Ex med borderline terroriserer meg og familien min

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en mann på 36 som for øyeblikket er utslitt. Det er også familien min. For to år siden møtte jeg denne morsomme, sjarmerende og vakre kvinnen som nå gjør livet til et helvete. Hun har diagnostisert EUPF, eller borderline som hun selv kaller det. Vi møttes på normalt vis gjennom felles venner. Hun har en sønn som på den tiden var fem år ( blir relevant senere), som hun så annen hver helg. Det hele startet bra og når man er hodestups forelsket så gikk jeg glipp av mye av tegnene. Hun har et ekstremt temperament og er veldig var på alt som blir sagt til og om henne. Jeg skal ikke skrive så mye om akkurat det, men det var mye sjalusi og misforståelser. Vi begge bor i Oslo, men jobben min krever en del reising. Så jeg dro til Bergen på et oppdrag som skulle ta tre uker. Hun ønsket å komme på besøk en helg og ta med sønnen sin. Det var greit for meg. Tenkte det kom til å bli hyggelig å ta han med til Akvariet, se seg om i byen og bare ha en fin dag. Så kommer de og de installerer seg i den lille leiligheten jeg disponerte. Det var da det ble virkelig utrivelig. Første kveld de var kommet så drakk hun seg stupe full, vi kranglet fordi jeg konfronterte henne med at et lite barn ikke skal måtte se sin egen mor så beruset. Hun ble så forbannet at hun stormet leiligheten og gikk for å feste på byen. Dette er en voksen kvinne i trettiårene som oppfører seg som hun er 16. Jeg satte på en film som sønnen ville se og vi så på den helt til han sovnet. Midt på natta kommer hun tilbake, fullere enn da hun dro. Dagen etter var hun så fyllesyk at hun ikke ønsket å dra inn til byen sammen med meg og sønnen sin. Så jeg tok han med meg alene for å se Akvariet. Det var en fin dag og han storkoste seg. Etterpå spiste vi sen lunch på café. Gutten var bare et stort smil. Da vi kom tilbake var vi begge i godt humør etter en fin formiddag. Gutten snakket i ett sett over sjøløvene til moren. Hun ble svart i blikket og sekundet etterpå så smalt det. Hun kjeftet så det smalt. Slo hull i veggen for deretter å slå meg. Gutten var vettskremt så jeg gjorde ikke motstand. Jeg ville ikke skremme han mer enn nødvendig. Uten å si noen ting tok jeg med meg gutten ut og ringte moren til min ex som så ga meg nummeret til barnefar. Vi avtalte at han skulle hente gutten på togstasjonen dagen etter når de kom tilbake til Oslo. Alt dette ble en barnevernssak og så vidt jeg vet så har hun mistet samværsretten. Etter dette gjorde jeg det klart at hun ikke lengre får kontakte meg. Jeg skrev den meldingen etter de kom tilbake til Oslo for å ikke gjøre situasjonen verre for gutten. Det som har skjedd etterpå er at hun terroriserer meg, kollegene mine og familien min. Jeg blokkerte henne så klart etter hendelsen. Men nå har hun i månedsvis funnet andre måter å kontakte meg på. Hun skriver til kollegene mine på jobbmailen deres om hvor mye jeg har ødelagt livet hennes og hvor jævlig jeg er. Familien min får heller ikke fred. Hun ringer på forskjellige nummer til moren og søsteren min og forteller hvor fæl jeg er som har tatt sønnen fra henne. Jeg har snakket med politiet men de kan ikke gjøre noe så lenge hun ikke kommer på døra. Eneste de kunne tilby var konfliktråd. Jeg forstår at det er fryktelig vondt for henne å miste samvær. Men det er hennes egen skyld. Hver gang hun har gått i terapi blir hun forbanna. Legger ut på sosiale medier at hun gråter og forbanner verden. Men jeg blir ikke kvitt henne. Hun har bestemt seg for å dra meg ned med å kontakte alle jeg har med å gjøre i hverdagen. Ble et litt lagt innlegg så tusen takk om du leste helt til slutten😊

Anonymkode: 21af0...fa9

[AnonymBruker]

Jeg begynner med; vær så snill skriv med avsnitt

Så, det er veldig leit å lese dette. Leit for sønnen, leit for deg og de rundt deg, og leit for hun som åpenbart er alvorlig mentalt syk. Veldig glad for at hun mistet samvær med sønnen, nok vanskelig for henne å se dette selv (er jo en del av lidelsen). 

