Ta kontakt med tidligere kollega?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 17.46):

Jeg har ved to anledninger jobbet sammen med en 21 år eldre mann.. Først da jeg var 21-22 og nå tidlig i 30-årene. Vi jobber ikke sammen akkurat nå etter at jeg skiftet jobb. Vi har samme bakgrunn og interesser, og vi har alltid hatt en god tone, varme klemmer, fin øyekontakt. For min del er aldersforskjellen helt irrelevant både som kolleger og venner, og han er kjekk, godt trent og sjarmerende. Han har alltid gitt meg litt sommerfugler i magen, og er fin og behagelig å være rundt. Han har nå voksne barn og ny samboer etter skilsmisse. Jeg har samboer og et lite barn. 

Jeg har alltid kjent på at jeg trives veldig godt i hans selskap. Jeg føler meg bra, trygg, avslappet og jeg føler at han ser meg. Han er snill og god, og det har aldri vært noe upassende kommentarer eller lignende. Jeg har merket meg at vi ofte sitter sammen og trekkes mot hverandre når det er sosiale sammenkomster på jobb, så mye av dette virker gjensidig. Han sier fine ting som er oppløftende om meg som person, og sier at jeg er en av de han har god kjemi med og trives best sammen med. Han har også åpnet seg opp om private ting som jeg vil tro han ikke deler med hvem som helst. For min del handler det mest om at han møter meg på det intellektuelle, vi har utrolig fine samtaler, han har en dybde og en evne til refleksjon som jeg liker. 

Jeg skulle ønske vi hadde mer vennskapelig kontakt. Men jeg synes det er veldig vanskelig på flere måter. Jeg er redd for at hvis jeg sender en melding, så kan han tolke det som upassende, og avviser en evt forespørsel. Evt at han bare avviser meg høflig med at det ikke passer akkurat nå, og at han ikke tar initiativ tilbake.

Er det håpløst av meg å spørre om vi kan møtes? Det er jo stor fare for at han sier nei, både pga aldersforskjell, samboere på hver side og hva evt kolleger sier hvis de finner ut at vi tilbringer tid sammen. Jeg er selv er etablert nå med barn - men savner den type ektefølt relasjon hvor man er så på bølgelengde. Jeg føler at det ikke er så ofte jeg møter på slike mennesker. Samboeren min har både sviktet og skuffet meg de siste årene, så tilliten og relasjonen er borte for lenge siden. I forsøk på å bygge opp relasjonen både på egenhånd og med familievernkontoret så har han ikke klart å sagt ordentlig unnskyld eller reparert noe, og han møter meg dessverre ikke på det med emosjonell dybde i det hele tatt (han er en praktisk type uten for mye føleri). Vi er veldig ulike. Vi bor bare sammen for barnet sin del nå, og mange av mine nærmeste venner bor og jobber i andre byer. Så jeg er rett og slett litt sulteforet på den følelsen min tidligere kollega gir meg.

Bør jeg ta sjansen på å sende en vennskapelig melding, eller bare la det gå og holde meg unna?

Evt hvordan kan jeg gå frem uten å skape en pinlig situasjon? Sist vi pratet så la han inn privatnunmeret sitt på telefonen min, så han åpnet jo litt opp for at det kunne være kontakt selv om vi nå jobber på forskjellige steder.

 

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Har du tatt en IQ test noen gang? Selv bare de som er litt for gøy?….

Anonymkode: 2f364...05d

[AnonymBruker]

Hadde en tilfeldig dame mannen min jobbet med før spurt om de kunne «tilbringe litt tid sammen» hadde vi begge forstått VELDIG godt hva det hadde betydd. Det hadde selvsagt vært helt uaktuelt for meg, og det samme for han hvis situasjonen var motsatt. Hvis du har det så jævlig med samboeren din så gjør det slutt davel? Du skriver jo her som hvilken som helst annen utro kjærring, bare at du ikke har rukket å være utro enda. «Samboeren min gir meg ikke det jeg trenger», «vil bare møte han vennskapelig» bla bla bla. Ta deg sammen kvinne. 

