Greier ikke gi baby nok stimuli. Er redd jeg skader utviklinga hans

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en baby på straks 6 uker som er en relativt rolig og enkel baby. Kunn en oppvåkning om natta før neste er i 7 tiden på morgenen. Griner veldig lite. Jeg er alenemamma for han men bor sammen med min mamma som hjelper meg mye. Men selv med en så rolig og enkel baby, god hjelp av mamma som tar han ett par timer på morgenen fra 7 til 10 ca så føler jeg meg fortsatt veldig sliten og borte i andre tanker. Jeg går egt på adhd medisin men gjør ikke det nå siden jeg ammer. I tillegg sliter jeg litt (ikke i stor grad) med å få i meg nok/næringsrik mat og har problemer med mye tankekjør knyttet til at jeg føler meg veldig sosialt isolert og ensom. Han sover jo fortsatt mye på dagen men jeg greier ikke fokusere 100% på han når han er våken. Jeg gleder meg alltid til han sovner for jeg får så dårlig sanvittighet når han er våken og jeg ikke greier å fokusere på han. Mamma hjelper meg også mye gjennom dagen (altså ikke det praktiske som å få han til å sove, gi han mat og skifte bleie for det greier jeg fint) men jeg føler jeg trenger å ha ho der for å «se han» for er så redd han skal ta skade av at jeg hele tiden går i andre tanker. At han blir mye utsatt for «stil face». Er det noen her som har hatt det likt? Hva kan jeg gjøre jeg har vært mamma så kort tid og er allerede så avhengig av hjelp for å ikke skade utviklinga hans. Hvor «på» er dere med å prate og gjøre ting med babyen deres på samme alder di få våken timene hen har i løpet av dagen? Jeg syns også det er vanskelig å prate med han alene fordi det føles så ensomt og jeg sliter med det å finne ting å prate om. Stillheten jeg får tilbake gjør at jeg fort glir over på tankekjør om andre ting i stedefor. Hva prater dere med baby om? Hvor mye prater dere med hen når dere er alene? Syns du også disse tingene jeg nevner er vanskelig?

Anonymkode: e3d6f...8fd

[AnonymBruker]

Er det en barselgruppe du kan melde deg på og ta babyen med på hvor du treffer andre nybakte mødre og babyer? Har sett sånne på kafé av og til. 
 

Fokuser på pusten din av og til med pusteøvelser for å bli kvitt tankekjøret. Skriv ned tanker slik at de slipper taket når de er på papiret. Sett av en periode hver dag hvor du får lov til å tenke alt du vil tenke på. Når tankene får lov å tenke seg selv blir de mindre påtrengende. Ikke identifiser deg med tankene men observer dem. 
 

Øv deg på å snuppe og nusse og prate med babyen av og til. Ingen er perfekte mødre første gang med en gang og tenk av og til som Per Fuggeli sa: Det er godt nok. 

Anonymkode: 55704...260

[AnonymBruker]

Du kommer i kontakt med en barselgruppe eller mødregruppe eller foreldregruppe som det også heter via helsestasjon. 

Anonymkode: 55704...260

[AnonymBruker]

Jeg slet med noe av det samme i første barseltid. Når jeg ser tilbake var jeg veldig usikker og utrygg i rollen min som mamma. Og selv om jeg ikke slet direkte med depresjon slet jeg med kraftig angst og turte ikke å gjøre noe. Babyen vår hadde kolikk da, og jeg følte meg så dårlig på alle plan siden jeg ikke klarte å roe babyen min. Jeg fikk ikke hjelp hos Helsestasjon eller psykolog heller så jeg måtte ´´deale´´med det på egenhand. Men jeg anbefaler deg virkelig å snakke med helsesykepleier om dette, hun kan gi deg råd på nettopp dette og hjelpe deg i gang med samspillet mellom deg og baby, for da kan hun peke ut det du gjør riktig. Når man er så i egne tanker som du beskriver legger man ikke så godt merke til alt man gjør som er bra, og det hjelper godt med bekreftelser. 

Men noe en jordmor fortalte meg i løpet av første graviditet var at babyer oppfatter smil også når du ´´faker´´ de. Så når hun jobbet med mødre som hadde barseldepresjon så oppfordret hun dem til ´´fake it til you make it´´ for å unngå still face situasjoner. Nå er jo babyen din også kun 6 uker og de bruker svært lite av våkentiden sin på å ´´legge merke til deg´´. Men jeg anbefaler deg at når baby er våken og mett, virker tilfreds så kan du prøve å fange blikket til babyen din og så smile og si rolig ´´hei vennen´´ eller hva enn som er komfortabelt for deg. 