Er konfliktråd noe dere vurderer? 
Har dere fått råd fra politiet om hvordan dere skal håndtere situasjonen? Hvordan blir det visst alle henvendelser fra henne blir fullstendig ignorert, legge på når man skjønner det er henne (eller la være å ta telefonen hvis det ringer fra ukjent nummer). Vil hun da etter hvert gå tom? 

Jeg kjenner noen som trolig har samme lidelse, og jeg vet at det å svare denne personen tilbake (sette på plass, si ordentlig i fra), trigger et enda større sinne og fører til mer av drittet. 

 

Anonymkode: dfdb3...020

[AnonymBruker]

Du kan få kontaktforbud på,kjerringen! Hun må faktisk ikke komme på døren for å få ilagt forbud mot å kontakt deg… du burde vurdere å ta kontakt med en advokat som kan hjelpe deg.

Anonymkode: dc3dd...c0d

[AnonymBruker]

Klem til deg!

Jeg ville ha prøvd å få kontaktforbud hvis det er mulig, men vet ikke hvor vanskelig det kan være.

Anonymkode: c7b7e...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du kan få kontaktforbud på,kjerringen! Hun må faktisk ikke komme på døren for å få ilagt forbud mot å kontakt deg… du burde vurdere å ta kontakt med en advokat som kan hjelpe deg.

Anonymkode: dc3dd...c0d

Enig her. Bruk litt penger på advokat nå. Hun trakasserer deg og din familie.

Og les om grey rock 

Anonymkode: f0c87...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg begynner med; vær så snill skriv med avsnitt

Så, det er veldig leit å lese dette. Leit for sønnen, leit for deg og de rundt deg, og leit for hun som åpenbart er alvorlig mentalt syk. Veldig glad for at hun mistet samvær med sønnen, nok vanskelig for henne å se dette selv (er jo en del av lidelsen). 

Er konfliktråd noe dere vurderer? 
Har dere fått råd fra politiet om hvordan dere skal håndtere situasjonen? Hvordan blir det visst alle henvendelser fra henne blir fullstendig ignorert, legge på når man skjønner det er henne (eller la være å ta telefonen hvis det ringer fra ukjent nummer). Vil hun da etter hvert gå tom? 

Jeg kjenner noen som trolig har samme lidelse, og jeg vet at det å svare denne personen tilbake (sette på plass, si ordentlig i fra), trigger et enda større sinne og fører til mer av drittet. 

 

Anonymkode: dfdb3...020

Beklager det med avsnitt. Jeg er en enkel elektriker og ikke så flink på slikt😅. 
 

Jeg ante ikke hva diagnosen var da vi startet. Alle har jo noe som gjør ting vanskelig til tider. Når jeg ser tilbake på det så er det at hun hadde så lite samvær og kontakt med sønnen sin ikke et spesielt godt tegn. Hun fester mye og hardt så da hadde hun vel ikke tid til det… Også at vi begge er i midten av tredveårene. Hadde forstått festingen bedre om hun var 25. Jeg tok det opp med henne og fikk til svar at hun fester nå fordi hennes ex var narsissist og ikke tillot det. Hun har også privat instakonto som hun aldri godtok forespørselen min på. Så aner ikke hva hun poster der. Bildet av at hun gråter og skylder på verden ble vist til meg av en felles venn. Men det er nå han som har omsorg for gutten så vet ikke hva jeg skal tro der. Ser to stykker har foreslått kontaktforbud. Googlet nå og dette er en sak som ville fått igjennom et slikt tiltak. 

Anonymkode: 21af0...fa9

[Humas]

Dette har nok startet tidlig i livet hennes, hun må ha opplevd noe ekstremt i oppvekst kanskje kombinert med arvede gener og div annet. De har dessverre null refleksjonsevne, og de går i vranglås der andre ville reflektert. Går dessverre mange slike ‘løs’ i samfunnet, til og med har mange av de gode jobber. 
 

