Hvordan slutte å skjemmes over å ferdes ute og "puste og pese" på gåturer?

[AnonymBruker]

Trenger oppmuntrende råd og ord. Jeg vet at vektnedgang skjer på kjøkkenet, men dette handler også om det å være i fysisk aktivitet da det er bra for psyken og for kroppen, jeg må bevege meg mer. Så jeg trenger ikke råd om vektnedgang, jeg vet gangen i det å gå ned i vekt. 

Har lagt på meg svært mye det siste året. Vekten har gått opp i rekordfart, og jeg har for det meste vært stillesittende. Husarbeid er tungt, jobb er tungt, absolutt alt er tungt. 

Treningssenter er av mange grunner uaktuelt, men jeg ønsker å starte med gåturer igjen. Er mange oppoverbakker her jeg bor, så det blir krevende nok for kroppen. Men jeg kjenner jeg gruer meg så utrolig mye. Jeg blir andpusten bare av å gå opp tre etasjer. Det blir umulig å unngå mennesker når jeg går ute, jeg vet når jeg kan gå når det er minst folk men kan jo alltids skje at jeg møter noen. Jeg er så redd for hva de tenker om meg.

Det hjelper ikke at jeg er veldig stygg, blir knallrød i ansiktet og jeg er sykelig overvektig. Jeg brukte å elske gåturer og føler meg så bra etterpå, men det å komme seg ut døra er blytungt. Jeg tenker på hvor god form jeg var i for noen år siden, hvor mye jeg har gått opp i vekt, hva andre tenker om meg, hvor frustrerende alt er. 

Hvordan slutte å skjemmes over hvordan jeg ser ut?  

Anonymkode: 61ade...a35

[Tinkiwinkiii]

Så flott at du vil ta tak i helsen din og begynne å gå turer! Du må prøve å lære deg å gi litt blanke i hva andre kan synes og mene. Andre er egentlig mest opptatt av seg selv uansett. Fokuser på at du nå skal gjøre noe bra for deg selv og helse din ,og ha noe musikk du liker godt på ørene mens du går.Kast deg ut i det istedenfor å grue deg.

Jeg heier på deg!😀

[AnonymBruker]

Det der er det bare du som tenker over. Det er kjempebra du tar tak i dette. Formen din kommer til å bli bedre overraskende fort. Tenk på hvordan den var før. Dit skal du tilbake.

Ellers håper jeg du vet hva som er årsaken til vektoppgangen slik at den kan gjøres noe med. Masse lykke til! 

Anonymkode: aa7af...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Trenger oppmuntrende råd og ord. Jeg vet at vektnedgang skjer på kjøkkenet, men dette handler også om det å være i fysisk aktivitet da det er bra for psyken og for kroppen, jeg må bevege meg mer. Så jeg trenger ikke råd om vektnedgang, jeg vet gangen i det å gå ned i vekt. 

Har lagt på meg svært mye det siste året. Vekten har gått opp i rekordfart, og jeg har for det meste vært stillesittende. Husarbeid er tungt, jobb er tungt, absolutt alt er tungt. 

Treningssenter er av mange grunner uaktuelt, men jeg ønsker å starte med gåturer igjen. Er mange oppoverbakker her jeg bor, så det blir krevende nok for kroppen. Men jeg kjenner jeg gruer meg så utrolig mye. Jeg blir andpusten bare av å gå opp tre etasjer. Det blir umulig å unngå mennesker når jeg går ute, jeg vet når jeg kan gå når det er minst folk men kan jo alltids skje at jeg møter noen. Jeg er så redd for hva de tenker om meg.

Det hjelper ikke at jeg er veldig stygg, blir knallrød i ansiktet og jeg er sykelig overvektig. Jeg brukte å elske gåturer og føler meg så bra etterpå, men det å komme seg ut døra er blytungt. Jeg tenker på hvor god form jeg var i for noen år siden, hvor mye jeg har gått opp i vekt, hva andre tenker om meg, hvor frustrerende alt er. 

Hvordan slutte å skjemmes over hvordan jeg ser ut?  

Anonymkode: 61ade...a35

Du skal ha fokus på en ting, alt er bedre enn ingenting når det kommer til bevegelse. 
Jo mer, desto bedre.

Jo mer du klarer hver gang desto bedre klarer du neste gang. 
Du gruser dem som sitter i sofaen!  Og det er målet ditt.

Anonymkode: 97064...06e

[AnonymBruker]

Gå ut når andre er på jobb eller ikke har stått opp enda.

