Er det blitt slik at mange føler de har mer nok med seg selve ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Noen har jobber som krever mye emosjonelt. Det er ikke sikkert det er så mye overskudd igjen til å være sosial etter endt arbeidsdag.

Jeg kan i hvert fall ikke forsvare å bli utbrent enda en gang hvis jeg ikke tar vare på egne krefter og psyke. Tror både NAV, legen og psykologen jeg gikk hos setter pris på at jeg er «selvsentrert» på dette området. 

Anonymkode: 3e553...5e1

I din situasjon er det jo greit du er nok en av dem som trenger hjelp av andre

Anonymkode: 6c8d7...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I din situasjon er det jo greit du er nok en av dem som trenger hjelp av andre

Anonymkode: 6c8d7...a68

Hva mener du med det, egentlig? Jeg er frisk nå, og behøver ikke hjelp fra andre, men poenget er at jeg gjerne vil fortsette slik.

Anonymkode: 3e553...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det etterhvert  blitt slik at  samfunnet stiller så store krav at mange  føler de har mer en nok med å tenke på seg selve. ? Eller  handler det   at  av mange er blitt så opptatt   av å realisere sine egne bebov at de  føler  de har mer å nok med å tenke  med å tenke  kun på seg selve. ? 

Eit av helsevesenet største utfordringer er eldrebølgen, og ensomhet i befolkningen  både  blandt eldre og yngre, og  hvorfor øker   omfanget av ensomhet i befolkningen  i rast tempo. ?  

Hvorfor er det blitt slik at til  tross for at dei aller fleste har langt mer fritid en før så klager mange over tidsklemma. ?  

 

Anonymkode: 873d0...8fe

Folk har mer fritid enn før, men fyller den jo til randen med aktiviteter for både seg selv og barna. Hvis folk faktisk hadde brukt fritiden til å ha fri, det vil si gjøre noe sammen med barna istedet for å skysse dem på ørti aktiviteter nesten hver dag, og på samme måte ikke fylle egen fritid med aktiviteter og avtaler, så hadde de jo ikke vært så slitne. Da jeg var liten var mamma hjemmeværende husmor. Hun tok seg av oss barna, bakte brød, lagde middag fra grunnen av, holdt huset rent og ryddig og sørget for at alt var bra på hjemmebane. Fordi hun var hjemmeværende og ikke i jobb, hadde hun litt ekstra fritid på dagtid mellom huslige sysler. Denne tiden brukte hun til faktisk fritid; tok sen en liten lur på sofaen, tittet litt på TV, gikk seg en tur, besøkte foreldrene, besøkte eller hadde besøk av venninner, osv. Venninnebesøkene var også som oftest bare en liten spontan kaffestund, og ikke timesvis med planlagte aktiviteter.
Det var flust av aktiviteter vi barna kunne deltatt på etter skolen, men foreldrene mine var smarte nok til å begrense aktivitetene våre til 1-2 i uka. Vi brukte fritiden vår på å være med venner, gjøre ting med foreldrene eller rett og slett bare kjede oss litt.

Folk som er slitne og har "for lite fritid" er som oftest skyldig i det selv. Det er fullt mulig å velge bort mye av det de bruker tiden sin på.

Anonymkode: 91e17...3d6

[AnonymBruker]

Jeg tror flere kjenner på balansen mellom jobb og fritid. For min del som jobber både dag og kveld, hvor kveldsvakten starter 10 sliter med å finne tid til annet enn å følge opp egne barn og egen helse. Etter jeg møtte veggen er jeg enda mer bevisst på å prioritere ting som er viktig for vår familie. Barna er nummer en, og de gangene jeg ikke jobber kveld prioriterer jeg å være med på deres hobbyer. Deres verden trumfer møter, dugnader osv. jeg synes vi har lite tid sammen fra før, at dette ser jeg på som verdifull tid. 

