Jeg er en kvinnelig incel.

[AnonymBruker]

Flintis skrev (Akkurat nå):

Hm... lovte de noe mer eller var det sex som var det begge ville?  

Tenker at det er lov for deg å ha lyst på sex også.

Han ene datet jeg i et par uker og hadde håp om at det kanskje kunne være den rette. Det som er problemet med mange menn er at de gir gjerne inntrykk til kvinnen at de er seriøse og ønsker noe seriøst, men så er de bare ute etter en ting og dumper deg så fort du gir (eller ikke gir) det de vil ha.. Sånne menn vil jeg holde meg langt unna men det er jo ikke lett å spotte de når de oppfører seg som at de vil noe seriøst i starten også vil de egentlig ikke det.

Ts

Anonymkode: 2ca0d...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Du er på en måte heldig da. Du vet at om en mann liker deg, så liker han faktisk deg. Jeg har fått høre at menn er sammen med meg, fordi jeg er pen. 
 

Å være noens trofé er ikke gøy. 
 

Man må finne snille menn. Min erfaring er at det er de kjekkeste mennene som er det. De må ikke finne bekreftelse andre steder og booste egoet sitt med andre damer. 

 

Anonymkode: dc20b...96e

Dummeste jeg har hørt på lenge

Anonymkode: a2f01...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er 40, og har hatt mye samme reisen som deg.

Menn har aldri vært interessert i meg. Ingen menn. Jeg ble mobbet på skolen, alltid valgt sist til alt. 
Jeg er ikke pen, og er veldig klar over det. Bor alene, og tenker at sjansen er stor for at jeg kommer til å fortsette med det.

Men jeg er ingen «incel» for det. Jeg er ikke bitter på menn. Livet består heldigvis av andre ting også! Jeg har bygd meg et godt liv selv om jeg ikke er pen.

Det hender jeg er trist for at jeg ikke ser bedre ut eller at ting var litt lettere for meg i ungdommen. Jeg ser folk rundt meg med partnere, og det ser fint ut å kunne leve slik. Men jeg er ikke bitter på menn av den grunn. Det er jo ikke deres feil at jeg ser ut som jeg gjør, og jeg skjønner at de heller velger noen andre om de har sjansen. 

Anonymkode: 539b4...403

Om de velger noen andre så er det bare å la de gjøre det. Da var de ikke noe særlig interessert i utgangspunktet. Jeg pleier å tenke at jeg er ikke for hvem som helst, men for spesielt interesserte 😉 Han må passe like bra til meg, som jeg til han. Så han som fatter interesse for meg...Han må virkelig ville det, ellers kan det være akkurat det samme for meg. Egenkjærlighet er viktig. Det går ikke bare på det ytre. Klarer han ikke å se at det er det indre som teller, så er han heller ingen mann for meg.

Anonymkode: e407f...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er 40, og har hatt mye samme reisen som deg.

Menn har aldri vært interessert i meg. Ingen menn. Jeg ble mobbet på skolen, alltid valgt sist til alt. 
Jeg er ikke pen, og er veldig klar over det. Bor alene, og tenker at sjansen er stor for at jeg kommer til å fortsette med det.

Men jeg er ingen «incel» for det. Jeg er ikke bitter på menn. Livet består heldigvis av andre ting også! Jeg har bygd meg et godt liv selv om jeg ikke er pen.

Det hender jeg er trist for at jeg ikke ser bedre ut eller at ting var litt lettere for meg i ungdommen. Jeg ser folk rundt meg med partnere, og det ser fint ut å kunne leve slik. Men jeg er ikke bitter på menn av den grunn. Det er jo ikke deres feil at jeg ser ut som jeg gjør, og jeg skjønner at de heller velger noen andre om de har sjansen. 

Anonymkode: 539b4...403

Skjønner hva du mener og jeg er helt enig med deg. Er bare så utrolig lei hvor overfladisk menn er. At utseende skal ha så mye å si liksom. At man har god hygiene og ser noenlunde skikkelig ut er jo selvsagt forventet av de fleste. Men jeg snakker også om menn som er på mitt nivå utseendetmessig som likevell klenger seg på kvinner som er de peneste i rommet, og avviser sånne som meg. Det synes jeg er ganske provoserende, når de selv ikke ser ut som fruktfat.

