Egoistiske besteforeldre (boomer-generasjonen)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke boomer. Og mine jevnaldrende som tilbrakte mye tid med besteforeldrene, var sammen med dem, snakket med dem og deltok gjerne i de gjøremålene som besteforeldrene hadde for dagen. Men de kunne også sette seg for å lese en bok en del av tiden de var hos besteforeldrene, ingen ble «stuet bort» for å lese i en bok, som du tydeligvis mener det er. Man kan fint sitte og lese og samtidig være i samme rom med andre.

Anonymkode: 3871d...697

De færreste 3-åringer kan lese bok alene. Kanskje når de har startet på skolen noen år senere, men da er de jo også langt mer selvstendige på andre områder. 

1, 2, 3 og ofte 4-åringer trenger mye veiledning og hjelp fra voksne gjennom dagen, eller "underholdning" som besteforeldrene kaller det. 

Anonymkode: 1afe5...dc4

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er ikke boomer. Og mine jevnaldrende som tilbrakte mye tid med besteforeldrene, var sammen med dem, snakket med dem og deltok gjerne i de gjøremålene som besteforeldrene hadde for dagen. Men de kunne også sette seg for å lese en bok en del av tiden de var hos besteforeldrene, ingen ble «stuet bort» for å lese i en bok, som du tydeligvis mener det er. Man kan fint sitte og lese og samtidig være i samme rom med andre.

Anonymkode: 3871d...697

Hva mener du? Du sier jo akkurat det samme som meg, jeg skrev at tid med besteforeldrene var ikke å bli stuet bort. 

Men dagens besteforeldregenerasjon, boomers, mener at å tilbringe tid med barnebarna, som du beskriver, er å underholde dem. 
 

[AnonymBruker]

Jeg ser at den såkalte boomer generasjonen strekker seg over 20 år nesten, så jeg tenker at det kan være ulikt om du er født i begynnelsen eller slutten av denne generasjonen. 
Selv er jeg født i overgangen 1960/70-årene og med begge foreldre født i krigsårene. Min manns foreldre er født rett etter krigen. Jeg kjenner meg igjen i det dere skriver om dagens besteforeldre generasjon (de er nå +/- 80) i både de og venner sine rundt foreldre. Kan telle på en hånd når de hadde barna overnattende eller var barnevakt. Men det vi savnet som flere skriver her, mer interesse og det å bli kjent med barnebarna. 

Når jeg selv fikk barn, på slutten av 90-tallet, synes jeg mye var likt som dagens situasjon; begge foreldre i jobb, engasjerte oss i alt rundt barna, var med på treninger, kamper, cuper. Hverdagen var hektisk. Økonomisk var det nok litt enklere. Det som var annerledes var mangelen på all digital tilgjengelighet og sosiale medier. Det har jo lettet mye for småbarnsforeldre mtp på tilgjengelig informasjon, men samtidig også gitt et mye større press og forventninger til foreldrerollen, sammen med utviklingen der barns rettigheter er blitt satt mye mer på agendaen (heldigvis!), og man vet mye mer om hva barn trenger i oppveksten for å få det best mulig. Jeg tror dette har gitt mer usikre foreldre som er mye mer redd for å ikke gjøre alle de «riktige» tingene. Jeg jobber med småbarnsforeldre og det er ikke få som sier de ønsker en «oppskrift» og det ned på detaljnivå hva de skal gjøre. Når jeg ble mamma var jeg ganske så uforberedt og hadde dermed ikke tenkt igjennom så mye og ble heller ikke så stresset hvis alt ikke gikk etter «oppskriften» (som vi jo ikke hadde). Jeg tror mange av dagens foreldre sliter seg ut fordi det er så mye råd og informasjon overalt og vanskelig å sile ut. Jeg oppfordrer til mer sunn fornuft og tenke selv. Men man forstår jo også at det er en samfunnsutvikling at man kan få informasjon om «alt» på nett og ikke trenger/er vant til å tenke så mye selv. 