Sikkert lett å la seg sjarmere i begynnelsen, de vet jo hvordan sjarmere og vise smørsiden. 
 

Føler veldig med deg, en trøst kan forhåpentligvis være at de fleste/alle som hun kontakter forstår at det er hun som er syk. 
Til slutt kommer hun kanskje inn i en psykose og må tvangsinnlegges. Men, mange av disse får næring til sitt syke selv ved å oppføre seg selv. En slags ‘ond slektning’ av Dracula. Man må bare komme seg så langt unna som mulig. Hun har sikkert hatt tilknytningsproblemer hele livet og aner ikke hva som er ‘normalt’. Håper du snakker med andre om dette, må være ekstremt slitsomt og utmattende for deg. (Og et slitsomt liv for henne, men hun ‘takler’ det dessverre ved å prøve å ødelegge for de som kommer i hennes ‘felt’.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg er en mann på 36 som for øyeblikket er utslitt. Det er også familien min. For to år siden møtte jeg denne morsomme, sjarmerende og vakre kvinnen som nå gjør livet til et helvete. Hun har diagnostisert EUPF, eller borderline som hun selv kaller det. Vi møttes på normalt vis gjennom felles venner. Hun har en sønn som på den tiden var fem år ( blir relevant senere), som hun så annen hver helg. Det hele startet bra og når man er hodestups forelsket så gikk jeg glipp av mye av tegnene. Hun har et ekstremt temperament og er veldig var på alt som blir sagt til og om henne. Jeg skal ikke skrive så mye om akkurat det, men det var mye sjalusi og misforståelser. Vi begge bor i Oslo, men jobben min krever en del reising. Så jeg dro til Bergen på et oppdrag som skulle ta tre uker. Hun ønsket å komme på besøk en helg og ta med sønnen sin. Det var greit for meg. Tenkte det kom til å bli hyggelig å ta han med til Akvariet, se seg om i byen og bare ha en fin dag. Så kommer de og de installerer seg i den lille leiligheten jeg disponerte. Det var da det ble virkelig utrivelig. Første kveld de var kommet så drakk hun seg stupe full, vi kranglet fordi jeg konfronterte henne med at et lite barn ikke skal måtte se sin egen mor så beruset. Hun ble så forbannet at hun stormet leiligheten og gikk for å feste på byen. Dette er en voksen kvinne i trettiårene som oppfører seg som hun er 16. Jeg satte på en film som sønnen ville se og vi så på den helt til han sovnet. Midt på natta kommer hun tilbake, fullere enn da hun dro. Dagen etter var hun så fyllesyk at hun ikke ønsket å dra inn til byen sammen med meg og sønnen sin. Så jeg tok han med meg alene for å se Akvariet. Det var en fin dag og han storkoste seg. Etterpå spiste vi sen lunch på café. Gutten var bare et stort smil. Da vi kom tilbake var vi begge i godt humør etter en fin formiddag. Gutten snakket i ett sett over sjøløvene til moren. Hun ble svart i blikket og sekundet etterpå så smalt det. Hun kjeftet så det smalt. Slo hull i veggen for deretter å slå meg. Gutten var vettskremt så jeg gjorde ikke motstand. Jeg ville ikke skremme han mer enn nødvendig. Uten å si noen ting tok jeg med meg gutten ut og ringte moren til min ex som så ga meg nummeret til barnefar. Vi avtalte at han skulle hente gutten på togstasjonen dagen etter når de kom tilbake til Oslo. Alt dette ble en barnevernssak og så vidt jeg vet så har hun mistet samværsretten. Etter dette gjorde jeg det klart at hun ikke lengre får kontakte meg. Jeg skrev den meldingen etter de kom tilbake til Oslo for å ikke gjøre situasjonen verre for gutten. Det som har skjedd etterpå er at hun terroriserer meg, kollegene mine og familien min. Jeg blokkerte henne så klart etter hendelsen. Men nå har hun i månedsvis funnet andre måter å kontakte meg på. Hun skriver til kollegene mine på jobbmailen deres om hvor mye jeg har ødelagt livet hennes og hvor jævlig jeg er. Familien min får heller ikke fred. Hun ringer på forskjellige nummer til moren og søsteren min og forteller hvor fæl jeg er som har tatt sønnen fra henne. Jeg har snakket med politiet men de kan ikke gjøre noe så lenge hun ikke kommer på døra. Eneste de kunne tilby var konfliktråd. Jeg forstår at det er fryktelig vondt for henne å miste samvær. Men det er hennes egen skyld. Hver gang hun har gått i terapi blir hun forbanna. Legger ut på sosiale medier at hun gråter og forbanner verden. Men jeg blir ikke kvitt henne. Hun har bestemt seg for å dra meg ned med å kontakte alle jeg har med å gjøre i hverdagen. Ble et litt lagt innlegg så tusen takk om du leste helt til slutten😊

