AnonymBruker Skrevet 21. april #1 Skrevet 21. april Er det etterhvert blitt slik at samfunnet stiller så store krav at mange føler de har mer en nok med å tenke på seg selve. ? Eller handler det at av mange er blitt så opptatt av å realisere sine egne bebov at de føler de har mer å nok med å tenke med å tenke kun på seg selve. ? Eit av helsevesenet største utfordringer er eldrebølgen, og ensomhet i befolkningen både blandt eldre og yngre, og hvorfor øker omfanget av ensomhet i befolkningen i rast tempo. ? Hvorfor er det blitt slik at til tross for at dei aller fleste har langt mer fritid en før så klager mange over tidsklemma. ? Anonymkode: 873d0...8fe 2
AnonymBruker Skrevet 21. april #2 Skrevet 21. april Jeg vet ikke svaret, men fritid har jeg hvertfall ikke. Tre hjemmeboende barn på 12, 2 og 0. Legger meg klokken 21, samtidig som eldste og yngste barnet. Anonymkode: 9707d...1f8 2 1 1
AnonymBruker Skrevet 21. april #3 Skrevet 21. april SeLVSENTRERTHET mer fokus på egne føleler og velvære enn før. Enkelt og greit. Anonymkode: 6c8d7...a68 5 1
AnonymBruker Skrevet 21. april #4 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg vet ikke svaret, men fritid har jeg hvertfall ikke. Tre hjemmeboende barn på 12, 2 og 0. Legger meg klokken 21, samtidig som eldste og yngste barnet. Anonymkode: 9707d...1f8 Du fikk 3 barn. Når du er sammen med dem, er fritiden din. Det er jo et valg du tok. At det ikke føles som fritid er en annen sak. Anonymkode: b749d...f2f 10 6
AnonymBruker Skrevet 21. april #5 Skrevet 21. april Jeg er sliten og pressa men likevel bruker jeg fritiden min på familie,venner og andre random som frivillig. Det handler om å kjenne på at å glede andre gir en selv glede og energi. Anonymkode: d6931...ca7 1
AnonymBruker Skrevet 21. april #6 Skrevet 21. april Fordi de bruker all fritiden sin til å følge opp barna sine, kjøre til trening, handle til bursdag, hente fra trening, hjelpe med lekser, kjøre til skolen, hente på SFO, hente hos barnas venner, egentrening, vaske og rydde hus, middagslaging, planlegging, utførelse av planlagte oppgaver,venneaktiviteter, familieaktiviteter, tur, alltid ut på aktiviteter i helgene med barn, osv Mange klarer ikke å slappe av lenger da de må vise omverdenen at de følger opp det overnevnte. Man kan jo bli sett på som ressurssvak! Anonymkode: 65210...c6e 5
AnonymBruker Skrevet 21. april #7 Skrevet 21. april Jeg har nok med meg selv men ikke tidsklemma. Altså, jeg sliter med depresjon, skilsmisse, familieproblemer og press på jobb. Jeg har ikke overskudd til å være støttekontakt til ensomme mennesker jeg ikke kjenner, til tross for at tiden finnes der. Anonymkode: d75cf...836 4
AnonymBruker Skrevet 21. april #8 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Jeg er sliten og pressa men likevel bruker jeg fritiden min på familie,venner og andre random som frivillig. Det handler om å kjenne på at å glede andre gir en selv glede og energi. Anonymkode: d6931...ca7 Mange har tilsynelatende eit stort overskudd ved å kjenne på gleden av i stille opp for andre, og de tenker ofte mer på andre en seg selve. Mennesker som har klare motsettninger til dem som er mye opptatt av å realisere sine eg behover Anonymkode: 873d0...8fe
skreppamedleppa Skrevet 21. april #9 Skrevet 21. april Kollektiv selvbegrensing eller individuell frihet.. Vi har alle mange roller, jeg er noen sin datter, jeg har rollen som søster, kvinne, som nordmann, som arbeidstaker, som kjæreste osv og jeg er en av mange og jeg akkurat som alle andre har "kjøreregler" å forholde meg til i de rollene. Samtidig så er jeg også et individ og bestemmer i stor grad over hvordan jeg ønsker livet mitt skal være. Jeg har valgfriheter som mine forfedre og mødre bare kunne drømme om. Hva jeg gjør med den friheten er faktisk opp til meg å