Hvordan vet man om man skal bli eller gå fra en «snill mann»?

[AnonymBruker]

Jeg står i en vanskelig situasjon og håper å få noen innspill fra andre som kanskje har vært i lignende forhold, eller har noen kloke tanker å dele.
Jeg er i et forhold med en mann som er snill, sier mye fint til meg, prioriterer meg og for det meste er lett å være sammen med i hverdagen. Vi har det kjekt når vi finner på ting sammen, og det er i utgangspunktet et trygt og stabilt forhold. Likevel kjenner jeg på en indre uro og tvil. Jeg har ikke så sterke følelser for han, og jeg tror mye av det handler om at han ikke «vekker» noe i meg. Han har ganske snevre interesser, og det er stort sett bare disse tingene som engasjerer han. Han er ikke en som gleder seg spesielt til ting, er ikke glad i å reise, og vi har sjelden dype samtaler – noe jeg merker at jeg savner veldig. Hvis jeg treffer venninner og kompiser som jeg kan ha slike samtaler med føler jeg meg med en gang mer «levende». I tillegg er han ikke så ryddig, og det er ofte rotete hos han, noe som også tærer litt på meg over tid.
 

Jeg tror jeg er redd for å gjøre det slutt – både fordi jeg er redd for å såre han, men også fordi jeg er redd for å angre. Samtidig føler jeg meg ofte flat i forholdet, og det føles som om noe viktig mangler.

Er det noen her som har stått i lignende tanker? Hva fikk dere til å bli – eller gå? Og hvordan visste dere at det var riktig? 

Anonymkode: 937a7...426

[AnonymBruker]

Prøv å gjøre alt du kan for å forbedre situasjonen før du eventuelt går. Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden av gjerdet. 

Anonymkode: d98b4...435

[AnonymBruker]

Hvorfor har du gått inn i et forhold med en som er «grei nok»? Jeg synes det er et svik ovenfor både han og deg selv.

Hvis du aldri var skikkelig forelsket bør du gjøre det slutt. Hvis du var stormforelsket, men har begynt å kjede deg i forholdet kan du prøve å få han med på nye aktiviteter. 

Anonymkode: fd4cd...b77

[AnonymBruker]

Dere bor ikke sammen enda..? Siden du sa at det er rotete hos han.

på det stadiet er det like greit å gå

Anonymkode: 07535...7a3

[AnonymBruker]

Nei, vi bor ikke sammen enda. Har flere ganger snakket med han om hvordan han har det hos seg, så han vet at det er noe jeg misliker, men jeg har ikke sett en forbedring. 
Jeg har aldri kjent meg stormforelsket, men kjente nok litt mer følelser til å begynne med. En av grunnene til at jeg har prøvd er at jeg kom fra et forhold som ikke var bra for meg (mye løgner og svik - en følelsesmessig berg- og dalbane), og mange jeg snakket med sa at jeg nok var påvirket av dette - at jeg ikke var vant til trygghet, og derfor ville kjenne på at det var «kjedelig» til å begynne med. 

Anonymkode: 937a7...426

[AnonymBruker]

Det høres jo mest ut som du er redd for å være alene. Jeg hadde aldri giddet å innlede et forhold til en mann dersom jeg ikke var stormforelsket.

Anonymkode: a70af...ddc

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Det jeg vet er at når instinkt og magefølelse sier noe er galt, så er det som oftest noe som skurrer. 

Da jeg møtte forloveden min visste jeg øyeblikkelig at ting var rett.

Han er bestevennen min. Han utfordrer meg og han lytter til meg. Vi kan diskutere og være uenige uten krangling.

Vi er elskere og har rå sex.

Og vi er partnere som alltid har ryggen til hverandre.

Å være med han er som å komme hjem. 

Anonymkode: 8a1e6...288

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dere bor ikke sammen enda..? Siden du sa at det er rotete hos han.

på det stadiet er det like greit å gå

Anonymkode: 07535...7a3

Dette! 

Når man ikke bor sammen og ikke har felles barn er ikke dette så mye å lure på.

Hadde dere bodd sammen og hatt familie sammen ville jeg anbefale deg å dyrke dine behov for dype samtaler og slikt med andre, og pleie det gode mellom deg og partner sammen med ham, istedenfor å fokusere på det som ikke er perfekt. Det er ikke slik at en partner skal dekke absolutt alle dine behov på alle områder i livet. 

