Ekstremt krevende barn på kveld og natt

[AnonymBruker]

Har en gutt på 2 år som har vært ekstremt krevende når det kommer til søvn. Sovet dårlig siden fødsel. Normal utvikling. Han våkner kanskje 6-7 ganger i løpet av 19:30-07:00, og når han våkner hyler han og vil vi skal sove med han. Han kan ligge våken 2 timer på natt eller kveld etter oppvåkning. Jeg kjenner jeg er så frustrert og trist av hele situasjonen, jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Har prøvd å si jeg kommer tilbake etterpå, men da hyler han til han skjelver. Har aldri samsovet, bortsett fra en gang og det var helt grusomt da han vrir seg, kaver og styrer hele natta så jeg fikk ikke sove selv. Har noen råd? 

Anonymkode: d9bde...846

[AnonymBruker]

Her må det jo en legeundersøkelse til. Han må jo være syk!

Anonymkode: 3bc3e...93c

[lavendel0]

Er det kanskje mulig at du kan få hjelp i form av avlastning?

[AnonymBruker]

Dere gjør ikke noe feil. Det er faktisk ganske vanlig med en søvnregressjon når de er 2. når man endelig trodde man var over disse søvnregressjonene eller hva..? Vår toårig har nettopp vært gjennom det og det har endelig roer seg igjen. Han har heller aldri vært god til å sove, men nå sover han gjennom natta og må nesten våknes for å få han opp i tide til barnehagen 😅 det går over! ❤️

Anonymkode: f6fc8...3fd

[AnonymBruker]

Jeg tenker også lege, dette er langt fra normalt! Jeg har selv et barn som har slitt med søvnen og kjenner også andre som har det, men ingen har vært i nærheten av dette i en alder av 2 år. Det må enten være noe fysisk som plager han eller noe annet som er galt, typ autisme. Det er vanskelig å skille høytfungerende autisme/asperger fra normal utvikling så tidlig. 

Anonymkode: cc007...ef6

[AnonymBruker]

Hadde og et barn som var slikt. Vi endte opp med en ekstra seng på rommet hans som vi byttet på å sove i. Å dele seng med ham var umulig, da bare kavet han. Det var litt styr i begynnelsen da han fremdeles våknet like ofte, som for å sjekke at vi faktisk var det. Men etter hvert som han ble trygg på at en av oss var på rommet, så ble oppvåkningene færre, og han klarte og å sovne på kveldene uten at en av oss var på rommet fordi han ble trygg på at når det ble stille i huset (tv skrudd av osv) så var en av oss hos ham. Tror det gikk sånn gradvis over fra rundt 4 års alderen. 
Og jeg kan på sett og vis forstå ham, jeg trives heller ikke å sove alene, tross jeg er voksen, så synes ikke jeg kan forvente det av et lite barn heller. 
Våre andre barn har ikke vært slik, men akkurat denne sønnen vår er generelt mer engstelig av seg enn de andre.

Anonymkode: 3f7e8...a3d

[AnonymBruker]

Spør legen om det er greit å prøve en melatoninspray.

Etter at somatiske årsaker er utelukket. 

Anonymkode: 73cb6...4db

[AnonymBruker]

Ta med til fysioterapeut eller naprapat. Vår sønn sov og veldig dårlig, det viste seg at han hadde låsninger i nakke og rygg

Anonymkode: 9d85b...ac8

[AnonymBruker]

Min er lik, her må jeg samsover og legge meg med han. Han er 3 år nå. 

Anonymkode: ad400...912

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dere gjør ikke noe feil. Det er faktisk ganske vanlig med en søvnregressjon når de er 2. når man endelig trodde man var over disse søvnregressjonene eller hva..? Vår toårig har nettopp vært gjennom det og det har endelig roer seg igjen. Han har heller aldri vært god til å sove, men nå sover han gjennom natta og må nesten våknes for å få han opp i tide til barnehagen 😅 det går over! ❤️

Anonymkode: f6fc8...3fd

Søvnregresjon har ingen hold i forskning.

https://www.bbc.com/future/article/20220131-the-science-of-safe-and-healthy-baby-sleep

TS: Jeg ville samsovet.

