Barnet mitt vil ikke på samvær til far - hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Kort forklart har barnevernet vært involvert på fars side pga. ting barnet har sagt. Barnet var tidligere hos far, men er nå kun hos meg. Likevel er det snakk om samvær noen få timer, annenhver uke. Dette er ikke noe rettslig, men noe vi har forsøkt å bli enig om for å forhåpentligvis beholde relasjon/bedre relasjon over tid så barnet har noe kontakt med sin far. Disse samværene vil ikke barnet på. Jeg har fått gjennom noen, etter godsnakking med barnet. Sist samvær skuffet far barnet igjen, og det endte med at barnet nektet å si ha det og gi klem på en ordentlig måte når det ble levert. Jeg sendte en sint melding til far, med tydelig beskjed om at jeg forventer at dette ikke skjer igjen. Far skal få veiledning av barnevernet med tanke på å reparere relasjon, men har ikke kommet i gang med dette eller tatt i mot annen hjelp i løpet av det siste halve året… Han står fortsatt i gamle mønstre og forstår ikke alvoret av situasjonen virker det som! 
 

Nå er det tid for samvær igjen, men barnet protesterer høylytt og gråter. Sier det ikke vil, forteller at far er sint, kaller det stygge ting og bare bestemmer og ikke hører etter hva barnet prøver å formidle. 

Hvor langt skal jeg strekke meg for samværet? Jeg vurderer å sende melding i morgen og si at det ikke blir noe av, med mindre barnet snur og viser mer velvilje. Familievernkontoret har sagt jeg ikke skal drive med tvang, og nå føles det som jeg tvinger barnet dersom jeg ikke avlyser. 
 

Noen tips?

Anonymkode: 3eaed...2e8

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du sende barnet dit når hen ikke vil? Far er åpenbart en drittsekk og forstår jo ingenting om han ikke vil endre seg, er din fantasi om at relasjonen skal forbedre seg på magisk vis viktigere enn hva barnet ditt sier til deg om saken? Barnet er frustrert over at far bare bestemmer og ikke hører på hva de har å si, skal du liksom være likedan? Hadde det vært meg hadde jeg latt barnet velge selv. Det er ikke noe menneskerett å ha en god relasjon til ungen sin når man er en udugelig forelder. 

Anonymkode: 060d1...d5a

[AnonymBruker]

Hør på barnet. 

Anonymkode: b221d...260

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kort forklart har barnevernet vært involvert på fars side pga. ting barnet har sagt. Barnet var tidligere hos far, men er nå kun hos meg. Likevel er det snakk om samvær noen få timer, annenhver uke. Dette er ikke noe rettslig, men noe vi har forsøkt å bli enig om for å forhåpentligvis beholde relasjon/bedre relasjon over tid så barnet har noe kontakt med sin far. Disse samværene vil ikke barnet på. Jeg har fått gjennom noen, etter godsnakking med barnet. Sist samvær skuffet far barnet igjen, og det endte med at barnet nektet å si ha det og gi klem på en ordentlig måte når det ble levert. Jeg sendte en sint melding til far, med tydelig beskjed om at jeg forventer at dette ikke skjer igjen. Far skal få veiledning av barnevernet med tanke på å reparere relasjon, men har ikke kommet i gang med dette eller tatt i mot annen hjelp i løpet av det siste halve året… Han står fortsatt i gamle mønstre og forstår ikke alvoret av situasjonen virker det som! 
 

Nå er det tid for samvær igjen, men barnet protesterer høylytt og gråter. Sier det ikke vil, forteller at far er sint, kaller det stygge ting og bare bestemmer og ikke hører etter hva barnet prøver å formidle. 

Hvor langt skal jeg strekke meg for samværet? Jeg vurderer å sende melding i morgen og si at det ikke blir noe av, med mindre barnet snur og viser mer velvilje. Familievernkontoret har sagt jeg ikke skal drive med tvang, og nå føles det som jeg tvinger barnet dersom jeg ikke avlyser. 
 

Noen tips?

Anonymkode: 3eaed...2e8

Dette er et typisk ensidig fremstilt innlegg. 
Tenk om vi kunne fått høre barnets stemme, uten noen andres påvirkning.
Og deretter fars stemme. 

Hvordan ville da historien vi får fortalt fra mor lyde? 

 

Anonymkode: d88b9...55c

[PhilosopherSe7en]

Hva mener du med at far skuffet ved sist samvær? Fikk ikke barnet sjokolade? Kan du utdype litt?

