Voksen mann, adhd og mye rus

[AnonymBruker]

Kjæresten min over et par år nå, har sterk adhd. Vil si det er en utpreget fysisk variant, han er svært aktiv, men samtidig ekstremt "redd" for ansvar og avtaler. Skal sies at slik vi lever så har det fungert fint på alle områder (kanskje spesielt fordi vi ikke bor sammen)

Han er nå straks 50, barna er myndige og han jobber turnus og har mye fri. Jeg er veldig opptatt i jobb på andre siden av landet, så vi møtes ikke så ofte. Det fungerer fint for meg og, da mine barn også har vokst opp, og "det ytre" sånn sett er harmonisk. 

MEN, han har en fortid med mye alkohol. Familieidyllen havarerte da barna var små pga festing. De siste årene har han røyket weed, og jeg har skjønt at det kanskje er noe mer nå og da. (Det er mange helger og turer med gutta) 

Jeg har det siste halvåret lagt merke til en helt annen sinnsstemning, vanskeligere å få tak i de fleste dagene, og han har svingt veldig i humøret. Enkelte dager skjønner han ikke enkel humor slik vi alltid har hatt det, og kan faktisk bli sur for det. 

Forrige gang jeg var der så jeg at det selvfølgelig var mye mer enn mariuana i omløp. Med tanke på fortiden som avhengig, og hvordan han har blitt så er jeg veldig redd det har en sammenheng. 

 

Er det noen som har opplevd lignende, og hvordan går man frem i å snakke om det? Har avhengighet noe med diagnosen å gjøre? Skjønner at man bør sette grenser osv osv, men er litt redd han blir sint, samtidig som jeg egentlig bare ønsker å hjelpe han. Ser dette går i feil retning både for han, og oss egentlig. Er jo på en måte unger å ta hensyn til også, trossalt. Den yngste er 18, og vil jo etterhvert merke noe vil jeg tro. 

Anonymkode: b7e0b...646

[AnonymBruker]

Dump han!!

Anonymkode: 5ec1b...5d8

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette er et forhold du ikke kan fortsette! ❤️ Selv ikke som avstandsforhold!

Du må se ham og virkeligheten for det den faktisk er.

Han er en rusmisbruker!

Å fokusere på diagnosen hans er en blindvei for deg!

Han er 50 år, han vet han har sterk adhd, han vet han har ødelagt forhold før med sitt rusmisbruk (da alkohol). Likevel har denne voksne mannen valgt å ikke gå i terapi og ev. få riktig medisinering. Dette er et valg han tok for mange år siden, og det er et valg han har tatt hver dag siden han ødela familien sin da hans barn var små. Du sier at han er "ekstremt "redd" ansvar og avtaler". Og han viser det i praksis. Han vil ikke ta ansvar for egen helse, vil ikke ta ansvar for å få behandling for sin rusavhengighet. Ikke bare det, han viser at han bare blir mer og mer uansvarlig, doper seg mer og mer med flere og flere narkotiske stoff, og sikkert alkohol også.

Så mye doper han seg nå at hjernen er så påvirket at han ikke greier å holde normale samtaler, ikke tar humor han før så lett tok. Han har også fått en langt mer ustabil væremåte siste halvåret. I tillegg kommer hans mer aggressive sider frem, med at han blir sur og hissig når han ikke forstå, eller du forsøker å prate med ham.

Ikke bare det, du sier du er redd for å snakke med ham om dette, fordi du er redd han vil bli sint.

 

Hva ville du sagt til din datter, søster eller beste venninne som fortalte at hun var i et forhold til en slik mann?

 

Om du var min søster eller venninne så ville jeg sagt at selv om det er vanskelig, så må du nå ta ansvar for ditt eget liv før du blir dratt mer inn i rollen som medavhengig til en rusmisbruker. Jeg ville sagt at du fortjener så uendelig mye mer enn hva denne mannen noensinne kan gi deg. Og jeg ville sagt til deg at du nå skal være glad for at han bor så langt unna, for da vil det være enklere å kutte all kontakt.

Til ham synes jeg du skal si det akkurat som det er, at du ser at dere har for ulik livsstil og at du derfor gjør det slutt. At du håper han søker helsehjelp og terapi for sitt rusmisbruk før han ødelegger livet sitt fullstendig. At du ønsker han endelig kan greie å ta ansvar for eget liv for å bli rusfri, og at du ønsker ham lykke til. Men også avsluttet med å si at du forventer at han nå respekter at forholdet er slutt, og at du ikke ønsker mer kontakt med ham, at han respekterer dette og ikke tar kontakt med deg i fremtiden.

