og det er like, om ikke verre en fysisk vold. 

 

Anonymkode: fff33...d07

Man trenger ikke å ha opplevd psykisk vold for å ha vært utsatt for emosjonell omsorgssvikt. 

Anonymkode: d8e3a...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er ikke emosjonell omsogsvikt nettopp mishandling. Det er noe som heter psykisk vold og det er like, om ikke verre en fysisk vold. 

 

Anonymkode: fff33...d07

Det var meg du svarte, og nei, jeg ble ikke utsatt for psykisk vold. Jeg hadde velmenende foreldre som var glade i meg, men de hadde ikke emosjonell og sosial kompetanse til å gi barn det de behøver for å utvikle seg i riktig retning, og langt mindre et barn utenfor snittet. 

Anonymkode: ccbe1...c11

[AnonymBruker]

Husker ikke så mye jeg heller fra min barndomen, mye mobbing på skolen. 

Anonymkode: df4d7...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husker ikke så mye jeg heller fra min barndomen. 

Anonymkode: df4d7...b9d

 

Anonymkode: df4d7...b9d