Anonymkode: b5add...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Og det er unskyldning til å  neglekte andre? Kan like bare innrømme at man ikke bryr seg handling er beviset ikke ord

Anonymkode: 6c8d7...a68

Kanskje du burde ta deg litt mer tid til deg selv, for du høres virkelig bitter og utslitt ut.
Det å ta seg tid til å være alene og gjøre ting i eget tempo, kan være nettopp det som skaper overskudd til å være en ressurs for andre. Jeg vil mye heller omgi meg med folk som koser seg med seg og sitt enn folk som står på til de stuper mens de irriterer seg over de som ikke gjør like mye. Førstnevnte er gjerne ressurssterke mennesker som gjerne bidrar eller hjelper om man trenger det og ber om det. Sistnevnte er mer opptatt av å få applaus og takknemlighet for alt de gjør for andre, og ender opp med å slite seg ut og ikke klare å hjelpe verken seg selv eller andre.

Anonymkode: 91e17...3d6

[AnonymBruker]

Det er høyere forventninger til ALT. Barna skal følges opp OVERALT. Jobben skal følges opp UANSETT. Parforholdet skal pleies til ALLE tider. Bare dette er grunn nok til at folk flest har nok med seg selv.

Var travelt i gamle dager og men da hadde de alltid hverandre. Man bodde kanskje flere generasjoner i samme hus, eller hus på samme eiendom. Barna gikk på selvstyr men det var alltid en voksen rundt for alle jobbet jo med noe ute. Man ble sliten og trøtt og hadde ikke energi til angst og depresjon for man hadde jo ikke tid til å reflektere over hvor bedritent livet var, alt var naturens gang.

Min generasjon er vel den første som står uten besteforeldre som stiller opp, vi skal gjøre alt selv og må sette vår lit til barnehage og SFO. I tillegg til at begge jobber utenfor hjemmet så står jo vi kvinner ofte med ekstra jobb hjemme for mannen bidrar ikke like mye. Generelt sett.

 

Anonymkode: e30b9...da4

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (5 timer siden):

Kollektiv selvbegrensing eller individuell frihet.. Vi har alle mange roller, jeg er noen sin datter, jeg har rollen som søster, kvinne, som nordmann, som arbeidstaker, som kjæreste osv og jeg er en av mange og jeg akkurat som alle andre har "kjøreregler" å forholde meg til i de rollene. Samtidig så er jeg også et individ og bestemmer i stor grad over hvordan jeg ønsker livet mitt skal være.  Jeg har valgfriheter som mine forfedre og mødre bare kunne drømme om. Hva jeg gjør med den friheten er faktisk opp til meg å bestemme. 

Før var det mer slik at identitet ble preget av tradisjonelle valg. Viss dine foreldre var en del av arbeiderklassen ble du det og, om du var mann eller kvinne var det ulike type forventninger til yrkesvalg, klær, livstil osv. Vi har ikke denne type felles identitet på samme måte lengre. Menn kan bli sykepleiere, kvinner oljearbeidere, kvinner kan velge vekk barn osv. Vi har et helt annet type samfunn. Teknologien har også gjort sitt. 

Jeg går på et studie nå og vi lærer om egenomsorg, vi lærer om compassion fatigue og hvordan det å ta vare på seg selv motvirker utbrenthet og compassion fatigue, vi har eksamensspm om egenomsorg fordi er så enormt viktig egentlig for alle men spesielt for oss som jobber med eller skal jobbe med mennesker. Å sette sin egen oksygenmaske på først, en har null mulighet til å hjelpe eller stille opp for noen om ikke sitter i førersetet av sitt eget liv og tenker på seg selv og bare stiller opp for andre. Da går en på en smell fortere enn du kan si "vegg". 

Jeg jobber på en arbeidsplass hvor det er en rekke ulike sosiale aktiviteter igjennom året, valgfritt fra yoga til isbading til halloween fest, sommerfest osv. Det er en rekke sosiale aktiviteter igjennom ulike frivillige organisasjoner, røde kors har mange tilbud, kommunene har en reke tilbud både til unge og gamle, det mangler ikke på ulike samlingspunkt om en ønsker å være med. Men det er ingen som banker på døren din og spør om du vil leke med de, du må selv oppsøke et felleskap om du er ensom. Jeg har selv vært ny i byen jeg bor i og oppsøkte en rekke frivillige organisasjoner og ble med på mye og kjent med mange. En kan ikke sitte å mulke over ensomhet fordi privatpersoner ikke kommer på døren din og spørr deg om du vil være med å leke. 

