Hunden min attakkerer barn. Må få løst dette.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (3 minutter siden):

Da ønsker du ikke løsninger, bare sympati.

Skal du fortsette med en hund som er utrygg og barn som ikke kan føle seg trygge for hunden.

Gå en god tur med hunden før besøket og putt den i et bur med et pledd over. Der roer den seg og slipper å bli stresset og oppjaget. Alle vinner.

Du sa et viktig stikkord her. «Stress» Og det er ikke noe enkel av/på bryter for dette når barn bråker rundt henne. Så ja, vil mye sannsynlig ende opp med den enkleste resepten, avstand..

Anonymkode: d4f51...d11

[AnonymBruker]

Du sier at hunden tolererer at barna koser med den. Jeg vet ikke hva du legger i 'tolererer', men vær obs på at om hunden egentlig ikke liker å bli kost på av barna men hittil tolererer det, så er det noe som fort kan snu. Mine hunder tolererer også å bli kost på av barn, men de LIKER det egentlig ikke. De viser stressignaler som whale eye, slikking rundt munnen, stivt ansikt osv osv osv. 

Om jeg likevel lar barn klappe på de, så vil de i løpet av noen uker eller noen måneder gå fra å bruke ikke-verbale tegn om at de er ukomfortable (nevnt ovenfor), til verbal signal (knurring). Også eskalerer ting derfra, og da har man en hund med svært lav toleranse som har skjønt at knurring er mer effektivt for å kommunisere enn ikke-verbale signaler.

Det er umulig for oss å vite om hunden din bare blir gira når barna løper rundt, eller om hunden "angriper" fordi hun blir stressa og forsøker å stoppe kilden til stresset.

Siden du ikke vet om hunden faktisk ønsker kos fra barna eller ikke, bør du fra nå av ikke la noen barn klappe hunden. Om hunden er en liten rase, kan du ta med en reiseveske med god plass som hunden kan ligge i når dere spiser osv. Det bør være en trygg hule med noe digg å knaske på, og en plass hvor ingen forstyrrer den.

Deretter bør du ta kontakt med en atferdskonsulent som kan komme og observere kroppsspråket til hunden. En tispe på 3 år vil det neste året potensielt få lavere toleranse generelt for ting hun har tolerert tidligere, så du risikerer å få en hund som knurrer og glefser om hun egentlig ikke liker at barna koser på henne. En atferdskonsulent kan fortelle deg om stressignaler og om du bør skjerme hunden fra styr og støy, eller om hunden bare er ivrig og bør holdes i bånd og jobbes litt med når barna løper vilt.

Her er en liste over atferdskonsulenter i Norge. Finn noen i ditt område. Det er definitivt verdt det! 

https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund

Anonymkode: e6d46...2b6

[AnonymBruker]

Coco88 skrev (25 minutter siden):

Sett den i bu i et annet rom. Eller lås den inne i et rom. Det er enten det ellers blir det avliving på bikkja ettervært i og med den er mannevond på unger

OMG! Svart/hvitt  

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du vil heller vente til at hunden skamferer et barn slik at den må avlives? 

Anonymkode: 03541...fcd

Å herrefred, del fleste hunder gjør ikke det  automatisk! 

Grønnastar skrev (21 minutter siden):

Du klarte ikke å lese mellom linjene at hunden må være i et annet rom enn storstuen av hensyn til barnas sikkerhet altså?

Ja, for hunden MÅ være aggressiv…

Brunhilde skrev (17 minutter siden):

Du unngår å ha hunden i storstuen blant flere barn, så enkelt er det. Hvis den ikke er trygg sammen med barn så må du jo unngå slike situasjoner.

Så ta med deg et bur eller 4 kompostgjerder du kan sette opp. Da er hunden sammen med dere samtidig som både den og ungene er skjermet.

Du virker å være en meget uansvarlig hundeeier. Tenk om hunden biter et av barna? Hadde den bitt mitt barn så hadde jeg blitt temmelig forbannet.

Ja, jeg hadde blitt forbanna hvis en hund bet uoppfordret. Jeg hadde også blitt forbannet hvis hunden min bet fordi andres barn var helt ukontrollerte og skremte hunden, mens foreldrene kun stod og så på og tenkte at det kun var hundens feil! Da hadde jeg i såfall kuttet vennskap! Det går begge veier! Er ikke alltid hundens skyld, selv om det alltid er den som må lide, ofte pga uvitenhet blant barnas foreldre  

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

De forslagene som går i retning:» lås den inne på et rom eller avlivning. Beklager, men det tar jeg ikke særlig seriøst. Jeg bare venter på at noen med kompetanse kan komme opp med noe bedre.

