Foreldre som skal gjøre en stor greie ut av alle anledninger…

[AnonymBruker]

Kompenserer de for noe i sin egen barndom? Eller er de usikre på seg selv? 
 

Jeg har ikke barn, så dette er ikke en sjalusigreie. Men jeg har en kollega som gjør noe stort utifra alt! Alle bursdager, julefeiringer, påske… alt skal være «perfekt» og bilder skal på nett. Hun er den moren i klassen som alltid arrangerer Halloween-fest for barna. Ingen andre kan, fordi da bryter de med tradisjonen hennes. 
 

De baker hele tiden, de lager mye greier, og barna hennes har i tillegg flere fritidsaktiviteter (altså ikke noe fritid utenom). 
 

Det virker som om hun aldri slapper av. Det ser slitsomt ut. 🤷‍♀️ Er det så hyggelig som bildene fremstiller det? 

Anonymkode: 6997e...290

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Mange trives slik. Om verken hun selv, barna eller omgivelsene plages, er det jo tipp topp.

Anonymkode: caf38...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kompenserer de for noe i sin egen barndom? Eller er de usikre på seg selv? 
 

Jeg har ikke barn, så dette er ikke en sjalusigreie. Men jeg har en kollega som gjør noe stort utifra alt! Alle bursdager, julefeiringer, påske… alt skal være «perfekt» og bilder skal på nett. Hun er den moren i klassen som alltid arrangerer Halloween-fest for barna. Ingen andre kan, fordi da bryter de med tradisjonen hennes. 
 

De baker hele tiden, de lager mye greier, og barna hennes har i tillegg flere fritidsaktiviteter (altså ikke noe fritid utenom). 
 

Det virker som om hun aldri slapper av. Det ser slitsomt ut. 🤷‍♀️ Er det så hyggelig som bildene fremstiller det? 

Anonymkode: 6997e...290

Vanskelig å si. Det kan jo hende. Å dele mye bilder på sosiale medier er ikke et godt tegn, barn eller ei. 

Vi baker også mye, og lager masse pynt og gjør stor stas på alle anå merkedager, fordi det gjør ungene glade og jeg får energi av å lage fine ting og ha det fint. Deler ingenting på sosiale medier da, og inviterer skjeldent andre utenom familie.

Det som gir folk energi varierer. 

Anonymkode: eed69...f6b

[AnonymBruker]

Tenker at hvis man alltid arrangerer ting selv så har man i hvert fall kontroll på at ens egne barn ikke blir ekskludert.

Jeg kjenner noen som er litt sånn perfeksjonister. Det gjør dem glade at alt er pent. Jeg er estetiker selv, så forstår det på et vis, men har ikke nok energi til å fikse alt sånt rundt barnas feiringer. De jeg kjenner som ordner og styrer og gjør ting perfekt har et ganske sterkt kontrollbehov, sånn som jeg ser det.

Anonymkode: d9c95...48c

[AnonymBruker]

Hvis du tror at foreldre kappes om å arrangere halloween-fest for barn tar du virkelig feil.

Det er gull med foreldre som engasjerer seg. Å lage sammenkomster, være trener etc.

Det vinner vi alle på. 

Anonymkode: 0810d...3f5

[makkapakka]

Finnes over alt til og med i alle andre land, disse supermødrene. Jeg når de ikke til knærne engang..

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som er en mild versjon av det du beskriver (men uten bilder på nett altså). Hun hadde en litt vanskelig barndom med foreldre som skilte seg veldig ut, og jeg har ofte tenkt at mye av det hun gjør er for å være sikker på at hennes barn ikke skal ha en barndom som hennes. Jeg syns det er litt krampaktig noen ganger, men hun er en fantastisk mamma! 

Anonymkode: 3ab79...5c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Kompenserer de for noe i sin egen barndom? Eller er de usikre på seg selv? 