bestemme. Før var det mer slik at identitet ble preget av tradisjonelle valg. Viss dine foreldre var en del av arbeiderklassen ble du det og, om du var mann eller kvinne var det ulike type forventninger til yrkesvalg, klær, livstil osv. Vi har ikke denne type felles identitet på samme måte lengre. Menn kan bli sykepleiere, kvinner oljearbeidere, kvinner kan velge vekk barn osv. Vi har et helt annet type samfunn. Teknologien har også gjort sitt. Jeg går på et studie nå og vi lærer om egenomsorg, vi lærer om compassion fatigue og hvordan det å ta vare på seg selv motvirker utbrenthet og compassion fatigue, vi har eksamensspm om egenomsorg fordi er så enormt viktig egentlig for alle men spesielt for oss som jobber med eller skal jobbe med mennesker. Å sette sin egen oksygenmaske på først, en har null mulighet til å hjelpe eller stille opp for noen om ikke sitter i førersetet av sitt eget liv og tenker på seg selv og bare stiller opp for andre. Da går en på en smell fortere enn du kan si "vegg". Jeg jobber på en arbeidsplass hvor det er en rekke ulike sosiale aktiviteter igjennom året, valgfritt fra yoga til isbading til halloween fest, sommerfest osv. Det er en rekke sosiale aktiviteter igjennom ulike frivillige organisasjoner, røde kors har mange tilbud, kommunene har en reke tilbud både til unge og gamle, det mangler ikke på ulike samlingspunkt om en ønsker å være med. Men det er ingen som banker på døren din og spør om du vil leke med de, du må selv oppsøke et felleskap om du er ensom. Jeg har selv vært ny i byen jeg bor i og oppsøkte en rekke frivillige organisasjoner og ble med på mye og kjent med mange. En kan ikke sitte å mulke over ensomhet fordi privatpersoner ikke kommer på døren din og spørr deg om du vil være med å leke. Røde kors har vel over 10 000 besøksvenner rundt om i landet og i tillegg er det mange som bruker sin fritid på å sitte på Kirkens SOS telefon, mental helse og mange andre frivillige tjenester, så nei mage bruker sin fritid på å stille opp for andre. Men igjen, ingen kommer å banker på døren din, du må selv gjøre en innsats. Men heldigvis er det blitt større fokus på å sette på sin egen oksygenmaske først, at en ikke kan helle fra en tom kopp, at egenomsorg er kommet på timeplanen og at mennesker kan velge hvordan de bruker sin egen fritid. Jeg har bare et liv, jeg stiller opp for mange men jeg stiller også opp for meg selv uten dårlig samvittighet i det hele tatt! 4 4
AnonymBruker Skrevet 21. april #10 Skrevet 21. april Ga opp rotteracet og trakk meg tilbake. Nå har jeg ro i sjelen, masssssse fritid, fine hobbyer og et veldig godt liv. Anonymkode: 1e094...f7c 1 3 1
AnonymBruker Skrevet 21. april #11 Skrevet 21. april Mange vennskap nå er litt what’s in it for me, når det blir behov for deg skal jeg kontakte deg. Vi møtes i some, og skriver masse oppløftende tull og fjas for liksom å holde noen varme. Men ekte vennskap er det ikke. Så opptatt av å holde mobilen i fleisen, at vi ikke kommer oss ut av et visst hull. Anonymkode: 18057...563 2
AnonymBruker Skrevet 21. april #12 Skrevet 21. april skreppamedleppa skrev (1 time siden): Kollektiv selvbegrensing eller individuell frihet.. Vi har alle mange roller, jeg er noen sin datter, jeg har rollen som søster, kvinne, som nordmann, som arbeidstaker, som kjæreste osv og jeg er en av mange og jeg akkurat som alle andre har "kjøreregler" å forholde meg til i de rollene. Samtidig så er jeg også et individ og bestemmer i stor grad over hvordan jeg ønsker livet mitt skal være. Jeg har valgfriheter som mine forfedre og mødre bare kunne drømme om. Hva jeg gjør med den friheten er faktisk opp til meg å bestemme. Før var det mer slik at identitet ble preget av tradisjonelle valg. Viss dine foreldre var en del av arbeiderklassen ble du det og, om du var mann