Resultatet kan muligens bli en investering av en hundetrener meg god adferds kunnskap. Og forhåpentligvis løsninger på trening/eksponering under kontroll.

Anonymkode: d4f51...d11

Enig! Fornuftig svar. Her inne får en svar fra folk uten kunnskap som kun skriker AVLIV, fordi det alltid er andres feil. Sier ikke at enkelte hunder kan være aggressive, men i de fleste tilfeller er det folk uten peiling som klarer å fremprovosere og overdrive! 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er absolutt verste utfall av dette, å sette hunden vekk eller i bur gjør sikkert vondt for samvittigheten til ts hvis hun tenker hunden blir lei seg eller noe, men om et barn blir bitt så er det verste. 

Anonymkode: 7722e...698

Jeg hadde satt hunden bort. Ikke fordi jeg var redd hunden skulle bite, men fordi jeg ser altfor ofte barn som ikke tar hensyn, men enda verre - foreldre som står og ser på og ikke sier noe til barna sine, men kun venter på at hund skal bite slik at de «kan ta den». Sett for ofte dessverre 😕 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da bør du avlive hunden

Anonymkode: 168b7...937

Saklig! 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor må hunden din være limt inntil deg hele tiden? Hvorfor kan den ikke ligge og slappe av i et annet rom når du har besøk? Ser du på hunden som barnet ditt? 

Anonymkode: 03541...fcd

For mange er hunden som et barn, selv om du ikke forstår det 😊

Anonymkode: 0f21b...ea4

[Coco88]

Du bør jo ikke ha hund! Det kommer helt tydelig frem her!

[Snok1]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du sa et viktig stikkord her. «Stress» Og det er ikke noe enkel av/på bryter for dette når barn bråker rundt henne. Så ja, vil mye sannsynlig ende opp med den enkleste resepten, avstand..

Anonymkode: d4f51...d11

Hunden er mye mer rolig dersom den på forhånd har gått en langt tur, fått sniffet og blitt stimulert og er fysisk sliten. Det KAN virke som om hunden din generelt er noe understimulert. Er dette noe du har vurdert?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ser dette. Enkleste løsning. Det ender aldri opp med noe mer enn å løpe etter å bjeffe/kjefte for så og stoppe helt opp når barna gjør det. Hunden er i grunnen i veskehund kategorien så jakt/gjeting er kanskje ikke motivet her. Men sant, man skal ikke kimse av en potensiell risiko for bitt eller glefs. Det finnes ingen garantier, bare at jeg tror det aldri vil skje. 
 

Har noen barn i tankene og som jeg vet ikke er redde for fem øre uansett hvor mye hunden bjeffer. Tenker å gjøre avtaler med et par av disse barna gjeldende godbiter/timing. Får med meg barna på et prosjekt liksom. Jeg vet faktisk at foreldrene vil bifalle.

 

Anonymkode: d4f51...d11

Vel, ingen hunder er i teorien "veskehund", men dersom dette er synet du har på din hund så er det jo ikke rart at hunden har så klare atferdsproblemer.

Problemet her er at hunden utagerer mot barna. Om det er aggresjon, om det er utrygghet og angst, om det er instinkter, eller om det er lek, er vanskelig å komme med noen tilbakemeldinger på. Om det er lek, så er dette en relativt lett ting å trene bort. Er det  utrygghet og angst med i bildet så skal det godt gjøres om hunden noen gang kan trenes til å tolerere høylytte barn som løper rundt den. Da er det faktisk best å heller bare ha hunden et annet sted. Hunden MÅ ikke være med hele tiden.

Du kan selvsagt få barna til å gi godbiter og forsøke å lære hunden at barn er positivt. Men du forklarer jo selv at hunden tolererer barna så lenge de er rolige, og ikke når de løper. Hunder tenker veldig ulikt mennesker, og høylytte barn som løper er en HELT annen situasjon enn barn som rolig sitter på gulvet og kaster godbiter bort. Det er litt som at en hund kan fint læres til å gå pent i bånd i hagen, men straks du setter foten utenfor gårdsplassen så har hunden glemt alt av trening og oppfører seg som en dust som aldri har gått pent i bånd i hele sitt liv.