Anonymkode: e49d9...6ec

[AnonymBruker]

Er du sykelig overvektig så vil jeg tro de du eventuelt går forbi vil heie på deg innvendig! Ingen vil tørre å si noe for vi normenn er så redd for å blande oss og trå feil, men de aller fleste vil syns at det er godt gjort at du prøver.

 

Jeg heier hvertfall på deg.

Anonymkode: 120e2...b03

[Gjest Mr. Mister]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Trenger oppmuntrende råd og ord. Jeg vet at vektnedgang skjer på kjøkkenet, men dette handler også om det å være i fysisk aktivitet da det er bra for psyken og for kroppen, jeg må bevege meg mer. Så jeg trenger ikke råd om vektnedgang, jeg vet gangen i det å gå ned i vekt. 

Har lagt på meg svært mye det siste året. Vekten har gått opp i rekordfart, og jeg har for det meste vært stillesittende. Husarbeid er tungt, jobb er tungt, absolutt alt er tungt. 

Treningssenter er av mange grunner uaktuelt, men jeg ønsker å starte med gåturer igjen. Er mange oppoverbakker her jeg bor, så det blir krevende nok for kroppen. Men jeg kjenner jeg gruer meg så utrolig mye. Jeg blir andpusten bare av å gå opp tre etasjer. Det blir umulig å unngå mennesker når jeg går ute, jeg vet når jeg kan gå når det er minst folk men kan jo alltids skje at jeg møter noen. Jeg er så redd for hva de tenker om meg.

Det hjelper ikke at jeg er veldig stygg, blir knallrød i ansiktet og jeg er sykelig overvektig. Jeg brukte å elske gåturer og føler meg så bra etterpå, men det å komme seg ut døra er blytungt. Jeg tenker på hvor god form jeg var i for noen år siden, hvor mye jeg har gått opp i vekt, hva andre tenker om meg, hvor frustrerende alt er. 

Hvordan slutte å skjemmes over hvordan jeg ser ut?  

Anonymkode: 61ade...a35

Du skal ikke fortvile, du skal bare ta tak, men du må begynne med veldig små mål. Nr 1, prøv å spise sunn mat, ikke fanatisk, men prøv å tenke over om det du spiser er godt eller dårlig for deg. Det du putter i munnen din kan enten være gift for deg, eller medisin, du bestemmer. Men igjen, ikke vær for streng med deg selv, sikt på normalen. Nr 2, trening, Ikke kompliser det. Når du reiser deg fra stolen, set deg ned igjen og reis deg igjen, gjenta 10 ganger, eller 5 hvis 10 er for hardt. Du trenger ikke gjøre det hver gang, men prøv å få inn dette en tre, fire, fem ganger i løpet av dagen til å begynne med. Prøv å legge fra deg tanken om at du er stygg når du er ute å går, jeg skjønner at du føler det slik når du sier det, men dette er ikke noe normale mennesker tenker om andre, når de er ute. Du føler andres blikk såpass sterkt, for at du er så streng med deg selv, og har overbevist deg selv om at du ikke er så fin. Jobb med å tørre å være ute, og prøv å glem hva du tror andre tenker om deg. Etterhvert vil det forhåpentligvis gå bedre. Når du går ute, så prøver du å legge inn en 4-5 perioder hvor du øker farten litt, du går fortsatt, men prøv å gi litt mere fart i 30-60 sekunder. Fortsett å gjøre dette, til du føler deg litt bedre. Når du gjør det, så øker du treningsmengden litt forsiktig. Vil også på det sterkeste anbefale å bestille en time til fastlegen for en generell helsesjekk, og en prat der, for å legge en felles plan sammen, som kanskje vil være langt bedre en hva jeg foreslår her. Inne i deg, så bor det et flott menneske, du må bare jobbe for å komme frem igjen. Prøv å få det godt på innsiden, ta imot hjelp hvis det byr seg, og jobb på for å lage deg en fin hverdag. Du klarer det😀 Personlig hvis jeg ser mennesker som er veldig overvektig som er ute å går, eller trener, så blir jeg veldig glad, imponert og stolt på deres vegne. 

[AnonymBruker]

Ingen som bryr seg folk flest er selvsentrerte mennesker og halvparten går rundt med ørepropper så at vi puster og peser som om vi er flodhester i et maraton får de ikke med seg og får de det med seg så gir de faen. 

Anonymkode: aed1d...25f

[AnonymBruker]

Ingen vil tenke ille om deg, smil til de du møter, og de vil smile tilbake 😊. 
Og du må jobbe med selvbildet ditt!!