eller kvinne var det ulike type forventninger til yrkesvalg, klær, livstil osv. Vi har ikke denne type felles identitet på samme måte lengre. Menn kan bli sykepleiere, kvinner oljearbeidere, kvinner kan velge vekk barn osv. Vi har et helt annet type samfunn. Teknologien har også gjort sitt. Jeg går på et studie nå og vi lærer om egenomsorg, vi lærer om compassion fatigue og hvordan det å ta vare på seg selv motvirker utbrenthet og compassion fatigue, vi har eksamensspm om egenomsorg fordi er så enormt viktig egentlig for alle men spesielt for oss som jobber med eller skal jobbe med mennesker. Å sette sin egen oksygenmaske på først, en har null mulighet til å hjelpe eller stille opp for noen om ikke sitter i førersetet av sitt eget liv og tenker på seg selv og bare stiller opp for andre. Da går en på en smell fortere enn du kan si "vegg". Jeg jobber på en arbeidsplass hvor det er en rekke ulike sosiale aktiviteter igjennom året, valgfritt fra yoga til isbading til halloween fest, sommerfest osv. Det er en rekke sosiale aktiviteter igjennom ulike frivillige organisasjoner, røde kors har mange tilbud, kommunene har en reke tilbud både til unge og gamle, det mangler ikke på ulike samlingspunkt om en ønsker å være med. Men det er ingen som banker på døren din og spør om du vil leke med de, du må selv oppsøke et felleskap om du er ensom. Jeg har selv vært ny i byen jeg bor i og oppsøkte en rekke frivillige organisasjoner og ble med på mye og kjent med mange. En kan ikke sitte å mulke over ensomhet fordi privatpersoner ikke kommer på døren din og spørr deg om du vil være med å leke. Røde kors har vel over 10 000 besøksvenner rundt om i landet og i tillegg er det mange som bruker sin fritid på å sitte på Kirkens SOS telefon, mental helse og mange andre frivillige tjenester, så nei mage bruker sin fritid på å stille opp for andre. Men igjen, ingen kommer å banker på døren din, du må selv gjøre en innsats. Men heldigvis er det blitt større fokus på å sette på sin egen oksygenmaske først, at en ikke kan helle fra en tom kopp, at egenomsorg er kommet på timeplanen og at mennesker kan velge hvordan de bruker sin egen fritid. Jeg har bare et liv, jeg stiller opp for mange men jeg stiller også opp for meg selv uten dårlig samvittighet i det hele tatt! Tidligere var yrkevalg tradisjon, og de eldre budde hjemme på sine gamle dager og den yngre genrasjon pårørende tok seg gjerne av omsorgen for sine gaml foreldre,og syke.. Dermed sparte ein storsamfunnet for store kostnader i eldromsorg. Idag skal alle helst vera yrkesaktive til pensjonsalder, og ein forventer at storsamfunnet tar hånd om oss når ein blir syke, og gamle .Dessuten tar mange ikkje høgde for at de kan bli råka av sykdom lenge før oppnådd pensjonsalder. Helsekøene øker, og er samansatt , og det samtidig mange ikkje møter til avtalt time, og det skaper store utfordringer for helsepersonell. Du tenker utradisjonelt mot tidligere fordi du har valgfrihet til å få realisert dine ønsker og målsettinger og forme livet som du ønsker. Mange yngre begynner senere i jobb idag senere en tidligere på grunn av utdannelse. Etter endt utdannelse har de bekymringer for hvordan de kan få realisert drømmen om inngangsbillett til egen bolig, Før de knapt er blitt yrkesaktive bekymrer de seg for hva de skal leve av når de blir pensjonister. Takket vere høy arbeidsinnvandring har mange ungdomer hatt muligheter å få realisert sin ønsker om yrkesvalg, Det er nok ikkje tilfeldig at mange har valgt akademisk utdannelser i mange år. Samfunnet er i kontinuerlig omstilling, og skal vi overleve må mange etterhvert belage seg på å gjøre andre ting en de gjør idag. Frivillighetsorganisasjoner gjør ein fantastisk jobb, og det handler om frivillighetsarbeide overfor eit økende antall personer som ikkje har noen som "banker på deres dør" og har eit natrurleg nettverk rundt seg. Anonymkode: 873d0...8fe