Jeg ville nok kontaktet en atferdsspesialist.

Anonymkode: 37935...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg stiller meg spørsmålstegn til deg som hundeeier her.. Jeg er ikke hundeeier, men forstår jo såpass at i en sånn situasjon er det to ting som gjør at hunden reagerer som den gjør, enten blir den overivrig og vil være med på leken, eller den blir redd og gir beskjed når det blir mye støy og situasjonen blir uforutsigbar. Eller begge deler. Hovedfokuset ditt burde være å skjerme/beskytte barna mot potensiell fare, og deretter skjerme hunden når den føler seg utrygg. Ser så ofte ( f.eks fra bølle til bestevenn) og ellers at det er veldig mange som aldri burde hatt hund dessverre. 

Anonymkode: 2f2d3...aae

Og så er det noe som kalles krisemaksimering. Noe som er en tap/tap situasjon. Og som i tillegg innlegget ditt bærer tydelig preg av.

Anonymkode: d4f51...d11

[Shaloow]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ser dette. Enkleste løsning. Det ender aldri opp med noe mer enn å løpe etter å bjeffe/kjefte for så og stoppe helt opp når barna gjør det. Hunden er i grunnen i veskehund kategorien så jakt/gjeting er kanskje ikke motivet her. Men sant, man skal ikke kimse av en potensiell risiko for bitt eller glefs. Det finnes ingen garantier, bare at jeg tror det aldri vil skje. 
 

Har noen barn i tankene og som jeg vet ikke er redde for fem øre uansett hvor mye hunden bjeffer. Tenker å gjøre avtaler med et par av disse barna gjeldende godbiter/timing. Får med meg barna på et prosjekt liksom. Jeg vet faktisk at foreldrene vil bifalle.

 

Anonymkode: d4f51...d11

Jeg skal fortelle litt av min hund. Jeg har en Pomeranian (litt chihuahua i han). Han er egentlig veldig glad i barn han da, men kan bli litt for mye for han også og da trekker han seg vekk. Husker niesen min for rundt 8 år siden lugget han litt i pelsen og han bare peip. Vi fjernet henne såklart momentant. Poenget er at han bare peip og bet/angrep ikke. Nå i hans eldre dager (10 år), så vet jeg at han har endret litt oppførsel. Altså jeg vet at nå er tålmodigheten hans litt mindre på meg også som voksen, og selvom han har lite tenner igjen og ikke gjør skade, så vet jeg at jeg er nødt til å passe på han med de minste barna (kun ift lugging evt, for hvis han får vondt kan han bite nå i frykt). Derfor holder jeg god kontroll på han om nevøen min er på besøk. Større barn 4+ år går kjempefint uansett da jeg er streng med at de skal være rolige rundt han, og han elsker fortsatt barn.
Men hunden min har en veske/bur han trives veldig godt å ligge i, og som jeg ofte putter han i ved besøk av mye folk. Mest fordi han trenger litt fred, men samtidig være med oss da han er helt avhengig av meg i nærheten. 
 

Jeg skjønner hva du mener med at hunden bjeffer og løper etter. Altså hvis hunden har stiv kropp når den løper sånn, så er den anspent og intens. Veien til å bite er da mye kortere. Sier dette av erfaring da jeg har en katt som bøller med bikkja (de er alikevel bestevenner). Katta angriper han, han løper stiv i beina/kroppen, illsint etter henne OG han BITER henne. Ikke hardt og kun for å si ifra. Dette er ikke aggressiv atferd, det er fordi han ikke liker det som foregår. Det virker som din hund ikke liker bråket/løpingen og derfor løper etter for å si ifra. Det er i frustrasjon isåfall og det kan ende i bitt senere. Hender også at jo eldre dem blir, jo mindre tålmodighet iblandt. Kommer sikkert ann på rase og individ. 
 

