Setter grenser overfor de som behandler meg dårlig. Nå er jeg helt alene i verden

[AnonymBruker]

Hele familien min er destruktiv, og det siste søskenet har jeg nå mistet kontakten til. Det er mye narsissisme og problemer i  familien, noe som har slitt på meg i årevis. Når jeg nå satte grenser for den siste, gikk det fullstendig i klikk for vedkommende. Jeg er nå blokkert overalt.. 

Så nå står jeg helt uten en familie. Har egne barn da og en snill mann. Men  hverdagen er så hektisk at det ikke er lett å pleie de få vennskapene man har. Barna er med på hver sin treningsaktivitet, og dagene dreier seg utelukkende bare om å kjøre de hit og dit, gjøre lekser og husarbeid. Vi har ingen til å hjelpe oss, ikke besteforeldre eller noe.

Kjenner jeg er fanget, ensom og deprimert nå. Lurer liksom på hva galt jeg har gjort for at ting har blitt som de har blitt:/

Skal ikke legge meg ned altså, men lurer veldig på hva jeg skal gjøre for å få meg nye venner som er oppegående. Har tre rundt meg, men to av dem er ikke mulig å ringe. Den ene har 7 unger å ta seg av, og aldri tid til en samtale, og den andre kan ikke snakke i tlf etter kl.16.00(da skal barna skjermes fra foreldrenes tlf bruk). Den tredje er mye syk. Hver gang jeg foreslår å møtes passer det ikke for vedkommende pga kronisk sykdom, å når hun har tid passer det ikke for meg..

Jeg har to gutter i alderen 5 og 10 år, og jobber 100%. 
 

Flere mødre der ute som er ensomme, og hvordan løste dere situasjonen?
 

 

Anonymkode: 46fd4...82f

[AnonymBruker]

Har du noen hobbyer eller andre interesser der du kan møte nye venner? 

Undersøk muligheten for å få en fast barnepasser som kan passe barna med jevne mellomrom. Det er gull verdt å komme seg ut av huset et par timer en gang i blant!

Anonymkode: 7c5dc...40f

[Trolltunge]

Bli med i en gruppeaktivitet av en eller annen sort. Jeg fikk barn i utakt med mine venninner, så da jeg fikk hodet over vannet og begynte å kjenne mer på sosiale behov hadde de småbarn, og "hodet under vannet ". Ikke var jeg så interessert i å bli med på babyturer heller for å være ærlig. Det var jo pause fra mammarollen jeg hadde behov for. 

Jeg hadde noen kilo å ta av, og meldte meg inn i em slankegruppe. Ganske morsomt egentlig, for ingen av oss ble slankere, men vi fikk gode venner i hverandre. 😄

Så begynte jeg også på et lokalt treningssenter, og ble kjent med en del der. 

Etterhvert fikk mine venninner såpass store barn at den sosiale karusellen begynte å snurre der igjen også, så nå har jeg et luksusproblem med altfor mange venner. 😅

[AnonymBruker]

Er det ingen andre foreldre du kan bli venn med? Som en bonus kan dere fordele kjøringen, så du får mer fritid. 

Anonymkode: 9fd57...561

[Sveva]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Du må gjerne sende meg en PM her inne! Hvis jeg svarer treigt, så er det fordi jeg er litt nede selv om dagen av omtrent samme grunner som det du beskriver. Men jeg kommer til å svare deg!

[AnonymBruker]

Ikke stress over det. Min erfaring er at når man kutter ut destruktive relasjoner vil nye og positive relasjoner dukke opp, nettopp fordi den plassen i livet ditt nå er blitt ledig  det er deres tap, ikke ditt. Du har din egen familie som du har skapt og det er du jo veldig heldig som har! 

Anonymkode: aca4f...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 23.19):

Hele familien min er destruktiv, og det siste søskenet har jeg nå mistet kontakten til. Det er mye narsissisme og problemer i  familien, noe som har slitt på meg i årevis. Når jeg nå satte grenser for den siste, gikk det fullstendig i klikk for vedkommende. Jeg er nå blokkert overalt.. 

Så nå står jeg helt uten en familie. Har egne barn da og en snill mann. Men  hverdagen er så hektisk at det ikke er lett å pleie de få vennskapene man har. Barna er med på hver sin treningsaktivitet, og dagene dreier seg utelukkende bare om å kjøre de hit og dit, gjøre lekser og husarbeid. Vi har ingen til å hjelpe oss, ikke besteforeldre eller noe.