Anonymkode: 917fb...f2d

[AnonymBruker]

Vær voksen nok til å rydde opp i ditt eget forhold først, Ts!

Det er du ikke nå!

Du har et dårlig forhold selv, hvor du åpenbart er ferdig med din samboer etter flere svik fra hans side.

Da er det IKKE løsningen å legge seg etter en annen mann som er i et forhold.

Det at du bare ønsker et vennskap av den eldre mannen, det kommer tydelig frem ikke stemmer:

"...han er kjekk, godt trent og sjarmerende. Han har alltid gitt meg litt sommerfugler i magen"

"Jeg føler meg bra, trygg, avslappet og jeg føler at han ser meg. Han er snill og god,..... Jeg har merket meg at vi ofte sitter sammen og trekkes mot hverandre når det er sosiale sammenkomster på jobb, så mye av dette virker gjensidig."

"Jeg... savner den type ektefølt relasjon hvor man er så på bølgelengde. Jeg føler at det ikke er så ofte jeg møter på slike mennesker. Samboeren min har både sviktet og skuffet meg de siste årene, så tilliten og relasjonen er borte for lenge siden."

" Jeg er definitivt betatt av han..."

"Men jeg tror ikke det hadde blitt noen romantisk relasjon..."

" Jeg er veldig redd for å bli avvist merker jeg."

"Han er som sagt veldig hyggelig, sjarmerende, oppløftende. Han kyssa meg til og med på kinnet en gang... Og gir meg alltid gode klemmer."

"Kanskje det er litt ensidig fra meg."

"Han skjønner nok at jeg liker ham mer enn jeg har uttrykt."

"Jeg tviler sterkt på at noe hadde skjedd romantisk eller seksuelt."

 

Alt dette over skriver du. Dette er alt ting som tyder på at du er interessert i ham som mann, ikke som venn! Alt du skriver tyder på at du liker ham på helt andre måter enn bare som en venn, selv om du liker ham som person også. Du samler på all oppmerksomhet han har gitt deg, klemmer, kyss, blikk. Man gjør ikke det om det bare er vennskap. Man hadde heller ikke vært så opptatt av en venns kropp og utseende og sjarm, om man kun så en mann som en kompis. Og, du utelukker på ingen måte at det kan bli noe mer mellom dere, du bare "tror" det og "tviler" på at det skjer noe romantisk og seksuelt. Man har som regel heller ikke vurdert romantikk og sex med en som kun er kompismateriale, som kan kun har kompisfølelser for.

 

Når mange påpeker disse selvmotsigelsene dine, og det at dette blir feil på så mange måter, så går du i forsvar, og du angriper de som svarer deg, og også indirekte både din samboer og den eldre mannens samboer:

"Hvis man viser tegn til sjalusi rundt genuine vennskap, så er man ikke emosjonelt moden nok til å være i et ordentlig forhold, tenker jeg. "

Det du er ute etter med denne eldre mannen er ikke et "genuint vennskap", det er åpenbart veldig mye mer enn det fra din side.

 

For all del, jeg har forståelse for at du er så fokusert på denne andre mannen nå, siden du er i et så dårlig forhold, hvor du tydeligvis har mistet følelsene for og distansert deg helt emosjonelt fra din samboer og i realiteten gitt opp det forholdet siden heller ikke parterapi har hjulpet dere. 

Da er det ikke så rart at du kikker mot en mannsskikkelse som har gitt deg gode følelser i mange år, en som du tror har alle de kvalitetene du savner med din samboer. En kjekk og sjarmerende mann som får deg til å føle deg sett, trygg, avslappet, tiltrekkende. En kjekk mann som også har gitt deg både varme klemmer og kyss på kinnet og som du innrømmer du er veldig redd for å bli avvist av.

 

 

Bli ærlig med deg selv. Bli ærlig med din samboer. Rydd opp i forholdet du er i i dag, for det har ingen fremtid, slik du forteller det. Gå nå mens du og samboer kan greie å samarbeide greit om barnet. For om du som samboer går inn i det du tydeligvis ønsker med den andre mannen, så risikerer du å ødelegge fremtidig samarbeid (med din da ekssamboer) om ditt barns samvær. Det vil skade ditt barn mer enn noen andre.

