Sjonglere to små barn alene

[AnonymBruker]

Huff, dette høres tungt ut. ❤️ 

Jeg har seks barn ganske spredt ut i alder, men har aldri vært så slitsomt som de gangene vi har hatt nyfødt + barn under 3 år. Det har rett og slett vært en jævlig kombo for vår del også uten kolikk og alle de tilleggsplagene som du beskriver. 

Selv om jeg ikke har vært i helt samme situasjon så tillater jeg meg å komme med noen råd: 

• Husk at nyfødt-tid = unntakstilstand. ❤️ Mye av det dere opplever som vanskelig og tøft her og nå gjelder kun for en liten periode av langt liv. Når man akkurat har født et barn og/eller fullammer så er man på et usedvanlig sårbart stadie av livet der man trenger ekstra støtte rundt seg. 
• Nå skriver du ikke så mye om hva dere har prøvd og ikke prøvd ift. til kolikkplager og at storebror er mye syk, men tenker at hvis dere ikke allerede har gjort det så kan det være greit å ta med storebror til legen for blodprøver for å sjekke vitaminer og mineraler i alle fall, samt oppsøke hjelp med kolikken. Der er ikke jeg ekspert, men har fått med meg at mpa, tungebånd, låsninger, mm. kan være årsaker som kan behandles, men at det offentlige helsevesenet ikke alltid har så mye å stille opp med og at man som forelder må gjøre mye jobb selv for å finne ut av det. 
• Snakk med folk rundt dere om at dere har det vanskelig, ta imot hjelp. ❤️ 
• Tenker også at det kan være lurt at mannen din er åpen med arbeidsgiver om at ting er vanskelig med barna. Uten at jeg vet hva han jobber med eller om det er mulig å tilrettelegge noe for det så tenker jeg at det i alle fall er lurt å ha dialog om det. 
• Ikke tenk ut ifra ideen om "det ideelle familieliv" når dere lager rutiner eller legger planer, men ut ifra det som funker best fra et "her og nå"-ståsted. Vi har hatt kortere perioder der vi f.eks. har spist kalt middag på skift, delt opp familien, at jeg har tatt med treåringen på kveldstur ute rett før leggetid fordi det var hyggeligere med baby i bæresele enn inne hjemme med mye skriking også videre. 

Anonymkode: 93fed...8f4

[AnonymBruker]

Jeg ble alene med mine to da minsten var ca 7mnd. Ingen avlasting fra venner eller familie. Eksen laget bare mer krøll når han hadde samvær..jeg brukte de dagene til å sove frem til ungwne kom hjem igjen. Begge kronisk syke (refluks, luftveisinfeksjoner i fleng, astma, mat og andre allergier, han hadde kolikk og pusteproblemer og han sov ikke mer enn 2t i strekk på natta grunnet smerter/hosting/pustestppp). Det hele var et mareritt og jeg hadde mange øyeblikk der jeg ikke viste meg fra min beste side.

Det som fungerte var rutiner, rutiner, rutiner og så at en måtte ty til lettvindte løsninger i blant fordi de fungerte og vi trengte det. Forstår ikke hvordan jeg klarte å stå i det samtidig som jeg drev butikk på egenhånd, jeg var utslitt utbrent og helt på felgen...men det gikk på et vis..

Anonymkode: 5a891...025

[AnonymBruker]

Som å lese om oss! Ikke så mange tips, men all medfølelse. Jeg er mye alene med begge og det er ingenting som får meg til å føle meg mer utilstrekkelig og ubrukelig enn det. Søvnmangelen er tortur. To håpløse aldere å kombinere. 

Anonymkode: 0a681...bfe

[AnonymBruker]

Åh❤️Sånn var det her også for noen år siden. Her var den minste som hadde mpa, men hun ble ikke bedre før vi også kuttet gluten rundt treårsalderen. Da hadde vi forsøkt alt annet og tatt utallige prøver og undersøkelser. Anbefaler å teste det på eldste deres!

Det er stort sett de med «enkle» barn som snakker høyest. Her var det ikke aktuelt å være alene med begge for yngste var ett år. Tror ikke egentlig det er så unormalt. Nå er mine blitt skolebarn, og jeg ser tilbake på denne tiden med ærefrykt for at jeg kom meg igjennom det. Jeg fikk en nakkeskade når minste var noen mnd slik at faren måtte ta over min perm, og det var jo slik vi kom oss gjennom det, hell i uhell. 
 