Anonymkode: efbf0...916

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Har en gutt på 2 år som har vært ekstremt krevende når det kommer til søvn. Sovet dårlig siden fødsel. Normal utvikling. Han våkner kanskje 6-7 ganger i løpet av 19:30-07:00, og når han våkner hyler han og vil vi skal sove med han. Han kan ligge våken 2 timer på natt eller kveld etter oppvåkning. Jeg kjenner jeg er så frustrert og trist av hele situasjonen, jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Har prøvd å si jeg kommer tilbake etterpå, men da hyler han til han skjelver. Har aldri samsovet, bortsett fra en gang og det var helt grusomt da han vrir seg, kaver og styrer hele natta så jeg fikk ikke sove selv. Har noen råd? 

Anonymkode: d9bde...846

Samsov med han! Kanskje han har mareritt? Hvorfor vil du legge deg på et annet rom enn ditt barn så tidlig?

Anonymkode: edae8...25b

[AnonymBruker]

Har du prøvd spørre han om hvorfor han gråter? ? 

Anonymkode: edae8...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Samsov med han! Kanskje han har mareritt? Hvorfor vil du legge deg på et annet rom enn ditt barn så tidlig?

Anonymkode: edae8...25b

Det er jo fordi helsestasjonen anbefaler/"krever" at barnet skal sove alene?

Anonymkode: 94bdb...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo fordi helsestasjonen anbefaler/"krever" at barnet skal sove alene?

Anonymkode: 94bdb...406

Nei. Mange hadde nok blitt overrasket over å vite hvor mange barn som sover i alle fall en del av natten sammen med foreldrene selv som førsteklassinger. Men mange foreldre er flau når de forteller om samsoving med sin førsteklassing, som om at det er noe galt med det. 

Hvis en helsesykepleier har sterkt anbefalt deg å ikke samsove med barnet ditt, ville jeg spurt om dette er et kunnskapsbasert råd eller et råd basert på kulturen til helsesykepleieren? For vi vet at i f.eks mer kollektivistiske kulturer så er samsoving vanlig mye lengre enn i vår kultur (som i samisk kultur blant annet).  

Det at barn skal sove selv fra ung alder og trøste seg selv når de våkner er en sosial oppfinnelse. 

Anonymkode: efbf0...916

[Sandie]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Samsov med han! Kanskje han har mareritt? Hvorfor vil du legge deg på et annet rom enn ditt barn så tidlig?

Anonymkode: edae8...25b

Mine har begge sovet på eget rom side 10-måneders alder og trives godt med det.  

Begge har godt sovehjerte, men om de er overtrøtte kan vi oppleve lignende det TS beskriver. Da er det hyppige oppvåkninger, mye frustrasjon og vanskelig å falle til ro. Det kunne lett gå 2-3 timer innen de sovnet. 

Sover han dagdupp TS?

[AnonymBruker]

Du legger han for sent. Barnet ditt er overtrøtt i kroppen når den sovner. Prøv legg tidligere. 18:45 ville jeg vært i sengs. Gå på badet 18:30.

Anonymkode: 4d53c...364

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har en gutt på 2 år som har vært ekstremt krevende når det kommer til søvn. Sovet dårlig siden fødsel. Normal utvikling. Han våkner kanskje 6-7 ganger i løpet av 19:30-07:00, og når han våkner hyler han og vil vi skal sove med han. Han kan ligge våken 2 timer på natt eller kveld etter oppvåkning. Jeg kjenner jeg er så frustrert og trist av hele situasjonen, jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Har prøvd å si jeg kommer tilbake etterpå, men da hyler han til han skjelver. Har aldri samsovet, bortsett fra en gang og det var helt grusomt da han vrir seg, kaver og styrer hele natta så jeg fikk ikke sove selv. Har noen råd? 

