Hvilken hunderaser passer beskrivelsen?

[AnonymBruker]

Vi har drømmehunden(synes vi), og tydeligvis også svigermor. Hun kunne gjerne tenke seg å klone hunden vår, men da det naturlig nok ikke er aktuelt lurte jeg på hvilke raser som har lignende trekk. Vet at slikt også vil gå på individ, men vil gjerne ha tips til raser og evt hva hun skal se etter i en evt valp.

Hunden vår er en liten blandingshund(chihuahua/papillon) og det er ønskelig at det er en rase som ikke blir mer enn 10 kg og helst ikke med for mye pelsstell. Hun er veldig enkel å ha med å gjøre, kan gå løs store deler av tiden, kommer på kommando, flink ved passeringer, er lydig, uredd og trygg. Hun kan være med på lange turer, men er samtidig fornøyd om det bare blir et par rusleturer og tilbringer gjerne dagen under et teppe. Inne merker vi nesten ikke noe til henne og hun har en veldig klar "av knapp" idet vi går inn døra. Hun kan varsle om det er ukjente som passerer i hagen, men gir seg med en gang hun får beskjed, og ellers er hun så og si lydløs. Hun går overens med alt av dyr og er generelt komfortabel med de fleste situasjoner, inkludert bilkjøring. Er disse egenskapene rasetypisk for chihuahua eller papillon? Eller finnes det andre raser svigermor bør se på? Andre tips til å øke sannsynligheten for at hun ender opp med noe lignende? 

Anonymkode: e9292...fa1

[AnonymBruker]

Tibetansk Spaniel 

Anonymkode: 4437a...794

[AnonymBruker]

Svaret over ble sendt for tidlig ved en feil;
Det du beskriver er energinivået til chihuahuaen, lynnet til papillon. 

Du kan få en papillon som har lavere energinivå, men generelt sett så krever de mer enn en chihuahua.

En lydløs chihuahua er en sjeldenhet og ren flaks. Chihuahua er generelt en nervøs hund, en nervøs hund er høylytt. Papillon er en mye tryggere og mentalt stabil rase.

Lyd fra en papillon får du når de er frustrerte, f.eks ved mangel på stimuli. De trenger ikke fysisk aktivitet, de trenger mental aktivitet, for det er en smart rase. Fysisk trening er en form for mental trening for dem. Får de nok mental aktivitet så trenger de ikke lange turer. Derav kan være med på fjellet eller drive med agility, men samtidig så har de ikke behov for lange turer og kan være like fornøyd. Så lenge de får brukt hodet nok. 

I Tibetansk spaniel så får du en mellomting mellom papillon og chihuahua. De er ikke like smarte som en papillon, de har energinivået til en chihuahua. De er ikke så nervøse som chihuahua, men de er mer utsatt for nervøsitet enn papillon. Bjeffing får du når de ikke er oppdratt riktig og om de er for nervøse. 

Jeg ville ha gått for en papillon, dersom hun er i stand til å gi hunden nok mental trening. Dette er veldig individuelt, ikke alle har et stort behov og vil være fornøyd med tur som stimuli/aktivitet. 
Kunne jeg ha gått tilbake i tid så hadde jeg valgt papillon fremfor den rasen jeg har nå. 

Anonymkode: 4437a...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Svaret over ble sendt for tidlig ved en feil;
Det du beskriver er energinivået til chihuahuaen, lynnet til papillon. 

Du kan få en papillon som har lavere energinivå, men generelt sett så krever de mer enn en chihuahua.

En lydløs chihuahua er en sjeldenhet og ren flaks. Chihuahua er generelt en nervøs hund, en nervøs hund er høylytt. Papillon er en mye tryggere og mentalt stabil rase.

Lyd fra en papillon får du når de er frustrerte, f.eks ved mangel på stimuli. De trenger ikke fysisk aktivitet, de trenger mental aktivitet, for det er en smart rase. Fysisk trening er en form for mental trening for dem. Får de nok mental aktivitet så trenger de ikke lange turer. Derav kan være med på fjellet eller drive med agility, men samtidig så har de ikke behov for lange turer og kan være like fornøyd. Så lenge de får brukt hodet nok. 

I Tibetansk spaniel så får du en mellomting mellom papillon og chihuahua. De er ikke like smarte som en papillon, de har energinivået til en chihuahua. De er ikke så nervøse som chihuahua, men de er mer utsatt for nervøsitet enn papillon. Bjeffing får du når de ikke er oppdratt riktig og om de er for nervøse. 

