Håndtering av kolleger som bærer nag/ ikke liker meg, kan ikke bytte jobb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette blir vanskelig å diskutere her fordi dere ikke kjenner til historien. Det kom sårende kommentarer fra kollegaene mine før jeg var uregulert. 

Anonymkode: ad90f...872

Da foreslår jeg at du slutter å diskutere her. Du kan jo ikke si noe som helst, derfor kan vi ikke gi råd som faktisk hjelper. 

Anonymkode: a6157...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da foreslår jeg at du slutter å diskutere her. Du kan jo ikke si noe som helst, derfor kan vi ikke gi råd som faktisk hjelper. 

Anonymkode: a6157...987

Jeg har fått mange råd her som hjelper meg veldig mye. Det er jo ikke opp til deg å definere. 

Anonymkode: ad90f...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har fått mange råd her som hjelper meg veldig mye. Det er jo ikke opp til deg å definere. 

Anonymkode: ad90f...872

Du må lære deg å ignorere sånne som denne brukeren, som bare tolker deg i verste mening uansett hva du skriver. 

Anonymkode: b86d0...a88

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men mitt råd er at du rydder opp i det du har forårsaket.

Det er ikke alle ledere som egner seg godt til å løse en sånn konflikt og ikke alle kollegaer som responderer godt på å bli fortalt ting via en annen når noe har blitt betent og ubehagelig. Legg deg flat for det du har gjort uten å forvente at kollegane dine skal selv beklage for det de har gjort eller sagt. Legg dette vekk for din egen skyld. Om de også beklager seg, så er det supert. Om de ikke gjør det, bestem deg for å sette en strek for at du selv skal kunne gå videre i denne situasjonen.

Du kan ikke styre hva andre skal si eller gjøre, men ta ansvar for det du har sagt og gjort selv. Masse lykke til!

Anonymkode: df72f...6ec

[AnonymBruker]

Det viktige her er at du ikke dysser ned det som har skjedd ved å si at du var "litt uregulert", dersom du for eksempel har eksplodert på kollegaene dine så er det ikke sikkert deres opplevelse var at du var "uregulert" men at du faktisk var/er ustabil. Det tar tid å bygge opp den tilliten igjen når man føler seg utrygg på noen man jobber med. 

Det du bør gjøre her er å unnskylde din oppførsel, ikke dyss det ned men legg deg flat. Ikke forvent noen unnskyldning tilbake men da har du ryddet opp etter deg og det er forhåpentligvis første steg på veien videre mot et ok kollegaforhold. 

Anonymkode: 42cd0...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke lest hele tråden, men mitt råd er at du rydder opp i det du har forårsaket.

Det er ikke alle ledere som egner seg godt til å løse en sånn konflikt og ikke alle kollegaer som responderer godt på å bli fortalt ting via en annen når noe har blitt betent og ubehagelig. Legg deg flat for det du har gjort uten å forvente at kollegane dine skal selv beklage for det de har gjort eller sagt. Legg dette vekk for din egen skyld. Om de også beklager seg, så er det supert. Om de ikke gjør det, bestem deg for å sette en strek for at du selv skal kunne gå videre i denne situasjonen.

Du kan ikke styre hva andre skal si eller gjøre, men ta ansvar for det du har sagt og gjort selv. Masse lykke til!

Anonymkode: df72f...6ec

Tusen takk for fint svar, det er dette som er planen min nå. 
 

Anonymkode: ad90f...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det viktige her er at du ikke dysser ned det som har skjedd ved å si at du var "litt uregulert", dersom du for eksempel har eksplodert på kollegaene dine så er det ikke sikkert deres opplevelse var at du var "uregulert" men at du faktisk var/er ustabil. Det tar tid å bygge opp den tilliten igjen når man føler seg utrygg på noen man jobber med. 

Det du bør gjøre her er å unnskylde din oppførsel, ikke dyss det ned men legg deg flat. Ikke forvent noen unnskyldning tilbake men da har du ryddet opp etter deg og det er forhåpentligvis første steg på veien videre mot et ok kollegaforhold. 