Jeg har selv akkurat fått barnebarn og ønsker å bli kjent med hen, kose meg masse både med foreldrene og alene. Jeg ønsker å stille opp når de trenger meg, men det må balanseres med full jobb og selvfølgelig mitt eget liv. Jeg er helt forelsket i dette lille vidunderet så jeg tror dette skal gå fint. De fleste jeg kjenner som besteforeldre nå er kjempe ressurser for barnebarna sine, men når det kommer til jobben hører jeg jo om begge deler; de som stiller masse opp, men også de som prioriterer mest eget liv. Men jeg synes det er mest av besteforeldre som hjelper mye til, mer enn jeg opplevde med mine barn i alle fall. 

Anonymkode: 14c92...80c

[pennyless]

Det sier mamma til meg og, at jeg må klare megselv. Ikke forvent å få arv hvertfall, det skulle hun bruke opp på segselv...

[AnonymBruker]

Mange eldre i denne gruppen har relativt bedre helse enn hva som var tidligere, de har ofte også bedre råd og ønsker å bruke tid på seg selv  mens de kan. Forståelig dette synes jeg. Jeg har ikke barn, men er onkel til 4. De bryr seg lite om meg. Jeg sitter på en relativt stor eidenom (snaue 5 mål) de er arvinger etter min søsken. Men jeg har skrevet testament, så de får ingen ting. Jeg synes ikke det er så merkelig. Men vi er ikke alle like.

Anonymkode: 61d85...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Mange eldre i denne gruppen har relativt bedre helse enn hva som var tidligere, de har ofte også bedre råd og ønsker å bruke tid på seg selv  mens de kan. Forståelig dette synes jeg. Jeg har ikke barn, men er onkel til 4. De bryr seg lite om meg. Jeg sitter på en relativt stor eidenom (snaue 5 mål) de er arvinger etter min søsken. Men jeg har skrevet testament, så de får ingen ting. Jeg synes ikke det er så merkelig. Men vi er ikke alle like.

Anonymkode: 61d85...f65

Forståelig det. Nevøer og nieser kan ikke forvente arv etter onkel. Men det som er merkelig er når foreldre forsøker å unngå at egne barn skal få noe arv. 

Anonymkode: f22a1...7e0

[AnonymBruker]

Takknemlig for at foreldrene mine er unntaket. De, spesielt min mor, er nesten litt for opptatt av barnebarnet (de har kun 1) og hadde hatt godt av å ha en hobby. De er alltid hjemme.

Anonymkode: 76da8...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange eldre i denne gruppen har relativt bedre helse enn hva som var tidligere, de har ofte også bedre råd og ønsker å bruke tid på seg selv  mens de kan. Forståelig dette synes jeg. Jeg har ikke barn, men er onkel til 4. De bryr seg lite om meg. Jeg sitter på en relativt stor eidenom (snaue 5 mål) de er arvinger etter min søsken. Men jeg har skrevet testament, så de får ingen ting. Jeg synes ikke det er så merkelig. Men vi er ikke alle like.

Anonymkode: 61d85...f65

Jeg mener man skal gi arv til de som fortjener det, hvis barna er fraværende, aldri har tid, nok med seg selv, da fortjener de ikke arv, gi heller bort til de som har vært tilstede i livet. Sånn bør det være.

Anonymkode: 5bb65...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forståelig det. Nevøer og nieser kan ikke forvente arv etter onkel. Men det som er merkelig er når foreldre forsøker å unngå at egne barn skal få noe arv. 

Anonymkode: f22a1...7e0

Det er merkelig (og usmakelig) å sitte og lage regnskap over hva ens foreldre bruker penger på, kun med tanke på egen arv.

Anonymkode: 3871d...697

[AnonymBruker]

Jeg tilbrakte veldig lite tid med mine besteforeldre, de bodde langt unna, men når jeg var der så var aktiviteten på hva besteforeldre hadde av planer og jeg fikk være med. Så jeg lærte å hekle og strikke, var med og bakte brød og annet mat, var med og plukket bær og lage syltetøy, renset fisk. Mine foreldre gjør ingenting av disse greiene, de kjøper alt og har ingenting å lære barna (har heller aldri lært meg en praktisk ting, det lærte jeg meg mest selv) , og dermed blir alt på barnas premisser og mine barn synes det er kjedelig å sitte og snakke med med mine foreldre, ikke interessant når alt blir kortspill. 

Jeg er født midt på 70-tallet og mine foreldre tidlig på 50-tallet. 