Men selvom du synes det er fint at hunden kan være med storfamilien, så er det ofte slik at hunden har det bedre av å være på et avgrenset område. Det kan være for deg et gjerde eller liten binge, eventuelt en trygg veske den liker å ligge i. Den atferden der kan være umulig å trene bort. Har du spisshund som meg, evt chihuahua så får du ikke vekk den type bjeffende atferd nødvendigvis. Jeg har ikke fått det på 9 år. En stk sta rase. Husk at dette skaper et stress i hunden. Har hatt "veskehund" i nå 9 år, og det er ikke bare bare å ha en stressa rase i seg selv. De skal behandles som hund og ikke baby som mange gjør. Min har strenge grenser og hører egentlig kun på meg og pappa/mamma. Så spørs litt hva slags rase du har. Det har faktisk ALT å si. Så hadde vært fint om du delte rasen her, da kunne vi hjulpet deg litt mer❤️

Endret mandag kl 11:19 av Shaloow

[Tabris]

Det første er å finne ut om hunden løper etter og bjeffer fordi den vil leke eller om den gjør det fordi den blir utrygg og vil jage barna bort.

Det å skjerme hunden fra barna (og barna fra hunden) er ikke et dårlig råd, TS. Spesielt hvis hunden er utrygg så er dette en lur ting å gjøre både for barnas sikkerhet og hundens velferd. (Og, ja, jeg er utdannet hundeinstruktør med spesialisering innen problematferd).

Så skal man i tillegg selvsagt trene på det, men hvordan man går frem kommer også an på, som nevnt, hva som er årsaken til hundens atferd. Om det er lekeiver eller utrygghet.

Men støtter deg i forslaget om å finne en god atferdsterapeut som kan komme hjem til deg og hjelpe dere direkte. Bare vær forberedt på at også fra dem kan du få råd om å skjerme hunden/barna fra hverandre, i hvert fall frem til du har fått jobbet med utfordringen.

Du kan se om du finner noen nær deg her: 
https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og så er det noe som kalles krisemaksimering. Noe som er en tap/tap situasjon. Og som i tillegg innlegget ditt bærer tydelig preg av.

Anonymkode: d4f51...d11

Krisemaksimering er mulig, og det er kanskje små sjanser for at det blir faktisk skade på barn, problemet er kan hundeeier leve med utfallet hvis det plutselig går for langt? https://www.nrk.no/innlandet/hundeeier-siktet-etter-at-barn-ble-angrepet-og-drept-1.15525964

Anonymkode: 3cca5...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vel, ingen hunder er i teorien "veskehund", men dersom dette er synet du har på din hund så er det jo ikke rart at hunden har så klare atferdsproblemer.

Problemet her er at hunden utagerer mot barna. Om det er aggresjon, om det er utrygghet og angst, om det er instinkter, eller om det er lek, er vanskelig å komme med noen tilbakemeldinger på. Om det er lek, så er dette en relativt lett ting å trene bort. Er det  utrygghet og angst med i bildet så skal det godt gjøres om hunden noen gang kan trenes til å tolerere høylytte barn som løper rundt den. Da er det faktisk best å heller bare ha hunden et annet sted. Hunden MÅ ikke være med hele tiden.

Du kan selvsagt få barna til å gi godbiter og forsøke å lære hunden at barn er positivt. Men du forklarer jo selv at hunden tolererer barna så lenge de er rolige, og ikke når de løper. Hunder tenker veldig ulikt mennesker, og høylytte barn som løper er en HELT annen situasjon enn barn som rolig sitter på gulvet og kaster godbiter bort. Det er litt som at en hund kan fint læres til å gå pent i bånd i hagen, men straks du setter foten utenfor gårdsplassen så har hunden glemt alt av trening og oppfører seg som en dust som aldri har gått pent i bånd i hele sitt liv.

Jeg ville nok kontaktet en atferdsspesialist.

Anonymkode: 37935...23c

Takk. Hunden er veldig lærenem og er svært lydig og interessert i å forstå. Det er derfor jeg tenker at dette burde være mulig å trene bort. Istedenfor å måtte flykte unna barn overfor hunden resten av livet. Men jeg ser ikke for meg dette som veldig lett. Hunden er litt hyper selv og veldig enkelt å slå på en start/stressknapp. 
 

Har trent på dette med ball. At hunden endrer fokus når vi sier leken er ferdig. Har gått kjempeenkelt.

Anonymkode: d4f51...d11

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk. Hunden er veldig lærenem og er svært lydig og interessert i å forstå. Det er derfor jeg tenker at dette burde være mulig å trene bort. Istedenfor å måtte flykte unna barn overfor hunden resten av livet. Men jeg ser ikke for meg dette som veldig lett. Hunden er litt hyper selv og veldig enkelt å slå på en start/stressknapp. 
 

Har trent på dette med ball. At hunden endrer fokus når vi sier leken er ferdig. Har gått kjempeenkelt.