Så bli ærlig med deg selv, og rydd opp i eget forholdt.

Om du så fremdeles ønsker å kontakte den eldre mannen, da bør du i det minste ha respekt nok for ham og hans forhold til å være ærlig også om at du har alle disse andre følelsene for ham som ikke har noe med vennskap å gjøre. For uten den ærligheten vil dere aldri heller kunne ha et "genuint vennskap", som du kaller det.

Du har blitt sviktet av din samboer, skriver du. Ikke vær da den som får en annen mann til å svikte sin samboer, for da har du heller ikke respekt for ham.

 

 

Anonymkode: 43342...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tror nok han skjønner greia. Han skjønner nok at jeg liker ham mer enn jeg har uttrykt. Men så er det forskjell på å like noen som person, og å ville ligge med de og innlede et forhold. Jeg vil bare møtes og prate, kanskje gå noen turer sammen.

Vi blir aldri et par, og jeg har ikke noe ønske om det heller. Det hadde bare vært rart.

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Herregud.

Les gjennom disse siste svarene dine nå TS. Ser du virkelig ikke HVOR feil alt dette er?! Og fullstendig, hinsides respektløst for din partner og hans partner.

Jeg sier det igjen, og mener det enda sterkere nå etter dine nye svar:

Du må få av deg de rosa skylappene og ta på deg de etiske brillene!!!

Anonymkode: b00b0...432

[AnonymBruker]

Du ønsker åpenbart å mate betattheten din til denne mannen, og ønsker «vennskap» fordi det føles så godt å være betatt(kanskje ei stund siden du har følt det med samboeren din?), så du prøver å havne i ei setting hvor du kan føle på det hyppigere. Litt sånn avhengig av den rusen det gir deg.

Mater du den greia der, så vil det vokse og bli sterkere. Merker at du prøver å overbevise både oss og deg selv om at det er mer uskyldig enn det er, og at du har kontroll. Som enhver annen avhengig person i fornektelse.

 Det er nå du har muligheten til å ta et standpunkt til hvem du ønsker å være. Du er allerede emosjonelt utro når du er betatt av en annen og går inn for å få mer av det. Er du en person med dårlig moral? Det kan du finne ut av nå ved å enten oppsøke rusen din, gjøre det slutt med samboer før du jager rusen, eller ta avstand. Handlingene dine videre vil vise deg hvem du er. 

Anonymkode: 483dd...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du ønsker åpenbart å mate betattheten din til denne mannen, og ønsker «vennskap» fordi det føles så godt å være betatt(kanskje ei stund siden du har følt det med samboeren din?), så du prøver å havne i ei setting hvor du kan føle på det hyppigere. Litt sånn avhengig av den rusen det gir deg.

Mater du den greia der, så vil det vokse og bli sterkere. Merker at du prøver å overbevise både oss og deg selv om at det er mer uskyldig enn det er, og at du har kontroll. Som enhver annen avhengig person i fornektelse.

 Det er nå du har muligheten til å ta et standpunkt til hvem du ønsker å være. Du er allerede emosjonelt utro når du er betatt av en annen og går inn for å få mer av det. Er du en person med dårlig moral? Det kan du finne ut av nå ved å enten oppsøke rusen din, gjøre det slutt med samboer før du jager rusen, eller ta avstand. Handlingene dine videre vil vise deg hvem du er. 

Anonymkode: 483dd...4e0

Jeg er ikke en dårlig person, jeg har aldri vært utro. Ingen planer om det heller. Men ja, jeg har sjekket ut av forholdet emosjonelt akkurat nå fordi det er virkelig ikke noe håp. Det med mitt eget forhold påvirker saken fordi at  jeg (endelig) har sluttet å kaste bort energi på ham, og det åpner opp for at jeg kan bruke mer energi på positive og hyggelige folk i livet mitt igjen - etter mange år med vedvarende konflikt. Jeg ønsker meg kontakt med vennene mine igjen fordi det gir meg energi, livsglede, latter osv. Etter å ha vært langt nede lenge, så prøver jeg bare å bygge meg opp igjen. Da er disse personene som jeg har en naturlig kjemi med et naturlig valg.