Ts

Anonymkode: 2ca0d...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Spørsmålet jeg alltid stiller meg når jeg hører om incels, er, hva kom først. Bitterheten og holdningene, eller den ufrivillige sølibatien... Jeg mistenker at folk merker at du er sur, bitter eller har dårlige holdninger/selvfølelse, og det er derfor de holder seg unna. Jobb med deg selv, blir en ålreit og tryggere versjon, kanskje prøv litt terapi. Folk merker dårlige vibber ass. Det ingen andre sitt ansvar å gi deg hva enn du vil ha. Enten det er oppmerksomhet, eller nærhet. Ingen skylder deg noe, og går du rundt å tenker at de gjør det, så skygger folk banen ass...

Anonymkode: d4da2...c6f

Dette er så typisk å si. 
Som langvarig singel selv vet jeg hva ts snakker om. Jeg har nok ikke vært bitter, mer tatt til etterretning at jeg ikke er attraktiv, men selv når jeg var ute glad og aktiv med venninner, ble de valgt framfor meg. Sammen var vi i samme humør, glade, danset, tøysa og lo, eller var aktive ute på noe, men mediumhøy slank kropp vant alltid over lang og litt overvektig. Tror virkelig ikke det var personligheten det gikk på alltid altså

Anonymkode: 25453...3bb

[Tvist]

Utstråling og selvsikkerhet er sexy og så undervurdert. Finn noe du liker og bli flink i deg, det hjelper på selvfølelsen. Eller ta opp en ny hobby, lær noe nytt, en ny idrett kanskje? Da blir du et mer interessant menneske, og får selvtillit og mestringsfølelse.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver TS. Jeg har rukket å passere 40, og nå har jeg bare gitt opp. Vil ikke kalle meg incel, har bare resignert, trukket meg tilbake og akseptert min skjebne. Når jeg begynner å tenke på det er det litt trist, men til vanlig lever jeg helt fint med det.

Jeg har opplevd mye av det samme du beskriver. Ble mobbet for utseendet nesten hele skolegangen. Fikk blant annet høre at ingen mann ville ha meg noensinne, og ble jevnlig kalt stygg. Håpet at jeg skulle vokse meg inn i et bedre utseende, men det ble bare verre i ungdom og tidlig voksen alder. Med kviser og tykt, men uregjerlig hår blant annet. Som student prøvde jeg selv å ta initiativ, men ble bare avvist, og slett ikke alltid på noen fin og høflig måte.

Jeg går ikke ut på byen, jeg liker det ikke og det er heller ingen muligheter for det her jeg bor. Dessuten er de eneste minnene jeg har fra byen i ungdommen at jeg var fast veskepasser for de pene venninnene mine. Hobbyer og arbeidsplass er kvinnedominerte. Nettdating prøvde jeg en gang for mange år siden, og det skal jeg ikke gjøre igjen, for det føltes bare rart og unaturlig. Jeg har ikke noe sted å møte noen.

Og jeg klarer ikke å slippe tanken på at jeg er for gammel. Både fordi en så uattraktiv og uerfaren dame på 40+ aldri vil bli noens førstevalg, og fordi alle menn på min alder har barn, så jeg vil aldri få oppleve en sorgløs forelskelse der vi er hverandres førsteprioritet. Jeg vil aldri få oppleve å komme først hos en mann. Og når jeg ikke kan få det jeg har ønsket meg så bare gidder jeg ikke. Jeg kjøper ikke en kjip kopi fra Temu, når jeg ikke har råd til originalen fra Hermes, for å si det sånn.

Så derfor har jeg bare resignert. Jeg har skrudd av alle deler av meg som ønsket kjærlighet, sex og romantikk. Og det fungerer for meg. Så lenge jeg ikke grubler for mye på det føler jeg meg behagelig nummen. Jeg gjorde noe dumt for et par år siden, da kom jeg ut fra skjulestedet mitt og flørtet med en jeg møtte på kurs, og ha bare forsvant ut av livet mitt uten å si hadet engang. Da husket jeg hvorfor jeg hadde resignert og gjort meg selv nummen, for det der skal jeg ikke gå gjennom en gang til.