Er det sjans for at pappaen kan få overført dine sykt-barn dager? 
 

Sender deg en klem, dette er skikkelig tøffe tak❤️

Anonymkode: 410a4...ced

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Oi. Vi har hatt tre «lette» barn. Eller, vi har gjort det lett for oss selv. 

Her var det mye å ta tak i.. mating og søvn må funke. Samsoving ved legging har vi ikke gjort, da sovner fort vi sammen med barna som venner seg til at de skal sove. Men vi har fokusert veldig ekstremt på trygghet. Vi formet barna til å være enkle. Mating og soving må funke. Kolikk fikk vi slutt på med alle, der og hadde vi en runde med første, før vi identifiserte problemet (måten maten ble tatt inn på). Da vi endelig fikk riktig leveringsmåte var alt 1000x lettere. 
 

Råd. Vanskelig. Det som funker for en funker ikke for alle. 

Anonymkode: 77542...f4c

Lite ser dummere ut enn foreldre som tror de har hatt enkle barn fordi de er så mye flinkere enn alle andre. 

Anonymkode: f4241...222

[AnonymBruker]

Har dere prøvd kiropraktor? 

Når ble storebror sånn so han er nå? Kan det ha noe med babyens ankomst å gjøre, eller var han slik før babyen kom? 

Hvis han var slik tidligere; hva har dere gjort for å få inn rutiner fra starten? For hvis rutinene har vært litt både og, så kan det være en av årsakene til at storebror har vansker. I den alderen han er nå, skjer det ganske mye. Har dere lest dere opp litt på hva som skjer og tips til hvordan dere kan håndtere det? Finnes sikkert noen sider på nett som kan gi råd og tips?

Anonymkode: d1753...6ee

[AnonymBruker]

All medfølelse! Den perioden der var ren tortur. Min mann måtte til Afghanistan da yngste var en måned, og jeg var mutters alene i galskapen. Tror jeg prøvde alle triks i boka, men det som fungerte en kveld, fungerte sjelden den neste. 

Fant likevel noen hacks:

- Søskenvogn er gull med to hylende små (bruk beltesamler på eldste), og legg minste over i ergonomisk del så snart det er forsvarlig. 

- Bæretøy er også gull verdt. Selv om babyen hyler så får den i det minste nærhet, og er skjermet fra eldste. 
- Lekegrind e.l. for å kunne skille dem mens du lager mat og sånt.

- Vippestol på minsten mens du leker/steller eldste.

- Samsoving var det eneste som fungerte for ungene da, én på hver side. Ammet gjerne babyen i sengen mens jeg prøvde å legge storebror. 
- De verste sykenettene (tett nese), lot jeg eldste sove i vogn ved siden av sengen min, med hodeenden godt hevet.

..hold ut, det blir bedre!!

Anonymkode: 672ca...a31

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere ikke skal være alene med to barn nå jeg. Jeg hadde to «enkle barn» med 3 års mellomrom, men vi var fremdeles ikke komfortable med å være alene med begge på sikkert 6 mnd. Dere er jo helt i startgropen på å være tobarnsforeldre, det er ikke rart i det hele tatt at det er krevende og dere ikke har full kontroll enda. 
 

og så vil jeg si at det at babyen gråter en kort stund fordi du må fylle et reelt behov hos storebror er helt ok. Det tåler de. Si til deg selv at dette SKAL du faktisk ikke ha dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: b5b5f...3b7

[AnonymBruker]

La barna skrike. Veldig upopulært i dag, men noen ganger har man ikke så mye valg.  Sett i ørepropper, og la ungen skrike seg trøtt. Vær der og gi trøst, men ikke vær så redd for å la unger skrike. 

Anonymkode: 88641...7b8

[AnonymBruker]

Jeg blir mest bekymret for om dere faktisk har utredet barna deres? Kolikk kan jo være så mangt, men er jo grunn til at de gråter. Babyen må jo få hjelp. 