Men skjønner at folk her inne er paranoide for at jeg skal stjele noen andre sin mann. Sikkert mange som har dårlige erfaringer og kanskje traumer (?) fra lignende situasjoner.

Men det her handler ikke om å opprette en romantisk relasjon, da hadde det jo vært mye enklere. Da hadde det bare vært å legge an på ham. Men jeg vil ikke det, og han er i et forhold ?! Og uansett er han for gammel og det er upassende. Jeg skrev jo det. Jeg er jo ikke helt på jordet her, bare litt hehe 😂

Det er mye vanskeligere å få et slags vennskap hvor man bare er genuint interessert i å lære mer om personen. Skjønner at ting kan tolkes feil, men intensjonene mine er virkelig gode.  

Hva hans samboer evt sier, vet jeg ikke. Jeg vil ikke skape en kjip situasjon mellom dem, og det er jo dette som stopper meg. Hvis hun leser meldinger fra meg og reagerer på de, så er ikke det noe gøy for noen av oss. Hverken han eller jeg har gjort eller sagt noe upassende, bare så det er sagt. Dette er bare mine følelser.

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du ønsker åpenbart å mate betattheten din til denne mannen, og ønsker «vennskap» fordi det føles så godt å være betatt(kanskje ei stund siden du har følt det med samboeren din?), så du prøver å havne i ei setting hvor du kan føle på det hyppigere. Litt sånn avhengig av den rusen det gir deg.

Mater du den greia der, så vil det vokse og bli sterkere. Merker at du prøver å overbevise både oss og deg selv om at det er mer uskyldig enn det er, og at du har kontroll. Som enhver annen avhengig person i fornektelse.

 Det er nå du har muligheten til å ta et standpunkt til hvem du ønsker å være. Du er allerede emosjonelt utro når du er betatt av en annen og går inn for å få mer av det. Er du en person med dårlig moral? Det kan du finne ut av nå ved å enten oppsøke rusen din, gjøre det slutt med samboer før du jager rusen, eller ta avstand. Handlingene dine videre vil vise deg hvem du er. 

Anonymkode: 483dd...4e0

Dette!!! Alt dette TS. Vær så snill, les det tre ganger.

Det er ekstremt tydelig for alle oss andre utenifra. Det er disse veiskillene i livet hvor vi bestemmer hva slags mennesker vi velger å være.

Anonymkode: b00b0...432

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke en dårlig person, jeg har aldri vært utro. Ingen planer om det heller. Men ja, jeg har sjekket ut av forholdet emosjonelt akkurat nå fordi det er virkelig ikke noe håp. Det med mitt eget forhold påvirker saken fordi at  jeg (endelig) har sluttet å kaste bort energi på ham, og det åpner opp for at jeg kan bruke mer energi på positive og hyggelige folk i livet mitt igjen - etter mange år med vedvarende konflikt. Jeg ønsker meg kontakt med vennene mine igjen fordi det gir meg energi, livsglede, latter osv. Etter å ha vært langt nede lenge, så prøver jeg bare å bygge meg opp igjen. Da er disse personene som jeg har en naturlig kjemi med et naturlig valg.

Men skjønner at folk her inne er paranoide for at jeg skal stjele noen andre sin mann. Sikkert mange som har dårlige erfaringer og kanskje traumer (?) fra lignende situasjoner.

Men det her handler ikke om å opprette en romantisk relasjon, da hadde det jo vært mye enklere. Da hadde det bare vært å legge an på ham. Men jeg vil ikke det, og han er i et forhold ?! Og uansett er han for gammel og det er upassende. Jeg skrev jo det. Jeg er jo ikke helt på jordet her, bare litt hehe 😂

Det er mye vanskeligere å få et slags vennskap hvor man bare er genuint interessert i å lære mer om personen. Skjønner at ting kan tolkes feil, men intensjonene mine er virkelig gode.  