Anonymkode: c9d1a...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jo jeg har gjort alle de tingene, men det har alltid vært fra menn som ikke var interessert i meg i utgangspunktet som person. De ville kun bruke meg.

Ts

Anonymkode: 2ca0d...b31

Da er du ingen incel.. 

Jeg var "incel" frem til jeg var 30 år gammel (kvinne) og jeg var ordentlig incel for jeg var ufrivillig jomfru helt til jeg ble 30, men jeg hadde aldri den bitterheten ovenfor menn og at de aldri valgte meg, for jeg visste selv hvilken energi jeg utstrålte. Jeg utstrålte usikkerhet, dårlig selvbilde og mistenksomhet, så fort min holdning endret seg, så merket jeg at interessen fra menn også endret seg. 

Skal jeg være politisk korrekt så forteller jeg deg at utseende ikke har noe å si, men for første inntrykk så er det dessverre en av flere avgjørende faktorer. Så om du ikke har utseende på din side, så må du kunne tilby en fantastisk personlighet med positiv utstråling. Så må du jo gjøre det beste med det utseende du ble født med, bruk klær som fremhever kroppen din på en positiv måte, ikke gjem deg under store posete klær. Smink deg, stell håret, ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 32252...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver TS. Jeg har rukket å passere 40, og nå har jeg bare gitt opp. Vil ikke kalle meg incel, har bare resignert, trukket meg tilbake og akseptert min skjebne. Når jeg begynner å tenke på det er det litt trist, men til vanlig lever jeg helt fint med det.

Jeg har opplevd mye av det samme du beskriver. Ble mobbet for utseendet nesten hele skolegangen. Fikk blant annet høre at ingen mann ville ha meg noensinne, og ble jevnlig kalt stygg. Håpet at jeg skulle vokse meg inn i et bedre utseende, men det ble bare verre i ungdom og tidlig voksen alder. Med kviser og tykt, men uregjerlig hår blant annet. Som student prøvde jeg selv å ta initiativ, men ble bare avvist, og slett ikke alltid på noen fin og høflig måte.

Jeg går ikke ut på byen, jeg liker det ikke og det er heller ingen muligheter for det her jeg bor. Dessuten er de eneste minnene jeg har fra byen i ungdommen at jeg var fast veskepasser for de pene venninnene mine. Hobbyer og arbeidsplass er kvinnedominerte. Nettdating prøvde jeg en gang for mange år siden, og det skal jeg ikke gjøre igjen, for det føltes bare rart og unaturlig. Jeg har ikke noe sted å møte noen.

Og jeg klarer ikke å slippe tanken på at jeg er for gammel. Både fordi en så uattraktiv og uerfaren dame på 40+ aldri vil bli noens førstevalg, og fordi alle menn på min alder har barn, så jeg vil aldri få oppleve en sorgløs forelskelse der vi er hverandres førsteprioritet. Jeg vil aldri få oppleve å komme først hos en mann. Og når jeg ikke kan få det jeg har ønsket meg så bare gidder jeg ikke. Jeg kjøper ikke en kjip kopi fra Temu, når jeg ikke har råd til originalen fra Hermes, for å si det sånn.

Så derfor har jeg bare resignert. Jeg har skrudd av alle deler av meg som ønsket kjærlighet, sex og romantikk. Og det fungerer for meg. Så lenge jeg ikke grubler for mye på det føler jeg meg behagelig nummen. Jeg gjorde noe dumt for et par år siden, da kom jeg ut fra skjulestedet mitt og flørtet med en jeg møtte på kurs, og ha bare forsvant ut av livet mitt uten å si hadet engang. Da husket jeg hvorfor jeg hadde resignert og gjort meg selv nummen, for det der skal jeg ikke gå gjennom en gang til.