Røde kors har vel over 10 000 besøksvenner rundt om i landet og i tillegg er det mange som bruker sin fritid på å sitte på Kirkens SOS telefon, mental helse og mange andre frivillige tjenester, så nei mage  bruker sin fritid på å stille opp for andre. Men igjen, ingen kommer å banker på døren din, du må selv gjøre en innsats.

Men heldigvis er det blitt større fokus på å sette på sin egen oksygenmaske først, at en ikke kan helle fra en tom kopp, at egenomsorg er kommet på timeplanen og at mennesker kan velge hvordan de bruker sin egen fritid. Jeg har bare et liv, jeg stiller opp for mange men jeg stiller også opp for meg selv uten dårlig samvittighet i det hele tatt!

 

 

Veldig enig i dette.

Om en bare gir og gir og gir så blir en tom. Vi har ansvar for oss selv og det er viktig å prioritere seg selv. Jeg jobber selv i en krevende jobb hvor jeg gir masse omsorg. Jeg jobber med henholdsvis kvinner som har opplev seksuelle misbruk og det er en fantastisk jobb, (ja, tro det eller ei) men det er også en jobb hvor jeg hver dag hører på ondskap og konsekvensene av dette. Jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg tar meg et langt deilig bad fremfor å besøke eldre fremmede som er ensomme.  Jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg velger å dra på en hengekøye tur i skogen fremfor å tilbringe fritiden min med å stille opp for  kreti og pleti. Når jeg er "på" på jobben så er jeg på, jeg har hatt den jobben i 14 år og opplevd mye fantastisk og møtt mange flotte mennesker men jeg må koble av på fritiden, prioritere meg selv. De i helse og omsorg som ikke klarer det å prioritere seg selv de blir også innlagt på psykiatriske sykehus etter hvert.  En skal ikke ha dårlig samvittighet for at en setter seg selv først. Grensesetting er viktig for alle.  

Anonymkode: 8d57b...43d

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Veldig enig i dette.

Om en bare gir og gir og gir så blir en tom. Vi har ansvar for oss selv og det er viktig å prioritere seg selv. Jeg jobber selv i en krevende jobb hvor jeg gir masse omsorg. Jeg jobber med henholdsvis kvinner som har opplev seksuelle misbruk og det er en fantastisk jobb, (ja, tro det eller ei) men det er også en jobb hvor jeg hver dag hører på ondskap og konsekvensene av dette. Jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg tar meg et langt deilig bad fremfor å besøke eldre fremmede som er ensomme.  Jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg velger å dra på en hengekøye tur i skogen fremfor å tilbringe fritiden min med å stille opp for  kreti og pleti. Når jeg er "på" på jobben så er jeg på, jeg har hatt den jobben i 14 år og opplevd mye fantastisk og møtt mange flotte mennesker men jeg må koble av på fritiden, prioritere meg selv. De i helse og omsorg som ikke klarer det å prioritere seg selv de blir også innlagt på psykiatriske sykehus etter hvert.  En skal ikke ha dårlig samvittighet for at en setter seg selv først. Grensesetting er viktig for alle.  

Anonymkode: 8d57b...43d

Ja, det er så mange som "går tom". Vi kan ikke gi 100% på jobb for så å gi 100% til alle andre på fritiden og frese rundt som en duracell kanin 24/7 og stille opp her og stille opp der. Og så få beskjed om at når en lader batteriene (uavhengig av hvordan det gjøres) så er en egoistisk. 

Det er bare mat som gir energi, alt det andre vi mennesker driver på med koster energi https://psykologisk.no/2023/03/utbrenthet-konsekvensen-av-et-veldig-bra-liv/ 

Å bruke lånt energi har skyhøye renter

.....

Jeg har møtt flere som er genuint overrasket over at det var mulig å bli utbrent av et liv som de trivdes så godt i. For mange handler det å forebygge utbrenthet derfor om å tåle å ha færre jern i ilden, og å tåle å bare gi moderat innsats på ett eller flere områder, selv om man kan gjøre det bedre. Det mest spennende og meningsfulle livet og det mest bærekraftige livet er ofte uforenelig.

En hverdag som vi kan stå i, selv med uforutsette tilleggsbelastninger, handler i praksis om å ha flere rolige kvelder og helger der det ikke skjer så mye. Både kroppen og hodet trenger mye hvile og avkobling for å fungere bra, selv om det fort blir kjedelig. Og bare for å si det også: avkobling og hvile er ikke det samme som søvn."