Når dere ikke engang er samboere tenker jeg at det ikke er så mye vits i å legge mye innsats inn i dette, når du er flat følelsesmessig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tror jeg er redd for å gjøre det slutt – både fordi jeg er redd for å såre han, men også fordi jeg er redd for å angre.

Anonymkode: 937a7...426

Så du synes det er bedre i bli i forhold basert på en "løgn" mot han fra din side? Fæl du er.

Anonymkode: eca4f...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Så du synes det er bedre i bli i forhold basert på en "løgn" mot han fra din side? Fæl du er.

Anonymkode: eca4f...c95

Jeg startet denne tråden i et ønske om å få råd - kanskje det er noe jeg ikke har prøvd enda? Kanskje noen har vært i samme situasjon og derfor har gode erfaringer? Jeg er ikke i dette forholdet og tenker ensidig negativt om han jeg er sammen med, jeg sliter derimot med å finne ut av følelsene mine. 

Du skriver jeg er fæl, men heldigvis klarer jeg å være trygg nok i meg selv til å vite at jeg ikke er det, selv om denne situasjonen ikke er bra. Fortsetter jeg å ha det slik som dette vil jeg selvfølgelig ikke fortsette å være i dette forholdet. Jeg skrev dette innlegget i håp om å få råd, ikke i håp om å få slike svar som dette, for det hjelper ikke i det hele tatt. Håper du tenker deg om før du skriver at noen er fæl. 

Anonymkode: 937a7...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, vi bor ikke sammen enda. Har flere ganger snakket med han om hvordan han har det hos seg, så han vet at det er noe jeg misliker, men jeg har ikke sett en forbedring. 
Jeg har aldri kjent meg stormforelsket, men kjente nok litt mer følelser til å begynne med. En av grunnene til at jeg har prøvd er at jeg kom fra et forhold som ikke var bra for meg (mye løgner og svik - en følelsesmessig berg- og dalbane), og mange jeg snakket med sa at jeg nok var påvirket av dette - at jeg ikke var vant til trygghet, og derfor ville kjenne på at det var «kjedelig» til å begynne med. 

Anonymkode: 937a7...426

Hvis du «kom fra et forhold» så høres det ut som dette er noe du gikk inn i for fort. Det er ikke et mål i seg selv å ha en partner, målet er å ha det best mulig. En partner kan være en hyggelig bonus i et allerede fint liv. Det høres ut som du ikke hadde det bra i utgangspunktet, og at han heller ikke gjør livet ditt noe bedre. Jeg tror du trenger å øve deg på å ha det fint alene før du går inn i noe nytt.

At han ikke forsøker å forbedre seg på områder som er viktige for deg er heller ikke noe godt tegn.

Anonymkode: fd4cd...b77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres jo mest ut som du er redd for å være alene. Jeg hadde aldri giddet å innlede et forhold til en mann dersom jeg ikke var stormforelsket.

Anonymkode: a70af...ddc

Ikke alle par blir stormforelsket. Det kan være ulikt. 

Anonymkode: 3799b...438

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere og hvilke livssituasjon er dere i?

Hvor lenge har dere vært sammen/holdt på?

Anonymkode: e48fb...405

[Nåleputa]

Hei! Jeg ble sammen med en snill mann som ikke gjør noe utav seg for en stund siden.

Jeg var ikke forelsket i han, men likte han godt. Jeg er ikke forelsket i han nå heller, men vi har det bra og han hjelper meg masse med div.

Jeg har vært forelsket før, men det gav meg uro i kroppen og ble bare tull. 
 

Jeg vil ha denne mannen.  Han er ryddig og bestemt og vi har det godt og bra sammen. Han er kjedelig, og det sier han selv også. Om jeg finner en annen, må jeg si ifra sier han.

Jeg bestemmer det som er viktig for meg og han bestemmer det som er viktig for han. Min leser heller ikke bøker og vi har ingen dype samtaler.
Jeg har venner jeg diskuterer med, så det er greit. Jeg har hatt rundt 10 forhold før, og mange var slemme med meg på mange måter med vold, og løgn. 

Jeg har det altfor bra nå. Har lagt på meg 15 kg, han spanderer mye på meg, og koser oss mye med mat og godsaker. Har jeg lite penger vippser han. Jeg er også veldig snill med han, og har stor respekt for han. Han er Kjempesnill.