Jeg ville ha gått for en papillon, dersom hun er i stand til å gi hunden nok mental trening. Dette er veldig individuelt, ikke alle har et stort behov og vil være fornøyd med tur som stimuli/aktivitet. 
Kunne jeg ha gått tilbake i tid så hadde jeg valgt papillon fremfor den rasen jeg har nå. 

Anonymkode: 4437a...794

Tusen takk for mange gode innspill! Har knapt møtt en papillon så har lite inntrykk av dem, og av de chihuahuaene jeg har møtt er det ingen som er særlig lik vår. Tibetansk spaniel har jeg heller ikke hatt noe spesielt inntrykk av, har bare hørt at de kan være litt katteaktige. Da skal jeg si at hun skal se nærmere på de to rasene. 

Kom forresten på en ting til, hun synes også det er deilig at hunden vår ikke er så "diltete", da de hundene hun har hatt før har hengt etter henne som en hale. Er dette også typisk for papillon? Tibetansk spaniel er vel kjent for å være litt selvstendige i allefall.

Anonymkode: e9292...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for mange gode innspill! Har knapt møtt en papillon så har lite inntrykk av dem, og av de chihuahuaene jeg har møtt er det ingen som er særlig lik vår. Tibetansk spaniel har jeg heller ikke hatt noe spesielt inntrykk av, har bare hørt at de kan være litt katteaktige. Da skal jeg si at hun skal se nærmere på de to rasene. 

Kom forresten på en ting til, hun synes også det er deilig at hunden vår ikke er så "diltete", da de hundene hun har hatt før har hengt etter henne som en hale. Er dette også typisk for papillon? Tibetansk spaniel er vel kjent for å være litt selvstendige i allefall.

Anonymkode: e9292...fa1

Kommer veldig an på individet og hvor trygge de er når det kommer til å være klengete. Det er min erfaring i alle fall. Selvstendige hunder er trygge hunder, men det er også hunder som er mer flokk-relatert av natur. Chihuahua er generelt sett en skygge. 

Det finnes alltid individer innad i rasene. Du kan få verdens dummeste border collie, og lateste whippet. Så alt under er min personlige erfaring med de individene vi har hatt. I min familie (meg, søsken og foreldre, vi er nære og det er også hundene våre) så har vi hatt en del hunder oss i mellom. + en del i oppveksten. 

3 chihuahua og papillon blandinger.
- 2 av 3 er nervøse og klengete
- 2 av 3 har seperasjonsangst.
- 2 av 3 er eiersyke (knurring og glefsing når andre nærmer seg favorittpersonen, typisk chihuahua) 
- 3 av 3 er bjeffete.
- 3 av 3 stoler ikke på fremmede og liker bare nærmeste familie. 

De to som er ille har mye chihuahua i seg, mens han som er mindre.. spicy, har mer papillon i seg. 

Vi har hatt 2 renraset papillon. De to bjeffet bare da de var med bjeffe-flokken, men bjeffet fortsatt mye mindre enn de andre mens de var med flokken. Ikke klengete, ikke seperasjonsangst, ikke eiersyk og ikke nervøse. Begge to var rolig og behagelige hunder. 

Vi har en pomeranian og to kleinspitz. Fantastisk rase. Pommen har separasjonsangst men det kommer fra oppdretter. Minus for bjeffing, men det er mer prat og varsling og ikke nervøsitet. Alle tre er selvstendige og trygge. De fotfølger ikke, flinke til å leke alene, foretrekker å sove for seg selv m.m. 
Disse tre var/er mer klovn enn papillon. Mer energi, mer vilter og lekende. Elsker mennesker og er veldig sosiale. Papillonene var mer glad i familien men ingen problemer med fremmede, spitzene lar seg kidnappes frivillig av hvem som helst. Anbefaler rasen, men ikke om du ikke tåler bjeffing. Derfor nevnte jeg den ikke.  

Vi hadde en omplassert chihuahua i oppveksten. Han ble mishandlet før han kom til oss. Var et ekstremt nervevrak og måtte avlives da han var 8 år for han var redd sin egen skygge. Hadde det ikke bra og ble aldri trygg. Han tisset på seg av frykt av høye lyder, bjeffet av vinden og sin egen skygge, knurret og glefset om man kom for brått på eller om han ikke var trygg på deg. Hadde en favorittperson som han voktet med livet, han levde så å si i hendene til pappa. Turte så vidt å stå på bakken uten at pappa var nære han. I samråd med veterinær så valgte vi å la han slippe, for han eksisterte bare og levde ikke. Og livet han hadde var ikke et verdig liv. Til tross for at vi forsøkte i 5 år å hjelpe han.  
Ei venninne av meg har identisk opplevelse som oss, traumatisert omplasseringshund som måtte avlives av samme grunn. Også renraset chihuahua. 