 

Jeg tror du vet at dette er det du selv ville håpet at din datter, søster, bestevenninne ville gjort.

 

Nå må du ta vare på deg selv, og for å gjøre det må du kutte kontakten fullstendig med denne mannen før han drar deg ned. ❤️

Anonymkode: 3bd5a...8a7

[AnonymBruker]

Et forhold med en rusmisbruker ender sjeldent bra. Her er det rusen som vinner til slutt. Alltid.

Anonymkode: c2a31...b0d

[AnonymBruker]

Jeg går igjennom det samme nå. Bare at vi har små barn. 💔😭 Helt likt.. 

Anonymkode: d087c...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2025 den 13.36):

Kjæresten min over et par år nå, har sterk adhd. Vil si det er en utpreget fysisk variant, han er svært aktiv, men samtidig ekstremt "redd" for ansvar og avtaler. Skal sies at slik vi lever så har det fungert fint på alle områder (kanskje spesielt fordi vi ikke bor sammen)

Han er nå straks 50, barna er myndige og han jobber turnus og har mye fri. Jeg er veldig opptatt i jobb på andre siden av landet, så vi møtes ikke så ofte. Det fungerer fint for meg og, da mine barn også har vokst opp, og "det ytre" sånn sett er harmonisk. 

MEN, han har en fortid med mye alkohol. Familieidyllen havarerte da barna var små pga festing. De siste årene har han røyket weed, og jeg har skjønt at det kanskje er noe mer nå og da. (Det er mange helger og turer med gutta) 

Jeg har det siste halvåret lagt merke til en helt annen sinnsstemning, vanskeligere å få tak i de fleste dagene, og han har svingt veldig i humøret. Enkelte dager skjønner han ikke enkel humor slik vi alltid har hatt det, og kan faktisk bli sur for det. 

Forrige gang jeg var der så jeg at det selvfølgelig var mye mer enn mariuana i omløp. Med tanke på fortiden som avhengig, og hvordan han har blitt så er jeg veldig redd det har en sammenheng. 

 

Er det noen som har opplevd lignende, og hvordan går man frem i å snakke om det? Har avhengighet noe med diagnosen å gjøre? Skjønner at man bør sette grenser osv osv, men er litt redd han blir sint, samtidig som jeg egentlig bare ønsker å hjelpe han. Ser dette går i feil retning både for han, og oss egentlig. Er jo på en måte unger å ta hensyn til også, trossalt. Den yngste er 18, og vil jo etterhvert merke noe vil jeg tro. 

Anonymkode: b7e0b...646

Er han medisinert?

Det er jo kjent at umedisinert/udiagnostisert adhd-diagnose henger sammen med en risiko for rusmisbruk.

Anonymkode: 2c0f8...418

[TinaChristina]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg går igjennom det samme nå. Bare at vi har små barn. 💔😭 Helt likt.. 

Anonymkode: d087c...26a

Og jeg hadde det også likt med partner sånn når barna var små. Håper virkelig du kommer deg bort❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg går igjennom det samme nå. Bare at vi har små barn. 💔😭 Helt likt.. 

Anonymkode: d087c...26a

Du må gå fra han. Tenk på barna dine, de vil lide for det resten av livet 😭 Jeg har vært det også, så jeg sier det ikke så hardt for å dømme. Jeg kom meg utav det, heldigvis. Jeg og min sønn har fått et godt liv, men som ungdom nå kommer en del tilbake der han husker at faren var ruset. Jeg klandrer meg selv hver dag for at han måtte oppleve det! 

Anonymkode: 412b7...105

[AnonymBruker]

Hvordan går det, Ts?

Anonymkode: 3bd5a...8a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan går det, Ts?

Anonymkode: 3bd5a...8a7

Takk for at du spør! Har lest litt her og setter pris på svar. Jeg har tatt det opp, vi har ikke møttes. Men merker han virker kald, og distanserer seg veldig fra det. Som om han ikke bryr seg, men for så å plutselig kunne sende ei melding hvor han oppfører seg som om alt er som før. Det er kjemperart. Føler nesten at det er jeg som har gått over streken eller noe nå. 

Blir selvfølgelig mye lei meg på grunn av alle omstendighetene. Ikke at jeg tror det hadde hjulpet på selve situasjonen om han la seg flat eller lovde bot og bedring, men det er så tydelig at han ikke ønsker å endre seg 😕

Anonymkode: b7e0b...646