Økonomi og parforhold.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har kjøpt oss hus sammen. Vi står 50/50 på lånet. Han tjener en god del mer en meg. 
 

Nå blir det jo det strøm, internett, kommunale utgifter, eiendomsskatt osv.. Noen mener at det skal deles 50/50 siden vi eier 50% hver, noen andre mener vi skal dele det prosentvis etter inntekt. Hva er normalen? Ulempen med å dele det 50/50 er jo at da sitter ikke jeg igjen med så mye etter alt er betalt, da jeg har 2 barn fra tidligere forhold også som koster. Men føler at skal vi dele det prosentvis blir jo det urettferdig for han, siden han dekker så mye ellers for meg og barna i hverdagen.. Noen som har innspill? Selv har ikke vi konkludert med noe 🙂

Anonymkode: a8edf...cd4

[AnonymBruker]

Men må han dekke mye for deg økonomisk dersom dere fordeler utgifter etter inntekt? Har du ikke da nok til å klare deg selv? 

Anonymkode: db539...e97

[SPOCA]

Dette er jo noe man burde bli enige om før man kjøper sammen. Men, det ene er vel like vanlig som det andre.

Mannen min og jeg har helt felles økonomi, så vi holder ikke regnskap over hvem som betaler hva. Vi er disponenter på hverandres kontoer, og setter inn alt i en felles sparekonto (det som er til overs). Vi står 50/50 på lånet, men hvem som betaler hva er vanskelig å si siden alt hans er mitt, og alt mitt er hans.

Jeg er den som tjener mest, og han har et barn fra før. Noen ganger kjøper jeg klær til min stesønn, noen ganger gjør han det. Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å sitte igjen med vesentlig mer enn min mann, der han måtte snu på hver krone. Jeg unner min mann og hans barn (min stesønn) å leve et like godt og rikt liv som det jeg gjør. Det betyr at jeg egentlig sponser dem begge, men det er jo ikke noe jeg tenker nevneverdig på. Jeg unner dem det. Så, jeg handler f.eks mat med mitt kredittkort, jeg fører over fra den som har penger for å betale regningen. Han gjør det samme.

Personlig velger jeg felles økonomi, og kunne ikke tenkt meg noe annet, men det fordrer full økonomisk åpenhet og enighet om hvordan man bruker penger og hvordan man skal gjøre det økonomisk i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Eier dere halvparten hver så er halvparten av alle kostnadene også noe som deles. Høres ut som om dere kanskje rett og slett har kjøpt noe som er dyrere enn det dere har råd til? 

Anonymkode: 69775...afe

[HMK]

Felles økonomi løser problemet. Ingenting er mitt eller ditt. Alt er vårt. 

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke barn fra før av da. Men vi tok prosentvis fra lønna inn på felleskonto som alle regningene kom på. Vi sto 50/50 på huset. No tjener vi likt. Men han legger inn mere på kontoen enn det jeg gjør. Jeg er flinkere til å spare penger. I fond og slik. Men vi er gift no da. 

Anonymkode: 8b06d...30f

[AnonymBruker]

Dette burde dere jo ha funnet ut av før dere kjøpte noe sammen. Nå ender dere opp i et økonomisk kaos. 

Hva dere står på lånet er en sak. Hva står dere på eierbrøken? 

Om dere skal ha 50/50, må dere kjøpe noe som er tilpasset den med lavest inntekt med mindre dere avtaler at dere skal betale etter inntekt. Du har med to individer som også koster, men som du også får barnetrygd og sannsynligvis også barnebidrag på. Samtidig så mister du vel også utvidet barnetrygd. 

Anonymkode: 9eb48...af3

[AnonymBruker]

Det er jo noe dere må bli enige om, men jeg synes det høres stressende ut med "mine og dine" penger når man bor sammen. Her deler vi alt, og blir enige om større innkjøp. Tror det fort kan ende i krangling om man begynner å tenke på hva som er mitt og hva som er ditt.

Anonymkode: f8fbc...ba4

[AnonymBruker]

Ja, vi burde jo selvsagt ha tenkt på det her før vi kjøpte sammen. Men plutselig kom drømmehuset ut å vi slo til. Skal være sagt at verken det ene eller andre er rett eller galt for oss, vil bare høre hva som er normalen. Vi eier 50% hver. Der har vi skrevet en kontakt ved ett evt brudd. Han gikk inn med nok egenkap til å dekke sin del, jeg gikk inn med litt mindre egenkap + kausjonist på resten av lånet. 

Han har ikke problem med å betale for mine barn, men jeg kjenner jo kansje at samvittigheten min gnager litt. Han sier at han har valgt oss, å at han vet det koster med barn. Han sier at skulle han kun tenkt økonomi å på seg selv, så hadde han aldri valgt noen med barn. 