Om du er fast bestemt på at barnet skal ha samvær med far, så bør du kanskje starte i det små der du også er tilstede de timene det er snakk om. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette er et typisk ensidig fremstilt innlegg. 
Tenk om vi kunne fått høre barnets stemme, uten noen andres påvirkning.
Og deretter fars stemme. 

Hvordan ville da historien vi får fortalt fra mor lyde? 

 

Anonymkode: d88b9...55c

Hva forventer du på et diskusjonsforum? Selvfølgelig er det ensidig.

Og hvorfor skulle historien være mindre sann av den grunn? Det finnes dårlige fedre og mødre der ute. 

Anonymkode: 989de...4df

[AnonymBruker]

Har far samvær alene? Kan dere få samvær med tilsyn? 

Anonymkode: d2ccb...d84

[gulsol]

Endre omgivelsene. La samvær være en dag med både deg og pappa på akvariumet noen timer. Du kan være der som en støtte, men la far lede an dagen og oppnå kontakt med barnet, du er i bakgrunnen som en støtte og han får mulighet til å komme til deg. 
Vi prøver å skape gode minner for barnet og hjelper til med å skape gode relasjoner. Da kan vi ikke sende barnet avgårde til sintepappa alene. Det er ikke det beste for barnet. Det er til barnets fordel å kjenne pappa og ha en god relasjon til pappa. 
Ja, det er mer stress for deg. Det krever mer. 
Utforsk ditt og fars område og finn noen aktiviteter å gjøre sammen for en periode. 
Hvis far svikter løpet av disse samværene, så avslutter du. Det er du som kjenner barnet best, det er du som har makten i forhold til å reparere en relasjon.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å vite. Her har bonussønn vært hos moren i et halvt år nå pga påståtte konkrete hendelser. Jeg vet ikke om det er mor eller bonussønn som har funnet på dette. Jeg selv vet at dette ikke er sant pga at jeg er inkludert i historiene (og som anonym, så har jeg ingen grunn til å pynte på sannheten). 

Hvis barnet ikke har det bra hos far, og det er omsorgssvikt, så er det dumt å tvinge det. Men samtidig så kan det være samværssabotasje og uenigheter om hva som egentlig er sannheten. Vet du 100% sikkert at barnet blir utsatt for omsorgssvikt hos far? Jeg har selv presset min sønn til å dra til sin far da han gråt og ikke ville. Det gjorde vondt langt inni hjerteroten. Men nå har de heldigvis et bedre forhold pga at far akkurat nå har det ganske greit i hverdagen. Men om det skulle skje noe (sparken, samlivsbrudd, etc) så tenker jeg at det blir uutholdelig der igjen. Men tør ikke holde igjen for å bli anklaget for samværsnekt, og han har god økonomi og kan lett manipulere og knuse meg i retten.

Anonymkode: c370d...ac9

[BareMay]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kort forklart har barnevernet vært involvert på fars side pga. ting barnet har sagt. Barnet var tidligere hos far, men er nå kun hos meg. Likevel er det snakk om samvær noen få timer, annenhver uke. Dette er ikke noe rettslig, men noe vi har forsøkt å bli enig om for å forhåpentligvis beholde relasjon/bedre relasjon over tid så barnet har noe kontakt med sin far. Disse samværene vil ikke barnet på. Jeg har fått gjennom noen, etter godsnakking med barnet. Sist samvær skuffet far barnet igjen, og det endte med at barnet nektet å si ha det og gi klem på en ordentlig måte når det ble levert. Jeg sendte en sint melding til far, med tydelig beskjed om at jeg forventer at dette ikke skjer igjen. Far skal få veiledning av barnevernet med tanke på å reparere relasjon, men har ikke kommet i gang med dette eller tatt i mot annen hjelp i løpet av det siste halve året… Han står fortsatt i gamle mønstre og forstår ikke alvoret av situasjonen virker det som! 
 

Nå er det tid for samvær igjen, men barnet protesterer høylytt og gråter. Sier det ikke vil, forteller at far er sint, kaller det stygge ting og bare bestemmer og ikke hører etter hva barnet prøver å formidle. 

Hvor langt skal jeg strekke meg for samværet? Jeg vurderer å sende melding i morgen og si at det ikke blir noe av, med mindre barnet snur og viser mer velvilje. Familievernkontoret har sagt jeg ikke skal drive med tvang, og nå føles det som jeg tvinger barnet dersom jeg ikke avlyser. 
 

