De latterliggjør min spiritualitet

[AnonymBruker]

Er vokst opp i en "normalt" kristen familie, noen tror mer enn andre. Etterhvert som jeg ble voksen begynte jeg å tenke for meg selv, om livet ,universet og naturen.

Jeg rakker aldri ned på troen til folk, og jeg maser aldri om min egen tro. Men en sjelden gang når det passer sånn kan jeg lufte mitt syn på livet. At jeg føler en energi i naturen, at jeg føler meg nært mine forfedre når jeg er i naturen de har vært, at jeg føler energier og at jeg tenker at vi mennesker og alle levende vesner er i ett med universet og alt energi. Det er ikke sånn at jeg har sett spøkelser eller føler meg veldig klarsynt, men jeg kjenner virkelig en energi. 

 

Jeg blir kun møtt med fnysing, heving av øyenbryn og at jeg er helt på bærtur. Som om jeg holder fast på dette kun for å være alternativ og spesiell. Men dette er oppriktig noe jeg føler er ekte, så nært jeg kan komme en sannhet. Jeg har egentlig ingen nære relasjoner til noen som tror på det jeg tror på, og det føles ganske trist å bli møtt med denne holdningen når jeg kun deler noe som gir meg styrke i livet.  

Er ikke dette passe respektløst?

Er det noen her med samme erfaring? 

 

Anonymkode: 5b91f...88f

[Haldrup]

Du tror på noe som veldig mange andre mener er tull.... men likevel mener du at de skal respektere og anerkjenne ditt syn på livet...

Jeg traff engang på en kar som var helt besatt på tanken om at kaffen smakte annerledes om han blandet kaffen i melken og ikke melken i kaffen.... Men i realiteten er det eksakt samme greia, og burde ikke ha noe å si i det hele tatt...

Han påstod tilmed at han kunne smake forskjell i blindtest.... Noe vi fort avkreftet da vi blandet 5 kaffekopper helt likt, opptatt på video så han kunne se... Han plukket ut 2 som han mente var blandet i RETT REKKEFØLGE.... men han ble bare sint når han skjønte at vi hadde lurt han..... Om han virkelig kunne smake forskjell, da kunne han ha avslørt vår bløff.... men det gjorde han ikke....

Vi er alle ulike og har forskjellig syn på verden.... Men tro kan ikke diskuteres...

Hvorfor er det da respektløst å si deg imot, når alle åpenlyst har rett i deres antakelser..?

[AnonymBruker]

Haldrup skrev (20 minutter siden):

Du tror på noe som veldig mange andre mener er tull.... men likevel mener du at de skal respektere og anerkjenne ditt syn på livet...

Jeg traff engang på en kar som var helt besatt på tanken om at kaffen smakte annerledes om han blandet kaffen i melken og ikke melken i kaffen.... Men i realiteten er det eksakt samme greia, og burde ikke ha noe å si i det hele tatt...

Han påstod tilmed at han kunne smake forskjell i blindtest.... Noe vi fort avkreftet da vi blandet 5 kaffekopper helt likt, opptatt på video så han kunne se... Han plukket ut 2 som han mente var blandet i RETT REKKEFØLGE.... men han ble bare sint når han skjønte at vi hadde lurt han..... Om han virkelig kunne smake forskjell, da kunne han ha avslørt vår bløff.... men det gjorde han ikke....

Vi er alle ulike og har forskjellig syn på verden.... Men tro kan ikke diskuteres...

Hvorfor er det da respektløst å si deg imot, når alle åpenlyst har rett i deres antakelser..?

Har dessverre ikke noe å bidra med, men denne måtte jeg bare få si at jeg lo godt av. 😂 Dette må være noe tvangspreget.

Ellers mener jeg at det ikke skal bety noe hva noen mener om din tro. I Norge har du religionsfrihet og like sterkt står ytringsfriheten. Til en viss grad skal du tåle å krenkes. Religion handler ikke om å overbevise alle andre. Hvis noen gjør deg ukomfortabel med ordene eller handlingene sine kan du si ifra og forholde deg til responsen. 

Anonymkode: b5a70...946

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om hva andre mener. Lytt til deg selv. Er ikke opplevd dette fra egen familie, men andre fremmede. Mye latterliggjøring. I dagens samfunn regjerer janteloven veldig og det en ikke liker kan mange ha tendens til å latterliggjøre. Vit bare at om de latterliggjør deg er det ikke du som har problemer, men de.

 

 

Anonymkode: 2be59...f81

[AnonymBruker]

Så la bare være å dele dette med folk som ikke er interessert.

Anonymkode: 37046...e54

[Janik98]

Vil nok si at denne energien du føler på vil for mange høres veldig alternativt ut. Spesielt hekser som driver hvit magi tror jo på dette. Det kalles new age og mange syns new age er rart, overdrevent, mye synsing og føling uten noe håndfast med beviser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 0.36):

Er vokst opp i en "normalt" kristen familie, noen tror mer enn andre. Etterhvert som jeg ble voksen begynte jeg å tenke for meg selv, om livet ,universet og naturen.