Anonymkode: 7b553...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei. Jeg har en baby på straks 6 uker som er en relativt rolig og enkel baby. Kunn en oppvåkning om natta før neste er i 7 tiden på morgenen. Griner veldig lite. Jeg er alenemamma for han men bor sammen med min mamma som hjelper meg mye. Men selv med en så rolig og enkel baby, god hjelp av mamma som tar han ett par timer på morgenen fra 7 til 10 ca så føler jeg meg fortsatt veldig sliten og borte i andre tanker. Jeg går egt på adhd medisin men gjør ikke det nå siden jeg ammer. I tillegg sliter jeg litt (ikke i stor grad) med å få i meg nok/næringsrik mat og har problemer med mye tankekjør knyttet til at jeg føler meg veldig sosialt isolert og ensom. Han sover jo fortsatt mye på dagen men jeg greier ikke fokusere 100% på han når han er våken. Jeg gleder meg alltid til han sovner for jeg får så dårlig sanvittighet når han er våken og jeg ikke greier å fokusere på han. Mamma hjelper meg også mye gjennom dagen (altså ikke det praktiske som å få han til å sove, gi han mat og skifte bleie for det greier jeg fint) men jeg føler jeg trenger å ha ho der for å «se han» for er så redd han skal ta skade av at jeg hele tiden går i andre tanker. At han blir mye utsatt for «stil face». Er det noen her som har hatt det likt? Hva kan jeg gjøre jeg har vært mamma så kort tid og er allerede så avhengig av hjelp for å ikke skade utviklinga hans. Hvor «på» er dere med å prate og gjøre ting med babyen deres på samme alder di få våken timene hen har i løpet av dagen? Jeg syns også det er vanskelig å prate med han alene fordi det føles så ensomt og jeg sliter med det å finne ting å prate om. Stillheten jeg får tilbake gjør at jeg fort glir over på tankekjør om andre ting i stedefor. Hva prater dere med baby om? Hvor mye prater dere med hen når dere er alene? Syns du også disse tingene jeg nevner er vanskelig?

Anonymkode: e3d6f...8fd

Hadde det ikke vært bedre å droppe ammingen å startet med adhd medisinen igjen? 
 

Ellers tenker jeg 6 uker er kort tid, du må nok få vokse litt inn i morsrollen. Er du veldig ung ? Tenker siden du bor med din mor. 
 

Bli med på aktiviteter hvor du møter andre. Barselgruppe? Babysang, babysvømming osv. En god trilletur hver dag gjør også mye med psyken, det har vært superviktig for meg begge gangene jeg har vært i permisjon  

Anonymkode: f7498...efe

[AnonymBruker]

Jeg syns du bør vurdere å droppe amming, og heller begynne på medisinen din igjen, spesielt hvis du syns at medisinene har gjort livet ditt bedre. 
 

Du kan pumpe melk for noen måneder fremover, så forlenger du tiden babyen får morsmelk. 
 

Du virker ung? Har du god kontakt med fastlege, helsestasjon? Hva tenker moren din når du prater med henne om dette?

 

Som hovedregel vil jeg også si at foreldre som er redde for å ikke være gode foreldre, er bedre enn de foreldrene som tenker "alt er tipp topp her!" Du er mer åpen for input, du har innsikten til å vite at du har begrensninger (men også gode sider, virker det som), og du har en realistisk forventning til deg selv. 

Anonymkode: 481f2...552

[Piggsopp]

Ikke hør på tåd om å droppe amming. Det er det sunneste for barnet ditt og er med på å skape en god tilknytning. 

Når det gjelder stimuli så er det jo ikke sånn at alt skjer via verbal kommunikasjon. Du trenger faktisk ikke snakke hele tiden til en så liten baby. Jeg tror jeg knapt snakket til min før de var tre måneder, de er alle superpratsomme unger i dag. Veldig mye stimuli skjer via kroppskontakt. Om babyen er med når du gjør daglige gjøremål (bæresele er gull) eller ligger i ditt fang så er det god stimuli for babyen som skaper tilknytning. Når babyen er våken søker den øyekontakt med deg og ser etter ditt ansiktsuttrykk. Men det er jo ingen grunn til å sitte å stirre på babyen heller. 

Jeg tror du bekymrer deg unødvendig fordi dette er en ny situasjon for deg og du er alene. Bare prøv å lev livet ditt så vanlig som mulig med babyen og møt dens behov så gjør du det mer enn bra nok. 

Som flere nevner kan det være en idé å treffe andre mødre på barselgruppe, babysang eller lignende. 