Noen tips?

Anonymkode: 3eaed...2e8

Prøv å få besteforeldrene med på laget..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kort forklart har barnevernet vært involvert på fars side pga. ting barnet har sagt. Barnet var tidligere hos far, men er nå kun hos meg. Likevel er det snakk om samvær noen få timer, annenhver uke. Dette er ikke noe rettslig, men noe vi har forsøkt å bli enig om for å forhåpentligvis beholde relasjon/bedre relasjon over tid så barnet har noe kontakt med sin far. Disse samværene vil ikke barnet på. Jeg har fått gjennom noen, etter godsnakking med barnet. Sist samvær skuffet far barnet igjen, og det endte med at barnet nektet å si ha det og gi klem på en ordentlig måte når det ble levert. Jeg sendte en sint melding til far, med tydelig beskjed om at jeg forventer at dette ikke skjer igjen. Far skal få veiledning av barnevernet med tanke på å reparere relasjon, men har ikke kommet i gang med dette eller tatt i mot annen hjelp i løpet av det siste halve året… Han står fortsatt i gamle mønstre og forstår ikke alvoret av situasjonen virker det som! 
 

Nå er det tid for samvær igjen, men barnet protesterer høylytt og gråter. Sier det ikke vil, forteller at far er sint, kaller det stygge ting og bare bestemmer og ikke hører etter hva barnet prøver å formidle. 

Hvor langt skal jeg strekke meg for samværet? Jeg vurderer å sende melding i morgen og si at det ikke blir noe av, med mindre barnet snur og viser mer velvilje. Familievernkontoret har sagt jeg ikke skal drive med tvang, og nå føles det som jeg tvinger barnet dersom jeg ikke avlyser. 
 

Noen tips?

Anonymkode: 3eaed...2e8

La far komme hjem til dere i stedet for å tvinge barnet til å være hos far, et par timer hjemme hos deg burde dere få til. 

Anonymkode: 6b7ed...7b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kort forklart har barnevernet vært involvert på fars side pga. ting barnet har sagt. Barnet var tidligere hos far, men er nå kun hos meg. Likevel er det snakk om samvær noen få timer, annenhver uke. Dette er ikke noe rettslig, men noe vi har forsøkt å bli enig om for å forhåpentligvis beholde relasjon/bedre relasjon over tid så barnet har noe kontakt med sin far. Disse samværene vil ikke barnet på. Jeg har fått gjennom noen, etter godsnakking med barnet. Sist samvær skuffet far barnet igjen, og det endte med at barnet nektet å si ha det og gi klem på en ordentlig måte når det ble levert. Jeg sendte en sint melding til far, med tydelig beskjed om at jeg forventer at dette ikke skjer igjen. Far skal få veiledning av barnevernet med tanke på å reparere relasjon, men har ikke kommet i gang med dette eller tatt i mot annen hjelp i løpet av det siste halve året… Han står fortsatt i gamle mønstre og forstår ikke alvoret av situasjonen virker det som! 
 

Nå er det tid for samvær igjen, men barnet protesterer høylytt og gråter. Sier det ikke vil, forteller at far er sint, kaller det stygge ting og bare bestemmer og ikke hører etter hva barnet prøver å formidle. 

Hvor langt skal jeg strekke meg for samværet? Jeg vurderer å sende melding i morgen og si at det ikke blir noe av, med mindre barnet snur og viser mer velvilje. Familievernkontoret har sagt jeg ikke skal drive med tvang, og nå føles det som jeg tvinger barnet dersom jeg ikke avlyser. 
 

Noen tips?

Anonymkode: 3eaed...2e8

Familievernkontoret sier du ikke skal drive med tvang, så da gjør du heller ikke det. Spør om barnet synes det er ok om far kommer på besøk til dere mens du fortsatt er hjemme (eller møte på lekeplass ute mens du er tilstede). Hvis barnet synes det er greit, mens far blir sur, så får far bare bli sur. Den voksne mannen kan passe på sine egne følelser, og så støtter du barnet så godt du kan.

Anonymkode: f317b...0a8

[Phoenix Heart]

La ungen få slippe. 

[Melus]

Hvor gammelt er barnet?

[AnonymBruker]

Du skjermer barnet, enkelt og greit!

Anonymkode: b996a...395