 

Og ja, jeg har to tette barn, under 1,5 år i mellom. Kjenner igjen det du skriver (bare enda mer vansker), og det er ikke lett å få hjelp av helsevesenet men ikke gi opp. Her ble det diagnoser som vi så gjerne skulle hatt tidligere.. 

Anonymkode: bc753...be5

[AnonymBruker]

Er i neste samme situasjon minus kolikk. Man får det til. Men det er veldig krevende i blant. For meg var det enkleste å legge største og ta med minste på det og så legge minstemann. Men det krever noen ganger med øvelse før man får en rutine på det. Men alt går. Til slutt ❤️

Anonymkode: dcb51...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Langt innlegg, les du om du orker

Vet jeg stiller meg lagelig til for hugg nå, og det er nok mange aleneforeldre og flerbarnsforeldre som himler med øynene når de leser dette, men håper virkelig på gode råd framfor stygge kommentarer. Selv om vi ikke er førstegangsforeldre er det første gang vi er tobarnsforeldre og vi klarer ikke helt å få dagene til å gå opp.

Vi har to gutter (2 måneder og litt over 2,5 år) . Eldstemann hadde kolikk og har vært plaget med magen hele veien. Sover dårlig og har ekstremt sterk vilje og det har eskalert etter han fylte 2 år. Det er store følelser og flere daglige sammenbrudd. Han har tatt det veldig tungt å bli storebror og han er i tillegg syk "hele tiden". Til nå i år har han vært syk i godt over en måned (i fjor var det nesten 90 sykedager). Vi har egentlig hatt hendene fulle siden førstemann ble født (du trenger ikke kommentere at vi ikke burde fått flere, den tanken har slått oss opptil flere ganger selv..). 

Lillebror har også kolikk, men heldigvis ikke like voldsom som storebror. Han er relativt grei fram til kl 13/14 og så er det kun bæring og byssing som fungerer. Kveldsuroen/kolikken med gråt pågår fra rundt 17-18 til han sovner rundt kl 22. Det eneste som funker på kvelden er å gå ut i bæresele, går vi inn eller stopper våkner han. Bæresele inne eller på balkongen funker ikke. Å legge ham tidligere fungerer ikke. Han hater vogn, akkurat sånn som storebroren gjorde (de første 6 månedene..).

Det føles ikke som det er mulig å være alene med begge to. En ting er at storebror enda er truende til å skade babyen (enten med vilje eller fordi han herjer), men mest fordi storebror krever så vanvittig mye. Å kle på er et mareritt, det tar lang tid og er både en fysisk og psykisk utmattende syssel. Han misliker overganger. Uansett hvilken taktikk vi bruker (forberede ham før det skjer, være tålmodig å vente til han er klar, gjøre det til en lek, holde fast og kle på) fører det til en liten slåsskamp og sammenbrudd. Samme ved bleieskift, vasking, legging +++. Ting tar med andre ord tid og det er ikke mulig å kle på storebror med babyen på armen. Da virker alternativet å være å legge babyen fra seg og la ham gråte. Det strider i mot all sunn fornuft for meg og det vil være enda vanskeligere å bevare roen som er ganske viktig for at ikke situasjonen skal eskalere enda mer (er nok ekstra vár på intens hyling siden storebror gråt så mye og hadde det vondt så lenge).

Han koser seg ute, men har for tiden begynt å springe fra oss. Eksempel fra en dag vi var ute begge to. Far hadde lillebror i bæresele og storebror hadde med seg sparkesykkel. Plutselig kaster han den fra seg og begynner å løpe. Jeg løp etter og stoppet ham. Endte med at jeg måtte bære ham hylende tilbake. Jeg skjønner helt oppriktig ikke hvordan jeg skulle løst det om jeg var alene. Å løpe med baby i bæresele er jo direkte uforsvarlig og hvordan skulle jeg bært med meg en hylende og sparkende toåringen uten å skade babyen i bæreselen? Sykkelen hadde jeg heller ikke fått med meg. Vi har kjøpt søskenvogn, men siden babyen ikke liker vogn og storbror klarer å åpne låsen selv kan vi ikke sikre oss på den måten. 