Anonymkode: 42cd0...461

Jeg har ingen planer om å dysse det ned, og det du skisserer er planen min nå. Det eneste jeg ikke vil gå med på er å si unnskyld for det som ikke er mitt ansvar. Med andre ord, si unnskyld men da for det som har vært min del. Hvis det ikke tåles at jeg bruker de ordene så får det bare være. 

Anonymkode: ad90f...872

[Summeer]

Det høres ut som om det har vært mer enn en eller to episoder.  Og det høres ut som om du har litt større utfordringer med sosialt samspill enn gjennomsnittet siden du drøfter disse episodene med psykiater for å kunne se deg selv utenfra. Jeg tror du må være den som legger deg flat. Ta imot det som kommer fra kollegaen, uansett om det er unnskyldning eller behov for å lufte hvordan den andre opplevde deg (som kan føles som et personangrep der og da når du faktisk er den som ber om unnskyldning og den andre ikke gjør det). Men ikke forvent at du får bestevenner på jobb og er superinkludert med en gang etter et sånt møte. Det tar tid å ordne opp. Og du blir nok holdt på en armlengdes avstand i lang tid uansett. 

I vår medarbeiderundersøkelse er ett av spørsmålene "jeg har gode venner på jobb" og det synes jeg blir helt feil parameter for å vurdere trivsel på arbeidsplassen. Jeg har ikke mine venner på arbeidsplassen, jeg har kolleger jeg kan småprate om positive nøytrale ting i livet ved lunsj og kaffepause, og det er nok. Jeg trives med det. Privatlivet mitt holder jeg vekk fra arbeidslivet. Jeg er personlig, men ikke privat.

[AnonymBruker]

Summeer skrev (2 minutter siden):

Det høres ut som om det har vært mer enn en eller to episoder.  Og det høres ut som om du har litt større utfordringer med sosialt samspill enn gjennomsnittet siden du drøfter disse episodene med psykiater for å kunne se deg selv utenfra. Jeg tror du må være den som legger deg flat. Ta imot det som kommer fra kollegaen, uansett om det er unnskyldning eller behov for å lufte hvordan den andre opplevde deg (som kan føles som et personangrep der og da når du faktisk er den som ber om unnskyldning og den andre ikke gjør det). Men ikke forvent at du får bestevenner på jobb og er superinkludert med en gang etter et sånt møte. Det tar tid å ordne opp. Og du blir nok holdt på en armlengdes avstand i lang tid uansett. 

I vår medarbeiderundersøkelse er ett av spørsmålene "jeg har gode venner på jobb" og det synes jeg blir helt feil parameter for å vurdere trivsel på arbeidsplassen. Jeg har ikke mine venner på arbeidsplassen, jeg har kolleger jeg kan småprate om positive nøytrale ting i livet ved lunsj og kaffepause, og det er nok. Jeg trives med det. Privatlivet mitt holder jeg vekk fra arbeidslivet. Jeg er personlig, men ikke privat.

Ja, jeg har i høyeste grad tatt ansvar for egen psykisk helse og betaler av egen lomme for å ordne opp i den, siden jeg er uten diagnose og derfor ikke får noe dekket av det offentlige. 
Jeg har ikke noen problemer med at kollegene mine holder meg på avstand, jeg synes det er deilig da jeg tidligere følte et slags press om å være privat med kollegaene mine uten å føle meg inkludert av alle, og dette førte til skjult mobbing på et par fester hvor en venn av den ene kollegaen har vært ubehagelig mot meg. Etter at ting skjedde ble det plutselig veldig naturlig at jeg trakk meg helt unna, og jeg har fått fullstendig aksept fra lederen min om å skille jobb og privatliv heldigvis. Nå kan jeg ha sosiale lag på privaten uten at noen kan forlange å bli invitert dit, slik det var før. 
 

Anonymkode: ad90f...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må lære deg å ignorere sånne som denne brukeren, som bare tolker deg i verste mening uansett hva du skriver. 