Anonymkode: d4f51...d11

Du kan trene hunden til å takle dette bedre, men uansett hvordan du vrir og vender på det er den alltid et dyr med instinkter. Jeg ville holdt den borte fra familiesamlinger med små barn til stede. Små barn vil alltid være uforutsigbare, og her hadde jeg ikke tatt noen sjanser. 

[AnonymBruker]

Tabris skrev (15 minutter siden):

Det første er å finne ut om hunden løper etter og bjeffer fordi den vil leke eller om den gjør det fordi den blir utrygg og vil jage barna bort.

Det å skjerme hunden fra barna (og barna fra hunden) er ikke et dårlig råd, TS. Spesielt hvis hunden er utrygg så er dette en lur ting å gjøre både for barnas sikkerhet og hundens velferd. (Og, ja, jeg er utdannet hundeinstruktør med spesialisering innen problematferd).

Så skal man i tillegg selvsagt trene på det, men hvordan man går frem kommer også an på, som nevnt, hva som er årsaken til hundens atferd. Om det er lekeiver eller utrygghet.

Men støtter deg i forslaget om å finne en god atferdsterapeut som kan komme hjem til deg og hjelpe dere direkte. Bare vær forberedt på at også fra dem kan du få råd om å skjerme hunden/barna fra hverandre, i hvert fall frem til du har fått jobbet med utfordringen.

Du kan se om du finner noen nær deg her: 
https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

Det er utryggheten uten tvil. Selv om om hunden i baren alt annet er trygg og positiv overfor alt annet, mennesker, hunder, heste… 

Jeg kan forstå at skjerming må alt startes med så dette ikke får satt seg enda mer fast. Men hvordan en spesialist skal gå frem for å endre adferden til hunden er jeg virkelig spent på. Hvordan få til det uten eksponering. Skal barn da foreslås som prøvekaniner?

Anonymkode: d4f51...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

For mange er hunden som et barn, selv om du ikke forstår det 😊

Anonymkode: 0f21b...ea4

Jeg vet veldig godt at mange foretrekker hunder over mennesker. Har selv en svigermor som ikke enser annet enn sin mannevonde rottweiler (hun kaller den for "den lille", den har blant annet glefset etter hennes egen godt voksne sønn). Sover ved siden av henne i senga som en kjæreste, piper hysterisk om den er mer enn 2 meter unna henne osv. Vi har lært oss å leve med at hun ikke bryr seg om barn eller barnebarn, og venter bare på at hunden hennes skal skamfere et menneske såpass voldsomt at hun må avlive den. Hun bor heldigvis langt unna. 

Anonymkode: 03541...fcd

[Tabris]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er utryggheten uten tvil. Selv om om hunden i baren alt annet er trygg og positiv overfor alt annet, mennesker, hunder, heste… 

Jeg kan forstå at skjerming må alt startes med så dette ikke får satt seg enda mer fast. Men hvordan en spesialist skal gå frem for å endre adferden til hunden er jeg virkelig spent på. Hvordan få til det uten eksponering. Skal barn da foreslås som prøvekaniner?

Anonymkode: d4f51...d11

Det at barn ikke skal være prøvekaniner er jo et av flere argument for skjerming. Det andre er hundens velferd, hvor man ikke setter den i en situasjon hvor en blir utrygg. Det er ikke særlig fint gjort mot hunden heller.

Det første steget ville vært å skjerme hunden og ikke ha den i stua når barna leker. Det andre steget er å ikke lenger la barna få kose og klappe på hunden. Du sier den "tolererer" det, men det betyr ikke at den liker det. 

Skal man eksponere så bør det skje gradvis. Dvs først med bare ett og ett barn på besøk. Barnet ignorer hunden helt og gjør sine ting. Hunden kan få være i bånd eller bak en grind med eier og få utdelt en fylt kong eller et skikkelig godt tyggebein. Når hunden er helt trygg på det barnet så gjentas prosessen med neste barn.

Når hunden har gått gjennnom den prosessen og er trygg på alle barna enkeltvis så kan man ha to barn på besøk samtidig. Ha hunden igjen i bånd/bak grind med fylt kong/tyggebein mens barna leker. Bare en kort stund, så fjernes hunden fra situasjonen slik at eksponeringen ikke blir for lenge. 

