Mangel på forståelse eller bare overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Hei, 

jeg har begynt hos psykolog og funnet ut av at jeg har et desorganisert tilknytningsmønster. Og muligens cptsd. Dette påvirker naturligvis ekteskapet mitt. 
 

Jeg har begynt å skrive ned episoder som trigger at jeg blir sint. Fellesnevner for disse episodene synes å være tilfeller hvor jeg ikke føler meg noe verdt, ikke verdt å lytte til eller å svare. Udugelig osv.. altså er følelsen av å ikke være bra nok og verdifull med største trigger. 
 

Jeg forsøkte ha en samtale med mannen om dette for å gjøre hverdagene våres bedre og å jobbe med denne nye kunnskapen. Jeg forklarte i det vide og brede, ga eksempler fra hverdagen vår osv osv…. Og han svarte 

«kan du ikke bare si fra når du blir irritert da? Isteden for å kjefte?» 

 

så nå føler jeg meg jo bare helt tilbake på start…. Helt alene.. og at han ikke engang har giddi å lytte til hva jeg sier… 😔

Anonymkode: 3c44d...c90

[minister-mio]

Kanskje mannen kan bli med til psykologen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg forsøkte ha en samtale med mannen om dette for å gjøre hverdagene våres bedre og å jobbe med denne nye kunnskapen. Jeg forklarte i det vide og brede, ga eksempler fra hverdagen vår osv osv…. Og han svarte 

«kan du ikke bare si fra når du blir irritert da? Isteden for å kjefte?» 

 

så nå føler jeg meg jo bare helt tilbake på start…. Helt alene.. og at han ikke engang har giddi å lytte til hva jeg sier… 😔

Anonymkode: 3c44d...c90

Du har fått tid til å gå gjennom hva som er dine utfordringer og når og hvorfor dette skjer. 

La han også få tid og fortell han når du begynner å miste det slik at han også får erfaringer å henge det på.

Anonymkode: a42d1...44f

[AnonymBruker]

Det føltes bare så sårende ut…

«Si fra når jeg blir irritert slik at han skal unngå å få kjeft». Mens det jeg håpet vi kunne var jo å jobbe med i hvilke situasjoner jeg blir trigget og hva kan vi gjøre for å trygge meg og gjøre at jeg kan komme meg over i en tryggere tilknytning hvor jeg ikke lenger føler meg så verdiløs. 
 

Jeg føler han setter seg selv først og hans behov for å «ikke få kjeft». 😔

Anonymkode: 3c44d...c90

[AnonymBruker]

Husk at det er krevende å være pårørende. At du har fått en «diagnose» løser ikke ting ved et trylleslag.

At du ikke føler deg verdt er en følelse du har, du må jobbe med denne følelsen ig ikke overtolke. Det er slitsomt å leve med overtolking.

Ville som nevnt her også vurdert at mannen ble med en time til psykologen.

 

Anonymkode: 694a9...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg føler han setter seg selv først og hans behov for å «ikke få kjeft». 😔

Anonymkode: 3c44d...c90

Er det ikke normalt å ønske å ikke få kjeft? 

Du vil at han alltid skal tilpasse seg dine følelser slik at du ikke kjefter?

Anonymkode: a42d1...44f

[AnonymBruker]

Men altså han spurte deg et helt legitimt spørsmål. Da kan du svare på det. Si at nei, når du blir så trigget så går det fra 0 til 100 på så kort tid. 

At du har kompleks ptsd gir deg ikke rett til å utsette han for vold. Selvsagt setter han sitt behov for å ikke få kjeft først. 

Anonymkode: 70a0f...90a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det ikke normalt å ønske å ikke få kjeft? 

Du vil at han alltid skal tilpasse seg dine følelser slik at du ikke kjefter?

Anonymkode: a42d1...44f

Nei jeg ville at vi skulle jobbe med kommunikasjonen og at på den måten skulle jeg få det bedre med meg selv. Og kjenne igjen triggere og jobbe med selvfølelsen. Ikke at fokuset skulle være at jeg ikke skal kjefte. Det løser jo ingenting i det lange løpet.. følte meg litt bagatellisert 😔

Anonymkode: 3c44d...c90

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerer. Han spurte egentlig et greit spørsmål.

At du føler ditt og datt er jo ditt problem. Du må eie dine egne følelser og lære deg å regulere de. 

Anonymkode: 3d4a9...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes du overreagerer. Han spurte egentlig et greit spørsmål.

At du føler ditt og datt er jo ditt problem. Du må eie dine egne følelser og lære deg å regulere de. 

Anonymkode: 3d4a9...263

Ja det er jo nettopp det jeg har begynt å jobbe med. Er det virkelig for mye forlangt å få litt støtte og hjelp av sin partner altså? 😔

Anonymkode: 3c44d...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er jo nettopp det jeg har begynt å jobbe med. Er det virkelig for mye forlangt å få litt støtte og hjelp av sin partner altså? 😔

Anonymkode: 3c44d...c90

Selvfølgelig ikke, men dette er ikke «litt støtte». Antageligvis har han støttet deg i årevis også. Og nå er han lei. Du får ta det med psykologen, ikke partneren din.

Anonymkode: 3d4a9...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig ikke, men dette er ikke «litt støtte». Antageligvis har han støttet deg i årevis også. Og nå er han lei. Du får ta det med psykologen, ikke partneren din.