Det er et faktum alle bør ta inn over seg.

Jeg er blitt klar over at selv om jeg kanskje har lyst til å være sosial å f.eks. gå på teater med venner så trenger jeg kanskje mere å tilbringe en kveld aleine. 

Det er klart at har en en jobb som innebærer å gi omsorg, og gi av seg selv, møte tøffe historier og sjebner så går en ikke igang med å være besøksvenn, stiller frivillig i 17. mai komiteen, sitter på Kirkens SOS og stiller opp for gamle tante Olga som er litt ensom. En må prioritere, skal en være alt for alle møter en veggen, blir sykemeldt og en kan ikke være noe for noen.

Jeg skal inn i et yrke hvor mange kollegaer har blitt sykemeldt omtrent før de har fått sin første lønning fordi en har så mye engasjement og en vil så veldig gjerne redde hele verden og jeg er så glad for at jeg har forelesninger om begrensninger, grensesetting, egenomsorg og konsekvenser av å ikke utøve dette. 

Jeg har valgt å prioritere vekk noe i livet mitt som f.eks barn fordi jeg vet at det har jeg ikke overskudd til, jeg er selektiv med fritiden min. Jeg har gode venner og stiller opp for mine nære men jeg jeg går aldri på akkord med meg selv. 

Det høres ut som du har en tøff jobb ❤️ inspirerende og meningsfull men tøff og jeg er så enig med deg at da er et  avslappende bad og en fritid du selv har utbytte av langt mer viktig enn å gyve på og være alt for alle andre på fritiden også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk har mer fritid enn før, men fyller den jo til randen med aktiviteter for både seg selv og barna. Hvis folk faktisk hadde brukt fritiden til å ha fri, det vil si gjøre noe sammen med barna istedet for å skysse dem på ørti aktiviteter nesten hver dag, og på samme måte ikke fylle egen fritid med aktiviteter og avtaler, så hadde de jo ikke vært så slitne. Da jeg var liten var mamma hjemmeværende husmor. Hun tok seg av oss barna, bakte brød, lagde middag fra grunnen av, holdt huset rent og ryddig og sørget for at alt var bra på hjemmebane. Fordi hun var hjemmeværende og ikke i jobb, hadde hun litt ekstra fritid på dagtid mellom huslige sysler. Denne tiden brukte hun til faktisk fritid; tok sen en liten lur på sofaen, tittet litt på TV, gikk seg en tur, besøkte foreldrene, besøkte eller hadde besøk av venninner, osv. Venninnebesøkene var også som oftest bare en liten spontan kaffestund, og ikke timesvis med planlagte aktiviteter.
Det var flust av aktiviteter vi barna kunne deltatt på etter skolen, men foreldrene mine var smarte nok til å begrense aktivitetene våre til 1-2 i uka. Vi brukte fritiden vår på å være med venner, gjøre ting med foreldrene eller rett og slett bare kjede oss litt.

Folk som er slitne og har "for lite fritid" er som oftest skyldig i det selv. Det er fullt mulig å velge bort mye av det de bruker tiden sin på.

Anonymkode: 91e17...3d6

Mange som er syke føler og  føler de må kjempe en kamp overfor byråkratiet kan  med god grunn hevde at de har mer  en nok med å tenke på seg selve

Det er også mange pårørende med  omsorg for syke barn, og eldre som føler på manglende avlastning som med god grunn kan hevde de har nok med seg selve.

 Idag skal mange følge  "råsa etter andre"  til kjøpesenteret, hytta, båten, sydenturer,bobilen, eller renoveringstrenden i boligen. Din hjemmeverande mor hadde selvsagt en jobb som mange andre hjemmearbeidende husmødre før i tiden.   Idag har foreldre med 1-2 barn større utfordringer en mange hjemmeverande mødre  som hadde omsorgsansvar alene  med   4-5 barn når deres fedre var lange økter på sjøen. De hadde også tid å bake, stryke gardiner, bøte klær, og  besøke andre hjemmeverande mødre. og  ta del i foreininger, og bygdefester. De fleste kjente sin besøkelsestid ettersom de ikkje hadde telefon, data . Det manglet såvist  ikkje på fritidsaktiviteter for både barn, og ungdomer som tok del i korps,kor, fotball, og det stod ingen foreldre på sidelinja å solgte vafler. 

