Ektefelle til kollega har fått påvist kreft.

[AnonymBruker]

Hvordan vise at jeg bryr meg? 

Anonymkode: dc6d5...128

[AnonymBruker]

La han være i fred.

Anonymkode: 20482...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

La han være i fred.

Anonymkode: 20482...b00

Jeg snakker om kollegaen min. Ikke mannen hennes.

 

Anonymkode: dc6d5...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg snakker om kollegaen min. Ikke mannen hennes.

 

Anonymkode: dc6d5...128

La henne være i fred. O

 

Anonymkode: 482e7...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

La henne være i fred. O

 

Anonymkode: 482e7...5ea

Jeg bryr meg faktisk om andre mennesker. I motsettning til deg, tydligvis. 

Anonymkode: dc6d5...128

[AnonymBruker]

Er dere nære ? Jeg har selv laget næringsrik og proteinrik lunsj til en kollega som sørger, men vi var nære og jeg viste hun ville sette pris på det, har også hat kollega som ønsket vi latet som ingenting, noe vi gjorde så godt vi kunne. 

Anonymkode: a8e4e...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er dere nære ? Jeg har selv laget næringsrik og proteinrik lunsj til en kollega som sørger, men vi var nære og jeg viste hun ville sette pris på det, har også hat kollega som ønsket vi latet som ingenting, noe vi gjorde så godt vi kunne. 

Anonymkode: a8e4e...37c

Ja, vi er nære og har et godt forhold kan prate om alt på godt og vondt, både privat og  jobb. 

Anonymkode: dc6d5...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg bryr meg faktisk om andre mennesker. I motsettning til deg, tydligvis. 

Anonymkode: dc6d5...128

Jeg bryr meg da om andre mennesker, selv om jeg synes du skal la henne være i fred. Jeg har selv fått kreft, og synes det er så slitsomt å få spørsmål om hvordan det går. Det er deilig å kunne gå på jobb uten at noen kommenterer/spør/gjør noe som minner meg på at jeg er syk.

Anonymkode: 482e7...5ea

[AnonymBruker]

La kollegaen din få et pusterom på jobben. Dvs DU tar ikke opp temaet, kollegaen din gjør det selv hvis han/hun vil det selv. Hvis du spør en gang eller to hvordan det går, gjør du det helt på slutten av arbeidsdagen sånn at han/hun evt kan få sammenbrudd uten at det går ut over jobben og gir ham/henne dårlig samvittighet og vedkommende har også muligheten til å reise hjem. Ut over det; la vedkommende være! Du er verken familie eller venn.

Anonymkode: 1e776...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

La kollegaen din få et pusterom på jobben. Dvs DU tar ikke opp temaet, kollegaen din gjør det selv hvis han/hun vil det selv.

Anonymkode: 1e776...42f

Dette er en god kollega. 

Jeg tror jeg hadde slitt med å dra på jobb hvis jeg måtte forholde meg til spørsmål og velmenende ord om det som skjer på privaten.

Anonymkode: a8804...eff

[AnonymBruker]

"Si fra om du trenger noe". Og så la det være opp til kollegaen om hun vil behandles annerledes enn vanlig. 

Anonymkode: e4703...b9a

[AnonymBruker]

Har hun barn og et støttende nettverk ? Hvis hun har barn og lite nettverk, vil syk mann gjøre hverdagen vanskeligere. Tilby å handle inn mat eller lage kasseroller eller ovn retter de bare trenger å stappe i ovnen. Hvis henne pusterom i hverdagen fra sykdom og angst, er jobben.  Tilbyr du konkret hva du kan hjelpe med slutten av arbeidstiden. Og du nevner det ikke igjen. 

Anonymkode: a8e4e...37c

[AnonymBruker]

Jeg sa til henne, bare ring om det skulle være noe. Hun svarte takk. 

Tenker ikke å gjøre eller si noe mer.

TS

Anonymkode: dc6d5...128

[AnonymBruker]

Jeg gikk på jobb etter at mannen min hadde blitt diagnostisert med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen. For meg var det godt å få snakke om det så jeg var glad at folk viste interesse og stilte spørsmål. 

Så for all del, spør om hun synes det er greit å snakke om det. Mange unngår folk når man kommer i slike kriser for man vet ikke hvordan man skal opptre. Vis interesse og prat med henne om hun ønsker det. 

Det verste er folk som gjør som ingenting når man selv er i krisemodus. 

Anonymkode: a8d1e...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg gikk på jobb etter at mannen min hadde blitt diagnostisert med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen. For meg var det godt å få snakke om det så jeg var glad at folk viste interesse og stilte spørsmål. 

Så for all del, spør om hun synes det er greit å snakke om det. Mange unngår folk når man kommer i slike kriser for man vet ikke hvordan man skal opptre. Vis interesse og prat med henne om hun ønsker det. 

Det verste er folk som gjør som ingenting når man selv er i krisemodus. 

Anonymkode: a8d1e...486

Min kollega er som deg.