Anonymkode: 21af0...fa9

Be jobben skifte jobbmail. Be din mor og søster om å ha hemmelig nummer. Masse lykke til. Vurder gjerne å bytte navn og. 

Anonymkode: 0fc47...109

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg er en mann på 36 som for øyeblikket er utslitt. Det er også familien min. For to år siden møtte jeg denne morsomme, sjarmerende og vakre kvinnen som nå gjør livet til et helvete. Hun har diagnostisert EUPF, eller borderline som hun selv kaller det. Vi møttes på normalt vis gjennom felles venner. Hun har en sønn som på den tiden var fem år ( blir relevant senere), som hun så annen hver helg. Det hele startet bra og når man er hodestups forelsket så gikk jeg glipp av mye av tegnene. Hun har et ekstremt temperament og er veldig var på alt som blir sagt til og om henne. Jeg skal ikke skrive så mye om akkurat det, men det var mye sjalusi og misforståelser. Vi begge bor i Oslo, men jobben min krever en del reising. Så jeg dro til Bergen på et oppdrag som skulle ta tre uker. Hun ønsket å komme på besøk en helg og ta med sønnen sin. Det var greit for meg. Tenkte det kom til å bli hyggelig å ta han med til Akvariet, se seg om i byen og bare ha en fin dag. Så kommer de og de installerer seg i den lille leiligheten jeg disponerte. Det var da det ble virkelig utrivelig. Første kveld de var kommet så drakk hun seg stupe full, vi kranglet fordi jeg konfronterte henne med at et lite barn ikke skal måtte se sin egen mor så beruset. Hun ble så forbannet at hun stormet leiligheten og gikk for å feste på byen. Dette er en voksen kvinne i trettiårene som oppfører seg som hun er 16. Jeg satte på en film som sønnen ville se og vi så på den helt til han sovnet. Midt på natta kommer hun tilbake, fullere enn da hun dro. Dagen etter var hun så fyllesyk at hun ikke ønsket å dra inn til byen sammen med meg og sønnen sin. Så jeg tok han med meg alene for å se Akvariet. Det var en fin dag og han storkoste seg. Etterpå spiste vi sen lunch på café. Gutten var bare et stort smil. Da vi kom tilbake var vi begge i godt humør etter en fin formiddag. Gutten snakket i ett sett over sjøløvene til moren. Hun ble svart i blikket og sekundet etterpå så smalt det. Hun kjeftet så det smalt. Slo hull i veggen for deretter å slå meg. Gutten var vettskremt så jeg gjorde ikke motstand. Jeg ville ikke skremme han mer enn nødvendig. Uten å si noen ting tok jeg med meg gutten ut og ringte moren til min ex som så ga meg nummeret til barnefar. Vi avtalte at han skulle hente gutten på togstasjonen dagen etter når de kom tilbake til Oslo. Alt dette ble en barnevernssak og så vidt jeg vet så har hun mistet samværsretten. Etter dette gjorde jeg det klart at hun ikke lengre får kontakte meg. Jeg skrev den meldingen etter de kom tilbake til Oslo for å ikke gjøre situasjonen verre for gutten. Det som har skjedd etterpå er at hun terroriserer meg, kollegene mine og familien min. Jeg blokkerte henne så klart etter hendelsen. Men nå har hun i månedsvis funnet andre måter å kontakte meg på. Hun skriver til kollegene mine på jobbmailen deres om hvor mye jeg har ødelagt livet hennes og hvor jævlig jeg er. Familien min får heller ikke fred. Hun ringer på forskjellige nummer til moren og søsteren min og forteller hvor fæl jeg er som har tatt sønnen fra henne. Jeg har snakket med politiet men de kan ikke gjøre noe så lenge hun ikke kommer på døra. Eneste de kunne tilby var konfliktråd. Jeg forstår at det er fryktelig vondt for henne å miste samvær. Men det er hennes egen skyld. Hver gang hun har gått i terapi blir hun forbanna. Legger ut på sosiale medier at hun gråter og forbanner verden. Men jeg blir ikke kvitt henne. Hun har bestemt seg for å dra meg ned med å kontakte alle jeg har med å gjøre i hverdagen. Ble et litt lagt innlegg så tusen takk om du leste helt til slutten😊