Anonymkode: c9d1a...1da

Det finnes jo garantert tilsvarende stygge, barnløse og regnierte menn. Men folk i denne gruppen vil ikke ha hverandre.

Men tror man gjør lurt i å omfavne et liv som lykkelig singel.

Anonymkode: bda9e...7ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det finnes jo garantert tilsvarende stygge, barnløse og regnierte menn. Men folk i denne gruppen vil ikke ha hverandre.

Men tror man gjør lurt i å omfavne et liv som lykkelig singel.

Anonymkode: bda9e...7ec

Mennene på mitt nivå vil i hvert fall ikke ha noe annet enn pene damer. De henger typisk etter de peneste i rommet, som alle andre også henger etter. Hva andre stygge kvinner gjør kan ikke jeg svare på, men jeg har aldri hatt noen interesse for de kjekkeste og stiligste. Har alltid holdt meg til menn på eget nivå selv, men jeg er ikke god nok for menn, så da er vi like langt.

Anonymkode: c9d1a...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo jeg har gjort alle de tingene, men det har alltid vært fra menn som ikke var interessert i meg i utgangspunktet som person. De ville kun bruke meg.

Ts

Anonymkode: 2ca0d...b31

Det er trist å høre. Jeg kan si at da jeg traff menn som ville bruke meg, så brukte jeg dem tilbake. Det har gitt meg barn og barnebarn. Jeg er fortsatt singel, men jeg har det bra med at jeg forsøkte å finne kjærligheten som ung. Jeg fant ikke kjærligheten på den måten, men gjennom at jeg alltid har tatt vare på varene som menn uten retning gav meg, så har jeg nå familie og kjærlighet rundt meg. Om jeg finner en mann en dag, så vil det bli en bonus. Men det kan jeg si. De fleste har så mye seksuell erfaring og hatt så mange reasjoner, at jeg føler de lever nesten på en annen planet enn meg. Selv om jeg er 47, er jeg fortsatt ungjenta som leter etter kjærlighet, og med veldig lite seksuell erfaring. Jeg synes du skal legge bort tanken på at du er incel TS, og heller finne ut hva du har lyst til. Gå ut der og øv på å flørte med menn. De fleste menn er morsomme, rare og vakre. Hold deg unna fyll og uteliv. Det er ute i den virkelige verden, i arbeidslivet, på bussen og der du bor, at menn viser seg fra sin virkelige side. Uteliv og fyll er bare en stygg lek, der de værste sidene kommer fram. Du bør finne arenaer der du kan øve på å være i nærheten av menn. Fritidsaktiviteter, idrett og frivillig arbeid!

Anonymkode: 83b35...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig. Tror du virkelig menns crush på en jente bestemmes av at hun har tatt BS grad? Det sier seg selv å ditt utseende har alt å si som første inntrykk. 

Anonymkode: ed981...bb9

Det er jo ikke førsteinntrykket når vi var i et forhold. Man blir ikke automatisk elsket fordi man er pen. Menn har behandlet meg dårlig også.

Anonymkode: dc20b...96e

[AnonymBruker]

Nå leste jeg innlegget ditt, og har et tips.

1) kvitt deg med depresjonen, metode: tren løping. Begrunnelse, da blir man lysere i knollen. 

2) Framhev atributtene dine og vis dem med stolthet. Metode: Skaff pene klær som understreker femiliniteten sin som du har, selv om du har noen kilo for mye. Begrunnelse, menn liker damer, uavhengig av damens fasong eller størrelse. 

3) Ta på et smil neste gang du går ut, og vis verden hvem du er, men bare fra den lyse siden din. Da vil du nok få fisk på kroken, det garanterer jeg deg!

Anonymkode: 83b35...c49

[AnonymBruker]

Ønsker ikke å tillegge deg noe skjønnhetspress men nå var ikke jeg heller født «naturlig pen». Jeg måtte lære meg å bruke sminke, spise riktig mengde mat, trene regelmessig, og velge å sette av litt penger til å gå til frisør, fikse negler, bryn og vipper samt selv bruning og holde meg litt oppdatert på mote. Akkurat som alle andre «naturlig pene» jenter gjør. 
når jeg begynte med det som tenåring fikk jeg en haug av gutter etter meg. Nå er jeg lykkelig gift med mannen min som driter i om jeg steller meg eller ikke. Vi har to barn.
 