Håper det ikke bare er oppoverbakker, på alle mulige måter, jeg heier på deg ❤️

Anonymkode: 5d0d8...233

[miSs.]

ikke tenk på det, bare fortsett med å komme deg ut å gå turer. Det blir bedre etter hvert🌺 Det er helt normalt å puste og pese når man for opp pulsen og bruker kroppen, ingen dømmer deg for det🫶

[AnonymBruker]

Bruk gjerne staver nar du går,  gir støtte og økt effekt av treningen. Stå på dette fikser du👏👏

Anonymkode: 19b4a...a3d

[AnonymBruker]

Da jeg hadde over 35 i bmi husker jeg at jeg tenkte at det er ingen som vet hvor langt jeg har gått, om jeg sliter med helsa, er forkjøla eller lignende, og det hjalp litt på egen motivasjon. I tillegg tenker jeg når jeg møter mennesker som er overvektige på tur at det er supert at de er aktive og gjør sitt beste for å ta vare på helsa, dømmer de ikke for at de lett blir slitne.. 

Anonymkode: 14a39...b66

[AnonymBruker]

Man er der jo for å gjøre noe med saken og har man dårlig kondis i starten, så puster man tungt og svetter og lider seg opp bakkene. Det blir bedre etter hvert. Folk flest i trimsituasjoner er opptatte av seg og sitt, så ikke tenk på problemstillingen, ts. Bare fortsett og gjør så godt du kan. Endringene vil komme om du holder ut. 

Anonymkode: f07c5...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Gå ut når andre er på jobb eller ikke har stått opp enda.

Anonymkode: e49d9...6ec

Folk jobber skift, det er vel aldri folketomt.

Jeg forstår deg ts. Er selv meget overvektig og sliter med å gå tur når ryggen er vond fordi det blir sa mange ekstra blikk. 

Det løste seg ved at en nabo så er av disse blikkene og nå går sammen med meg. Det tar fokus fra andres blikk, selv om jeg peser enda mer når jeg går og snakker. 

Vanskelig å skulle komme over det, blir nok mer å stå i det..? 

Anonymkode: 5a472...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan slutte å skjemmes over hvordan jeg ser ut?  

Anonymkode: 61ade...a35

"Hvis du visste hvor lite andre egentlig brydde seg om deg ville du blitt fornærmet" er et gammelt ordtak.  Og det er jo helt sant!  Det er "ute av øye, ute av sinn".

De ser deg der og da, og etterpå tenker de på noe helt annet enn deg.

Gjør det du vil, og ikke tenk på hvordan du ser ut.

Har du sett "Friends"? Hvis ja, tenk da på Phoebe som løper som "et barn".  Hun gjør det fordi hun har glede av det, og bryr seg ikke om hva andre mener og tenker.

Hvis du ikke har sett det:

Vær Phoebe

 

Anonymkode: 1c1c0...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Trenger oppmuntrende råd og ord. Jeg vet at vektnedgang skjer på kjøkkenet, men dette handler også om det å være i fysisk aktivitet da det er bra for psyken og for kroppen, jeg må bevege meg mer. Så jeg trenger ikke råd om vektnedgang, jeg vet gangen i det å gå ned i vekt. 

Har lagt på meg svært mye det siste året. Vekten har gått opp i rekordfart, og jeg har for det meste vært stillesittende. Husarbeid er tungt, jobb er tungt, absolutt alt er tungt. 

Treningssenter er av mange grunner uaktuelt, men jeg ønsker å starte med gåturer igjen. Er mange oppoverbakker her jeg bor, så det blir krevende nok for kroppen. Men jeg kjenner jeg gruer meg så utrolig mye. Jeg blir andpusten bare av å gå opp tre etasjer. Det blir umulig å unngå mennesker når jeg går ute, jeg vet når jeg kan gå når det er minst folk men kan jo alltids skje at jeg møter noen. Jeg er så redd for hva de tenker om meg.

Det hjelper ikke at jeg er veldig stygg, blir knallrød i ansiktet og jeg er sykelig overvektig. Jeg brukte å elske gåturer og føler meg så bra etterpå, men det å komme seg ut døra er blytungt. Jeg tenker på hvor god form jeg var i for noen år siden, hvor mye jeg har gått opp i vekt, hva andre tenker om meg, hvor frustrerende alt er. 

Hvordan slutte å skjemmes over hvordan jeg ser ut?  