Kjenner jeg er fanget, ensom og deprimert nå. Lurer liksom på hva galt jeg har gjort for at ting har blitt som de har blitt:/

Skal ikke legge meg ned altså, men lurer veldig på hva jeg skal gjøre for å få meg nye venner som er oppegående. Har tre rundt meg, men to av dem er ikke mulig å ringe. Den ene har 7 unger å ta seg av, og aldri tid til en samtale, og den andre kan ikke snakke i tlf etter kl.16.00(da skal barna skjermes fra foreldrenes tlf bruk). Den tredje er mye syk. Hver gang jeg foreslår å møtes passer det ikke for vedkommende pga kronisk sykdom, å når hun har tid passer det ikke for meg..

Jeg har to gutter i alderen 5 og 10 år, og jobber 100%. 
 

Flere mødre der ute som er ensomme, og hvordan løste dere situasjonen?
 

 

Anonymkode: 46fd4...82f

Jeg har snille barn og god kjæreste. Dyrene mine og en god venninne. Thats it! Ikke et eneste familiemedlemmer. Måtte kutte kontakt med alle. De er destruktive og narsistiske. Dessverre kuttet jeg de ut sikkert mange år for sent for jeg tenkte at "familiemedlemmer må man bare godta". Nope.  Sliter med psyken etter omsorgssvikt i barndom og voksen alder, vondt ja. Ensomt ja. Men hva  skal man gjøre? Når familien din gjør deg enda sykere. Da må man forlate skuta.

Anonymkode: d7bcd...2ca

[AnonymBruker]

EMDR-terapi! Kan ikke få anbefalt det nok. ❤️ Verdt investeringen. 

Det er en ting jeg ikke helt forstår med innlegget ditt. Du er lei deg, naturligvis, over dårlige relasjoner med familien, men samtidig sier du at du ikke har tid til å pleie vennskap. Men hvordan pleiet du da relasjonene til familien? For har du ikke tid til vennskapene, så hadde du jo heller ikke hatt tid til familien, eller? 

Å vokse opp blant narsissistiske mennesker gjør noe med hvordan vi ser på oss selv. Så det er helt naturlig at du er preget av det. Samtidig så handler ikke din mangel om familie om at du fortjener det. Ingen barn fortjener det. Samtidig, nå er du voksen, nå er du i stand til å ta de beste valgene for deg. Å hele deg selv, så du kan leve det livet du er ment å leve og tilby verden gavene dine. Alt godt på din reise! 

Anonymkode: 86c52...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 23.19):

Hele familien min er destruktiv, og det siste søskenet har jeg nå mistet kontakten til. Det er mye narsissisme og problemer i  familien, noe som har slitt på meg i årevis. Når jeg nå satte grenser for den siste, gikk det fullstendig i klikk for vedkommende. Jeg er nå blokkert overalt.. 

Så nå står jeg helt uten en familie. Har egne barn da og en snill mann. Men  hverdagen er så hektisk at det ikke er lett å pleie de få vennskapene man har. Barna er med på hver sin treningsaktivitet, og dagene dreier seg utelukkende bare om å kjøre de hit og dit, gjøre lekser og husarbeid. Vi har ingen til å hjelpe oss, ikke besteforeldre eller noe.

Kjenner jeg er fanget, ensom og deprimert nå. Lurer liksom på hva galt jeg har gjort for at ting har blitt som de har blitt:/

Skal ikke legge meg ned altså, men lurer veldig på hva jeg skal gjøre for å få meg nye venner som er oppegående. Har tre rundt meg, men to av dem er ikke mulig å ringe. Den ene har 7 unger å ta seg av, og aldri tid til en samtale, og den andre kan ikke snakke i tlf etter kl.16.00(da skal barna skjermes fra foreldrenes tlf bruk). Den tredje er mye syk. Hver gang jeg foreslår å møtes passer det ikke for vedkommende pga kronisk sykdom, å når hun har tid passer det ikke for meg..

Jeg har to gutter i alderen 5 og 10 år, og jobber 100%. 
 

Flere mødre der ute som er ensomme, og hvordan løste dere situasjonen?
 

 

Anonymkode: 46fd4...82f

Du er så uendelig heldig som har mann og en støtte i livet. 

Anonymkode: 88063...a2c

[AnonymBruker]

Med så mye å gjøre, jobb, mann og barn har du tid til å være ensom ? Du har jo egen familie og full jjobb. Ensom er du uten mann og barn og med manglende kontakt med resten av familien og evt få og ingen venner. Særlig om du er syk og faller ut av arb. livet. Da vet du hva ensomhet virkelig er !

Anonymkode: 467ed...ef0