Anonymkode: b86d0...a88

Hvordan skal man tolke "litt uregulert" uten kontekst da?

Anonymkode: a6157...987

[Snublefot62]

Først og fremst så virker det som om du prøver å dysse hendelsene ned og nesten ufarliggjøre de. Du kaller dette uregulert, samtidig er realiteten at flere kollegaer opplevde det som såpass ubehagelig at leder har vært involvert og det har tatt over ett år uten at dere har kommet i mål - og fortsatt holder flere avstand til deg som gjør at du opplever at de "aldri blir ferdig med saken".

Det er sjeldent man får så langvarige utfordringer på arbeidsplassen hvor leder ber folk holde seg unna hverandre og skal være den som styrer samtaler mellom folk pga litt "uregulerte" hendelser. Jeg har vært lenge nok i arbeidslivet og innom flere ulike arbeidsplasser nok til å forstå at det du beskriver handler om langt mer enn en eller et par ansatte som har vært uregulert..

Og veldig mye forteller meg at situasjonen lagt fra er over eller avsluttet. Da ville ikke det vært flere samtaler som sjefen styrer og du hadde ikke kommet med "men de var og uregulert" når du får motstand.

Det jeg vil råde deg til er å forstå at du kan ikke kontrollere andre, du kan kun kontrollere deg selv. Vil andre oppføre seg dårlig mot deg pga historie så må det være opp til de, du kan ikke kontrollere det, men du kan kontrollere deg og hvordan du håndterer det.

Dersom du har tenkt å unnskylde deg for noe av dette så må det være en uforbeholden unnskyldning. Forventer du noe i retur er den ikke uforbeholden og svært sjeldent ment på ekte. Ikke noe "men de og" eller "men da må de". Unnskyldning uten noen forventning i retur, uansett hvor ydmykende det er, eller dropp det helt.

I tillegg må du og faktisk i noen tilfeller godta at en unnskyldning ikke er nok. Ofte må en endring av adferd til. Og det er ikke sikkert det heller er nok. Dette er helt uavhengig hva du mener om saken. Det handler om de andres opplevelse av det som skjedde. Og selv om du mener dette bare var pga "uregulerte følelser" så har dette tydeligvis vært såpass alvorlig for de at det fortsatt er et tema. Det er kanskje verdt å ta med seg?

Eller, de kan og være drama queens. Men vet du hva? Det kan ikke du kontrollere.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (7 minutter siden):

Først og fremst så virker det som om du prøver å dysse hendelsene ned og nesten ufarliggjøre de. Du kaller dette uregulert, samtidig er realiteten at flere kollegaer opplevde det som såpass ubehagelig at leder har vært involvert og det har tatt over ett år uten at dere har kommet i mål - og fortsatt holder flere avstand til deg som gjør at du opplever at de "aldri blir ferdig med saken".

Det er sjeldent man får så langvarige utfordringer på arbeidsplassen hvor leder ber folk holde seg unna hverandre og skal være den som styrer samtaler mellom folk pga litt "uregulerte" hendelser. Jeg har vært lenge nok i arbeidslivet og innom flere ulike arbeidsplasser nok til å forstå at det du beskriver handler om langt mer enn en eller et par ansatte som har vært uregulert..

Og veldig mye forteller meg at situasjonen lagt fra er over eller avsluttet. Da ville ikke det vært flere samtaler som sjefen styrer og du hadde ikke kommet med "men de var og uregulert" når du får motstand.

Det jeg vil råde deg til er å forstå at du kan ikke kontrollere andre, du kan kun kontrollere deg selv. Vil andre oppføre seg dårlig mot deg pga historie så må det være opp til de, du kan ikke kontrollere det, men du kan kontrollere deg og hvordan du håndterer det.

Dersom du har tenkt å unnskylde deg for noe av dette så må det være en uforbeholden unnskyldning. Forventer du noe i retur er den ikke uforbeholden og svært sjeldent ment på ekte. Ikke noe "men de og" eller "men da må de". Unnskyldning uten noen forventning i retur, uansett hvor ydmykende det er, eller dropp det helt.