TS

Anonymkode: dc6d5...128

[AnonymBruker]

Mange kan leve med ein kreftdiagnose i årevis, og mange blir også kvitt kreften.  Det at noen har fått kreft betyr ikkje nødvendigvis å ha fått dødsdomen.  

Førsøk å vere en venn i nøda, og sjå på muligjhetene dere kan ha saman som ein kan glede seg over, og ikkje mure seg inne 

Anonymkode: dc4e7...cb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg bryr meg da om andre mennesker, selv om jeg synes du skal la henne være i fred. Jeg har selv fått kreft, og synes det er så slitsomt å få spørsmål om hvordan det går. Det er deilig å kunne gå på jobb uten at noen kommenterer/spør/gjør noe som minner meg på at jeg er syk.

Anonymkode: 482e7...5ea

Ja, og da skal alle andre syns det samme som deg da??

andre kanskje liker at noen spør, fordi det er ofte vanskelig å ta det opp selv. Jeg har selv kreft og mine kolleger har spurt om det er greit at de spør meg, og jeg har sagt ja til det. Det samme har andre folk gjort, f.eks på mine fritidsaktiviteter. Jeg har også i plenum sagt at jeg ikke har noe problem med å snakke om det, så det er helt greit.

Ts, jeg liker at du vil gjøre noe godt for din kollega. Hun er pårørende og det kan være veldig tøft. Si til henne at du er der og at du er åpen for å prate om ting dersom hun er. Spør om du kan spørre henne hvordan det går eller om hun heller vil komme til deg med noe.

Anonymkode: 43541...843

[AnonymBruker]

Så utrolig kalde folk har blitt. Nå er det tydleigvis feil å vise omsorg og kjærlighet ovenfor mennesker man bryr seg om og er nære med. "La henne være i fred", for en kald og merkelig ting å skrive? Som om TS har antydet at hun skal bombe kollegaen sin med spørsmål og hjerter. 

Så klart skal kollegaen få puste, men det å faktisk vise at man er her hvis det er noe, og vise støtte er vel det minste man kan gjøre. 

På jobben min sender ledelsen blomster når det har skjedd noe som er vanskelig, feks dødsfall eller sykdom. Jeg jobber med mange fra ulike land, og her tas det med mat og små gaver, klemmer og omsorg, MEN man ser alltid så klart kollegaen og hvor nære man er så klart. Noen er private, og signaliserer at de ikke ønsker noe og da respkteres så klar det. 

Jeg har flere nære kollegaer som jeg bryr meg veldig mye om, og hvis en av de hadde fått alvorlig sykdom i familien hadde jeg så klart spurt om hvordan det går, om det er noe jeg kan bistå med, noen ville jeg kjøpt en liten gave til fordi jeg vet de setter pris på det, og jeg hadde også sørget for å ta mer hensyn generelt i arbeidshverdagen. 

Jeg syns vi skal vise hverandre omsorg og kjærlighet, og ikke la "hverandre være", hvis det ikke er signaler som tilsier at det er akkurat det personen ønsker så klart. 

 

Anonymkode: d702c...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så utrolig kalde folk har blitt. Nå er det tydleigvis feil å vise omsorg og kjærlighet ovenfor mennesker man bryr seg om og er nære med. "La henne være i fred", for en kald og merkelig ting å skrive? Som om TS har antydet at hun skal bombe kollegaen sin med spørsmål og hjerter. 

Så klart skal kollegaen få puste, men det å faktisk vise at man er her hvis det er noe, og vise støtte er vel det minste man kan gjøre. 

På jobben min sender ledelsen blomster når det har skjedd noe som er vanskelig, feks dødsfall eller sykdom. Jeg jobber med mange fra ulike land, og her tas det med mat og små gaver, klemmer og omsorg, MEN man ser alltid så klart kollegaen og hvor nære man er så klart. Noen er private, og signaliserer at de ikke ønsker noe og da respkteres så klar det. 

Jeg har flere nære kollegaer som jeg bryr meg veldig mye om, og hvis en av de hadde fått alvorlig sykdom i familien hadde jeg så klart spurt om hvordan det går, om det er noe jeg kan bistå med, noen ville jeg kjøpt en liten gave til fordi jeg vet de setter pris på det, og jeg hadde også sørget for å ta mer hensyn generelt i arbeidshverdagen. 

Jeg syns vi skal vise hverandre omsorg og kjærlighet, og ikke la "hverandre være", hvis det ikke er signaler som tilsier at det er akkurat det personen ønsker så klart. 

 

Anonymkode: d702c...624

Dette var veldig fint skrevet. 

Anonymkode: dc6d5...128

[AnonymBruker]

Når man opplever noe slikt så trenger man støtte. Man tror feilaktig at man ikke skal snakke om det, men det blir bare rart å oppleve at kolleger ikke sier noe.

Jeg har opplevd å miste både foreldre og mannen min, og man trenger å prate om det og ikke bare bli møtt av folk som prøver å oppmuntre en eller late som noe ikke har skjedd.

TS, takk for at du bryr deg om kollegaen din!

Anonymkode: e99a6...a0c