Er denne uka i mine besteforeldres hus med mine foreldre og mine barn.  Ikke EN gang har mine foreldre invitert med barna til å gjøre noe sammen med de,  kunne stablet ved, sammen kunne de ryddet skrot. De hadde kunnet prøvd som besteforeldre å inkludere ungene i noe istedet for å klage på at de sitter kun på rommene sine om det var godt forhold de skulle ha.  Men når jeg skal ha ungene til å gjøre noe så sier mine foreldre- nei det skal vi fikse for de, så ungene får ikke engang sette i oppvaskmaskinen osv, ihvertfall ikke være med og lage middag. MEG  skal de derimot plage med alt mulig. 

 

 

Anonymkode: 8e4b8...199

[Whistler]

Eureka! skrev (5 timer siden):

 .............

Grunnen til dette er nok at boomers-generasjonen selv ønsket minst mulig tid med egne barn og de anså det som "å underholde barn" om de måtte være med egne barn. Således tenker de det samme om barnebarn nå. 

Jeg for min del var prisgitt en slik varm og god bestemor. Jeg reiste til henne for uker av gangen. Og følte aldri at jeg var satt der for barnepass eller for å bli "underholdt", men at mormor faktisk gledet seg til jeg kom og alt koselige vi skulle gjøre sammen. 

..............

Det første avsnittet er en påstand jeg ber deg om å dokumentere.  Gjerne med etterprøvbar statistikk som kan substansiere påstanden din.  For eksempel at det har blitt færre barnehageplasser, færre fulltids SFO-plasser, færre som deltar på fritidsaktiviteter, eller noe annet som kan bidra til å dokumentere påstanden.

De eldste fra boomergenerasjonen fyller åtti i år, og de yngste er drøyt seksti.  Hvilken generasjon tilhører din bestemor?

 

[Brunello]

Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i trådens tema. Mitt inntrykk er at besteforeldre i dag er vesentlig mer involvert i barnebarnas liv enn de var da jeg vokste opp på -70 og -80 tallet. Da jeg drev med idrett var det eksempelvis aldri besteforeldre og så på. I dag synes jeg det kryr av de på håndball og fotballkamper. Det jeg imidlertid synes har endret seg er at foreldre gjør mye mer uten barna sine.

Endret 5. juli av Brunello

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takknemlig for at foreldrene mine er unntaket. De, spesielt min mor, er nesten litt for opptatt av barnebarnet (de har kun 1) og hadde hatt godt av å ha en hobby. De er alltid hjemme.

Anonymkode: 76da8...509

Hvor får du det fra at de er unntaket? Nesten alle jeg kjenner har foreldre som er aktive i barnebarnas liv. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forståelig det. Nevøer og nieser kan ikke forvente arv etter onkel. Men det som er merkelig er når foreldre forsøker å unngå at egne barn skal få noe arv. 

Anonymkode: f22a1...7e0

Da er det vel som oftest en grunn som gjør at det ikke er merkelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg mener man skal gi arv til de som fortjener det, hvis barna er fraværende, aldri har tid, nok med seg selv, da fortjener de ikke arv, gi heller bort til de som har vært tilstede i livet. Sånn bør det være.

Anonymkode: 5bb65...721

Hvis mine barn (også voksne barn) ikke ønsker å tilbringe tid med meg, deres egen mamma, så er det jo JEG som har feilet. Barn bryter ikke/minimerer kontakt med egne foreldre uten grunn. 

Anonymkode: 1afe5...dc4

[AnonymBruker]

Vi får ikke se nye barnebarn før flere uker etter fødselen, vi får ikke komme på besøk, vi får ikke ta en trilletur, vi blir aldri invitert, de kommer aldri når vi inviterer, 

Men vipps - når de trenger barnevakt er vi god nok.

Anonymkode: bf6a3...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Vi får ikke se nye barnebarn før flere uker etter fødselen, vi får ikke komme på besøk, vi får ikke ta en trilletur, vi blir aldri invitert, de kommer aldri når vi inviterer, 

Men vipps - når de trenger barnevakt er vi god nok.

Anonymkode: bf6a3...548

Det er alltid en grunn for at barn, også voksne barn, holder seg unna sine egne foreldre. 