AnonymBruker Skrevet 21. april #13 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Ga opp rotteracet og trakk meg tilbake. Nå har jeg ro i sjelen, masssssse fritid, fine hobbyer og et veldig godt liv. Anonymkode: 1e094...f7c Og det er unskyldning til å neglekte andre? Kan like bare innrømme at man ikke bryr seg handling er beviset ikke ord Anonymkode: 6c8d7...a68
AnonymBruker Skrevet 21. april #14 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (5 timer siden): SeLVSENTRERTHET mer fokus på egne føleler og velvære enn før. Enkelt og greit. Anonymkode: 6c8d7...a68 Noen har jobber som krever mye emosjonelt. Det er ikke sikkert det er så mye overskudd igjen til å være sosial etter endt arbeidsdag. Jeg kan i hvert fall ikke forsvare å bli utbrent enda en gang hvis jeg ikke tar vare på egne krefter og psyke. Tror både NAV, legen og psykologen jeg gikk hos setter pris på at jeg er «selvsentrert» på dette området. Anonymkode: 3e553...5e1 2 2
AnonymBruker Skrevet 21. april #15 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Og det er unskyldning til å neglekte andre? Kan like bare innrømme at man ikke bryr seg handling er beviset ikke ord Anonymkode: 6c8d7...a68 Hvor står det at vedkommende forsømmer andre mennesker? Anonymkode: 3e553...5e1 4 1
AnonymBruker Skrevet 21. april #16 Skrevet 21. april for min del handler det vel en del om at jeg har truffet for mange som er av typen: gi dem lillefingeren, og de tar hele armen ... det er mange som føler at de ikke har kontroll i livene sine, og som da tar seg til rette og kontrollerer andre der de kan kontrollere. og derfor er det vel så viktig å stå opp for seg selv. har jeg skjønt. i mitt hode har det ikke vært så viktig å stå opp for seg selv, når jeg har fulgt en slags idealisert tankesett om hvordan mennesker er. men det varierer nok hvor man befinner seg og hvilke miljøer man frekventerer. miljøer har forskjellige idealer. alle vil vel være en del av miljøer hvor folk gir av seg selv til hverandre, men jeg tror slike miljøer også ender opp med å bli ganske eksklusive etter hvert, for å overleve, og for å unngå slike som truer miljøet, for det er dessverre mange som ikke viser seg tilliten verdig. Anonymkode: 29f86...8bd
AnonymBruker Skrevet 21. april #17 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (5 timer siden): Mange har tilsynelatende eit stort overskudd ved å kjenne på gleden av i stille opp for andre, og de tenker ofte mer på andre en seg selve. Mennesker som har klare motsettninger til dem som er mye opptatt av å realisere sine eg behover Anonymkode: 873d0...8fe Det går an å gjøre ting for andre i tillegg til å ta vare på seg selv. Trenger ikke være enten eller . Anonymkode: d6931...ca7 2
skreppamedleppa Skrevet 21. april #18 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Tidligere var yrkevalg tradisjon, og de eldre budde hjemme på sine gamle dager og den yngre genrasjon pårørende tok seg gjerne av omsorgen for sine gaml foreldre,og syke.. Dermed sparte ein storsamfunnet for store kostnader i eldromsorg. Idag skal alle helst vera yrkesaktive til pensjonsalder, og ein forventer at storsamfunnet tar hånd om oss når ein blir syke, og gamle .Dessuten tar mange ikkje høgde for at de kan bli råka av sykdom lenge før oppnådd pensjonsalder. Helsekøene øker, og er samansatt , og det samtidig mange ikkje møter til avtalt time, og det skaper store utfordringer for helsepersonell. Du tenker utradisjonelt mot tidligere fordi du har valgfrihet til å få realisert dine ønsker og målsettinger og forme livet som du ønsker. Mange yngre begynner senere i jobb idag senere en tidligere på grunn av utdannelse. Etter endt utdannelse har de bekymringer for hvordan de kan