Anonymkode: 3d4a9...263

Jeg tar det jo med psykologen. Det var jo hun som har oppmuntret meg til å snakke med partner om dette. Slik at vi sammen kan jobbe med problemet. Problemet mitt eksisterer jo ikke i et vakuum, det er en del av samspillet vårt i det daglige også. For at vi som par skal få det bedre må vi begge to sette oss inn i dette og jobbe med dette sammen. Ikke bare meg alene. 

Anonymkode: 3c44d...c90

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom lignende livsreise. Forsto ikke hva som trigget meg, hvorfor jeg reagerte med forsvar og kjeftet tilbake. Psykologen hjalp meg å forstå dialogen i sakte film. Tok meg lang tid å forstå at kommunikasjonsmønstret vårt var veldig usunt. Han kunne f.eks. ta beslutninger på våre vegne, utrykke hva jeg mener å føler, snakke til meg i tredje person osv. 

Mitt råd er å spole helt tilbake å lytte til hva han sa når du ble trigget. Ikke hva han sa etter du kjeftet.  Var det en invitasjon til samtale, var det kritikk, snakker han i «du form» om hva du tenker og måten du føler eller gjør ting osv.

 

 

Anonymkode: 7b3fc...445

[AnonymBruker]

Husk at ditt reaksjonsmønster og dine triggere, er helt og holdent ditt ansvar å jobbe med. Han kan ikke stå ansvarlig for hvordan du reagerer. Jeg har blandet PF og står i samme prosess som deg, også med utrygg tilknytning, og jeg må gjøre all jobben alene. Samboeren min kan selvsagt bidra med at han er tålmodig og forståelsesfull for at forbedring ikke alltid vil være en konstant stigende kurve. For meg HAR det funket å si i fra med en gang jeg blir irritert, og han har tålt det. Også må jeg lære meg å tåle det samme fra han, verden raser ikke sammen, bare fordi at noen blir irritert på meg, eller fordi jeg blir irritert på dem. 

Anonymkode: 0fa24...8cf

[Daria]

Han har jo et helt legitimt poeng. Hvis du klarer å si fra når du blir trigget, er det enklere for ham å tilpasse seg og ta hensyn. Jeg leser det ikke som at hans fokus er å unngå å få kjeft, men nettopp et forsøk på kommunikasjon og forståelse. At du har fått en diagnose og begynner å få ny innsikt, betyr ikke at han automatisk skjønner så mye mer og kan endre sin oppførsel uten videre. Han må også få tid og kunnskap her,  det er neppe så enkelt for hsm heller. Jeg støtter også forslaget om at han blir med til psykologen og får gode faglige forklaringer på hva som pågår. 

Endret 21. april av Daria

[Grønnastar]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hei, 

jeg har begynt hos psykolog og funnet ut av at jeg har et desorganisert tilknytningsmønster. Og muligens cptsd. Dette påvirker naturligvis ekteskapet mitt. 
 

Jeg har begynt å skrive ned episoder som trigger at jeg blir sint. Fellesnevner for disse episodene synes å være tilfeller hvor jeg ikke føler meg noe verdt, ikke verdt å lytte til eller å svare. Udugelig osv.. altså er følelsen av å ikke være bra nok og verdifull med største trigger. 
 

Jeg forsøkte ha en samtale med mannen om dette for å gjøre hverdagene våres bedre og å jobbe med denne nye kunnskapen. Jeg forklarte i det vide og brede, ga eksempler fra hverdagen vår osv osv…. Og han svarte 

«kan du ikke bare si fra når du blir irritert da? Isteden for å kjefte?» 

 

så nå føler jeg meg jo bare helt tilbake på start…. Helt alene.. og at han ikke engang har giddi å lytte til hva jeg sier… 😔

Anonymkode: 3c44d...c90

Mannen har allerede måttet tåle masse kjeft fra deg som skyldes noe hos deg. Så skal du blir såret over at han påpeker det, fordi han som et normalt menneske er lei av å få kjeft?!

[Coco88]

Fu overreager jo! Pass deg nå så fu ikke blir skilt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

For at vi som par skal få det bedre må vi begge to sette oss inn i dette og jobbe med dette sammen. Ikke bare meg alene. 

Anonymkode: 3c44d...c90

Det er du som har problemet.

Du løser ikke problemet med en mann som skal unngå alle situasjoner der du kan trigges.

Anonymkode: a42d1...44f

[AnonymBruker]

Hvis mannen din har tålt kjeft over tid fordi du ikke klarer å kommunisere rolig, så må du akseptere at han også føler at du ikke har gjort din del og trenger tid på å jobbe gjennom dette. 

Anonymkode: 2195f...730

[AnonymBruker]

Jeg fikk mye kjeft av eksen min. Det var fryktelig slitsomt fordi jeg var hele tiden på vakt så jeg ikke skulle si eller gjøre noe som kunne trigge sinnet hans. Om han var stille, så gikk jeg rundt og lurte på om han bare slappet av eller om han bygget opp et sinne inni seg. Tenk så mye bedre det hadde vært om han hadde sagt at "Beklager, jeg har en dårlig dag i dag, det har ingenting med deg å gjøre, jeg trenger bare å hente meg inn igjen".

Anonymkode: d5479...2c3