De aller fleste foreldre har opplevd at de det ble "folk også av deres barn inn i voksenaldren".

Idag handler det om økonomi, pensjonoptjening,. renter , og dyrtid,  så ein kan  å få realisert sine  egne behover, og gjøre som ein helst vil.  Tidligere ble folk slitne av fysisk tungt arbeide, men idag blir  mange slitne av at stress, og press, og ordet effektivitet.  Ein skal idag uføre same jobben som ein gjorde før, men bare på kortere tid  på grunn av arbeidstidforkortelser, og inntjening.  Vi forventer at storsamfunnet skal legge tilrette m/ eit nettverk av velferdstilbud, men så  betaler ein  også etterhvert en høy pris for det.   

 

 

Anonymkode: 873d0...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og det er unskyldning til å  neglekte andre? Kan like bare innrømme at man ikke bryr seg handling er beviset ikke ord

Anonymkode: 6c8d7...a68

Oi, her har vi stått opp på feil fot og fra feil seng, visst.

Anonymkode: 1e094...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

0

Veldig enig i dette.

Om en bare gir og gir og gir så blir en tom. Vi har ansvar for oss selv og det er viktig å prioritere seg selv. Jeg jobber selv i en krevende jobb hvor jeg gir masse omsorg. Jeg jobber med henholdsvis kvinner som har opplev seksuelle misbruk og det er en fantastisk jobb, (ja, tro det eller ei) men det er også en jobb hvor jeg hver dag hører på ondskap og konsekvensene av dette. Jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg tar meg et langt deilig bad fremfor å besøke eldre fremmede som er ensomme.  Jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg velger å dra på en hengekøye tur i skogen fremfor å tilbringe fritiden min med å stille opp for  kreti og pleti. Når jeg er "på" på jobben så er jeg på, jeg har hatt den jobben i 14 år og opplevd mye fantastisk og møtt mange flotte mennesker men jeg må koble av på fritiden, prioritere meg selv. De i helse og omsorg som ikke klarer det å prioritere seg selv de blir også innlagt på psykiatriske sykehus etter hvert.  En skal ikke ha dårlig samvittighet for at en setter seg selv først. Grensesetting er viktig for alle.  

Anonymkode: 8d57b...43d

Eit ordtak seier "gi folk ansvar og ein ser hva de duger til ".   Problemet med det norske samfunnet er at ein skal helst ikkje skille seg ut. Her i bygda er 90 % av alle boligene beiset hvite selv om vi bor eit disktrikt hvor det regner mye vannrett.  Idag bør alle helst kjøre El.bil fordi myndighetene oppfordrer oss om det, og ein blir messet om at det handler om miljøtiltak. 

Det går igjennomsnittleg 10 fly  tur /retur hver helg fra Norge til sydlige breddegrader fullbooked med passasjerer. til tross for historisk lav kronekurs. I Norge har mange mer eit problem med å håndtere /organsirer   eit luksusproblem,en å hevde at de har nok med seg selve  

Anonymkode: 873d0...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eit ordtak seier "gi folk ansvar og ein ser hva de duger til ".   Problemet med det norske samfunnet er at ein skal helst ikkje skille seg ut. Her i bygda er 90 % av alle boligene beiset hvite selv om vi bor eit disktrikt hvor det regner mye vannrett.  Idag bør alle helst kjøre El.bil fordi myndighetene oppfordrer oss om det, og ein blir messet om at det handler om miljøtiltak. 

Det går igjennomsnittleg 10 fly  tur /retur hver helg fra Norge til sydlige breddegrader fullbooked med passasjerer. til tross for historisk lav kronekurs. I Norge har mange mer eit problem med å håndtere /organsirer   eit luksusproblem,en å hevde at de har nok med seg selve  

Anonymkode: 873d0...8fe

Det er ikke alltid så enkelt å vite hva du mener med innleggene dine. Dette har jo ingenting med det jeg skrev å gjøre. 