Jeg har ikke barn, så dette er ikke en sjalusigreie. Men jeg har en kollega som gjør noe stort utifra alt! Alle bursdager, julefeiringer, påske… alt skal være «perfekt» og bilder skal på nett. Hun er den moren i klassen som alltid arrangerer Halloween-fest for barna. Ingen andre kan, fordi da bryter de med tradisjonen hennes. 

De baker hele tiden, de lager mye greier, og barna hennes har i tillegg flere fritidsaktiviteter (altså ikke noe fritid utenom). 

Det virker som om hun aldri slapper av. Det ser slitsomt ut. 🤷‍♀️ Er det så hyggelig som bildene fremstiller det? 

Anonymkode: 6997e...290

Høres litt ut som min barndom. Vi hadde alltid flere fritidsaktiviteter, feira bursdager stort, og gjerne den familien som hadde div. fester ol. Baking, turer og mye gøy. Vi hadde det alltid gøy, og mye tid til å bare lese osv utenom. Jeg skjønte aldri hva unger holdt på med som ikke var like aktive...

Anonymkode: 7f0b4...50d

[AnonymBruker]

Typisk norsk jantelov. Hvis noen våger å finne på noe og ha det gøy, da skal det rakkes ned på.

Og, nei, jeg har ikke barn og lager ikke slike tilsteninger. Men hvorfor i alle dager kritisere noen som gjør noe positivt?

Anonymkode: ba231...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Høres litt ut som min barndom. Vi hadde alltid flere fritidsaktiviteter, feira bursdager stort, og gjerne den familien som hadde div. fester ol. Baking, turer og mye gøy. Vi hadde det alltid gøy, og mye tid til å bare lese osv utenom. Jeg skjønte aldri hva unger holdt på med som ikke var like aktive...

Anonymkode: 7f0b4...50d

TS her.

Jeg spilte håndball. Det var min ene aktivitet foreldrene mine betalte for. Foreldrene mine gjorde sjeldent ting med oss utenom svømming eller kino i ny og ne. De hadde begge krevende jobber og var ofte sliten på ettermiddagen. Men vi var veldig aktive barn. Vi utforsker skogen i nabolaget. Vi spilte fotball på grusbanen. Lekte ring på spring. Vi var aktive sosiale barn uten foreldrene våre. 🤷‍♀️

 

 

Anonymkode: 6997e...290

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette hørtes så voldsomt ut?

Du kunne godt ha beskrevet meg her, med unntak av at jeg ikke legger bilder ut på SoMe. (Er forferdelig dårlig til å huske ta ta bilder i det hele tatt). 
Jeg gjør ofte litt ekstra ut av ting, spesielt høytider som bursdag, jul og påske, men også alle andre små og store muligheter til stas. Påskeverksted med barnas venner, pepperkakebaking med venner før jul, halloween-matpakker, sommerfest, overnattinger osv. Dette gjør jeg fordi jeg selv synes det er gøy, og fordi barna får glede av det. Så hvorfor ikke?

Som familie så liker vi godt å være sammen. Jeg har veldig kule unger (synes jeg selv) og jeg liker å være sammen med dem. Så da drar vi på tur, finner på forskjellige aktiviteter, tester ut nye idretter sammen. Igjen, ikke for å være «perfekt», - men kun fordi vi får glede av det. 
Så blir kanskje husarbeid, hagearbeid osv. litt nedprioritert hos oss, men vi holder oss innenfor standarden «godt nok».

Barna mine har også flere idretter hver. Fordi de ønsker og liker det. Og jeg synes det er gøy å følge opp. Hver av dem har trening 1-3 timer, 3 ganger i uka. De har da fortsatt massevis av fritid igjen. De rekker å slappe av, være med venner, og være med oss som familie. 

Jeg ser ikke problemet! Om et aktivt liv ikke passer for alle, så er det helt innafor det... Men jeg ser ikke at det skulle være noe problem eller «påtatt» i at vi organiserer livet vårt slik det gir oss mest glede. 

Anonymkode: 72ff9...52b