Anonymkode: 21af0...fa9

Jeg har borderline og blir skremt av det du skriver. Dette mennesket har mer enn bare borderline.

Du må selvfølgelig få et besøksforbud her. Da får hun ikke lov kontakte deg eller bruke andre for å komme gjennom til deg osv. Hvorfor skrive her på kvinneguiden? Denne meldingen bør du heller lese opp for politiet. Antar både kollegaer og familie har nevnt dette før med å få besøksforbud. 

Anonymkode: f849b...430

[AnonymBruker]

Du følger ordinær tjenestevei som alle andre i samfunnet. 

1) før bevis, som vitneutsagn, meldinger, SoMe, annet

2) kontakt politiet og forhør deg om de kan opprette besøksforbud

3) informer alle om besøksforbudet, kollegaer, venner, familie m.flr

4) du holder deg til besøksforbudet og gir beskjed til politiet hvis hun bryter forbudet. 

5) lev livet som normalt

Anonymkode: 300a5...ac6

[AnonymBruker]

Du og samtlige i de familie bør anmelde hver gang hun opptrer ubehagelig. 

Anonymkode: cfaac...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har borderline og blir skremt av det du skriver. Dette mennesket har mer enn bare borderline.

Du må selvfølgelig få et besøksforbud her. Da får hun ikke lov kontakte deg eller bruke andre for å komme gjennom til deg osv. Hvorfor skrive her på kvinneguiden? Denne meldingen bør du heller lese opp for politiet. Antar både kollegaer og familie har nevnt dette før med å få besøksforbud. 

Anonymkode: f849b...430

Jeg kjenner flere med borderline og kjenner igjen det ts beskriver. De jeg kjenner er på legevakta ca 12 ganger i året fordi de føler at verden er imot dem. Siste kompisen min mista også rett til å se datteren sin på 3 år nå nylig. Han satt å selvskadet seg og poppet piller på rommet sitt og fortalte alle vennene sine at han skulle ta livet sitt siden alt var så urettferdig. Mens datteren på 3 år sitter i stua og ser på Peppa gris. Det er en skummel diagnose. For deg er det sikkert veldig mildt eller så kan du være feil diagnosert. Det blir ofte gitt bpd diagnoser til folk som egentlig har kompleks ptsd🤷‍♀️🙈

Anonymkode: d4ba6...d2e

[AnonymBruker]

Dere må  blokkere og skifte nr og mail. Anmeld og be om kontaktforbud i tillegg. Hun kan potensielt være farlig. Høres grusomt ut, og håper hun får et annet oppheng snart, for din skyld.