Anonymkode: 8d57b...43d

[Janik98]

Jeg hadde så nok med meg selv for en liten stund tilbake. Men så fikk vi barn. Og da kunne jeg ikke bare tenke på meg selv. Så vi flytta landlig og la lista vår lav. Det har hjulpet mye. Men så er det jo så himla mye inflasjon i verden, og det er så mye teknologiske sprang, og økonomien endrer seg jo drastisk. Så nå har jeg nok med verden. Må prøve å utdanne meg riktig i forhold til teknologi så jeg ikke står arbeidsløs eller med lav inntekt i 2030. Tenker på investeringer i fond og gull. Jeg er jo bare 26 så pensjon er jo noe tull for min generasjon hvis man ikke klarer å spare flere millioner til pensjonen sin. Nei fysj har ikke tid til å tenke på meg selv lenger. Har kun tid til å tenke på hvordan vi skal bli økonomisk frie og sikre familien vår i de store økonomiske og teknologiske skiftene som skjer nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er ikke alltid så enkelt å vite hva du mener med innleggene dine. Dette har jo ingenting med det jeg skrev å gjøre. 

Anonymkode: 8d57b...43d

Poenget:  Når mange seier "ein  har nok med seg selve" så  er ein ofte usikker på hva ein meiner  med det .?  Er det kravmentaliteten i det å "henge med" som ligg til grunn ?  Handler  det om  tidsklemna og at ein  rekk over alt  og  ikkje har overskudd ?  Eller handler det om en egoholdning  å realisere egne behov. ?  Eller kanskje   ligge  det eit økonomisk motiv bak ?

Tidligere ble folk flest utslitne i forbindelse med jobben m/lenger arbeidsdager, og  fysisk krevende jobber, og ferie var ukjent, men dei la vekt på å bry seg om hverandre, og de kjende sin besøkelsestid.

  Idag er mange mer utslitne før de går på jobb,og  etter ferieturen en når de går fra jobben. Vi lever i eit "trendsamfunn" hvor mange føler  eit press å henge, og bør helst  å ikkje skille seg ut...som bl.a. fargen på huset.  Det er blitt en "trend" å dra kredittkortet å  reise  til sydlige breddegrader, og renovere.   

 

 

 

Anonymkode: 873d0...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Poenget:  Når mange seier "ein  har nok med seg selve" så  er ein ofte usikker på hva ein meiner  med det .?  Er det kravmentaliteten i det å "henge med" som ligg til grunn ?  Handler  det om  tidsklemna og at ein  rekk over alt  og  ikkje har overskudd ?  Eller handler det om en egoholdning  å realisere egne behov. ?  Eller kanskje   ligge  det eit økonomisk motiv bak ?

Tidligere ble folk flest utslitne i forbindelse med jobben m/lenger arbeidsdager, og  fysisk krevende jobber, og ferie var ukjent, men dei la vekt på å bry seg om hverandre, og de kjende sin besøkelsestid.

  Idag er mange mer utslitne før de går på jobb,og  etter ferieturen en når de går fra jobben. Vi lever i eit "trendsamfunn" hvor mange føler  eit press å henge, og bør helst  å ikkje skille seg ut...som bl.a. fargen på huset.  Det er blitt en "trend" å dra kredittkortet å  reise  til sydlige breddegrader, og renovere.   

 

 

 

Anonymkode: 873d0...8fe

Kan ikke du bare forholde deg til det jeg skriver uten å blande inn hva "man" gjør eller "folk flest" og innlegget mitt handlet virkelig ikke om verken fargen på huset mitt eller trender så igjen det er helt unødvendig for deg å dra det inn. Når du svarer andre mennesker kan det være en fordel å svare de på det innlegget de har skrevet. Ikke å trekke alt mulig annet fullstendig uvesentlig inn uten sammenheng. 

Jeg skriver at jeg jobber med kvinner som har opplevd de grusomste ting hver eneste arbeidsdag og du får det til å høres ut som at pga. et trend samfunn at jeg ikke verken ønsker, vil eller har overskudd til å bruke fritiden min på andre mennesker støtt og stadig når jeg ikke ønsker? Nei det har lite med et trend samfunn å gjøre. Det har med min egen helse og grenser å gjøre. 