Det kan være haugevis av grunner til å ikke ønske besøk, eller dra på besøk, like etter fødsel. For mange er dette en svært krevende periode av livet, og ting går ikke alltid like enkelt. Amming, trilling, rutiner, kolikk, mors følelser, tilknytning, søvnmangel. 

Som mor selv burde du vise forståelse for dette, ikke kritisere.

Men når du endelig får mulighet til å tilbringe tid med dine barnebarn (eller være barnevakt, som du kaller det), så blir du furten.

Anonymkode: 1afe5...dc4

[AnonymBruker]

Jeg er født tidlig på 90-tallet med boomer foreldre. Jeg er oppfostret på Toro og minimalt med grønnsaker. Minimalt med innsats. 

Foreldrene mine deltok svært sjelden på verken fotballkamper eller dugnader. I ferier ble jeg og søskenene mine parkert hos besteforeldre i ukevis. 

Nå er jeg småbarnsmamma til en på 4 og en på 2. Vi har aldri. Og da mener jeg aldri hatt besteforeldre som barnevakt. De arvet millioner av foreldrene sine og er opptatte med å reise og svært tydelig på at de skal nyte live og leve mens de kan og at målet er å etterlate seg minst mulig. De ser ikke paradokset i at de selv fikk både barnepass og enorme summer i arv. 

Etter at jeg fikk barn selv så forstår jeg dem om mulig mindre enn jeg gjorde før. Hvordan det er mulig å være så selvopptatt mens barna deres strever med å sette mat på bordet. 

Jeg har spurt moren min om barnevakt en (EN) gang. Og da fikk jeg slengt etter meg at jeg kunne ikke realisere meg selv lengre nå når jeg hadde valgt å få barn. Som om det var en ukentlig greie jeg hadde bedt om 🙄 Selv reiser og koser hun seg og hadde masse egentid da vi var små.

Dette går igjen blant mange av mine jevnaldrende. Men ser du i sosiale medier ser  sikkert besteforeldrene til barna mine ut som om de er superinvolvert. De tar en drøss med bilder når de er med barnebarna og deler i alle kanaler. De unnlater galant å nevne at de aldri faktisk er alene med dem…. 

Dagens besteforeldre/boomersene er den desidert mest selvsentrerte og egosistiske generasjonen. 

Anonymkode: fc20a...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 11.02):

ver. De var snille og gode besteforeldre, men «hjalp oss» aldri, om noe, vi hjalp dem, praktisk og økonomisk, men mest koselig samvær, skrev brev, dro på ferie og bodde i telt i hagen deres. For

Helt enig  jeg besøkte mine besteforeldre og vi hadde det veldig koselig, men det var ikke slik at de passet oss og hjalp oss. Vi plukket bær sammen, fisket, vi hjalp dem med ting, var selskap. Jeg skrev masse brev til dem og følte at jeg måtte ta litt vare på mine besteforeldre. Men jeg var glad i dem, og de i meg. Jeg dro alltid til mormor på andre siden av landet og vi hadde de flotteste samtaler.  Men hun var jo også litt ensom og trengte meg...

Mine foreldre dro "hjem" da vi var små for at vi alle skulle ha det hyggelig, og ikke for at foreldrene skulle passe oss imog hjelpe dem! Det var ikke sånn det fungerte.

...og skulle de passe oss, så kunne vi oppføre oss, være stille når de sov middag. .

Anonymkode: 6211b...adb

[AnonymBruker]

Dagens 20 åringer er totalt urealistiske i sine forventninger. Og oppførsel er så kravstor. Jeg er X - generasjon, og er mor til disse. Jeg føler meg litt som i en forbannelse med boomer som foreldre og gen.z som barn. Boomerforeldre slo, etterlot oss til oss selv, brukte oss som barnevakt og kastet meg ut som 17 åring. Jeg gikk inn i morsrollen med en tanke om at slik skulle jeg alle fall aldri være med egne barn, og som takk er de SÅ kravstore og generelt ufine. 

Jeg har ikke barnebarn enda, men jeg tør ikke tenke på hvordan narsisisstene skal være da. De skjønner jo ikke konseptet med å være der for andre. Det er Meg, meg, meg . 

Kanskje annen hver generasjon er litt fucked? 

Anonymkode: 6211b...adb