Legging er også en tommansjobb hos oss. Storebror bruker mellom 30-50 min på å sovne (når vi ligger ved siden ham) og babyen gråter som nevnt mellom kl 17-22 om vi ikke bysser ute i bæresele. Hvordan løser man leggesituasjon om man bare er én? Det var en kveld mannen min hadde et jobboppdrag og vi tenkte at "dette må jo bare løse seg". Det gjorde det ikke. Jeg tok med babyen på soverommet til storebror, men han hylte hele tiden vi var der. Det holdt storebror våken. Jeg prøvde å legge babyen i hengevugge i stua, men det ble bare hyling da også. Er alternativet å la babyen gråte for seg selv til storebror sovner? Hvis jeg løper inn og ut fra soverommet vil det holde storebror våken. Jeg skjønner bare ikke hvordan situasjonen burde vært løst. Det resulterte i at ingen av dem sovnet før kl 22. Jeg var helt ødelagt og storebror våknet som vanlig rundt kl 06 og hadde dermed fått alt for lite søvn. Mange vil sikkert trøste med at legging av babyen blir enklere når han blir litt eldre pg det håper vi jo, men storebror var ekstremt vanskelig det første året. Spesielt tøft var det mellom 3 mmd-9 mnd. Kunne være timevis med gråt ved leggetid og ekstremt mange oppvåkninger både kveld og natt. Leide til slutt inn privat søvnkonsulent. Det hjalp litt, men mest fordi det gjorde oss trygge på at vi faktisk ikke gjorde noe galt, men at vi rett og slett har et barn som trenger mye søvnstøtte. Derfor vet vi at det ikke er sikkert søvnen går seg til så raskt med minstemann heller.

Ellers er det situasjoner hvor storebror trenger oss (som et hele tiden for øyeblikket) og babyen trenger oss. Morgen/formiddag går som regel greit fordi lillebror er tilfreds og sover en del, men ettermiddag er vanskelig. Har prøvd å sette meg ned på gulvet med lillebror på fanget eller ved siden av meg, men det godtar han ikke. Da må det opp og bysses.

Så hva gjør man når man er alene med to, som har helt ulike behov, men også veldig sterke behov? Jeg skjønner at det funker om babyen er rolig og godtar å ligge for seg selv og kan være våken i bæresele/vogn uten konstant bevegelse eller hvis storesøsken er litt roligere, men sånn hjemmesituasjonen er nå føles det helt umulig. Jeg har ikke sjanse til å være hjemme med begge når storebror er syk..mannen min har allerede brukt opp omsorgsdsgene for i år så vi aner ikke hva vi gjør neste gang han er syk (som sikkert ikke er lenge til).

Vi har spurt venner og familie om råd, men det et tydelig at de ikke var/er i samme situasjon som oss, derfor trenger jeg råd fra folk med litt mer urolige og utagerende barn.

Så kjære kg, hvordan har dere klart å sjonglere to (litt krevende) barn alene?

Anonymkode: 2c520...509

1.Sjekk begge for matintoleranse. Melkeallergi, gluten, osv. 

2. Ellers må du faktisk legge babyen ned noen ganger og la der skrike litt mens du hjelper storebror. Da tenker med små øyeblikk, ikke legging.

3. La legging gli ut når du er alene. Bare la storebror drive med han vil slik at han begynner å like de situasjoner. Det blir mindre slitsomt for alle enn å presse til søvn kl 18-19. Dra det ut til 21 og begynn da. Du kan også prøve la storebror å sove sammen med deg de gangene (spesielt hvis baby sovet i bedside crib). 

4. Prøv å finne ut hvorfor storebror er så mye syk. Spør i barnehagen om tips, kjøp inn vitaminer,  prøv å holde hjemme en ekstra dag, kortere dager, osv. Det kan godt være at barnehagen har noen observasjoner og råd om hva som kan hjelpe. 

 

Anonymkode: 24565...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Uff, det høres nå ut som om du har stått i mye ❤️ Han får alle luftveisinfeksjoner som eksisterer (ofte uten at andre på avdelingen er syke) og omgangssyken. Han er alltid langvarig syk når han først er syk, minst én uke. Han har allergi (mpa) så mistenker at det påvirker immunforsvaret. Han har vært et "magebarn" hele veien, mye plaget som er noe av grunnen til at han har hatt dårlig søvn. Etter utallige legebesøk og undersøkelser har vi måtte slå oss til ro med "umoden tarm" og melkeallergi.