 

Ja når jeg har ferie ønsker jeg å ha ferie, det har vel heller ikke så mye å gjøre med et samfunn som ikke bryr seg, "de kjente sin besøkelsetid"? Her vet jeg ærlig talt ikke hva du mener med den setningen. Jeg tror det er godt å sette grenser for seg selv og ta vare på seg selv. 

 

Anonymkode: 8d57b...43d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Kan ikke du bare forholde deg til det jeg skriver uten å blande inn hva "man" gjør eller "folk flest" og innlegget mitt handlet virkelig ikke om verken fargen på huset mitt eller trender så igjen det er helt unødvendig for deg å dra det inn. Når du svarer andre mennesker kan det være en fordel å svare de på det innlegget de har skrevet. Ikke å trekke alt mulig annet fullstendig uvesentlig inn uten sammenheng. 

Jeg skriver at jeg jobber med kvinner som har opplevd de grusomste ting hver eneste arbeidsdag og du får det til å høres ut som at pga. et trend samfunn at jeg ikke verken ønsker, vil eller har overskudd til å bruke fritiden min på andre mennesker støtt og stadig når jeg ikke ønsker? Nei det har lite med et trend samfunn å gjøre. Det har med min egen helse og grenser å gjøre. 

 

Ja når jeg har ferie ønsker jeg å ha ferie, det har vel heller ikke så mye å gjøre med et samfunn som ikke bryr seg, "de kjente sin besøkelsetid"? Her vet jeg ærlig talt ikke hva du mener med den setningen. Jeg tror det er godt å sette grenser for seg selv og ta vare på seg selv. 

 

Anonymkode: 8d57b...43d

Spørsmålet i tråden var følgende :

Er det blitt slik at mange føler de har mer nok med seg selve ?

Du poster egenopplevelse med å  jobbe med kvinner som har opplevd de grusomste ting hver eneste dag,og har da  ingen problem med å skjønne at det kan vera mentalt krevende, og du har behov  å bearbeide det på din måte.  Det er utvilsamt mange som opplever triste skjebner i samfunnet  og som føler de har mer en nok med seg selve.  

Har selv opplevd triste skjebner, kriseer, sorg, og annen motgang , og ofte individuelt hvordan den enkelte ønsker å takle dem. Har også møtt den "omtalte veggen" på grunn av manglende grensesetting, og lærde da både  meg selv, og andre bedre å kjenne.  

Bra du har funnet din egen måte å  "tenke på deg selv på "  og bearbeide, og ladde oppatt batteriene.

Poenget : Dersom "mange føler de har mer en nok med seg selve" bør det vera grunn til å reise noen bekymringer. 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 873d0...8fe

[Nowayback]

Jeg har ikke partner og ingen barn, men selv jeg føler ikke timene strekker til. Får ikke nok egentid pga jobb. Orker aldri å være sosial, de sjeldne gangene jeg blir bedt med på noe.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (5 minutter siden):

Jeg har ikke partner og ingen barn, men selv jeg føler ikke timene strekker til. Får ikke nok egentid pga jobb. Orker aldri å være sosial, de sjeldne gangene jeg blir bedt med på noe.

Noen opplever at døgnet har for få timer, og de aldri kommer i mål, og  de går til sengs om kveldene med dårleg samvittigjhet om at de har ikkje strukket til.

En konsekvens av å sjelden ta del i sosiale innvitasjoner er at de   slutter å innvitere deg. Møtte den omtalte veggen før det ble satt ord på "Utbrendthet" og tok ikkje signalene på allvor, og  heller ingen som advarte meg,og ingen som takket meg. Var den som alltid sa "ja " når arbeidsgiver ringte, og som sa "ja" til overtidsarbeid, samtidig som ein  stod i  husbyggingsarbeide, familie, og hadde syke foreldre. 

Tenkte mer på andre, og mindre på meg selv

Å delegere ansvar, og arbeidoppgaver  er en viktig del hos dem som sitter med personalansvar, og  desv. er det mange ledere,og mellomledere idag  som er gode til å skyve "ansvaret nedover" men de beholder lønnen. 

 

 

Anonymkode: 873d0...8fe

[AnonymBruker]

Noen av mine venner fikk nok med seg selv da min forelder døde, jeg var helt knust. Jeg kom meg over det, selv om det var to sorger på en gang. 

Anonymkode: 14388...834