Snakker du høylytt om helseplager

[AnonymBruker]

Uansett om det skulle være aldersbestemte plager eller psykiske? Har noen på jobb som elsker å gjøre dette. Og nåde om man sier noe om seg selv , for da har de det mye verre

Anonymkode: 64c42...db6

[AnonymBruker]

Idioti. 

Anonymkode: 4caa0...e34

[AnonymBruker]

Folk som bare gnåler om symptomer og sykdom er det bare synd på, høres slitsomt ut å ha et så voldsomt behov for å snakke om vondter hele tiden. 

Jeg kan forsåvidt nevne sykdom når det passer seg og er naturlig å ta det opp. 

 

Anonymkode: a85a1...3d1

[AnonymBruker]

Nei, egentlig ikke. Det må være naturlig å ta det opp og gjerne hvis noen spør meg direkte. Jeg gidder ikke å mase om det til alle og enhver, siden det er privat.

Anonymkode: 9e905...3f2

[AnonymBruker]

Er sjelden høylytt sånn rent generelt, prater med vanlig stemme… også om helseplager.

Anonymkode: 3a7fd...c3a

[AnonymBruker]

Nei. Jeg kan snakke om helsa mi og den autoimmune sykdommen min til nære venner og familie, men da fordi vi kommer inn på temaet eller at de spør. Jeg sitter ikke og legger ut om sykdom og symptomer til gud og hvermann, da jeg jo skjønner at det både er kjedelig, irriterende og ikke så rent lite interessant for folk flest. Ikke forstår folk hvordan det er heller, og jeg gidder ikke å høre de samme "gode rådene" flere ganger.

Anonymkode: d4a9d...58f

[AnonymBruker]

Jeg svarer hvis noen spør, ja. Jeg er delvis sykemeldt og sykdommen er ingen hemmelighet. Kollegaene mine har stor sympati og spør ofte hvordan det går, og noen ganger blir jeg akutt dårlig mens jeg er på jobb så da er det umulig å skjule.

Men jeg tar ikke opp temaet selv. Folk gidder jo ikke å høre på syting.

 

Anonymkode: cdc36...feb

[AnonymBruker]

Jeg prater ikke med noen om mine helseplage, så fremt ikke noen drar opp noen de kjenner eller selv har en av de sjeldne sykdommene jeg har og selv da ser jeg det an.

Orker ikke å sitte prate om hvor jævla vondt man har det hver gang man treffes og alt som følger med, gidder ikke. Snakk om å dra fram fatigue, ingenting verre enn å møte noen som hele tiden drar opp sykdom. Gjort den tabben en gang og jeg måtte kutte mennesket ut for det ville jo bare prate om elendighet. 

Anonymkode: 8eca7...cea

[AnonymBruker]

Sjeldent jeg tar det opp. Det blir jo ikke bedre av å  prate om det og mannen min og hans familie ser ut som de har falt ned fra månen om jeg en sjelden gang påpeker noe. Min mor som jeg kunne prate med er gått bort så da holder jeg det meste for meg selv. 

Reagerer selv på andre som syter og klager, og forsøker å dytte ting over på meg så av og til sier jeg noe bare for å få dem til å tie. 

Jeg er/ var et arbeidsjern, jeg får ting som må gjøres unnagjort og jeg klager ikke, jeg hater å be om hjelp, og jeg tror at det er derfor andre har så lett for å prøve å dytte ting på meg istedet for å ordne det selv. Jeg er vel dagens (v)askepott. 

Anonymkode: fdf2c...3b6

[Mardina]

Ikke om noen spør nei 😊 

[AnonymBruker]

Jeg har mine folk jeg snakker med om helseplager, de snakker også om sine. Ellers snakker jeg ikke om helse med andre.

Anonymkode: 3c987...b77

[AnonymBruker]

Nei. Har legen, fysio og ergo til slikt : dei får betalt for det 🙉 Kan en sjelden gang diskutere det med nærmeste familie eller nærmeste venner om det er noko nyoppstått som er greit for de å vite om. Men ellers så forstår de nok ganske greit når det er dårlige perioder og når det er gode perioder; i gode perioder har jeg normal døgnrytme og normale netter. I dårlige perioder 3-4 t søvn på natt og må da hvile litt på dagen for å klare jobb ☺️ Jobber med en som utleverer seg til gud og hvermann. Ingen har det verre enn henne , alt er dritt. Hun er uheldig. Har du vondt i hodet så har hun minst hjerneslag. Må du operere så høres det ut til at hun må amputere. Så jeg har lovet meg å aldri bli slik. Om en av mine kollega klager over en flis i fingeren - så skal den få lov til det, for kanskje er den flisen det verste den har opplevd. Og for den personen er det plagsomt . Hva som er tøft og vanskelig er inviduelt, men syns det blir teit når noen alltid skal ha det 1000 ganger verre. 

Anonymkode: ef1da...2b0

[AnonymBruker]

Jeg er ufør grunnet flere fysiske sykdommer. Og jeg prater veldig lite om det. Vil prate om hyggelige ting, da jeg møter andre.

Anonymkode: fe600...495

[Trolltunge]

Det er ikke mitt favorittema akkurat, men det er ikke hemmelig heller. Iallefall ikke for mine nærmeste. De må liksom vite om det, og jeg svarer om de spør, og det kan være del av en samtale, men ikke en hel "date" liksom. Det er mye som er betydelig artigere eller meningsfullt å snakke om. Jeg går veldig fort lei av helse som tema. 

[AnonymBruker]

Livet mitt er såpass snudd på hodet at det blir snålt om sykdom skulle være et ikke-tema. På den annen side er sykdomsprat kjedelig for de fleste. Så mitt svar er ja, jeg prater om sykdom, men holder det kort og konsist og sørger for å gi plass til andres små og store ting

Anonymkode: eab88...4e7

[AnonymBruker]

Nei, bare til aller nærmeste. Det må være veldig tydelig for at det skal være noe jeg nevner i det hele tatt. 

Anonymkode: d3152...2e1

[AnonymBruker]

Kjenner ei som elsker å prate om sine plager,det går på inn og utpust.Hun fisker etter sympati.

Anonymkode: d37f0...fec

[AnonymBruker]

Nei jeg hater det, nevner det bare hvis det er hellt relevant og nødvendig.

Men eksen min, til å være i full jobb og fungere helt fint med venner og naboer, snakket så mye om sine vondter og plager at jeg husker ikke helt forholdet, men akkurat hvor i kneet og hodet og ryggen og magen og over alt det gjør vondt. Det er utmattende. 

Anonymkode: b171b...4cb

[Hoppetaujenta]

Aldri. 

[AnonymBruker]

jeg er kronisk syk med flere diagnoser og står i full jobb, og jeg snakker svært sjelden om mine plager.

Anonymkode: a9fbb...f62