Det krever jo en liten innsats for å vekke interesse hos menn, de baserer seg både på femininitet og hvor oppegående du er. Og ser du etter menn på fest så er de jo der garantert for å finne et ligg enn en kjæreste. Syns bare du har helt urealistiske forventninger til menn og intensjonene dems på fest i tillegg til ditt eget utseende. Pluss at du sammenligner deg med andre når du ikke engang nevner om du i det hele tatt gjør noe i egen innsats for å fremstille deg selv mer jålete. 

Anonymkode: 0a206...8d6

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen ts. Vi er ca samme alder. I fjor omtrent akkurat på denne tiden, bestemte jeg meg for å gå ned noen kg til sommeren. Jeg laga meg en 16 ukers helvetet program rett og slett. Null sukker og null alkohol på 16 uker. 10 000 skritt hver dag, samt at jeg løp små strekninger når jeg var ute og gikk. Kostholdet var kjempebra, ren og god mat bestående av proteiner og masse grønnsaker, samt at jeg drakk mye vann. Jeg var ikke på treningsenter i den tiden der, men trente pilates hjemme med YouTube videoer. Dette tona hele gruppen min og jeg ble skikkelig sterk i kjernemuskulaturen og fikk en rak og fin holdning. Samtidig som dette tok jeg tak i å da den beste huden jeg kunne, gode hudpleieprodukter sammen med et godt kosthold ga meg kjempefin hud. Som gevinst etter de 16 ukene dro jeg til frisøren og hudpleie. 
Jeg la om livsstilen rett og slett, nå har jeg funnet glede i å løpe, jeg ble rett og slett bitt av basillen og jeg elsker å trene nå. Og med en sterk kropp kommer selvtilitt også. Om men er mer opptatt av meg nå? Ja kanskje litt? Men jeg er blitt så uendelig mer glad nå og er fornøyd med meg selv. Ville begynt i dag hvis jeg var deg! 

Anonymkode: bc449...7bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver TS. Jeg har rukket å passere 40, og nå har jeg bare gitt opp. Vil ikke kalle meg incel, har bare resignert, trukket meg tilbake og akseptert min skjebne. Når jeg begynner å tenke på det er det litt trist, men til vanlig lever jeg helt fint med det.

Jeg har opplevd mye av det samme du beskriver. Ble mobbet for utseendet nesten hele skolegangen. Fikk blant annet høre at ingen mann ville ha meg noensinne, og ble jevnlig kalt stygg. Håpet at jeg skulle vokse meg inn i et bedre utseende, men det ble bare verre i ungdom og tidlig voksen alder. Med kviser og tykt, men uregjerlig hår blant annet. Som student prøvde jeg selv å ta initiativ, men ble bare avvist, og slett ikke alltid på noen fin og høflig måte.

Jeg går ikke ut på byen, jeg liker det ikke og det er heller ingen muligheter for det her jeg bor. Dessuten er de eneste minnene jeg har fra byen i ungdommen at jeg var fast veskepasser for de pene venninnene mine. Hobbyer og arbeidsplass er kvinnedominerte. Nettdating prøvde jeg en gang for mange år siden, og det skal jeg ikke gjøre igjen, for det føltes bare rart og unaturlig. Jeg har ikke noe sted å møte noen.

Og jeg klarer ikke å slippe tanken på at jeg er for gammel. Både fordi en så uattraktiv og uerfaren dame på 40+ aldri vil bli noens førstevalg, og fordi alle menn på min alder har barn, så jeg vil aldri få oppleve en sorgløs forelskelse der vi er hverandres førsteprioritet. Jeg vil aldri få oppleve å komme først hos en mann. Og når jeg ikke kan få det jeg har ønsket meg så bare gidder jeg ikke. Jeg kjøper ikke en kjip kopi fra Temu, når jeg ikke har råd til originalen fra Hermes, for å si det sånn.