Før han så hadde vi en annen omplasseringshund (blanding av mange raser, kjøkkenoppdrett) som også hadde blitt mishandlet og vokste opp i et hjem med vold (voldelig mann som banket kone og barn), hun hadde det ikke bra da hun kom til oss. Veldig redd og usikker, men ikke en nervøs hund. Hun ble så å si frisk fra traumene sine med årene og det tok et årstid før hun ble trygg på oss og hadde bratt fremgang etter det. Eneste hun sleit med var at hun ikke stolte på fremmede menn og valgte å unngå dem de siste årene. Hun ble en fantastisk rolig og behagelig familiehund. 
Chihuahuaen var ikke vår første erfaring med traumatisert hund, men nervøsiteten gjorde det umulig å hjelpe han. 

Forskjellen på en redd og usikker hund, og en nervøs hund er stor. Redd og usikker kan trenes opp, en nervøs hund er etter min erfaring umulig. Det ligger i deres natur og personlighet, og det kan ikke trenes bort. 

Vi behandler ikke våre små hunder som små hunder. Vi er ikke eksperter på hundeoppdragelse men vi kan å oppdra hunder. 
Hele familien er enig, vi skal aldri ha noe med chihuahua å gjøre igjen. Nervøsitet av natur er hovedgrunnen. Ei venninne av meg fikk seg to chihuahua samme året (en omplassering og en valp på under et år). Hun skal heller ikke ha chihuahua igjen av samme grunn.  
Det finnes folk som sverger til chihuahua og det finnes gode individer, jeg har bare ikke møtt dem enda. 

Tibetansk Spaniel har jeg bare møtt to ganger, aldri eid. Så det er mer har hørt og ikke direkte egenerfaring. Men tibetansk spaniel sto på min liste av potensielle hunderaser. 

Anonymkode: 4437a...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tibetansk Spaniel 

Anonymkode: 4437a...794

Ikke spesielt lydige😅

 

naboen vår har papillon og den er ganske lik det du beskriver ts. Krever litt pelsstell pga ørene som fort blir flokete. Den kan heller ikke gå løs, da blir den døv😆

Kollegaen min har chihuahua. Den er i alle fall knusk stille. 

Anonymkode: f09e9...271

[Gliffy]

Det er jo egentlig litt motsetninger hun ønsker seg. Hun vil at hunden kommer på innkalling men samtidig at den er selvstendig og ikke dilter etter. Du kan selvsagt lære en selvstendig hund å komme på innkalling men du har en stor jobb sammenligna med en mykere hund. At hun vil ha en hund man ikke merker så mye til og er enkel å ha med å gjøre samtidig som den skal være lydig… de hundene det er lett å trene til lydighet har ofte et høyt energinivå og kan bli ganske umulig å ha med å gjøre om de ikke får nok stimuli. 
 

Hun bør bestemme seg for hva som er viktigst først kanskje. Eller skaffe seg en hund som er veldig selvstendig og legge en stor innsats i treningen. Tren en time hver dag med en Basenji så blir den også sliten nok til å være rolig inne og ganske lydig etterhvert, så hvis hun gidder det så kan hun se på den rasen f. Eks. De har ikke så store helseproblemer som de minste hundene og er lettstelte og kvikke. Eventuelt adoptere en gammel hund, de er litt slappere i energien og kommer ferdig opptrent hvis du er heldig.

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (8 timer siden):

Det er jo egentlig litt motsetninger hun ønsker seg. Hun vil at hunden kommer på innkalling men samtidig at den er selvstendig og ikke dilter etter. Du kan selvsagt lære en selvstendig hund å komme på innkalling men du har en stor jobb sammenligna med en mykere hund. At hun vil ha en hund man ikke merker så mye til og er enkel å ha med å gjøre samtidig som den skal være lydig… de hundene det er lett å trene til lydighet har ofte et høyt energinivå og kan bli ganske umulig å ha med å gjøre om de ikke får nok stimuli. 
 