I tillegg må du og faktisk i noen tilfeller godta at en unnskyldning ikke er nok. Ofte må en endring av adferd til. Og det er ikke sikkert det heller er nok. Dette er helt uavhengig hva du mener om saken. Det handler om de andres opplevelse av det som skjedde. Og selv om du mener dette bare var pga "uregulerte følelser" så har dette tydeligvis vært såpass alvorlig for de at det fortsatt er et tema. Det er kanskje verdt å ta med seg?

Eller, de kan og være drama queens. Men vet du hva? Det kan ikke du kontrollere.

Pass deg nå, før du blir anklaget for å tolke TS i verste mening. 

Anonymkode: a6157...987

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 minutter siden):

Først og fremst så virker det som om du prøver å dysse hendelsene ned og nesten ufarliggjøre de. Du kaller dette uregulert, samtidig er realiteten at flere kollegaer opplevde det som såpass ubehagelig at leder har vært involvert og det har tatt over ett år uten at dere har kommet i mål - og fortsatt holder flere avstand til deg som gjør at du opplever at de "aldri blir ferdig med saken".

Det er sjeldent man får så langvarige utfordringer på arbeidsplassen hvor leder ber folk holde seg unna hverandre og skal være den som styrer samtaler mellom folk pga litt "uregulerte" hendelser. Jeg har vært lenge nok i arbeidslivet og innom flere ulike arbeidsplasser nok til å forstå at det du beskriver handler om langt mer enn en eller et par ansatte som har vært uregulert..

Og veldig mye forteller meg at situasjonen lagt fra er over eller avsluttet. Da ville ikke det vært flere samtaler som sjefen styrer og du hadde ikke kommet med "men de var og uregulert" når du får motstand.

Det jeg vil råde deg til er å forstå at du kan ikke kontrollere andre, du kan kun kontrollere deg selv. Vil andre oppføre seg dårlig mot deg pga historie så må det være opp til de, du kan ikke kontrollere det, men du kan kontrollere deg og hvordan du håndterer det.

Dersom du har tenkt å unnskylde deg for noe av dette så må det være en uforbeholden unnskyldning. Forventer du noe i retur er den ikke uforbeholden og svært sjeldent ment på ekte. Ikke noe "men de og" eller "men da må de". Unnskyldning uten noen forventning i retur, uansett hvor ydmykende det er, eller dropp det helt.

I tillegg må du og faktisk i noen tilfeller godta at en unnskyldning ikke er nok. Ofte må en endring av adferd til. Og det er ikke sikkert det heller er nok. Dette er helt uavhengig hva du mener om saken. Det handler om de andres opplevelse av det som skjedde. Og selv om du mener dette bare var pga "uregulerte følelser" så har dette tydeligvis vært såpass alvorlig for de at det fortsatt er et tema. Det er kanskje verdt å ta med seg?

Eller, de kan og være drama queens. Men vet du hva? Det kan ikke du kontrollere.

Jeg har snakket om og analysert situasjonene med psykiater og psykolog, og de er veldig flinke til å stille retoriske spørsmål som drar ut hva som egentlig har forårsaket hva, slik at man kan se det mer utenfra og objektivt. Og jeg har ikke gjort noe alvorlig mot disse kollegaene. De har opplevd det ubehagelig å være rundt meg, det er sikkert, og jeg vice versa med dem, det er sikkert. Jeg har også andre kolleger som jeg har betrodd meg til om situasjonen og som også har delt sine synspunkter om saken og det er ingenting i det som har blitt sagt av noen av de jeg har snakket med som har antydet at jeg har gjort noe alvorlig. Leder har heller ikke antydet det. Jeg tar absolutt alvorlig at jeg har trådd feil og at de har kjent på ubehag, og jeg vil beklage til dem for min del av det som har gjort at de har følt det slik. Men saken har ikke bare den ene siden. Jeg ville ikke gått så langt som å kalle dem drama queens, men den ene har vært åpne om egne problemer og den andre har som nevnt selv fått anklager mot seg for utfordrende atferd. Jeg prøver ikke å dysse ned hva jeg har gjort som har bidratt negativt, men det er vanskelig å ikke forsøke å forsvare min side av saken i denne tråden, når det blir så lett for på et forum at den siden ikke blir hørt. Jeg prøver igjen bare å si at saken har flere sider. 

