Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Vet jo det er store individforskjeller som ikke kan sammenlignes. Men har barn med begge diagnoser, relativt høytfungerende men likevel med en del vansker. Konsentrasjonsvansker, noe rigid, tåler ikke så godt uforutsigbarhet, dårlig på å skjønne det sosiale spillet, lett å utnytte. Vil neppe få sterke karakterer, usikker på om grunnskole kan fullføres i alle fag.

Er på mange områder smart, og er sosial og ordrapp. Merker ikke han har diagnoser på førsteinntrykk. Føles som han kunne solgt sand i Sahara noen ganger… Bilselger kanskje? 😉

Men jeg blir sørgmodig og bekymret, hva skal det «bli av han». Han går på ungdomsskolen og har allerede sagt han ikke har verdi, ikke får til noe, eller vil få seg jobb og kunne leve et vanlig liv 💔 Det er beinhardt å høre men også vanskelig å argumentere mot.

Er det noen som har eksempler på hva barn med disse diagnosene etter hvert har skaffet seg av yrker de mestrer? Som jeg kan bruke til inspirasjon? Kanskje det er noe jeg ikke har tenkt på, som han selvfølgelig kan drive med 🤞

Anonymkode: f1c28...9fa

  • Hjerte 2

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg jobber som arkivar. Det meste av kommunikasjon med andre foregår på e-post og teams. Høytfungerende autist. Er ikke så flink på det sosiale på jobb, men er veldig sterk faglig.  

Anonymkode: 90e91...0d6

  • Liker 9
  • Hjerte 1
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vet jo det er store individforskjeller som ikke kan sammenlignes. Men har barn med begge diagnoser, relativt høytfungerende men likevel med en del vansker. Konsentrasjonsvansker, noe rigid, tåler ikke så godt uforutsigbarhet, dårlig på å skjønne det sosiale spillet, lett å utnytte. Vil neppe få sterke karakterer, usikker på om grunnskole kan fullføres i alle fag.

Er på mange områder smart, og er sosial og ordrapp. Merker ikke han har diagnoser på førsteinntrykk. Føles som han kunne solgt sand i Sahara noen ganger… Bilselger kanskje? 😉

Men jeg blir sørgmodig og bekymret, hva skal det «bli av han». Han går på ungdomsskolen og har allerede sagt han ikke har verdi, ikke får til noe, eller vil få seg jobb og kunne leve et vanlig liv 💔 Det er beinhardt å høre men også vanskelig å argumentere mot.

Er det noen som har eksempler på hva barn med disse diagnosene etter hvert har skaffet seg av yrker de mestrer? Som jeg kan bruke til inspirasjon? Kanskje det er noe jeg ikke har tenkt på, som han selvfølgelig kan drive med 🤞

Anonymkode: f1c28...9fa

Temple Grandin, du kan google henne.

Tror han må evt jobbe/studere noe han er virkelig interessert i for å få det til.

Anonymkode: f44bc...5e3

  • Liker 1
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvilke interesser har han? 

En del med ASD jobber i hvertfall med IT.

Anonymkode: 245a6...848

Kommer an på om en snakker om før eller etter skikkethetsvurdering kom på banen, nå er det nok vanskeligere å være ASD i yrker som politi, lege, soldat, og sykpleier.

De fleste typer arbeid i arbeidslivet medfører et form for gruppe arbeid, hvor det tradisjonelt vært noe "typer" som ikke funker i team generelt og dermed har behov for å "jobbe alene i team" (gjerne på grunn av at en sliter med sosial samhandling, sier hva en føler og tenker i team som skader team-dynamikken, og har for stort fokus på fag fremfor mennesker og sosial-dynamikk slik at gruppen skades av den grunn)

Anonymkode: 0a7e7...9c6

  • Liker 1

Annonse

AnonymBruker

Min har adhd og dysleksi. Tok vgs fagskole oppdrettslinja. Med fagbrevet på det i hånden fant han ut at han likte bedre å jobbe på båt tilknyttet oppdrett (servicebåt), jobbet som vikar på diverse båter en stund, fikk fast jobb på slik båt, og tar nå enda et fagbrev som har med å kjøre båt å gjøre, mens han tjener gode penger. 

Jeg var også fortvilet da han var yngre, men han har svært gode evner innen det han har interesse for. Å få ham gjennom ungdomsskolen uten å miste troen på seg selv krevde stor innsats og oppfølging fra oss, ikke minst angående å styrke/opprettholde hans selvfølelse, men så gikk alt på skinner så fort han fikk velge selv, og begynte med noe han hadde interesse for. 

Vi hadde stort fokus på at ingen er god på alt, men alle er gode på noe. At HAN som person absolutt var god nok, selv om han strevde med enkelte ting. At livet ikke gikk under bare man fikk dårlig karakter på noe, og at når man gjør sitt beste er det uansett godt nok. Så så vi til at han deltok i aktiviteter han mestret godt, og påpekte dette og alt han faktisk kunne og klarte. Vektla det foran hva han strevde med, så selvfølelsen ble lagt på det han mestret. 