Anonymkode: 2c520...509

Sjekk om han reagerer på soya også. Mange reagerer på både melk og soya. Dere har også krav på mme inntil 3 års alder på resept. Dette er viktig med tanke på vitaminer og næring. Ta det opp med fastlegen. Sjekk minsten for det samme 

Anonymkode: 24565...116

[AnonymBruker]

Ts her. Nok en gang tusen takk for alle svar. Skal se ordentlig gjennom alle tips og råd i morgen (når storebror er i barnehagen🎉), men nå har minstemann akkurat sovnet så nå er det straks natta her. 

Ser flere kommenterer at vi må finne ut av kolikken og at det kan være allergi så vil adressere det.

Eldste har melkeallergi og etter mange dårlige råd fra helsestasjon og leger fikk vi endelig hjelp av spesialist som kunne sette diagnosen mpa. Jeg levde melkefritt i over ett år mens jeg ammet og han lever melkefritt enda. Med eldste så utredet vi for ALT, men annet enn melkeallergien viste ingen undersøkelser og blodprøver noe, så vi måtte slå oss til ro med irritabel tarm itillegg til mpa. Det var mildt sagt utmattende å kjempe oss frem i helsevesenet og vi brukte sikker 8-10 000 kroner på privat helsehjelp. Det var også slitsomt for oss alle å bruke så mye tid på å farte rundt til ulike helseforetak til tidspunkt som sjeldent passet for søvnen hans. Siden vi aldri fant ut av hva/om det var noe annet sitter vi igjen med en opplevelse av at vi plaget sønnen vår unødig. Blodprøvene var helt grusomme, jeg gråter bare jeg tenker på alle gangene vi holdt ham fast mens han hylte av smerte og frykt da han ble stukket. Han hater legeundersøkelser og vi møtte dessverre på mange leger som virkelig ikke var gode med barn (selge ikke hun som jobbet som barneradiolog..) 

Med yngstemann er det absolutt nok gråt til at det går under kolikkparaplyen, men virkrlig ikke i nærheten av storebror. Han vred seg i smerter dag og natt. Føltes som å holde en hard klump. Han var aldri rolig og avslappet. Alle i familien som har holdt lillebror har kommentert det samme. At det er deilig å holde en baby som ikke er så tydelig plaget. Derfor tror jeg lillebror faktisk "bare" har kveldsuro og umoden tarm/luftplager som fører til ekstra mye gråt og har troen på at det denne gangen faktisk er "tremånederskolikken" som snart gir seg. Vi aner tegn til bedring.

Jeg kuttet melk etter 2,5 uke fordi jeg ville utelukke melkeallergi. Snakket litt med spesialisten som følger storebror for å være sikker på at jeg gjør det riktig når det kommer til provokasjon. Ingenting tyder på at han har mpa heldigvis, jeg har nettopp begynt å gå tilbake til melkeprodukter i dietten uten at han virker å bli verre.

Har snakket med helsestasjon, fått fysioterapeut til å se på ham og vært hos to leger. Ingen ser tegn til noe annet enn vanlige spedbarnsplager så med mindre det ikke bedrer seg innen en måneds tid eller formen forverrer seg tror jeg vi bare skal holde ut. 

Anonymkode: 2c520...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ts her. Nok en gang tusen takk for alle svar. Skal se ordentlig gjennom alle tips og råd i morgen (når storebror er i barnehagen🎉), men nå har minstemann akkurat sovnet så nå er det straks natta her. 

Ser flere kommenterer at vi må finne ut av kolikken og at det kan være allergi så vil adressere det.