[Anononyma]

Hvis det er noen trøst tror jeg veldig mange førstegangsmødre har følt det på samme måte med nyfødt.

Jeg følte også mye på at jeg var redd for å skade gutten min med still face - men sannheten er at for en som er så ny i verden er alt spennende!! Spesielt mammas ansikt er det fineste i verden for en som er så ny ❤️

Jeg leste mye for min gutt de første månedene. Både kikket i enkle bøker for nyfødte, men jeg leste også bøker for større barn og viste bildene i boken. Vet ikke hvor mye han fikk ut av det, men det ble en fin interaksjon å ha med han.

I tillegg bør du se om det finnes en barselgruppe du kan være sammen med - masse stimuli for babyen å bare befinne seg på en sosial arena - og veldig godt for mammaen å få likesinnede å dele tanker med. Jeg spurte rett og slett på helsestasjonen og fikk en kjempefin gruppe!

Vi hadde i tillegg utrolig stor glede av babysang fra han var ca 3 mnd, både sosialt, masse fin stimuli med musikk og bevegelse og det var noe å glede seg til å gå på  

[AnonymBruker]

Piggsopp skrev (2 timer siden):

Ikke hør på tåd om å droppe amming. Det er det sunneste for barnet ditt og er med på å skape en god tilknytning. 

Når det gjelder stimuli så er det jo ikke sånn at alt skjer via verbal kommunikasjon. Du trenger faktisk ikke snakke hele tiden til en så liten baby. Jeg tror jeg knapt snakket til min før de var tre måneder, de er alle superpratsomme unger i dag. Veldig mye stimuli skjer via kroppskontakt. Om babyen er med når du gjør daglige gjøremål (bæresele er gull) eller ligger i ditt fang så er det god stimuli for babyen som skaper tilknytning. Når babyen er våken søker den øyekontakt med deg og ser etter ditt ansiktsuttrykk. Men det er jo ingen grunn til å sitte å stirre på babyen heller. 

Jeg tror du bekymrer deg unødvendig fordi dette er en ny situasjon for deg og du er alene. Bare prøv å lev livet ditt så vanlig som mulig med babyen og møt dens behov så gjør du det mer enn bra nok. 

Som flere nevner kan det være en idé å treffe andre mødre på barselgruppe, babysang eller lignende. 

Uenig! Hvis medisiner hjelper TS er det bedre for både henne og baby at hun begynner på disse igjen. Heller MME + en mor som er emosjonelt tilstede og har det bra med seg selv enn amming og en mor som er deprimert og ikke strekker til. 

Først og fremst, snakk med legen din, TS!!

Anonymkode: 53983...dd4

[AnonymBruker]

Men kjære deg. Ungen er 6 uker. Det er forståelig at du er sliten. Husk hva kroppen din har gått igjennom. Ikke ha slike tanker om deg selv. Ting blir bra når man får litt mere rutiner på ting. Og det er viktig at mor har det bra oppi alt dette å. Gi deg tid. Alt er ferskt enda. 

Anonymkode: 5bba6...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg syns også det er vanskelig å prate med han alene fordi det føles så ensomt og jeg sliter med det å finne ting å prate om. Stillheten jeg får tilbake gjør at jeg fort glir over på tankekjør om andre ting i stedefor. Hva prater dere med baby om? Hvor mye prater dere med hen når dere er alene? Syns du også disse tingene jeg nevner er vanskelig?

Anonymkode: e3d6f...8fd

Det er bare å prate i vei om det som tankekjøret byr på det.

Anonymkode: 7adc4...f4e

[AnonymBruker]

Piggsopp skrev (2 timer siden):

Ikke hør på tåd om å droppe amming. Det er det sunneste for barnet ditt og er med på å skape en god tilknytning. 

 

For noe vås! Det aller viktigste er mamming før amming, og om det betyr mme sånn at ts kan ta medisin  er det minst like bra som mm i ts sitt tilfelle!

Anonymkode: 20aec...45b

[AnonymBruker]

Jeg prater med babyer om alt! Hva vi skal gjøre, hvordan været er, hva vi ser ut vinduet, alt rundt oss

Anonymkode: c218f...098

[Lillemy8]

Jeg synes også det var rart å prate til baby i starten, hva med å synge istedenfor? Eller lære noen barnerim/regler. Finnes noen hvor man gjør bevegelser med baby samtidig som man sier reglene. Men tror ikke jeg sa så mye de første månedene og det hadde ingenting å si for utviklingen. Blir lettere etterhvert!

[AnonymBruker]

Piggsopp skrev (2 timer siden):

Ikke hør på tåd om å droppe amming. Det er det sunneste for barnet ditt og er med på å skape en god tilknytning. 