Så derfor har jeg bare resignert. Jeg har skrudd av alle deler av meg som ønsket kjærlighet, sex og romantikk. Og det fungerer for meg. Så lenge jeg ikke grubler for mye på det føler jeg meg behagelig nummen. Jeg gjorde noe dumt for et par år siden, da kom jeg ut fra skjulestedet mitt og flørtet med en jeg møtte på kurs, og ha bare forsvant ut av livet mitt uten å si hadet engang. Da husket jeg hvorfor jeg hadde resignert og gjort meg selv nummen, for det der skal jeg ikke gå gjennom en gang til.

Anonymkode: c9d1a...1da

Jobber selv kvinnedominert yrke(sykepleier), og føler det samme. Jeg var ekstrem overvektig som tenåring og tidlig tyveårene. Jeg har i dag normal BMI. Jeg har aldri kysset eller hat sex. Er i dag 33 år gammel. Føler også at det er for sent og hva er vitsen. Jeg kommer ikke til stifte en familie med noen uansett, for jeg er snart ikke fruktbar lenger. 

Anonymkode: 574b6...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jobber selv kvinnedominert yrke(sykepleier), og føler det samme. Jeg var ekstrem overvektig som tenåring og tidlig tyveårene. Jeg har i dag normal BMI. Jeg har aldri kysset eller hat sex. Er i dag 33 år gammel. Føler også at det er for sent og hva er vitsen. Jeg kommer ikke til stifte en familie med noen uansett, for jeg er snart ikke fruktbar lenger. 

Anonymkode: 574b6...a0c

Nå skal ikke jeg prøve å gjøre dine følelser mindre eller ugyldige, men du har vel fortsatt tid. Du kan få barn i mange år enda. Og du bør kunne finne en mann i riktig alder som ikke har barn fra før også, om det er noe som er viktig for deg.

Men jeg forstår veldig godt følelsen, jeg kjenner jo på den selv og har gjort det i mange år allerede. Det er en slags sorg å aldri ha fått oppleve det der med uskyldig flørt og første kjærlighet. For min del var første kyss med en gutt som hadde tapt et veddemål, det sier vel det meste om min historie. Og jo mer jeg analyserer rundt dette og sorterer tanker og følelser så innser jeg mer og mer at det er dette tapet jeg sørger over. 

Og for min del kjenner jeg at jeg klarer ikke slippe følelsen av at om jeg mot alle odds skulle treffe noen nå, så mangler jeg fortsatt mange kapitler i min historie. En på min alder har i hvert fall vært samboer, kanskje gift før også. Ting jeg hadde forestilt meg at jeg skulle gjøre for første gang sammen med en jevnbyrdig partner. Det får jeg aldri oppleve nå. For meg hadde alle stadier i prosessen vært spennende, spesielt og nytt, for ham hadde det vært en helt vanlig onsdag, for han har gjort alt før. 

Så jeg forstår veldig godt hvordan du føler det, jeg kjenner det på kroppen selv. På en måte sørger vi over et slags tap. Men jeg vil likevel minne deg på at for deg er det ikke for sent ennå. Du er fortsatt såpass ung at du kan finne menn som er jevnbyrdige med deg, og du har fortsatt mange år på deg til å få barn. 

Anonymkode: c9d1a...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jo jeg har gjort alle de tingene, men det har alltid vært fra menn som ikke var interessert i meg i utgangspunktet som person. De ville kun bruke meg.

Ts

Anonymkode: 2ca0d...b31

Eller skjøv du de i fra deg?

Anonymkode: 712cf...c55

[AnonymBruker]

Kvinner kan ikke være incels.

Menn er single fordi ingen vil ha dem. Kvinner er single fordi ingen er gode nok. Begge er single, men av veldig forskjellig årsak. 

Anonymkode: 9047e...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kvinner kan ikke være incels.

Menn er single fordi ingen vil ha dem. Kvinner er single fordi ingen er gode nok. Begge er single, men av veldig forskjellig årsak. 

Anonymkode: 9047e...1bd

Dette er langt fra sannheten. 

Anonymkode: 32252...b67