Anonymkode: 63916...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg er en mann på 36 som for øyeblikket er utslitt. Det er også familien min. For to år siden møtte jeg denne morsomme, sjarmerende og vakre kvinnen som nå gjør livet til et helvete. Hun har diagnostisert EUPF, eller borderline som hun selv kaller det. Vi møttes på normalt vis gjennom felles venner. Hun har en sønn som på den tiden var fem år ( blir relevant senere), som hun så annen hver helg. Det hele startet bra og når man er hodestups forelsket så gikk jeg glipp av mye av tegnene. Hun har et ekstremt temperament og er veldig var på alt som blir sagt til og om henne. Jeg skal ikke skrive så mye om akkurat det, men det var mye sjalusi og misforståelser. Vi begge bor i Oslo, men jobben min krever en del reising. Så jeg dro til Bergen på et oppdrag som skulle ta tre uker. Hun ønsket å komme på besøk en helg og ta med sønnen sin. Det var greit for meg. Tenkte det kom til å bli hyggelig å ta han med til Akvariet, se seg om i byen og bare ha en fin dag. Så kommer de og de installerer seg i den lille leiligheten jeg disponerte. Det var da det ble virkelig utrivelig. Første kveld de var kommet så drakk hun seg stupe full, vi kranglet fordi jeg konfronterte henne med at et lite barn ikke skal måtte se sin egen mor så beruset. Hun ble så forbannet at hun stormet leiligheten og gikk for å feste på byen. Dette er en voksen kvinne i trettiårene som oppfører seg som hun er 16. Jeg satte på en film som sønnen ville se og vi så på den helt til han sovnet. Midt på natta kommer hun tilbake, fullere enn da hun dro. Dagen etter var hun så fyllesyk at hun ikke ønsket å dra inn til byen sammen med meg og sønnen sin. Så jeg tok han med meg alene for å se Akvariet. Det var en fin dag og han storkoste seg. Etterpå spiste vi sen lunch på café. Gutten var bare et stort smil. Da vi kom tilbake var vi begge i godt humør etter en fin formiddag. Gutten snakket i ett sett over sjøløvene til moren. Hun ble svart i blikket og sekundet etterpå så smalt det. Hun kjeftet så det smalt. Slo hull i veggen for deretter å slå meg. Gutten var vettskremt så jeg gjorde ikke motstand. Jeg ville ikke skremme han mer enn nødvendig. Uten å si noen ting tok jeg med meg gutten ut og ringte moren til min ex som så ga meg nummeret til barnefar. Vi avtalte at han skulle hente gutten på togstasjonen dagen etter når de kom tilbake til Oslo. Alt dette ble en barnevernssak og så vidt jeg vet så har hun mistet samværsretten. Etter dette gjorde jeg det klart at hun ikke lengre får kontakte meg. Jeg skrev den meldingen etter de kom tilbake til Oslo for å ikke gjøre situasjonen verre for gutten. Det som har skjedd etterpå er at hun terroriserer meg, kollegene mine og familien min. Jeg blokkerte henne så klart etter hendelsen. Men nå har hun i månedsvis funnet andre måter å kontakte meg på. Hun skriver til kollegene mine på jobbmailen deres om hvor mye jeg har ødelagt livet hennes og hvor jævlig jeg er. Familien min får heller ikke fred. Hun ringer på forskjellige nummer til moren og søsteren min og forteller hvor fæl jeg er som har tatt sønnen fra henne. Jeg har snakket med politiet men de kan ikke gjøre noe så lenge hun ikke kommer på døra. Eneste de kunne tilby var konfliktråd. Jeg forstår at det er fryktelig vondt for henne å miste samvær. Men det er hennes egen skyld. Hver gang hun har gått i terapi blir hun forbanna. Legger ut på sosiale medier at hun gråter og forbanner verden. Men jeg blir ikke kvitt henne. Hun har bestemt seg for å dra meg ned med å kontakte alle jeg har med å gjøre i hverdagen. Ble et litt lagt innlegg så tusen takk om du leste helt til slutten😊

Anonymkode: 21af0...fa9

Det er veldig fint å lese at du brydde deg så mye om sønnen hennes, stakkars liten. Og lykke til!

Anonymkode: 4ac2e...04e

[AnonymBruker]

Det skal nok ganske mye mer til for å få besøksforbud. Dette går under «hensynsløs adferd», med mindre det er konkrete trusler inne i bildet. Politiet kommer til å si det samme som meg, så lenge hun ikke har gjort noe fysisk (som må bevises enten med vitner, som IKKE er dine venner, eller andre klare bevis) så kan de ikke gjøre noe. Ordningen er strengt tatt der for kvinner som lever under frykt for å bli drept, og ikke engang alle de kvinnene får besøksforbud gjennom. 