Men som sagt har jeg alle planer om å beklage for min del. Jeg har ikke tenkt å kreve en beklagelse tilbake, men jeg kan heller ikke beklage for ting som ikke har vært mitt ansvar, fordi da vil den ene kollegaen for alltid bruke det mot meg. 
 

Anonymkode: ad90f...872

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har snakket om og analysert situasjonene med psykiater og psykolog, og de er veldig flinke til å stille retoriske spørsmål som drar ut hva som egentlig har forårsaket hva, slik at man kan se det mer utenfra og objektivt. Og jeg har ikke gjort noe alvorlig mot disse kollegaene. De har opplevd det ubehagelig å være rundt meg, det er sikkert, og jeg vice versa med dem, det er sikkert. Jeg har også andre kolleger som jeg har betrodd meg til om situasjonen og som også har delt sine synspunkter om saken og det er ingenting i det som har blitt sagt av noen av de jeg har snakket med som har antydet at jeg har gjort noe alvorlig. Leder har heller ikke antydet det. Jeg tar absolutt alvorlig at jeg har trådd feil og at de har kjent på ubehag, og jeg vil beklage til dem for min del av det som har gjort at de har følt det slik. Men saken har ikke bare den ene siden. Jeg ville ikke gått så langt som å kalle dem drama queens, men den ene har vært åpne om egne problemer og den andre har som nevnt selv fått anklager mot seg for utfordrende atferd. Jeg prøver ikke å dysse ned hva jeg har gjort som har bidratt negativt, men det er vanskelig å ikke forsøke å forsvare min side av saken i denne tråden, når det blir så lett for på et forum at den siden ikke blir hørt. Jeg prøver igjen bare å si at saken har flere sider. 

Men som sagt har jeg alle planer om å beklage for min del. Jeg har ikke tenkt å kreve en beklagelse tilbake, men jeg kan heller ikke beklage for ting som ikke har vært mitt ansvar, fordi da vil den ene kollegaen for alltid bruke det mot meg. 
 

Anonymkode: ad90f...872

Hvem skal ha nytten av at du beklager, og hva forventer du skjer etter at beklagelsen er gitt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har snakket om og analysert situasjonene med psykiater og psykolog, og de er veldig flinke til å stille retoriske spørsmål som drar ut hva som egentlig har forårsaket hva, slik at man kan se det mer utenfra og objektivt. Og jeg har ikke gjort noe alvorlig mot disse kollegaene. De har opplevd det ubehagelig å være rundt meg, det er sikkert, og jeg vice versa med dem, det er sikkert. Jeg har også andre kolleger som jeg har betrodd meg til om situasjonen og som også har delt sine synspunkter om saken og det er ingenting i det som har blitt sagt av noen av de jeg har snakket med som har antydet at jeg har gjort noe alvorlig. Leder har heller ikke antydet det. Jeg tar absolutt alvorlig at jeg har trådd feil og at de har kjent på ubehag, og jeg vil beklage til dem for min del av det som har gjort at de har følt det slik. Men saken har ikke bare den ene siden. Jeg ville ikke gått så langt som å kalle dem drama queens, men den ene har vært åpne om egne problemer og den andre har som nevnt selv fått anklager mot seg for utfordrende atferd. Jeg prøver ikke å dysse ned hva jeg har gjort som har bidratt negativt, men det er vanskelig å ikke forsøke å forsvare min side av saken i denne tråden, når det blir så lett for på et forum at den siden ikke blir hørt. Jeg prøver igjen bare å si at saken har flere sider. 