Eldste har melkeallergi og etter mange dårlige råd fra helsestasjon og leger fikk vi endelig hjelp av spesialist som kunne sette diagnosen mpa. Jeg levde melkefritt i over ett år mens jeg ammet og han lever melkefritt enda. Med eldste så utredet vi for ALT, men annet enn melkeallergien viste ingen undersøkelser og blodprøver noe, så vi måtte slå oss til ro med irritabel tarm itillegg til mpa. Det var mildt sagt utmattende å kjempe oss frem i helsevesenet og vi brukte sikker 8-10 000 kroner på privat helsehjelp. Det var også slitsomt for oss alle å bruke så mye tid på å farte rundt til ulike helseforetak til tidspunkt som sjeldent passet for søvnen hans. Siden vi aldri fant ut av hva/om det var noe annet sitter vi igjen med en opplevelse av at vi plaget sønnen vår unødig. Blodprøvene var helt grusomme, jeg gråter bare jeg tenker på alle gangene vi holdt ham fast mens han hylte av smerte og frykt da han ble stukket. Han hater legeundersøkelser og vi møtte dessverre på mange leger som virkelig ikke var gode med barn (selge ikke hun som jobbet som barneradiolog..) 

Med yngstemann er det absolutt nok gråt til at det går under kolikkparaplyen, men virkrlig ikke i nærheten av storebror. Han vred seg i smerter dag og natt. Føltes som å holde en hard klump. Han var aldri rolig og avslappet. Alle i familien som har holdt lillebror har kommentert det samme. At det er deilig å holde en baby som ikke er så tydelig plaget. Derfor tror jeg lillebror faktisk "bare" har kveldsuro og umoden tarm/luftplager som fører til ekstra mye gråt og har troen på at det denne gangen faktisk er "tremånederskolikken" som snart gir seg. Vi aner tegn til bedring.

Jeg kuttet melk etter 2,5 uke fordi jeg ville utelukke melkeallergi. Snakket litt med spesialisten som følger storebror for å være sikker på at jeg gjør det riktig når det kommer til provokasjon. Ingenting tyder på at han har mpa heldigvis, jeg har nettopp begynt å gå tilbake til melkeprodukter i dietten uten at han virker å bli verre.

Har snakket med helsestasjon, fått fysioterapeut til å se på ham og vært hos to leger. Ingen ser tegn til noe annet enn vanlige spedbarnsplager så med mindre det ikke bedrer seg innen en måneds tid eller formen forverrer seg tror jeg vi bare skal holde ut. 

Anonymkode: 2c520...509

Barna dine er heldige som har deg. Du jobber hardt for at de skal få det så godt som mulig. Situasjonen din er forferdelig vanskelig, har hatt lignende tilstander selv, føler med deg. Mine tips er allerede nevnt her, så skriver til deg i håp om at det gir deg noe å lese at en fremmed bryr seg. Og det er ikke du som ikke får til dette, vi er mange som har hatt barn som rett og slett er for mye å takle alene i perioder i livet. Ta vare på hverandre! Lykke til videre 💛

Anonymkode: 1668e...f02

[AnonymBruker]

Jeg fikk to barn helt alene. Det er 20 måneder mellom de. Eldste hadde kolikk, og store søvnvansker. Yngste var drømmeungen. Men fy faen så tungt det var! Fikk fødselsdepresjon etter andremann. Nå er de 4 og fem. Og livet er mye lettere nå. Så utrolig glad for at jeg fikk to tette barn... Ville bare minne dere om at dette er en kort periode av livet deres og at snart er ting bedre. Skriver dette fordi det ikke føles sånn ut når man står i det. Men det er bare å holde ut, plutselig er det over... 

Anonymkode: 35eb2...893

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er svært innaforr å tenke tanken, og å snakke med lege med tanke på sykemelding slik at dere kan være to foreldre hele tiden en periode. Hvem av dere som blir sykemeldt har ikke noe å si - uansett vil det koste samfunnet mindre å være i forkant og få dere som foreldre litt ovenpå istedet for at en (eller dere begge) skal kjempe dere tilbake til hverdagen etter å ha møtt veggen, eller havnet i en fødselsdepresjon. 

Har lite andre konkrete tips da jeg ikke har stått i nærheten av ufordringene dere har hver dag. All kudos for alt du skriver at dere gjør (og har gjort)! Mine kjedelig hverdagstips handler bare om gode rutiner og å finne dere uteaktiviteter/utflukter som funker for dere, hvor dere ikke behøver å være redd at største forsvinner.

Så også noen kommentere om det var mulig å trille største til søvn om kvelden mens yngste er i bæretøy? Dette var min løsning da minste var både 3 mnd, og 1 år og 3 mnd, om sommeren da jeg heller ville være ute, eller vi var på ferie nye steder. Dette rett og slett for å slippe å bruke sommerkveldene inne med gråtende barn. 

