Hvor mye bør voksne barn få vite om foreldrenes fortid?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er de virkelig skuffet over deg? Det synes jeg er en veldig umoden reaksjon fra deres side, det har de strengt tatt ikke noe med

Anonymkode: 9b712...1ba

Ja de sa at jeg skuffet dem fordi de hadde aldri trodd at jeg hadde testet ut narkotika i mine yngre dager. 

De har tydeligvis hatt ett glansbilde av meg som nå har gått i stykker.

Ts

 

Anonymkode: 2cf78...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har sålangt tilpasset informasjon etter alder og behov for å vite. Jeg lyver ikke, men kan nyansere mtp alder og modenhet. Jeg har opplevd mye som andre ikke har opplevd og med kommer erfaringer som er gull å ha (men som jeg ikke ønsker barna skal måtte lære på samme måte som meg selv). Det ER deg, du må eie det. Barna blir gjerne overrasket, skuffet, lei seg, sint, eller opplever andre følelser når de lærer noe som viker fra dere bilde av deg, men det går seg til når de får bearbeidet informasjonen. Tilby deg å prate om det med dem. De er voksne og takler å vite sannheten om hvem du er (basert på hvem du VAR). Mennesker er komplisert, barna trenger å oppleve det også, ihvertfall nå som eks åpnet Pandora eske...

Anonymkode: cd04c...69f

Jeg tror at de faller litt mer til ro når de har fått fordøyet det at jeg har prøvd narkotika, og at vi kan ha en prat om det

Ts

Anonymkode: 2cf78...33f

[AnonymBruker]

Min datter er litt yngre enn dine, men hun har etterhvert fått vite litt om min barne- og ungdomstid, endel omfattende også faren da vi var unge når vi ble sammen. 

Jeg/vi gjorde endel dumme ting når vi var ung, og min har fått vite noe av det, men ikke alt. 

Jeg tenker at barna våre, når de er store, bør få vite litt om vår ungdomstid, på samme måte som jeg har fått vite om mine foreldre. Jeg tenker at de har godt av å bli kjent med hele oss, og ikke bare kjenne oss som foreldre. 

 

 

 

 

Anonymkode: 3a2b3...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er et aktuelt tema, men mine jenter har tatt sterk avstand fra narkotika og alkohol fra de var 10- 12 år og aldri spurt om jeg har prøvd noe.

De har omtrent ikke sett meg drikke alkohol og jeg har aldri hatt alkohol hjemme.

Ts

Anonymkode: 2cf78...33f

Så det eneste de har opplevd er to motpoler når det kommer til rus. Kanskje de ikke ville sett så svart/hvitt på det, dersom du tok denne samtalen selv for noen år siden? 

Anonymkode: e6e2b...03b

[AnonymBruker]

Du skriver at de var skuffet over deg. Har du spurt de hvorfor de skal mene noe om deg i ungdomstiden din? Var de skuffa over sin far? 
 

Fuck dette. Man gjør ikke bestandig de beste valgene som ung, men ikke f om jeg hadde dømt min mor for å være åpen om ting. 

Anonymkode: b5ad1...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så det eneste de har opplevd er to motpoler når det kommer til rus. Kanskje de ikke ville sett så svart/hvitt på det, dersom du tok denne samtalen selv for noen år siden? 

Anonymkode: e6e2b...03b

Det kan godt hende ja

Ts

Anonymkode: 2cf78...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du skriver at de var skuffet over deg. Har du spurt de hvorfor de skal mene noe om deg i ungdomstiden din? Var de skuffa over sin far? 
 

Fuck dette. Man gjør ikke bestandig de beste valgene som ung, men ikke f om jeg hadde dømt min mor for å være åpen om ting. 

Anonymkode: b5ad1...9c3

De trodde vel at jeg var litt hellig siden de kjenner meg som veldig ordentlig. Jeg prøvde narkotika fra jeg var 25 til 30 år, så jeg var voksen og i jobb men hadde kontroll over livet mitt, og sluttet når det ikke var noe gøy lenger, og da forsvant jo alle "vennene" jeg gjorde det sammen med også.

Ts

Anonymkode: 2cf78...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg angrer ikke på at jeg har prøvd dop, for da har jeg faktisk en erfaring jeg kan uttale om, i likhet med andre som uttaler seg skråsikkert og ikke vet hva de snakker om

 

Jeg tok ikke noe valg for jeg hadde ikke problemer med å slutte.

Jeg prøvde dop fordi jeg ville finne ut hvordan det var, og ble ikke avhengig.

I dag drikker jeg nesten ikke alkohol heller.

Ts

Anonymkode: 2cf78...33f

Blir jo litt rart om man bare kan uttale seg om ting man har opplevd.  