Hva hans samboer evt sier, vet jeg ikke. Jeg vil ikke skape en kjip situasjon mellom dem, og det er jo dette som stopper meg. Hvis hun leser meldinger fra meg og reagerer på de, så er ikke det noe gøy for noen av oss. Hverken han eller jeg har gjort eller sagt noe upassende, bare så det er sagt. Dette er bare mine følelser.

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Ingenting av det du forklarer endrer oppfatningen min rundt situasjonen, selv om jeg forstår at du virkelig tenker sånn. Likevel er det en så høyrisikosituasjon og allerede tegn til emosjonell mikroutroskap. At din partner ikke har vært den partneren du behøver, gjør ikke dette noe mindre uetisk. Hvorfor skal du være en respektløs partner tilbake? Er det ikke mye bedre å holde deg på den etiske sti og kunne holde hodet hevet?

Gå fra din mann. Du har tydeligvis ikke respekt for han. Og av respekt for denne mannens partner, så let etter nye vennskap nå som du har overskudd til det, som du sier. Dette vennkskapet du beskriver er et vepsebol og du forer betattheten med forsvarligjøring ovenfor oss og for deg selv. Som beskrevet over, du er avhengig av følelsene du følte rundt denne mannen. Det er ikke noe du skal jakte videre på, av respekt for din mann og respekt for mannens dame.

Anonymkode: b00b0...432

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er ikke en dårlig person, jeg har aldri vært utro. Ingen planer om det heller. Men ja, jeg har sjekket ut av forholdet emosjonelt akkurat nå fordi det er virkelig ikke noe håp. Det med mitt eget forhold påvirker saken fordi at  jeg (endelig) har sluttet å kaste bort energi på ham, og det åpner opp for at jeg kan bruke mer energi på positive og hyggelige folk i livet mitt igjen - etter mange år med vedvarende konflikt. Jeg ønsker meg kontakt med vennene mine igjen fordi det gir meg energi, livsglede, latter osv. Etter å ha vært langt nede lenge, så prøver jeg bare å bygge meg opp igjen. Da er disse personene som jeg har en naturlig kjemi med et naturlig valg.

Men skjønner at folk her inne er paranoide for at jeg skal stjele noen andre sin mann. Sikkert mange som har dårlige erfaringer og kanskje traumer (?) fra lignende situasjoner.

Men det her handler ikke om å opprette en romantisk relasjon, da hadde det jo vært mye enklere. Da hadde det bare vært å legge an på ham. Men jeg vil ikke det, og han er i et forhold ?! Og uansett er han for gammel og det er upassende. Jeg skrev jo det. Jeg er jo ikke helt på jordet her, bare litt hehe 😂

Det er mye vanskeligere å få et slags vennskap hvor man bare er genuint interessert i å lære mer om personen. Skjønner at ting kan tolkes feil, men intensjonene mine er virkelig gode.  

Hva hans samboer evt sier, vet jeg ikke. Jeg vil ikke skape en kjip situasjon mellom dem, og det er jo dette som stopper meg. Hvis hun leser meldinger fra meg og reagerer på de, så er ikke det noe gøy for noen av oss. Hverken han eller jeg har gjort eller sagt noe upassende, bare så det er sagt. Dette er bare mine følelser.

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Så få deg baller og gjør det slutt da, istedenfor å synes så fryktelig synd på deg selv.

Anonymkode: da825...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er ikke en dårlig person, jeg har aldri vært utro. Ingen planer om det heller. Men ja, jeg har sjekket ut av forholdet emosjonelt akkurat nå fordi det er virkelig ikke noe håp. Det med mitt eget forhold påvirker saken fordi at  jeg (endelig) har sluttet å kaste bort energi på ham, og det åpner opp for at jeg kan bruke mer energi på positive og hyggelige folk i livet mitt igjen - etter mange år med vedvarende konflikt. Jeg ønsker meg kontakt med vennene mine igjen fordi det gir meg energi, livsglede, latter osv. Etter å ha vært langt nede lenge, så prøver jeg bare å bygge meg opp igjen. Da er disse personene som jeg har en naturlig kjemi med et naturlig valg.