Anonymkode: d9bde...846

Men sov han når dere samsov?

Jeg har en som er som en maur i søvne, men barnet sover - så lenge vi sover sammen - min søvnkvalitet blir dårligere, men det går.

 

Anonymkode: 060bb...ef3

[AnonymBruker]

Om han får komme inn til dere og sove sammen med dere,  han våkner like mange ganger da? 
Om ikke hadde det ikke vært et spørsmål en gang for min del. Nattesøvn trumfer det meste..

Anonymkode: 0fb02...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Her må det jo en legeundersøkelse til. Han må jo være syk!

Anonymkode: 3bc3e...93c

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tenker også lege, dette er langt fra normalt! Jeg har selv et barn som har slitt med søvnen og kjenner også andre som har det, men ingen har vært i nærheten av dette i en alder av 2 år. Det må enten være noe fysisk som plager han eller noe annet som er galt, typ autisme. Det er vanskelig å skille høytfungerende autisme/asperger fra normal utvikling så tidlig. 

Anonymkode: cc007...ef6

 

Har et nesten likt barn og 2 leger har sagt at det er helt normalt. Hun er 3 nå og har gradvis våknet sjeldnere, nå er det på en god natt bare 1 oppvåkning + at legging går lettere.

Mitt barn vil bare ha nærhet. Hun er 3 og klarer fint å kommunisere at hun ikke har vondt noe sted men at hun ikke vil være alene. Høres jo ut som at det er det som er grunnen til at TS sitt barn skriker også. 

Løsningen er å sove med barnet. Da sover barnet bedre, våkner mindre og oppvåkningene er roligere (vekker ikke alltid oss en gang, bare ser at jeg er der og så legger seg til å sove igjen). Jeg sover litt dårligere da barnet vekker meg iblant pga urolig soving men over tid sover jeg bedre enn om jeg skulle bli vekket av hyling og måtte stå opp og gå til et annet rom flere ganger om natten. Prøv å tilrettelegg for samsoving som er bedre for dere voksne og, feks at dere sover i stor nok seng eller sett hans seng inntil deres.

Anonymkode: 490ac...1ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

 

Har et nesten likt barn og 2 leger har sagt at det er helt normalt. Hun er 3 nå og har gradvis våknet sjeldnere, nå er det på en god natt bare 1 oppvåkning + at legging går lettere.

Mitt barn vil bare ha nærhet. Hun er 3 og klarer fint å kommunisere at hun ikke har vondt noe sted men at hun ikke vil være alene. Høres jo ut som at det er det som er grunnen til at TS sitt barn skriker også. 

Løsningen er å sove med barnet. Da sover barnet bedre, våkner mindre og oppvåkningene er roligere (vekker ikke alltid oss en gang, bare ser at jeg er der og så legger seg til å sove igjen). Jeg sover litt dårligere da barnet vekker meg iblant pga urolig soving men over tid sover jeg bedre enn om jeg skulle bli vekket av hyling og måtte stå opp og gå til et annet rom flere ganger om natten. Prøv å tilrettelegg for samsoving som er bedre for dere voksne og, feks at dere sover i stor nok seng eller sett hans seng inntil deres.

Anonymkode: 490ac...1ad

Enig i at det overdramatiseres en god del her. Men samsoving er ikke nødvendigvis løsningen for alle. Mitt barn liker det ikke spesielt godt. Eller klarer i alle fall ikke å roe seg når det er andre folk der. Så vi gikk inn på rommet og holdt og klemte mens det var behov og lot hen sove alene etter det. Vi forsøkte samsoving men hen er så aktiv at ingen fikk sove inkludert barnet. Vrir og vender mye på seg i søvne. 

Anonymkode: f6fc8...3fd