Men som sagt har jeg alle planer om å beklage for min del. Jeg har ikke tenkt å kreve en beklagelse tilbake, men jeg kan heller ikke beklage for ting som ikke har vært mitt ansvar, fordi da vil den ene kollegaen for alltid bruke det mot meg. 
 

Anonymkode: ad90f...872

Her var det mye svada. 

Anonymkode: a6157...987

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (4 minutter siden):

Hvem skal ha nytten av at du beklager, og hva forventer du skjer etter at beklagelsen er gitt?

Tenker at begge parter har nytte av det. Jeg forventer ikke, men håper at man kan legge ting bak seg etter beklagelsen er gitt. 

Anonymkode: ad90f...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da foreslår jeg at du slutter å diskutere her. Du kan jo ikke si noe som helst, derfor kan vi ikke gi råd som faktisk hjelper. 

Anonymkode: a6157...987

Du, man kan ikke presse fremmede til å dele sensitive ting på nett og som TS sier, så kan ikke DU definere hva som er hjelpsomt for TS. Jeg har merket meg flere ganger at folk vil presse folk til å dele ting de ikke vil på KG, når det appåtil er slik at noen her pleier å angripe TS å dra ting veldig ut av kontekst. 

Anonymkode: fc94e...28c

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker at begge parter har nytte av det. Jeg forventer ikke, men håper at man kan legge ting bak seg etter beklagelsen er gitt. 

Anonymkode: ad90f...872

Dersom du beklager deg for din egen del for å legge dette bak deg så hadde jeg beklaget det jeg visste jeg hadde gjort galt, og latt det ligge med det.

Men det betyr ikke at de andre trenger å godta beklagelsen, eller anse at det er nok til å la ting ligge.

Dersom du forventer eller håper at beklagelsen skal gjøre at de andre legger dette bak seg så må du faktisk snakke med de om det er mulig, og hva som da må beklages for at det skal skje. Det er ikke sikkert det er mulig, men det er det eneste du kan gjøre dersom du forventer at dette utgjør noen forskjell hos de.

Igjen så er vi tilbake til at du kan ikke kontrollere andre du kan kun kontrollere deg selv. Du kan heller ikke endre andre. Kun deg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du, man kan ikke presse fremmede til å dele sensitive ting på nett og som TS sier, så kan ikke DU definere hva som er hjelpsomt for TS. Jeg har merket meg flere ganger at folk vil presse folk til å dele ting de ikke vil på KG, når det appåtil er slik at noen her pleier å angripe TS å dra ting veldig ut av kontekst. 

Anonymkode: fc94e...28c

Poenget er at TS beskriver noe som tilsynelatende er TS sin skyld, men deretter legger skylden over på de andre på arbeidsplassen. TS beskriver seg selv som "litt uregulert". Ikke et begrep fra dagligtalen, dette er fagspråk. Det er heller ikke beskrivende, og det er veldig ullent. Rådene TS får kan være direkte skadelig for TS sin fremtid på arbeidsplassen, dersom TS underdriver hva som ligger i "litt uregulert", og får råd og tips på bakgrunn av dette.

"Uregulert" som fagspråk er f.eks. å bli sint, utagerende og aggressiv overfor andre mennesker. "Litt" av dette hører ikke noensteds hjemme på en arbeidsplass. Derav min sterke mistanke om at TS underdriver sine egne handlinger. Og derav min frykt for at folk flest ikke helt vet hva som ligger i "uregulert". 

Anonymkode: a6157...987

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er best å bare å slutte og komme seg videre i livet. Livet er for kort til noe annet. 
Min siste jobb jeg sluttet i holdt jeg ut i 4-5 uker. Var en person der som var sur 90% av tiden, ikke greide å snakke normalt uten å være sur og brøle. 
Kunne tatt kampen, men siden personen hadde jobbet der i mange år tenkte jeg den slags oppførsel var akseptert på den arbeidsplassen. Så angrer ikke på jeg sluttet. 

Anonymkode: ee1e2...a26