Når det gjelder stimuli så er det jo ikke sånn at alt skjer via verbal kommunikasjon. Du trenger faktisk ikke snakke hele tiden til en så liten baby. Jeg tror jeg knapt snakket til min før de var tre måneder, de er alle superpratsomme unger i dag. Veldig mye stimuli skjer via kroppskontakt. Om babyen er med når du gjør daglige gjøremål (bæresele er gull) eller ligger i ditt fang så er det god stimuli for babyen som skaper tilknytning. Når babyen er våken søker den øyekontakt med deg og ser etter ditt ansiktsuttrykk. Men det er jo ingen grunn til å sitte å stirre på babyen heller. 

Jeg tror du bekymrer deg unødvendig fordi dette er en ny situasjon for deg og du er alene. Bare prøv å lev livet ditt så vanlig som mulig med babyen og møt dens behov så gjør du det mer enn bra nok. 

Som flere nevner kan det være en idé å treffe andre mødre på barselgruppe, babysang eller lignende. 

Dette!

Jeg har og adhd og droppet medisiner når jeg fullammet. Det var tøft, men amming er viktig for tilknytning mellom mor og barn, og stimulerer baby på flere måter enn kun mat. Ritalin går ut av kroppen etter 7-8 timer ca, og når baby er stor nok til at han ikke trenger bryst like ofte kan du trygt ta Ritalin igjen. Min var 10 mnd før jeg tok det som eventuell medisin. Trygg mammamedisin regner Ritalin som trygt når man ammer, men både fastlegen min og jeg var skeptisk og valgte derfor å vente.

Jeg tenker at babyen din er 6 uker og det den trenger er bryst, kos, hud mot hud, søvn og rene bleier foreløpig. Jeg var ikke mye ute med min før baby var 2-3 mnd og har ei som har vært tidlig ute både motorisk og språklig. Som 3-åring ligger hun godt foran jevnaldrene.

Jeg tror mange foreldre stresser for mye med stimuli for baby, og kanskje mest for egen del, enn for babyens del. Du ser for eksempel på hvor mange som går lange turer med små babyer fremovervendt i bæresele. Det er alt for overstimulerende og rent dumskap, spør du meg.

Jeg tror at du gjør en veldig god jobb, og at du burde lufte tankene dine til fastlege.

Anonymkode: 5a7e0...0b7

[AnonymBruker]

Jeg prater med babyen om alt mulig. Det kan være alt fra «god morgen, skal du være med mamma på badet for å ta morgenstell? Jaaa, det skal du» osv så fortsetter jeg sånn. Snakker om at mamma må tisse litt, og vaske fjeset. Setter meg gjerne på gulvet for å smøre meg med ansiktskrem/bodylotion om jeg føler jeg trenger det og sier ting som «mamsen er tørr i huden sin» og skravler i vei så gjentas det samme når baby skal byttes/morgenstelles.  Meningsløst fjas, men førstemann elsket det. Når hun ble gammel nok til det ble det gurgler, hvint, grimaser og glisefjes som respons. Det skal ikke mye til 🩷 

Anonymkode: 07173...497

[AnonymBruker]

Bruk bæretøy og snakk med babyen om det du gjør, syng, gå turer. 

Anonymkode: f7550...5e4

[AnonymBruker]

Bestill time hos fastlege eller helsestasjon  og del det du sier her, så får du antakelig innspill og oppfølging fra de. Klem❤️

Anonymkode: 0d7e5...289

[AnonymBruker]

Støtter rådene om å synge. Sett gjerne på sanger du liker i bakgrunnen. Babyen liker å høre stemmen din og musikk er positivt for mennesker i alle aldre ❤️ Kanskje du får lyst til å danse litt med babyen i armene eller mens du skifter bleie eller lignende. Det er også med på å skape tilknytning. Det vil bli lettere å snakke med babyen når den begynner å smile og kommunisere tilbake ☺️

Anonymkode: 872b3...573

[AnonymBruker]

Babyen din er 6 uker. Jeg synes du skal sende skuldrene. Babyen din er knøttliten, og blir ikke umderstimulert. Det kan være fint å øve på å snakke med babyen, f.eks. forklare hva som skjer når du skifter bleie, klær, skal ut en tur og lignende. (F.eks. har du tissa? Da skifter vi bleier. Sånn ja, skal mamma bære deg til stellebordet. Da tar vi av buksa først. osv.)

Jeg synes også bæretøy har vært fint. Da er det lettere å få en naturlig kontakt med barnet, og mer naturlig å snakke med babyen om det som skjer rundt dere.

Anonymkode: 6bc62...79c