Men skjønner at folk her inne er paranoide for at jeg skal stjele noen andre sin mann. Sikkert mange som har dårlige erfaringer og kanskje traumer (?) fra lignende situasjoner.

Men det her handler ikke om å opprette en romantisk relasjon, da hadde det jo vært mye enklere. Da hadde det bare vært å legge an på ham. Men jeg vil ikke det, og han er i et forhold ?! Og uansett er han for gammel og det er upassende. Jeg skrev jo det. Jeg er jo ikke helt på jordet her, bare litt hehe 😂

Det er mye vanskeligere å få et slags vennskap hvor man bare er genuint interessert i å lære mer om personen. Skjønner at ting kan tolkes feil, men intensjonene mine er virkelig gode.  

Hva hans samboer evt sier, vet jeg ikke. Jeg vil ikke skape en kjip situasjon mellom dem, og det er jo dette som stopper meg. Hvis hun leser meldinger fra meg og reagerer på de, så er ikke det noe gøy for noen av oss. Hverken han eller jeg har gjort eller sagt noe upassende, bare så det er sagt. Dette er bare mine følelser.

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Så korka GÅR det faktisk ikke an å være, og jeg nekter å tro at du er det.

Ingen har planer om å være utro. Alle lurer seg selv på akkurat den samme måten du gjør. Vi er «bare venner, har så god kjemi» osv. og så baller det på seg, man flørter litt, får øyekontakt litt lenge, det utveksles noen komplimenter, man tar et glass vin osv. forelsker seg voldsomt, og vips så står man til knærne i en suppe der man ikke ser klart.

Du har helt sikkert en kvinnelig kollega du kan gå turer med.

Anonymkode: 3bee4...aff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ingenting av det du forklarer endrer oppfatningen min rundt situasjonen, selv om jeg forstår at du virkelig tenker sånn. Likevel er det en så høyrisikosituasjon og allerede tegn til emosjonell mikroutroskap. At din partner ikke har vært den partneren du behøver, gjør ikke dette noe mindre uetisk. Hvorfor skal du være en respektløs partner tilbake? Er det ikke mye bedre å holde deg på den etiske sti og kunne holde hodet hevet?

Gå fra din mann. Du har tydeligvis ikke respekt for han. Og av respekt for denne mannens partner, så let etter nye vennskap nå som du har overskudd til det, som du sier. Dette vennkskapet du beskriver er et vepsebol og du forer betattheten med forsvarligjøring ovenfor oss og for deg selv. Som beskrevet over, du er avhengig av følelsene du følte rundt denne mannen. Det er ikke noe du skal jakte videre på, av respekt for din mann og respekt for mannens dame.

Anonymkode: b00b0...432

Mtp "min mann". Jeg har vært i et forhold som grenser til psykisk vold og manipulering over flere år, og ønsker meg ut. Jeg har nå gjennomskuet han og ser han for det han er.  Så når du sier at jeg ikke har noe respekt for han, så er det virkelig fordi det har vært motsatt i veldig mange år. Jeg har som sagt ingen planer om å være utro.

Jeg skjønner hva dere mener med å mate betattheten og at det er uetisk. Jeg hadde jo en følelse av at jeg ville få slike svar.

Det er bare så vanskelig å finne sånne mennesker som virkelig ser deg, bryr seg, er på bølgelengde osv. Jeg er ikke interessert i nye, overfladiske vennskap. Med han så vet jeg at vi kan ha fine samtaler.

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mtp "min mann". Jeg har vært i et forhold som grenser til psykisk vold og manipulering over flere år, og ønsker meg ut. Jeg har nå gjennomskuet han og ser han for det han er.  Så når du sier at jeg ikke har noe respekt for han, så er det virkelig fordi det har vært motsatt i veldig mange år. Jeg har som sagt ingen planer om å være utro.

Jeg skjønner hva dere mener med å mate betattheten og at det er uetisk. Jeg hadde jo en følelse av at jeg ville få slike svar.