Hun bør bestemme seg for hva som er viktigst først kanskje. Eller skaffe seg en hund som er veldig selvstendig og legge en stor innsats i treningen. Tren en time hver dag med en Basenji så blir den også sliten nok til å være rolig inne og ganske lydig etterhvert, så hvis hun gidder det så kan hun se på den rasen f. Eks. De har ikke så store helseproblemer som de minste hundene og er lettstelte og kvikke. Eventuelt adoptere en gammel hund, de er litt slappere i energien og kommer ferdig opptrent hvis du er heldig.

Ja, det er jeg enig i. Er nok mye derfor hun ikke har skaffet seg ny hund tidligere. Var først når hun passet vår noen ganger at hun ønsket en ny hund, men skjønner jo at hun nok er ganske unik. Jeg får gi henne noen tips, og så får hun ta en avgjørelse om det er noe hun orker å ta sjansen på. Evt en voksen omplasseringshund ja, da vet man jo litt mer hva man får. 😊

Anonymkode: e9292...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kommer veldig an på individet og hvor trygge de er når det kommer til å være klengete. Det er min erfaring i alle fall. Selvstendige hunder er trygge hunder, men det er også hunder som er mer flokk-relatert av natur. Chihuahua er generelt sett en skygge. 

Det finnes alltid individer innad i rasene. Du kan få verdens dummeste border collie, og lateste whippet. Så alt under er min personlige erfaring med de individene vi har hatt. I min familie (meg, søsken og foreldre, vi er nære og det er også hundene våre) så har vi hatt en del hunder oss i mellom. + en del i oppveksten. 

3 chihuahua og papillon blandinger.
- 2 av 3 er nervøse og klengete
- 2 av 3 har seperasjonsangst.
- 2 av 3 er eiersyke (knurring og glefsing når andre nærmer seg favorittpersonen, typisk chihuahua) 
- 3 av 3 er bjeffete.
- 3 av 3 stoler ikke på fremmede og liker bare nærmeste familie. 

De to som er ille har mye chihuahua i seg, mens han som er mindre.. spicy, har mer papillon i seg. 

Vi har hatt 2 renraset papillon. De to bjeffet bare da de var med bjeffe-flokken, men bjeffet fortsatt mye mindre enn de andre mens de var med flokken. Ikke klengete, ikke seperasjonsangst, ikke eiersyk og ikke nervøse. Begge to var rolig og behagelige hunder. 

Vi har en pomeranian og to kleinspitz. Fantastisk rase. Pommen har separasjonsangst men det kommer fra oppdretter. Minus for bjeffing, men det er mer prat og varsling og ikke nervøsitet. Alle tre er selvstendige og trygge. De fotfølger ikke, flinke til å leke alene, foretrekker å sove for seg selv m.m. 
Disse tre var/er mer klovn enn papillon. Mer energi, mer vilter og lekende. Elsker mennesker og er veldig sosiale. Papillonene var mer glad i familien men ingen problemer med fremmede, spitzene lar seg kidnappes frivillig av hvem som helst. Anbefaler rasen, men ikke om du ikke tåler bjeffing. Derfor nevnte jeg den ikke.  

Vi hadde en omplassert chihuahua i oppveksten. Han ble mishandlet før han kom til oss. Var et ekstremt nervevrak og måtte avlives da han var 8 år for han var redd sin egen skygge. Hadde det ikke bra og ble aldri trygg. Han tisset på seg av frykt av høye lyder, bjeffet av vinden og sin egen skygge, knurret og glefset om man kom for brått på eller om han ikke var trygg på deg. Hadde en favorittperson som han voktet med livet, han levde så å si i hendene til pappa. Turte så vidt å stå på bakken uten at pappa var nære han. I samråd med veterinær så valgte vi å la han slippe, for han eksisterte bare og levde ikke. Og livet han hadde var ikke et verdig liv. Til tross for at vi forsøkte i 5 år å hjelpe han.  
Ei venninne av meg har identisk opplevelse som oss, traumatisert omplasseringshund som måtte avlives av samme grunn. Også renraset chihuahua. 

Før han så hadde vi en annen omplasseringshund (blanding av mange raser, kjøkkenoppdrett) som også hadde blitt mishandlet og vokste opp i et hjem med vold (voldelig mann som banket kone og barn), hun hadde det ikke bra da hun kom til oss. Veldig redd og usikker, men ikke en nervøs hund. Hun ble så å si frisk fra traumene sine med årene og det tok et årstid før hun ble trygg på oss og hadde bratt fremgang etter det. Eneste hun sleit med var at hun ikke stolte på fremmede menn og valgte å unngå dem de siste årene. Hun ble en fantastisk rolig og behagelig familiehund. 
Chihuahuaen var ikke vår første erfaring med traumatisert hund, men nervøsiteten gjorde det umulig å hjelpe han. 