få realisert drømmen om inngangsbillett til egen bolig, Før de knapt er blitt yrkesaktive bekymrer de seg for hva de skal leve av når de blir pensjonister. Takket vere høy arbeidsinnvandring har mange ungdomer hatt muligheter å få realisert sin ønsker om yrkesvalg, Det er nok ikkje tilfeldig at mange har valgt akademisk utdannelser i mange år. Samfunnet er i kontinuerlig omstilling, og skal vi overleve må mange etterhvert belage seg på å gjøre andre ting en de gjør idag. Frivillighetsorganisasjoner gjør ein fantastisk jobb, og det handler om frivillighetsarbeide overfor eit økende antall personer som ikkje har noen som "banker på deres dør" og har eit natrurleg nettverk rundt seg. Anonymkode: 873d0...8fe Jada meg og deg ser helt annerledes på samfunnet i dag. Vi er grunnleggende uenig i det meste. Her blander du sammen så mye som hi og denne tråden ikke handler om. Jeg et glad for at vi i dag har andre valgmuligheter enn før og har mulighet til å sette på egen oksygenmaske før vi lar oss gå til grunne av å hjelpe alle andre. Også tror jeg også om en lukker øynene for gode gjerninger så blir en også blind for gode gjerninger. Jeg ser plenty av videoer på some, senest i går med en fyr som ønsket å kjøpe 1000 roser av en blomster forhandler, blomster forhandleren ble helt forferdet og lurte på hva han skulle med alle de rosene, han skulle dele de ut på et aldershjem. Ja da skulle han få mye rabatt og det fikk han, så delte han ut på gamlehjemmet og de eldre ble glade og satt pris på gesten. Slike videoer og gjerninger ser jeg ofte av. Men vi må tenke på oss selv, igjen ingen kan helle av en tom kopp. Uten egenpleie, egenomsorg og å sette seg først så går det til helvete før eller seinere. En er ikke egoistisk selv om en setter seg selv i førersetet i eget liv. Og igjen spesielt de som jobbe i helse og omsorg er bevist på dette og trenger å sette seg selv først (noe igrunn alle gjør). De fleste klarer å både se seg selv og å se andre og samfunnet er slett ikke så egosentrisk som noen skal ha det til. 2
AnonymBruker Skrevet 21. april #19 Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (6 timer siden): Er det etterhvert blitt slik at samfunnet stiller så store krav at mange føler de har mer en nok med å tenke på seg selve. ? Eller handler det at av mange er blitt så opptatt av å realisere sine egne bebov at de føler de har mer å nok med å tenke med å tenke kun på seg selve. ? Eit av helsevesenet største utfordringer er eldrebølgen, og ensomhet i befolkningen både blandt eldre og yngre, og hvorfor øker omfanget av ensomhet i befolkningen i rast tempo. ? Hvorfor er det blitt slik at til tross for at dei aller fleste har langt mer fritid en før så klager mange over tidsklemma. ? Anonymkode: 873d0...8fe Litt merkelig innlegg fordi det er umulig å gi svar på det når man er billioner av ulike mennesker på denne jord... At the end så handler det lite om tidsklemma, tiden, før var bedre, dagens "mas",sosiale medier osv. Det handler om menneske DEG hvem du er personlighet, oppvekst,helse,valg i livet,tap,traumer osv. Det gjorde det før,og det gjør det nå, og vil alltid være slik individuelt... Selvfølgelig blir man til en viss grad preget av tiden man lever i,men ikke i så stor grad ,for det meste handler om den DU er. Anonymkode: d1768...f0a
AnonymBruker Skrevet 21. april #20 Skrevet 21. april Jeg har nok med meg selv ja. Og jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke orke ting fordi jeg har også tatt aktive valg om for eksempel å ikke anskaffe barn eller dyr jeg ikke har kapasitet til med de konsekvensene det medfører. Mindre sosial sirkel, mindre nettverk og så videre. Jeg forventer ikke å få når jeg heller ikke har kapasitet til å gi. Anonymkode: 915ef...44c 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå