Håndtering av kolleger som bærer nag/ ikke liker meg, kan ikke bytte jobb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2025 den 10.06):

Men dette er din opplevelse av det som hendte, noe som er like vesentlig her er jo hvordan de andre opplevde det. 

Noen ganger må en bare krype til korset og innse det at en har spolert sjansene sine til å få det til å fungere. 

Om du har hatt gjentatte tilfeller hvor du har vært uregulert som du kaller det så er det stor sjans for at kollegaene dine ikke forventer annet  fra deg i fremtiden og dermed er det jo du som er problemet i deres øyne. Det er jo urettferdig om kollegaene dine må se gjennom fingrene for dine svakheter og ta hensyn til deg. De får ikke bedre lønn eller noe av det, du gjør jo logisk nok arbeidssituasjonen deres mer komplisert og påvirker deres arbeidshverdag negativt.

Nå er dere ikke lenger i bhg eller på skolen der alle skal ha det likt og alle må være med alle osv. Dere er voksne og høster av det dere faktisk sår. Og du må ta ansvar for hvordan du ter deg, hvis ikke gir du dem rett og enden på visa er det at du blir utstøtt. 

Du må ta ting opp med ledelsen, og da håper jeg at ledelsen våger å være åpen og ærlig med deg ( noe som desverre ofte ikke skjer når noen har psykiske svakheter som som oftest er årsaken til at noen ikke er i stand til å regulere seg på jobb.. )  slik at de kan hjelpe deg å håndtere dine egne svakheter uten at det skal gå på bekostning av kollegaene dine. 

Du bør forsøke å finne en måte å rydde opp i det som har vært, gi en trygghet om at du tar ditt ansvar og rett og slett kompenserer for bryet ved det. 

Slik er det desverre å bli voksen og det å være en del av et arbeidsteam, man må gjøre noe selv for å få det til å fungere og man må tilpasse seg. Tiden for å bli forstått ihjel og bli dullet med tilhører småbarnsalderen. 

Ønsker deg lykke til og håper at du skjønner at du må ta det med deg selv for å få dette til å fungere. Gi dem trua på deg, et håp om at du er i stand til å samarbeide med dem. 

Anonymkode: d7bb1...cb2

Det er ingen som skal "krype" noe som helst i en arbeidssituasjon. ALLE fortjener respekt. Det er ingen som er så viktige at de har rett på å fryse ut en kollega. Man er ansatt i et firma, og da har man kollegaer. Man får betalt for å stå i jobben, og det innebærer samarbeid.

Jeg har hatt en kollega med personlighetsforstyrrelser som har vært utrolig uregulert. Jeg må jo samarbeide med vedkommede. Jeg blir kjempestresset og sliten av mobbing og hakking og surmulig og sinte utbrudd, men JEG kan være regulert. Men denne personen må jo også tåle at jeg har en dårlig dag, eller er så pass sliten en gang at jeg ikke orker å bli hakket på. Det kan skje. Men det er ikke så lett nei. 

 

Anonymkode: fc94e...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

TS her, takk for alle svar i tråden. Som jeg skrev i HI så er det begrenset hva jeg har av kapasitet til å ta inn veldig negative tilbakemeldinger her så nå er tiden inne for meg til å avfølge tråden, og jeg vil ikke lese noen nye svar og da heller ikke svare noe mer her. Jeg vil takke for de aller fleste svarene i første halvdel av denne tråden, jeg har skrevet opp alle disse gode rådene på digert whiteboard som jeg har hjemme og tar det også med meg inn i terapien jeg går i. Tusen takk for det. Når det gjelder det andre som har blitt skrevet her så skal jeg være helt ærlig å si at selv om det gjør meg veldig trist og motløs å lese sånne ting så tar jeg til meg det støtteapparatet mitt sier om at det er bare folk som leser tekst på et forum, de vet ikke kompleksiteten av alt som har skjedd og skjer, og derfor tar de feil i veldig mye, de aner heller virkelig ikke hva de driver med når de skriver slike ting til et nedbrutt menneske. Så det har jeg klart å se forbi. Heldigvis trenger jeg ikke spørre noen som helst andre enn meg selv når det gjelder dette med å bli værende i jobben for det å slutte har aldri vært et alternativ og kommer aldri noensinne til å skje - jeg blir værende. Og snart venter forhåpentligvis fine samtaler med disse kollegaene der vi sammen lander et godt samarbeid i fremtiden, og lederen vår har gitt alle gode skussmål om at det er dit vi er på vei og at jeg er ønsket, selvom jeg ikke akkurat har følt det slik fra disse enkelte kollegaene den siste tiden. Jeg føler meg også ønsket av alle de andre kollegaene og det minner jeg meg selv på hver dag. Takk for meg. 
 

Anonymkode: ad90f...872

Det er ofte sånn at man har noen kolleger som er "råtne epler" som min lege sa til meg når jeg snakket med han om hva jeg hadde opplevd. Man må bare være så proff og høflig og så ryddig man kan være. Men det kan være veldig veldig tøft om man havner i krøll med mennesker som elsker drama, elsker å være sinte og sure fordi de får makt. Det du kan gjøre er å være sterk i deg selv, og ikke forvente for mye. Vær ditt beste "jeg", og invester i helsen din og ta godt vare på deg selv.

Anonymkode: fc94e...28c

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (På 22.4.2025 den 12.25):

Først og fremst så virker det som om du prøver å dysse hendelsene ned og nesten ufarliggjøre de. Du kaller dette uregulert, samtidig er realiteten at flere kollegaer opplevde det som såpass ubehagelig at leder har vært involvert og det har tatt over ett år uten at dere har kommet i mål - og fortsatt holder flere avstand til deg som gjør at du opplever at de "aldri blir ferdig med saken".

Det er sjeldent man får så langvarige utfordringer på arbeidsplassen hvor leder ber folk holde seg unna hverandre og skal være den som styrer samtaler mellom folk pga litt "uregulerte" hendelser. Jeg har vært lenge nok i arbeidslivet og innom flere ulike arbeidsplasser nok til å forstå at det du beskriver handler om langt mer enn en eller et par ansatte som har vært uregulert..

Og veldig mye forteller meg at situasjonen lagt fra er over eller avsluttet. Da ville ikke det vært flere samtaler som sjefen styrer og du hadde ikke kommet med "men de var og uregulert" når du får motstand.

Det jeg vil råde deg til er å forstå at du kan ikke kontrollere andre, du kan kun kontrollere deg selv. Vil andre oppføre seg dårlig mot deg pga historie så må det være opp til de, du kan ikke kontrollere det, men du kan kontrollere deg og hvordan du håndterer det.

Dersom du har tenkt å unnskylde deg for noe av dette så må det være en uforbeholden unnskyldning. Forventer du noe i retur er den ikke uforbeholden og svært sjeldent ment på ekte. Ikke noe "men de og" eller "men da må de". Unnskyldning uten noen forventning i retur, uansett hvor ydmykende det er, eller dropp det helt.

I tillegg må du og faktisk i noen tilfeller godta at en unnskyldning ikke er nok. Ofte må en endring av adferd til. Og det er ikke sikkert det heller er nok. Dette er helt uavhengig hva du mener om saken. Det handler om de andres opplevelse av det som skjedde. Og selv om du mener dette bare var pga "uregulerte følelser" så har dette tydeligvis vært såpass alvorlig for de at det fortsatt er et tema. Det er kanskje verdt å ta med seg?

Eller, de kan og være drama queens. Men vet du hva? Det kan ikke du kontrollere.

Enig. Jeg har vært med på minst tre slike situasjoner, hvorav to på nåværende arbeidplass. Jeg var offeret, eller et av ofrene, i to av tilfellene. 
I et av tilfellene skal det sies at vedkommende la seg flat, men det som vel gjort mot meg (grov seksuell trakassering) var så ille at det ikke er noe jeg trenger å tilgi.

I de to andre tilfellene derimot, har ikke personen det gjelder tatt selvkritikk. Og deres versjoner av hva som har foregått er nok HELT annerledes enn vesenene til kollegene deres, og hva som faktisk har foregått. For forbud mot å kontakte kolleger eller å sørge for at folk ikke jobber sammen lenger, det kommer ikke av seg selv. Jeg opplever at du, TS, forsøker å underspille det du har gjort («uregjulert»), mens du samtidig mener at de andre har skyld og at også de bør unnskylde seg. Ingen av oss vet hvor sannheten egentlig ligger her, siden vi kun har din versjon. Men jeg har vært lenge nok i arbeidslivet til at jeg ikke legger så mye vekt på én sides versjon av hendelser alene. 
Du bør ikke vente på at leder skal arrangere et møte mellom dere, du bør aktivt be leder om dette. 
Ikke alle ledere er gode til å ordne opp i alvorlige konflikter på arbeidsplassen. Jeg har sett mye dårlig ledelse på det punktet, for å si det sånn. Men det er også en veldig vanskelig oppgave. Og særlig hvis en eller flere parter har manglende selvinnsikt. Jeg håper det ikke gjelder deg, TS, men det kan godt gjøre det. 
Jeg trenger faktisk ikke tilgi kollegaen min som over tid har behandlet meg som en dritt, løyet til meg, overlatt masse drittjobb til meg +++. Jeg trenger bare å forholde meg nøytralt høflig til hen når jeg møter dem, og nekter å arbeide med hen. For hen har vist, igjen og igjen, at hen ikke er til å stole på. Og DET er godt dokumentert, og det er ledelsen fullstendig klar over. Vedkommende er også i klinsj med mange (mer eller mindre alle), og det er den samme historien overalt. Så det er faktisk ikke JEG som er problemet her, men HEN. Men så vet vi ikke da, TS, om du er som min kollega fra H eller ikke. Men god kommunikasjon med ledelsen er det beste du kan gjøre, tror jeg, hvis det virkelig er umulig å få seg en annen jobb. 

Anonymkode: 72f6c...61c

[Majer]

Jobber ikke med noen som misliker meg mer enn andre så har ingen erfaring med det, men jeg har teknikker jeg bruker mot de som er negative til de fleste og bidrar til dårlig arbeidsmiljø. Positiv baksnakking og småskryt