Forskjellen på en redd og usikker hund, og en nervøs hund er stor. Redd og usikker kan trenes opp, en nervøs hund er etter min erfaring umulig. Det ligger i deres natur og personlighet, og det kan ikke trenes bort. 

Vi behandler ikke våre små hunder som små hunder. Vi er ikke eksperter på hundeoppdragelse men vi kan å oppdra hunder. 
Hele familien er enig, vi skal aldri ha noe med chihuahua å gjøre igjen. Nervøsitet av natur er hovedgrunnen. Ei venninne av meg fikk seg to chihuahua samme året (en omplassering og en valp på under et år). Hun skal heller ikke ha chihuahua igjen av samme grunn.  
Det finnes folk som sverger til chihuahua og det finnes gode individer, jeg har bare ikke møtt dem enda. 

Tibetansk Spaniel har jeg bare møtt to ganger, aldri eid. Så det er mer har hørt og ikke direkte egenerfaring. Men tibetansk spaniel sto på min liste av potensielle hunderaser. 

Anonymkode: 4437a...794

Tusen takk for masse informasjon! Aldri møtt samme blanding som vår før så det var litt interessant å se. Skjønner at det gjerne er enda mer individrelatert enn jeg først har tenkt. Blir i allefall ikke chihuahua på henne tenker jeg da. Tenker nok det kan være lurest med en voksen omplasseringshund når hun har så spesifikke ønsker som hun har. Da blir det litt lettere å se hva man ender opp med. 

Anonymkode: e9292...fa1

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det er jeg enig i. Er nok mye derfor hun ikke har skaffet seg ny hund tidligere. Var først når hun passet vår noen ganger at hun ønsket en ny hund, men skjønner jo at hun nok er ganske unik. Jeg får gi henne noen tips, og så får hun ta en avgjørelse om det er noe hun orker å ta sjansen på. Evt en voksen omplasseringshund ja, da vet man jo litt mer hva man får. 😊

Anonymkode: e9292...fa1

Ja, det er jo sånn det er. Raser har noen generelle trekk ved seg men man vet jo aldri, alle hundene er jo individer så man har ingen garanti. Det kan jo til og med være søsken fra samme kull som er ganske forskjellige i gemyttet. 

Det er jo mange omplasseringshunder, og de som er litt eldre har gjerne vanskelig for å finne et nytt hjem så det kan jo være en fin løsning. Valp er jo veldig mye jobb selv om man får en som er grei og enkel. 

[AnonymBruker]

Whippet, tispe.

Du må trene innkalling (som på alle andre raser som klarer å løpe litt), ellers er det som å beskrive en Whippet. Ja utenom at varslingen når noen går forbi, det gjør de ikke, de bare stirrer 😍

Anonymkode: a18d3...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Whippet, tispe.

Du må trene innkalling (som på alle andre raser som klarer å løpe litt), ellers er det som å beskrive en Whippet. Ja utenom at varslingen når noen går forbi, det gjør de ikke, de bare stirrer 😍

Anonymkode: a18d3...6be

Takk for tips! Hun har sett en del på whippet, men virker som om de har blitt litt for populære og offer for dårlig avl? Ser så mange whippeter nå med atferdsproblemer av ulike slag som er utypisk for rasen. Men kan nok være en mulighet om man er veldig nøye med oppdretter. Har du oppdrettere du vil anbefale?

Anonymkode: e9292...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for tips! Hun har sett en del på whippet, men virker som om de har blitt litt for populære og offer for dårlig avl? Ser så mange whippeter nå med atferdsproblemer av ulike slag som er utypisk for rasen. Men kan nok være en mulighet om man er veldig nøye med oppdretter. Har du oppdrettere du vil anbefale?

Anonymkode: e9292...fa1

Whippet har blitt populære ja (av god grunn), men det er masse gode oppdrettere der ute, så det holder å være litt våken når en snakker med dem. 

Whippet er uansett en utrolig fin rase, utvendig og innvendig, som gir like mye kjærlighet og kos tilbake som den får.

 

Anonymkode: a18d3...6be