Det gutten selv har sagt er at han aldri følte seg som noen taper ovenfor meg og far, for vi jublet og skrøt over det han mestret godt, og når noe ikke ble bra sa vi dette med at når han hadde gjort sitt beste var det så absolutt godt nok likevel. Vi var stolte uansett. Så han beholdt troen på at han var god nok, kunne og klarte mye. Hvilket jeg tror er det vesentlige man må sørge for at barn ikke mister. Har de troen på seg selv og at de er god nok som de er, ja da kan de også klare seg særdeles godt. 

Anonymkode: 6f310...edc

  • Liker 1
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker

Jeg ble jurist 😊 Prøvde meg først som sykepleier, men det ble for kaotisk for meg. Lite forutsigbarhet og mye stress og ble utbrent etter bare noen få år. Som juridisk rådgiver er det mye ro rundt meg og jeg får sitte og fordype meg i juridiske problemstillinger jeg synes er spennende, og det er lite stress. 

Anonymkode: f1a53...ca9

  • Liker 2
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble jurist 😊 Prøvde meg først som sykepleier, men det ble for kaotisk for meg. Lite forutsigbarhet og mye stress og ble utbrent etter bare noen få år. Som juridisk rådgiver er det mye ro rundt meg og jeg får sitte og fordype meg i juridiske problemstillinger jeg synes er spennende, og det er lite stress. 

Anonymkode: f1a53...ca9

(Jeg har "bare" ADHD da 😊)

Anonymkode: f1a53...ca9

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min har adhd og dysleksi. Tok vgs fagskole oppdrettslinja. Med fagbrevet på det i hånden fant han ut at han likte bedre å jobbe på båt tilknyttet oppdrett (servicebåt), jobbet som vikar på diverse båter en stund, fikk fast jobb på slik båt, og tar nå enda et fagbrev som har med å kjøre båt å gjøre, mens han tjener gode penger. 

Jeg var også fortvilet da han var yngre, men han har svært gode evner innen det han har interesse for. Å få ham gjennom ungdomsskolen uten å miste troen på seg selv krevde stor innsats og oppfølging fra oss, ikke minst angående å styrke/opprettholde hans selvfølelse, men så gikk alt på skinner så fort han fikk velge selv, og begynte med noe han hadde interesse for. 

Vi hadde stort fokus på at ingen er god på alt, men alle er gode på noe. At HAN som person absolutt var god nok, selv om han strevde med enkelte ting. At livet ikke gikk under bare man fikk dårlig karakter på noe, og at når man gjør sitt beste er det uansett godt nok. Så så vi til at han deltok i aktiviteter han mestret godt, og påpekte dette og alt han faktisk kunne og klarte. Vektla det foran hva han strevde med, så selvfølelsen ble lagt på det han mestret. 

Det gutten selv har sagt er at han aldri følte seg som noen taper ovenfor meg og far, for vi jublet og skrøt over det han mestret godt, og når noe ikke ble bra sa vi dette med at når han hadde gjort sitt beste var det så absolutt godt nok likevel. Vi var stolte uansett. Så han beholdt troen på at han var god nok, kunne og klarte mye. Hvilket jeg tror er det vesentlige man må sørge for at barn ikke mister. Har de troen på seg selv og at de er god nok som de er, ja da kan de også klare seg særdeles godt. 

Anonymkode: 6f310...edc

Dette var gjenkjennbart og veldig god lesning ❤️ Er sånn jeg håper det skal bli her også at han kan se alle styrkene sine som vi prøver og prøver å fortelle han 🙂

Anonymkode: f1c28...9fa

  • Hjerte 1
AnonymBruker

Jeg er barnevernkonsulent. Har en annen kollega som også har Asperger og ADHD. 

Vi er imidlertid i grenseland til utbrent begge to, så det er ikke noe jeg ville anbefalt egentlig. 

Kjenner folk med en eller begge diagnoser i mange yrker, fra "klassiske autistyrker" som arkiv og forskning til kunstnere, skuespillere og finansfolk. Men ja, mange har utfordringer i arbeidslivet. 

Anonymkode: 4d818...904

  • Liker 1
AnonymBruker

Jeg har en i nær familie med autisme som er frisør. Salongen hun jobber på er åpen om at hun har det- og hun kommuniserer det hun må i forhold til frisyre, men hos henne blir det ingen "smal talk". 

Hun har alltid fulle lister. Tror mange syns det er deilig å slippe å snakke om været...

Anonymkode: 91216...309

  • Liker 5
AnonymBruker

Har en del i slekta med både autisme og adhd. De er veldig flinke med data, programmering og it. Ingen av dem stod særlig faglig sterkt. Han ene sto vgs akkurat og søkte seg inn på dataingeniør, men interessen for utvikling brukte han som hobby fra han var ungdom. Han andre med adhd gikk ikt eller noe på vgs og fikk utplassering på skolen. Han ene med adhd fikk spesial tilpasset undervisning. En annen tok fag på nett innenfor koding.

hva slags interesser har sønnen din? Ofte er det jo der det kan ligge en liten talent spire. 