Det er bare så vanskelig å finne sånne mennesker som virkelig ser deg, bryr seg, er på bølgelengde osv. Jeg er ikke interessert i nye, overfladiske vennskap. Med han så vet jeg at vi kan ha fine samtaler.

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Igjen, få deg baller og avslutt det da hvis du ikke er fornøyd istedenfor å være dust og søke oppmerksomhet andre steder.

Anonymkode: da825...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så korka GÅR det faktisk ikke an å være, og jeg nekter å tro at du er det.

Ingen har planer om å være utro. Alle lurer seg selv på akkurat den samme måten du gjør. Vi er «bare venner, har så god kjemi» osv. og så baller det på seg, man flørter litt, får øyekontakt litt lenge, det utveksles noen komplimenter, man tar et glass vin osv. forelsker seg voldsomt, og vips så står man til knærne i en suppe der man ikke ser klart.

Du har helt sikkert en kvinnelig kollega du kan gå turer med.

Anonymkode: 3bee4...aff

Jeg er ikke "korka", da. Bare litt godtroende kanskje.

Haha, huff. Det er sikkert realiteten for noen, men jeg kan virkelig ikke se for meg at det hadde skjedd.

Tydelig at folk tror at så lenge det er mann og dame, så kan det skje ting... Kanskje folk flest er sånn at de ikke klarer å holde seg i skinnet, men det gjelder da ikke alle..

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mtp "min mann". Jeg har vært i et forhold som grenser til psykisk vold og manipulering over flere år, og ønsker meg ut. Jeg har nå gjennomskuet han og ser han for det han er.  Så når du sier at jeg ikke har noe respekt for han, så er det virkelig fordi det har vært motsatt i veldig mange år. Jeg har som sagt ingen planer om å være utro.

Jeg skjønner hva dere mener med å mate betattheten og at det er uetisk. Jeg hadde jo en følelse av at jeg ville få slike svar.

Det er bare så vanskelig å finne sånne mennesker som virkelig ser deg, bryr seg, er på bølgelengde osv. Jeg er ikke interessert i nye, overfladiske vennskap. Med han så vet jeg at vi kan ha fine samtaler.

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Igjen - så forlat forholdet! Ingenting av det du beskriver forsvarliggjør emosjonell utroskap og det vet du også selv.

Unnskyld, men du graver deg virkelig ned i offermentalitet og feighet her, istedet for å ta tak i det virkelige problemet. At du forblir i et dårlig forhold, og pga det har et behov for validering og å bli sett. det er forståelig. Det som ikke er forståelig eller akseptabelt, er at du søker det samtidig som du forblir i forholdet. Two wrongs don't make a right.

Og det er altfor farlig farvann å begi seg ut på. Du vil være ekstremt svak for den minste mulighet hvis denne mannen prøver seg på deg, det vil du ikke klare å motstå. Så hvorfor leke med ilden TS?

Uetisk og naivt. Beklager.

Anonymkode: b00b0...432

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke "korka", da. Bare litt godtroende kanskje.

Haha, huff. Det er sikkert realiteten for noen, men jeg kan virkelig ikke se for meg at det hadde skjedd.

Tydelig at folk tror at så lenge det er mann og dame, så kan det skje ting... Kanskje folk flest er sånn at de ikke klarer å holde seg i skinnet, men det gjelder da ikke alle..

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Neida, det er ikke det at vi tror mann og kvinne ikke kan være venner. Vi tror at DU ikke kan være det med denne mannen, basert på alt du har skrevet. Vi ser saken med objektivt syn i motsetning til deg, som står midt oppi en fantasisuppe av en annen verden. Du er for øyeblikket tydeligvis for betatt til å se klart.

Anonymkode: b00b0...432

[AnonymBruker]

Det er faktisk jævlig dårlig gjort av deg om du tar kontakt med den mannen. Du er bare egoistisk og ser utelukkende dine egne behov, og motivasjonen din har definitivt urent mel i posen. La ham være i fred, han har en samboer. Han skal ikke være «vennen» din! Finn noen andre.