Jeg rakker aldri ned på troen til folk, og jeg maser aldri om min egen tro. Men en sjelden gang når det passer sånn kan jeg lufte mitt syn på livet. At jeg føler en energi i naturen, at jeg føler meg nært mine forfedre når jeg er i naturen de har vært, at jeg føler energier og at jeg tenker at vi mennesker og alle levende vesner er i ett med universet og alt energi. Det er ikke sånn at jeg har sett spøkelser eller føler meg veldig klarsynt, men jeg kjenner virkelig en energi. 

 

Jeg blir kun møtt med fnysing, heving av øyenbryn og at jeg er helt på bærtur. Som om jeg holder fast på dette kun for å være alternativ og spesiell. Men dette er oppriktig noe jeg føler er ekte, så nært jeg kan komme en sannhet. Jeg har egentlig ingen nære relasjoner til noen som tror på det jeg tror på, og det føles ganske trist å bli møtt med denne holdningen når jeg kun deler noe som gir meg styrke i livet.  

Er ikke dette passe respektløst?

Er det noen her med samme erfaring? 

 

Anonymkode: 5b91f...88f

Jeg kjenner en alternativ person som har jobbet aktivt for å forsøke å få meg til å ikke ta vaksiner. Det er ikke alltid man bare lufter sine ideer, men faktisk prøver å påvirke og da må du regne med motstand. 

Anonymkode: 9a098...6ed

[AnonymBruker]

Sett deg i deres sko, det oppleves nok litt som at et voksent menneske sitter ovenfor de og forteller med overbevisning at de tror på julenissen og påskeharen. Ja - man bør holde seg for gode for å reagere men mennesker er mennesker. Av og til reagerer man ‘feil’ uten å tenke over det. 
Mitt råd er å ikke ta det så personlig, og om det er vanskelig; se an hvem du snakker med dette om. 

Anonymkode: 515e3...cf8

[AnonymBruker]

Er ikke dette vanlig av troende? De alle tenker at det er de selv som tror "best"..  Tenker at det beste er å la tro være personlig. 

Anonymkode: c5614...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 0.36):

Er vokst opp i en "normalt" kristen familie, noen tror mer enn andre. Etterhvert som jeg ble voksen begynte jeg å tenke for meg selv, om livet ,universet og naturen.

Jeg rakker aldri ned på troen til folk, og jeg maser aldri om min egen tro. Men en sjelden gang når det passer sånn kan jeg lufte mitt syn på livet. At jeg føler en energi i naturen, at jeg føler meg nært mine forfedre når jeg er i naturen de har vært, at jeg føler energier og at jeg tenker at vi mennesker og alle levende vesner er i ett med universet og alt energi. Det er ikke sånn at jeg har sett spøkelser eller føler meg veldig klarsynt, men jeg kjenner virkelig en energi. 

 

Jeg blir kun møtt med fnysing, heving av øyenbryn og at jeg er helt på bærtur. Som om jeg holder fast på dette kun for å være alternativ og spesiell. Men dette er oppriktig noe jeg føler er ekte, så nært jeg kan komme en sannhet. Jeg har egentlig ingen nære relasjoner til noen som tror på det jeg tror på, og det føles ganske trist å bli møtt med denne holdningen når jeg kun deler noe som gir meg styrke i livet.  

Er ikke dette passe respektløst?

Er det noen her med samme erfaring? 

 

Anonymkode: 5b91f...88f

Hvorfor føler du et behov for å misjonere din tro? Holder det ikke at den er personlig?

Anonymkode: 50ad6...d5e

[AnonymBruker]

Det er irriterende når religiøse skal misjonere uansett hvilken tro de tilhører. 

Anonymkode: 9a098...6ed

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 0.36):

Er vokst opp i en "normalt" kristen familie, noen tror mer enn andre. Etterhvert som jeg ble voksen begynte jeg å tenke for meg selv, om livet ,universet og naturen.

Jeg rakker aldri ned på troen til folk, og jeg maser aldri om min egen tro. Men en sjelden gang når det passer sånn kan jeg lufte mitt syn på livet. At jeg føler en energi i naturen, at jeg føler meg nært mine forfedre når jeg er i naturen de har vært, at jeg føler energier og at jeg tenker at vi mennesker og alle levende vesner er i ett med universet og alt energi. Det er ikke sånn at jeg har sett spøkelser eller føler meg veldig klarsynt, men jeg kjenner virkelig en energi. 

 

Jeg blir kun møtt med fnysing, heving av øyenbryn og at jeg er helt på bærtur. Som om jeg holder fast på dette kun for å være alternativ og spesiell. Men dette er oppriktig noe jeg føler er ekte, så nært jeg kan komme en sannhet. Jeg har egentlig ingen nære relasjoner til noen som tror på det jeg tror på, og det føles ganske trist å bli møtt med denne holdningen når jeg kun deler noe som gir meg styrke i livet.  

Er ikke dette passe respektløst?

Er det noen her med samme erfaring? 

 

Anonymkode: 5b91f...88f

Jeg rakker heller ikke ned på troen til folk,men hadde du luftet dette for meg så hadde jeg sett rart på deg. Slike ting er best om du holder for deg selv.

Endret 7 timer siden av Rosa Gnom