Det går også ann å snakke med barnehagen, hvordan de opplever største, og om de har noen tanker og erfaringer dere kan dra nytte av for å gjøre hverdagen enklere for alle. 

Ellers må jeg ogå slenge på som flere - det er for en periode, de blir større og situasjonen vil forandre seg. Men det er alt for tøft mens det står på! 

Anonymkode: 5819a...277

[AnonymBruker]

Da storebror endelig var i barnehagen igjen hadde lillebror en tøff dag, så har stort sett vært byssing og trøsting hele dagen. Først nå jeg rakk å gå inn her igjen 😅 

Svarer så mange jeg rekker!

Agatha skrev (På 21.4.2025 den 15.00):

Kan du trille han på 2,5 i søvn mens du bærer minste i bæresele på kvelden om du må være alene? Det gjorde jeg, hadde lignende tilstander. Var helt galskap en stund.. hadde typ flere sammenbrudd selv der jeg bare gråt ved legging når mannen arbeidet kveld. Ellers kan man finne løsninger der han på 2,5 rett og slett er spent fast i vogn(bruk lås om du må). Evt kjøpe en sånn vippestol som både gynger og vibrer som monste ligger i mens du legger størte inne på samme rommet. 

Takk for tipsn❤️

Har ikke testet det. Tradisjonelt sett har ikke trilling i søvn på eldste fungert etter det første året. Prøvde en gang i høst da vi hadde besøkt noen venner, men han sovnet ikke på turen hjem. Sikkert verdt et forsøk om vi havner i samme leggeknipe igjen. 

Anonymkode: 2c520...509

[AnonymBruker]

Jeg var gjennom det samme, og møtte veggen senere. Hadde jeg visst bedre hadde jeg blitt sykemeldt i permisjonen så mannen kunne ta over og være hjemme og hjelpe meg. Det er beintøft å stå i kolikk for andre gang, og vi hadde selv 150 sykedager på eldste på to år. (Det hjalp å fjerne mandlene, som var grusomme i følge kirurgen som tok de.) 

Jeg sender deg klemmer og masse kjærlighet, du er flink, og det blir bedre!♥️♥️♥️ Men ta vare på deg selv, og ikke stå på til du knekker. Ingen kan erstatte deg hjemme, men mannen er mest sannsynlig erstattelig på jobb. 

Anonymkode: f0fcd...693

[AnonymBruker]

Agatha skrev (På 21.4.2025 den 15.05):

En annen løsning er jo å vurdere om situasjonen er såpass krevende at far må sykemeldes for en periode. Det skjedde hos oss etter en stund. Han sov ingenting pga to utagerende barn på natta og gikk på en smell i nakke/rygg. Vet ikke hvor ille belastningen hjemme må være før man vurdere å gå til legen selv? 

Med første ble jeg sykemeldt i permisjonen pga allergi gråt, søvnmangel og det som sett i ettertid sannsynligvis var en fødselsdepresjon. Vi har vært inne på tanken, for det vil gjøre noen situasjoner lettere i hvert fall. Får høre hva legen sier.

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 15.18):

Det er nok heller slik at må man, så må man, enn at det er noen gode løsninger i en slik situasjon. Det er jo ikke bare å få babyen til å slutte å gråte eller få toåringen til å modnes raskere og ut av "trassfasen". Men som voksen kan man ende opp helt på felgen og det skjer jo også det, noen ender opp sykemeldt. Så å være to voksne for å best mulig kunne avlaste hverandre litt er nok det beste heller enn å ta på seg dette alene ❤️ 

Anonymkode: aa03f...d84

Vi har heldigvis vært to om det hele veien og mannen min har vært på ballen fra dag én. Vi er for det meste sammen alle fire (eller deler oss) så vi kommer neppe til å ende opp så ofte alene med begge to, men jeg har oppriktig trodd at "alle" helt fint har klart å være alene med barna når de er små. Hørt om folk som hentet i barnehage med babyen på slep. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle gjort det 😅 Veldig godt å få bekreftet at situasjonen vi står i akkurat nå er ekstraordinær. 

Anonymkode: 2c520...509