Og så øke gradvis derfra. Men gå heller frem for sakte enn for fort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan forstå at skjerming må alt startes med så dette ikke får satt seg enda mer fast. Men hvordan en spesialist skal gå frem for å endre adferden til hunden er jeg virkelig spent på. Hvordan få til det uten eksponering. Skal barn da foreslås som prøvekaniner?

Anonymkode: d4f51...d11

Da jeg jobbet med hunden min med utagering mot andre hunder, måtte jeg begynne med å være med en og en hund bare, under trygge rammer hvor jeg hadde mulighet til å enkelt fjerne hunden min fra situsjonen dersom han ikke fikset det og jeg ikke klarte å hente han inn igjen. I tillegg varte hver "sesjon" i en drøy halvtime, kanskje tre kvarter. Det blir vel noe sånt noe med denne hunden også, fordi et familieselskap blir alt for uoversiktlig og vanskelig å holde styr på, og for mye for hunden, i tillegg til at hunden da (sånn jeg har skjønt det utifra innlegget) ikke har et sted å gå for å roe seg ned heller. Men igjen, dette er noe for en hundetrener som kan bli kjent med den hunden spesielt.

Anonymkode: 299ee...fe5

[AnonymBruker]

Shaloow skrev (25 minutter siden):

Jeg skal fortelle litt av min hund. Jeg har en Pomeranian (litt chihuahua i han). Han er egentlig veldig glad i barn han da, men kan bli litt for mye for han også og da trekker han seg vekk. Husker niesen min for rundt 8 år siden lugget han litt i pelsen og han bare peip. Vi fjernet henne såklart momentant. Poenget er at han bare peip og bet/angrep ikke. Nå i hans eldre dager (10 år), så vet jeg at han har endret litt oppførsel. Altså jeg vet at nå er tålmodigheten hans litt mindre på meg også som voksen, og selvom han har lite tenner igjen og ikke gjør skade, så vet jeg at jeg er nødt til å passe på han med de minste barna (kun ift lugging evt, for hvis han får vondt kan han bite nå i frykt). Derfor holder jeg god kontroll på han om nevøen min er på besøk. Større barn 4+ år går kjempefint uansett da jeg er streng med at de skal være rolige rundt han, og han elsker fortsatt barn.
Men hunden min har en veske/bur han trives veldig godt å ligge i, og som jeg ofte putter han i ved besøk av mye folk. Mest fordi han trenger litt fred, men samtidig være med oss da han er helt avhengig av meg i nærheten. 
 

Jeg skjønner hva du mener med at hunden bjeffer og løper etter. Altså hvis hunden har stiv kropp når den løper sånn, så er den anspent og intens. Veien til å bite er da mye kortere. Sier dette av erfaring da jeg har en katt som bøller med bikkja (de er alikevel bestevenner). Katta angriper han, han løper stiv i beina/kroppen, illsint etter henne OG han BITER henne. Ikke hardt og kun for å si ifra. Dette er ikke aggressiv atferd, det er fordi han ikke liker det som foregår. Det virker som din hund ikke liker bråket/løpingen og derfor løper etter for å si ifra. Det er i frustrasjon isåfall og det kan ende i bitt senere. Hender også at jo eldre dem blir, jo mindre tålmodighet iblandt. Kommer sikkert ann på rase og individ. 
 

Men selvom du synes det er fint at hunden kan være med storfamilien, så er det ofte slik at hunden har det bedre av å være på et avgrenset område. Det kan være for deg et gjerde eller liten binge, eventuelt en trygg veske den liker å ligge i. Den atferden der kan være umulig å trene bort. Har du spisshund som meg, evt chihuahua så får du ikke vekk den type bjeffende atferd nødvendigvis. Jeg har ikke fått det på 9 år. En stk sta rase. Husk at dette skaper et stress i hunden. Har hatt "veskehund" i nå 9 år, og det er ikke bare bare å ha en stressa rase i seg selv. De skal behandles som hund og ikke baby som mange gjør. Min har strenge grenser og hører egentlig kun på meg og pappa/mamma. Så spørs litt hva slags rase du har. Det har faktisk ALT å si. Så hadde vært fint om du delte rasen her, da kunne vi hjulpet deg litt mer❤️

Takk for historien. Løpingen, kroppsspråket og motivet bærer ikke preg av lek som motiv. Hun skvetter av dette. Av rasen griffon.

Hun er veldig hyper, responderer ekstremt raskt. Vært sånn fra starten av. Lurer nesten på om hun har ADHD. Og kanskje av den grunn skvetter av visse ting. Men slikt rister hun av seg like fort som det dukket opp.