Anonymkode: aa6a5...697

  • Liker 1

Annonse

AnonymBruker

Har ADHD med «autistiske trekk» som nevropsykologen så fint sa. Jeg jobber med dataanalyse. Jeg var heldig på en måte, jeg er skikkelig god til å lære nesten hva som helst av teori. Så skole og studier har aldri vært et problem, har doktorgrad.

Men sliter veldig med det sosiale, og lever konstant på grensen til utbrent fordi samfunnet ikke er lagt opp til at jeg skal passe inn. Hvis jeg hadde fått bare bittelitt tilpasning, som slippe åpent landskap og unødvendige sosiale interaksjoner hadde jeg fungert mye bedre. Men det krever en sjef som ser hvor verdifull jeg er hvis jeg får være meg, dessverre er de fleste mer interessert i å stappe meg inn i en form de liker bedre. 

Det er absolutt håp for ADHD-ungene! Man må bare finne ut hva de faktisk interesserer seg for, og se hvilke verktøy man trenger for å gjøre det. Sånn måtte jeg se på noen av de mer kjedelige fagene opp gjennom, det er et verktøy for å skjønne x og y…

Anonymkode: 519d4...495

  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker

Jeg har ADHD og dysleksi, kjener meg igjend i mye av det du forteler om gutten din. Jeg gikk ut av ungdomskolen "uten karakter" i 4 fag. Fikk mer motivasjon og selvtilit på videregående, og fikk karakter i alle fag. Jobbet i butikk noen år, før jeg ble lei og tok studie kompetanse. Begynte så på universitete og tok en bachelor (riktig nok på mer en 3 år), og er i dag ingenjør. Har vært utbrent et par ganger, så skal ikke si at alt er en dans på roser, men jeg trives virkelig med arbeids oppgavene mine! For meg var det lettere på videregående og univesitet fordi jeg fikk lere om ting jeg intreserte meg for, mens på ungdomskolen og enda mer barneskolen var fokuse på ting jeg som dyslektiker hadde litte forutsetninger for å få til. Så selv om det til tider har vært vanskelig og stå i et arbeidsliv som ikke altid virker tilpaset meg, så har jeg greid meg mye bedre en noen (inkludert meg selv) trode. Så ikke gi opp håpet❤️

Anonymkode: d82d1...555

  • Hjerte 4
Annonse
AnonymBruker

Veldig nyttig tråd, har mange tanker om fremtiden til datter som er under utredning hos BUP og sliter med høyt ufrivillig fravær i 8. trinn. BUP mistenker aspergers, jeg tenker også at det kan være Add/ Adhd uoppmerksom type. God i engelsk og liker samfunnsfag, men pr nå ingen spesielle faglige interesser. Opplever at hun har mange ressurser og kapasitet men nå midt i ungdomstid og hormoner kommer mye «i veien». Er nok noen yrkesveier som er smartere enn andre, så fint å få ulike perspektiver og tips. 

Anonymkode: 4c16d...d75

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker

Studerte barnevernspedagogikk ett år, for å få ekstra studiepoeng. I klassen var det flere med adhd og dysleksi. Tror de fleste kom seg til tredje år, og kommer seg antageligvis ut i jobb. 

Studerer nå en realfagelig retning. To av mine medstudenter er høytfungerende autister, og de klarer seg i alle fall godt på studiet. Vi er ikke ferdig og i arbeid enda, så kan ikke svare for hvordan de vil fungere i jobb. 

Anonymkode: b40af...6c6

  • Liker 1
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kommer an på om en snakker om før eller etter skikkethetsvurdering kom på banen, nå er det nok vanskeligere å være ASD i yrker som politi, lege, soldat, og sykpleier.

De fleste typer arbeid i arbeidslivet medfører et form for gruppe arbeid, hvor det tradisjonelt vært noe "typer" som ikke funker i team generelt og dermed har behov for å "jobbe alene i team" (gjerne på grunn av at en sliter med sosial samhandling, sier hva en føler og tenker i team som skader team-dynamikken, og har for stort fokus på fag fremfor mennesker og sosial-dynamikk slik at gruppen skades av den grunn)

Anonymkode: 0a7e7...9c6

Overraskende mange kvinner jeg kjenner som har fått diagnosen i voksen alder ,før de møtte veggen og ble utredet for autisme og har fått det påvist, er nettopp sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere og noen lærere. Og jeg har møtt mange av dem gjennom alle årene i autismeforeningen 

Anonymkode: 2f08b...673

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker

Adhd og lærevansker hos barnet her, jobber i dag som økonom. Fullførte studier på BI med C i snitt. Gikk ut fra vgs med rett over 4 i snitt. 

Jeg har selv adhd og dysleksi, jobber som rådgiver i det offentlige. 5 års høyere utdanning.

Anonymkode: c0680...4ba

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...