 

Anonymkode: a8edf...cd4

[Kvist]

Vi har alltid delt sånn at vi sitter igjen med ca like mye/lite til eget forbruk, hobbyer og kos. Alt annet er felleskostnader og går av fellespotten. Det har fungert veldig fint for oss, uavhenging av hvem som har tjent mest.

Vi prøver å gjøre det samme med tid og innsats. Både når det gjelder husarbeid, jobb, studier, barn osv. Ikke så nøye hvem som gjør hva, men viktig at begge skal kunne ha litt tid for seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, vi burde jo selvsagt ha tenkt på det her før vi kjøpte sammen. Men plutselig kom drømmehuset ut å vi slo til. Skal være sagt at verken det ene eller andre er rett eller galt for oss, vil bare høre hva som er normalen. Vi eier 50% hver. Der har vi skrevet en kontakt ved ett evt brudd. Han gikk inn med nok egenkap til å dekke sin del, jeg gikk inn med litt mindre egenkap + kausjonist på resten av lånet. 

Han har ikke problem med å betale for mine barn, men jeg kjenner jo kansje at samvittigheten min gnager litt. Han sier at han har valgt oss, å at han vet det koster med barn. Han sier at skulle han kun tenkt økonomi å på seg selv, så hadde han aldri valgt noen med barn. 

 

Anonymkode: a8edf...cd4

Jeg tror nok svaret er at her er det like mange ting som er "vanlig" som det er folk. 

Noen kjører full felles økonomi. Det fungerer normalt ganske utmerket. Men for meg krever det at man er gift, og har det formelle i orden for å sikre hverandre. (Og evt. særkullsbarn.) Og det krever også at man har enighet om hvordan økonomien skal styres og pengene skal brukes. 

For min del har vi aldri hatt fullstendig felles økonomi. Vi har en felleskonto til alle faste utgifter som angår fellesskapet, og så har vi begge våre kontoer der vi sitter med penger vi disponerer selv. Felleskontoen brukes etter avtale, til avtalte ting. Den enkeltes egne kontoer brukes av eier slik som denne ønsker, uten å måtte rådføre seg. 
For oss fungerer dette. Og vi ser at over tid, så brukes mer og mer av "de personlige kontoene" også til ting til fellesskapet. (Som ferier, oppussing, bil og utstyr og ting barna trenger.) Men det har aldri vært noe krav om det. Har vi økt i felles utgifter, har vi fulgt opp med å øke i hva som skal betales inn til felleskontoen. (Eller måttet redusere på fellesutgiftene.) 

Vi tjener omtrent likt, og betaler derfor ganske likt inn på felleskontoen. 
Men hadde vi tjent veldig forskjellig hadde det kanskje vært mer rettferdig at vi betalte mer etter evne inn på denne, slik at totalen ble nok til at alle faste utgifter ble dekket, men slik at begge hadde tilsvarende igjen på "sitt personlige". 

Noen har veldig adskilt økonomi når det er særkullsbarn involvert. Andre velger å se på særkullsbarna som en del av familien, og ikke regne utgifter knyttet til dem utenfor felleskostnadene. 
Jeg tenker dette kommer veldig an på familien hva som er "riktigst". 
For det er klart at med to særkullsbarn så må dere gjerne ha flere rom, og høyere utgifter generelt, enn om dere bare var to voksne. Kanskje trenger de mye utstyr og forbruker mat, strøm og internett også. 

Det høres egentlig ut som om dere alle får det best som familie om dere lager en felleskonto til disse faste utgiftene, og betaler inn etter en ujevn brøk. Men at dere på papiret eier 50-50. Og det høres heller ikke ut som om han har noe problem med det. 
Han har jo som han sier valgt å bli sammen med deg som har barn. Så han har valgt både deg og barna og det som følger med det valget. 

 

Anonymkode: 8e071...b1c

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og kjæresten har kjøpt oss hus sammen. Vi står 50/50 på lånet. Han tjener en god del mer en meg. 
 

Nå blir det jo det strøm, internett, kommunale utgifter, eiendomsskatt osv.. Noen mener at det skal deles 50/50 siden vi eier 50% hver, noen andre mener vi skal dele det prosentvis etter inntekt. Hva er normalen? Ulempen med å dele det 50/50 er jo at da sitter ikke jeg igjen med så mye etter alt er betalt, da jeg har 2 barn fra tidligere forhold også som koster. Men føler at skal vi dele det prosentvis blir jo det urettferdig for han, siden han dekker så mye ellers for meg og barna i hverdagen.. Noen som har innspill? Selv har ikke vi konkludert med noe 🙂

Anonymkode: a8edf...cd4

Hvis dere deler det prosentvis kommer han kanskje ikke til å dekke så mye ellers for deg og barna, eller?