Anonymkode: d4f51...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da jeg jobbet med hunden min med utagering mot andre hunder, måtte jeg begynne med å være med en og en hund bare, under trygge rammer hvor jeg hadde mulighet til å enkelt fjerne hunden min fra situsjonen dersom han ikke fikset det og jeg ikke klarte å hente han inn igjen. I tillegg varte hver "sesjon" i en drøy halvtime, kanskje tre kvarter. Det blir vel noe sånt noe med denne hunden også, fordi et familieselskap blir alt for uoversiktlig og vanskelig å holde styr på, og for mye for hunden, i tillegg til at hunden da (sånn jeg har skjønt det utifra innlegget) ikke har et sted å gå for å roe seg ned heller. Men igjen, dette er noe for en hundetrener som kan bli kjent med den hunden spesielt.

Anonymkode: 299ee...fe5

 

Tabris skrev (6 minutter siden):

Det at barn ikke skal være prøvekaniner er jo et av flere argument for skjerming. Det andre er hundens velferd, hvor man ikke setter den i en situasjon hvor en blir utrygg. Det er ikke særlig fint gjort mot hunden heller.

Det første steget ville vært å skjerme hunden og ikke ha den i stua når barna leker. Det andre steget er å ikke lenger la barna få kose og klappe på hunden. Du sier den "tolererer" det, men det betyr ikke at den liker det. 

Skal man eksponere så bør det skje gradvis. Dvs først med bare ett og ett barn på besøk. Barnet ignorer hunden helt og gjør sine ting. Hunden kan få være i bånd eller bak en grind med eier og få utdelt en fylt kong eller et skikkelig godt tyggebein. Når hunden er helt trygg på det barnet så gjentas prosessen med neste barn.

Når hunden har gått gjennnom den prosessen og er trygg på alle barna enkeltvis så kan man ha to barn på besøk samtidig. Ha hunden igjen i bånd/bak grind med fylt kong/tyggebein mens barna leker. Bare en kort stund, så fjernes hunden fra situasjonen slik at eksponeringen ikke blir for lenge. 

Og så øke gradvis derfra. Men gå heller frem for sakte enn for fort.

Takker for disse. En trappetrinns metode av en så lite bratt kurve som mulig.

Anonymkode: d4f51...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for historien. Løpingen, kroppsspråket og motivet bærer ikke preg av lek som motiv. Hun skvetter av dette. Av rasen griffon.

Hun er veldig hyper, responderer ekstremt raskt. Vært sånn fra starten av. Lurer nesten på om hun har ADHD. Og kanskje av den grunn skvetter av visse ting. Men slikt rister hun av seg like fort som det dukket opp.

Anonymkode: d4f51...d11

Det kan være genetisk også, ha det i bakhodet, at det ikke er sikkert at det er en hund som vil trives sammen med brautende barn, hvor enn mye man trener. Jeg ville absolutt forsøkt trening med adferdsterapeut altså, men lurt å alltid gi hunden mulighet til å trekke seg unna. De har ulik dagsform, de som oss. 

Anonymkode: 8a2dd...265

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er stadig i samlinger i storfamilien og hvor mange barn da er tilstede. Hunden er i beste fall reservert men aksepterer å bli klappet av de så lenge de er forutsigbare og rolig. Barna er da flinke med hunden, en liten tispe på tre år. Men som små barn ellers kan de brått bli høylytte, leke og løpe. Da er det gjort. Da setter hunden i fullt firsprang mot de og bjeffer infernalsk. Barna blir heldigvis ikke redde fordi både vi og foreldre har noen avvæpnende svar og de vet også om det på forhånd.

Likevel. Jeg ønsker å bli kvitt denne utageringen hvis mulig. Trenger ikke forslaget om å binde hunden til en stol eller låse den inn i et skap.

Jeg har lyst på en seriøs oppskrift og som jeg vil følge til punkt og prikke.

På forhånd takk.

(NB, hunden har ingen særskilte negative/traumatiske episoder med barn opp igjennom oppveksten.)

Anonymkode: d4f51...d11

Høres sinnsykt skummelt ut. Hadde aldri tatt sjansen om jeg hadde visst at hunden min har vært slik mot barn, uansett. 

Ang evt løsning: hva med om hunden din får et kull valper selv og fostrer de opp? Kan jo hende hun blir litt annerledes etter dette.