Anonymkode: ae938...312

[AnonymBruker]

Men hvis hun har borderline så har hun vel en form for psykolog tilbud eller noe hjelp i dps? Er det mulig for moren hennes å få sagt ifra til «psykologen» hennes om denne oppførselen? 

Anonymkode: d4ba6...d2e

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Enig her. Bruk litt penger på advokat nå. Hun trakasserer deg og din familie.

Og les om grey rock 

Anonymkode: f0c87...abf

Skal ikke være nødvendig å bruke penger på advokat her, fordi det koster flere tusen bare å si Hei til en advokat. Ts vil ikke ha noe fra kvinnen, annet enn fred, og det kan ikke en advokat hjelpe med.

Jeg mener kontaktforbud gis i slike tilfeller. Er politiet som må hjelpe der. I alle fall om meldingene hennes er truende. Ta godt vare på dem. Det er ikke lov å true folk. Så det kommer til å gå greit opprette besøksforbud, "holde seg unna"-påbud/kontaktforbud, noe sånt. 

Skummelt at folk kan vise seg så sjarmerende og i neste øyeblikk kommer alt frem. Trøst deg lykkelig over at du fikk se henne før dere var lengre inn i forholdet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvis hun har borderline så har hun vel en form for psykolog tilbud eller noe hjelp i dps? Er det mulig for moren hennes å få sagt ifra til «psykologen» hennes om denne oppførselen? 

Anonymkode: d4ba6...d2e

Da vi møttes gikk hun til psykolog, men byttet hele tiden. Den hun hadde før bruddet elsket hun i en måneds tid. Snakket ikke om annet enn hvor fantastisk han var. Men plutselig så var det slutt og hun nektet å se han igjen. Ble sort i blikket da jeg spurte hvorfor så jeg unnlot å spørre. Aner ikke om hun er i behandling nå. Jeg vil belaste barnefar og sønnen så lite som mulig da de sikkert får sin del av stormen. Men kanskje eg skulle spurt han om han vet noe om hun er i behandling. Da kan jeg eventuelt kontakte de å fortelle om situasjonen. 

Anonymkode: 21af0...fa9

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (2 minutter siden):

Skal ikke være nødvendig å bruke penger på advokat her, fordi det koster flere tusen bare å si Hei til en advokat. Ts vil ikke ha noe fra kvinnen, annet enn fred, og det kan ikke en advokat hjelpe med.

Jeg mener kontaktforbud gis i slike tilfeller. Er politiet som må hjelpe der. I alle fall om meldingene hennes er truende. Ta godt vare på dem. Det er ikke lov å true folk. Så det kommer til å gå greit opprette besøksforbud, "holde seg unna"-påbud/kontaktforbud, noe sånt. 

Skummelt at folk kan vise seg så sjarmerende og i neste øyeblikk kommer alt frem. Trøst deg lykkelig over at du fikk se henne før dere var lengre inn i forholdet.

Det er noe av det som er så vanskelig. For hun kommer ikke med direkte trusler. Hun vil spre ordet til alle jeg kjenner at jeg vist nok er en forferdelig person som har ødelagt livet hennes. Hun sendte mail til sjefen min å ba henne gi meg avskjed fordi jeg er en grusom narsissist. Hun truer også med selvskading og er ofte beruset når hun ringer til familien min. Dette er nok en jobb for psykiatrien, men det er vanskelig å finne ut av hvem jeg skal kontakte. Konfliktråd som politiet foreslo er jeg ikke sikker på om jeg tør. Da må det i så fall skje et annet sted enn i hjemmet. Jeg nekter å gå inn i leiligheten hennes eller at hun kommer til meg. 

Anonymkode: 21af0...fa9

[Gaia]

Hei, TS. Du vil nok ikke oppnå å komme i kontakt med noen som behandler din eks, fordi de ikke kan fortelle deg hvem det er. De har jo taushetsplikt. Gå for å få til besøksforbud. Du må bare dokumentere de truslene du får, og gjerne en utskrift av telefonlogg fra din familie som viser hvor ofte hun har ringt, samt utskrift av e-poster som hun har skrevet til dine kolleger. Samle alt du kan få til og gå til politiet med det.