Anonymkode: 61ade...a35

Du skal ikke skjemmes du gjør en kjempe jobb. Og vet selv den terskelen i døra er utrolig hard å komme over.
Selv har jeg nå begynt å gå hos fysioterapeuten for å trene. Det er for oss som ikke liker treningssenter og føler at du ikke tilhører den plassen.
Jeg er ikke overvektig men har veldig dårlig kondis. 
Å gå oppover og pese er litt flaut men jeg bruker latter og humor. For det er jo så morsomt at eg ikke klarer å gå opp en bakke uten å bli svett. 
Man må kunne le litt av seg selv. 
Vær stolt av deg selv👏👏💕

Anonymkode: f6029...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Det hjelper ikke at jeg er veldig stygg, blir knallrød i ansiktet og jeg er sykelig overvektig. Jeg brukte å elske gåturer og føler meg så bra etterpå, men det å komme seg ut døra er blytungt. Jeg tenker på hvor god form jeg var i for noen år siden, hvor mye jeg har gått opp i vekt, hva andre tenker om meg, hvor frustrerende alt er. 

Hvordan slutte å skjemmes over hvordan jeg ser ut?  

Anonymkode: 61ade...a35

Tenker du negativt om andre når du ser de går tur og puster og peser og er rød i ansiktet? Jeg tror ikke du gjør det, jeg gjør ikke det. Jeg tenker at det er tøft å stå på for å bedre helsen din og så tenker jeg umiddelbart på meg selv og at jeg burde også gått mer på tur. 

Vi mennesker er i grunn alltid mest opptatt av oss selv. Akkurat som du er, er de fleste. Kan du sette i noen ørepropper og høre på favoritt musikken, spille pokémon go på telefon/stolpejakt /geocahing eller lignende sånn at fokuset ditt er på noe annet enn utseendet ditt mens du er i aktivitet? 

Jeg heier på deg! 

Anonymkode: d25dd...b5a

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, ts. Jeg er ung og tynn, men (usynlig) lungesyk og puster og peser når jeg er ute og går. Den minste motbakke er hard! Skammer meg også, særlig når eldre folk finner stor glede i å passere meg, men må bare le litt av det også. Den skamfølelsen er jo totalt irrasjonell og det er bra for både deg og meg at vi er ute og trener! Heier på deg, ts, og din pesing vil jo sannsynligvis også avta etter hvert som du kommer i bedre form. 

Anonymkode: 631cf...7b9

[AnonymBruker]

Jeg går mye i fjellet, og jeg møter stadig vekk tynne folk i dyrt treningstøy som peser og svetter og er i dårlig form, oftere enn jeg møter tykke mennesker men når jeg møter noen som er stor og som er ute tenker jeg at de har jaggu meg fortjent ros for å komme seg ut! Jeg tror du dømmer deg selv hardere enn det vi som møter deg gjør, kanskje det kan hjelpe se deg selv på en annen måte? Du er stor, javel, men du jobber for å bli mindre! Det skal du være stolt av tenker jeg. 

Anonymkode: 7f2d5...261

[Apis]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Trenger oppmuntrende råd og ord. Jeg vet at vektnedgang skjer på kjøkkenet, men dette handler også om det å være i fysisk aktivitet da det er bra for psyken og for kroppen, jeg må bevege meg mer. Så jeg trenger ikke råd om vektnedgang, jeg vet gangen i det å gå ned i vekt. 

Har lagt på meg svært mye det siste året. Vekten har gått opp i rekordfart, og jeg har for det meste vært stillesittende. Husarbeid er tungt, jobb er tungt, absolutt alt er tungt. 

Treningssenter er av mange grunner uaktuelt, men jeg ønsker å starte med gåturer igjen. Er mange oppoverbakker her jeg bor, så det blir krevende nok for kroppen. Men jeg kjenner jeg gruer meg så utrolig mye. Jeg blir andpusten bare av å gå opp tre etasjer. Det blir umulig å unngå mennesker når jeg går ute, jeg vet når jeg kan gå når det er minst folk men kan jo alltids skje at jeg møter noen. Jeg er så redd for hva de tenker om meg.

Det hjelper ikke at jeg er veldig stygg, blir knallrød i ansiktet og jeg er sykelig overvektig. Jeg brukte å elske gåturer og føler meg så bra etterpå, men det å komme seg ut døra er blytungt. Jeg tenker på hvor god form jeg var i for noen år siden, hvor mye jeg har gått opp i vekt, hva andre tenker om meg, hvor frustrerende alt er. 

Hvordan slutte å skjemmes over hvordan jeg ser ut?  

Anonymkode: 61ade...a35

Du skjemmer ikke meg i alle fall, heller tvert om, bare å ta på seg skoa og ta fatt på bakkene..