Tror jeg ville hatt fellesøkonomi, og at all lønn eller like mye lønn fra dere begge kom inn på denne felles kontoen. Og utfra denne kontoen ble lånet nedbetalt. Da blir det vel prosentvis, ja. 

 

Endret 22. april av exictence

[AnonymBruker]

Dette måtte dere jo ha avklart før kjøp; 

50/50 - dere må kjøpe og bo etter din økonomi. 

Han vil ha høyere standard da han har mulighet til det - dere må bli enige om en fordelingsnøkkel. 

Anonymkode: f4588...68d

[AnonymBruker]

Dette burde dere tenkt på FØR dere kjøpte bolig. 

For meg er noe annet enn 50/50-deling fullstendig uaktuelt. 

Her er det jeg som har mer penger enn mannen. Og da kjøpte vi bolig tilpasset hva HAN hadde råd til. 

Om dere skal dele 50/50, så burde dere tenkt på på forhånd at den av dere som tjener minst skal ha råd til å leve med disse utgiftene. 

Vi deler altså 50/50, og har kjøpt bolig etter hva den med lavest inntekt har råd til - og da sitter altså begge igjen med komfortable mengder "lommepenger" etter at alle nødvendige utgifter er brukt. Om jeg hadde villet ha en større og dyrere bolig, hadde jeg måttet betale mer enn 50%. 

Anonymkode: 1079c...7b9

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du eier 50% av huset også? Det er ikke det samme som å stå på 50% av lånet. Du lan sjekke det i grunnboken, blant annet. 

Anonymkode: 8e1ab...61b

[AnonymBruker]

50/50, det er jo ikke rettferdig at han skal betale mer når dere er 3 og han 1.

Anonymkode: 06055...3f4

[AnonymBruker]

Det er ingen fasit på dette, og tror ikke det er noe som er mer vanlig nå til dags. Som gift er det nok mer vanlig med helt felles økonomi, men det er blitt mer vanlig å ha mer adskilt her også. Spesielt mtp særkullsbarn. 

Ang oss så har vi valgt å dele alle utgifter 50% til nå, selv om jeg har vært student og hatt lavere lønn enn han en god stund. Dersom vi skulle hatt dyrere hus og høyere standard, så måtte han ha betalt mer. Heldigvis har ikke dette vært et behov, og han har valget om å bruke resterende penger som han selv vil. 

Nå er det sannsynligvis snakk om at vi skal kjøpe ny bolig, og etter hvert kanskje få barn. Da tror jeg vi kommer til å måtte se litt mer på fordelingen. Jeg kan ikke jobbe like mye dersom vi får barn (tar ofte ekstravakter nå), slik at jeg vil tjene mindre enn han igjen, og dermed må han kanskje dekke mer enn han gjør nå i forhold til meg. 

Anonymkode: ad382...c5d

[AnonymBruker]

Vi har 50/50 tinglyst eierskap på huset.

Vi har en felles regningskonto fot alle kostnader til hus (vedlikehold, lån, kommunale avgifter, forsikring, strøm, Internett etc blir trukket fra),  en slik konto pr bil, og en konto til mat etc hvor begge har kort.

Vi lager årsbudsjett så vi veit minimum hvor mange kroner som må inn på hver konto i snitt pr mnd, også setter vi inn her etter inntekt. I år betaler jeg inn 57% og samboer inn 43% av mnd beløpet, siden det er jeg som tjener mest.

For oss har dette fungert bra i 15 år, og vi sitter igjen med ca samme beløp til egen sparing/hobby osv. 

Anonymkode: 111d2...5bc

[AnonymBruker]

Vi eier 50/50 og står 50/50 på lånet. Betaler 50/50 på alle felles utgifter og betaler ellers alt hver for oss. 

Løser det praktisk ved vi betaler halve lånet hver for oss og samboeren betaler meg en fast sum hver måned for alle andre felles utgifter og jeg sørger for å betale alle regninger.

Jeg har flere særkullsbarn 100 %, som jeg dekker alle utgifter for og vi har ett felles barn som vi dekker utgifter for 50/50.

Anonymkode: f4fd5...723

[AnonymBruker]

Alt av det økonomiske burde blitt avklart før dere kjøpte sammen.

Når det er sagt så har jeg en unge og han to.

Han tjener mye mer enn meg.

Vi eier huset 50/50 så lånene våre betaler vi fullt.

Men resten fordeles prosentvis etter inntekt. 

Han ønsker jo at vi skal ha samme levestandard og at jeg skal kunne spare i fond og ha muligheten til å nyte livet litt.

Vi har samboerkontrakt som sikrer begge ved brudd og testamenter ved død.

 

Anonymkode: 9e359...1f8