Anonymkode: ed8d6...555

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Igjen - så forlat forholdet! Ingenting av det du beskriver forsvarliggjør emosjonell utroskap og det vet du også selv.

Unnskyld, men du graver deg virkelig ned i offermentalitet og feighet her, istedet for å ta tak i det virkelige problemet. At du forblir i et dårlig forhold, og pga det har et behov for validering og å bli sett. det er forståelig. Det som ikke er forståelig eller akseptabelt, er at du søker det samtidig som du forblir i forholdet. Two wrongs don't make a right.

Og det er altfor farlig farvann å begi seg ut på. Du vil være ekstremt svak for den minste mulighet hvis denne mannen prøver seg på deg, det vil du ikke klare å motstå. Så hvorfor leke med ilden TS?

Uetisk og naivt. Beklager.

Anonymkode: b00b0...432

Du har rett i det. Jeg trenger å bli sett og validert. 

Kanskje jeg vil være svak for det, dersom han stryker hånda si oppover låret mitt, ser meg dypt inn i øynene eller kysser meg på kinnet igjen. Kanskje jeg vil at han skal prøve seg litt. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å motstå dersom han hadde lagt an på meg. Men jeg hadde nok klart å stoppe det fra å gå hele veien. Og heller  fått opp øynene for at det virkelig var på tide å komme meg ut av forholdet som har ødelagt meg totalt.

Men jeg tror aldri det kommer til å bli noe mer med oss uansett. Det meste jeg kunne håpt på var noen få møter, og så hadde han sagt at "nei, han har en samboer han er veldig glad i og at han ikke kan risikere noe der".

Men igjen, jeg tror ikke noe av dette hadde skjedd.

-TS

 

Anonymkode: 9f2c7...ac5

[AnonymBruker]

Elskerinnetale fra en som ønsker å bli elskerinne 😆

Vennskap hvor den ene partene er forelsket blir aldri gode

Anonymkode: 06840...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du har rett i det. Jeg trenger å bli sett og validert. 

Kanskje jeg vil være svak for det, dersom han stryker hånda si oppover låret mitt, ser meg dypt inn i øynene eller kysser meg på kinnet igjen. Kanskje jeg vil at han skal prøve seg litt. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å motstå dersom han hadde lagt an på meg. Men jeg hadde nok klart å stoppe det fra å gå hele veien. Og heller  fått opp øynene for at det virkelig var på tide å komme meg ut av forholdet som har ødelagt meg totalt.

Men jeg tror aldri det kommer til å bli noe mer med oss uansett. Det meste jeg kunne håpt på var noen få møter, og så hadde han sagt at "nei, han har en samboer han er veldig glad i og at han ikke kan risikere noe der".

Men igjen, jeg tror ikke noe av dette hadde skjedd.

-TS

 

Anonymkode: 9f2c7...ac5

Kanskje du heller istedenfor å fokusere så veldig på han at du burde fokusere på deg selv og finne ut av hvorfor du er så desperat at du blir i et forhold du ikke er fornøyd med.

Anonymkode: da825...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kanskje du heller istedenfor å fokusere så veldig på han at du burde fokusere på deg selv og finne ut av hvorfor du er så desperat at du blir i et forhold du ikke er fornøyd med.

Anonymkode: da825...131

Ingenting desperat her. Vi bare bor sammen for barnet sin del. Ingen av oss ønsker at barnet skal flytte mellom to små leiligheter helt enda. Så vi gjør en innsats for at barnet skal ha det trygt og godt lengst mulig. Dessverre så har barnefar ødelagt alt med sine handlinger, så det er ikke noe romantisk relasjon å bygge videre på. Det er null tillit, og selv om jeg har prøvd i flere år nå så klarer jeg ikke være med en som har utsatt meg for store svik.

Ser forøvrig ironien her når jeg endelig klarer å ta avstand fra han - men igjen: intensjonen min er vennskap. Ha noen å snakke med. Folk får meg til å se ut som den skurken her. 

-TS

Anonymkode: 9f2c7...ac5