Jeg er jo glad for at jeg ikke har levd et spesielt utsvevende liv. Har kun drukket alkohol i min ungdom.  Men tenker jo absolutt at jeg kan snakke med mine barn om narkotika,  røyking,  uvettig kjøring, sex, tøying av lover mm selv om jeg nesten utelukkende har holdt meg innenfor loven.  Jeg kan jo med god tyngde likevel snakke med de om alle farene som ligger i å prøve ut alt dette. 

Anonymkode: 0ef8b...b66

[Kålrota]

Jeg forteller mine voksne barn sannheten, noe annet har aldri ramlet meg inn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja de sa at jeg skuffet dem fordi de hadde aldri trodd at jeg hadde testet ut narkotika i mine yngre dager. 

De har tydeligvis hatt ett glansbilde av meg som nå har gått i stykker.

Ts

 

Anonymkode: 2cf78...33f

Da er jo dette en bra ting! Ikke noe godt for noen å bli satt slik på en pidestall. På tide at de skjønte du var menneskelig. Så like greit at faren sa det, for du hadde kanskje aldri klart det siden du ikke har gjort det ennå. 

Anonymkode: db426...d51

[AnonymBruker]

Det eneste problemet her, er at de unge voksne tror de har noe med å sette seg til doms over andres livserfaringer. Umodent og usympatisk karaktertrekk man får håpe de vokser av seg.

Anonymkode: 8a787...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg angrer ikke på at jeg har prøvd dop, for da har jeg faktisk en erfaring jeg kan uttale om, i likhet med andre som uttaler seg skråsikkert og ikke vet hva de snakker om

 

Jeg tok ikke noe valg for jeg hadde ikke problemer med å slutte.

Jeg prøvde dop fordi jeg ville finne ut hvordan det var, og ble ikke avhengig.

I dag drikker jeg nesten ikke alkohol heller.

Ts

Anonymkode: 2cf78...33f

Men hvorfor bry seg da? Jentene er voksne og veldig ordentlige som du påpeker med ingen rus problemer selv. Selvfølgelig skifter de da ikke syn på deg plutselig etter 24 år bare fordi faren uttaler seg slikt. Isåfall er jentene dømmende,det hadde vel vært rart hvis de gjør det når du har oppdratt de sånn sett mest og de er mest knyttet til deg??

Har selv 3 jenter i alderen 16 til 19. De drikker ikke alkohol en gang,det er ingenting de ønsker selv. De vet at jeg har drukket alkohol av og til, de endrer ikke syn på mor av den grunn.

Anonymkode: a0426...620

[_popcorn_]

Ryddet for innlegg av bruker som utgir seg for å være flere personer i tråden. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2025 den 1.03):

De trodde vel at jeg var litt hellig siden de kjenner meg som veldig ordentlig. Jeg prøvde narkotika fra jeg var 25 til 30 år, så jeg var voksen og i jobb men hadde kontroll over livet mitt, og sluttet når det ikke var noe gøy lenger, og da forsvant jo alle "vennene" jeg gjorde det sammen med også.

Ts

Anonymkode: 2cf78...33f

Godt at du var voksen når du testet det.  Det har nok beskyttet deg fra å havne galt av sted. Tenårene er en kritisk tid da folk er godtroende og lett å lure og lede ut i ulykke

Anonymkode: c8b35...5ae

[AnonymBruker]

Mine barn vet alt mulig om meg. Jeg skammer meg ikke for å fortelle om min fortid og er en åpen bok. Vi har alltid snakket om alt mulig, har et godt og åpent forhold. Mine sønner forteller også mye til meg om egne erfaringer og hva de driver med, men er nok litt mer private enn meg. 

Min far var på samme måte med meg, mens min mor var mer privat og fremstod, for meg, som perfekt. Jeg hadde et godt og nært forhold til min far og kunne snakke med han om alt. Jeg visste at han var stolt av meg bare i form av å være meg, og at jeg ikke måtte gjøre noe for at han skulle bli stolt. Han bare var det. Alltid. Med min mor har jeg alltid lengtet etter hennes godkjennelse og aksept. Jeg tror det hadde hjulpet om min mor var åpen og ærlig med meg om sin egen oppvekst, og orket å sette seg ned og faktisk lytte til meg, ikke være så livredd for at hun skulle bli venninne at hun skjøv meg bort. Min mor har enda ikke spurt meg om voldtekten som skjedde meg for 25 år siden, da jeg var 17. Det var så vanskelig for henne å snakke om, nemlig, så hun sa jeg burde skrive brev til hennes søster heller, for hun hadde opplevd det samme som ung... 

Ungene dine er nok skuffet over at du ikke har vært ærlig med dem, og når slike ting kommer fram, at du framstår på en helt annen måte enn slik de kjenner deg, helt plutselig, så vil de kanskje begynne å lure på hva mer du skjuler, om du er til å stole på, og hva de egentlig vet om deg. Synes ikke det er noe rart. Om man ikke snakker om sine tabber og feil, så kan man lett oppfattes som et "perfekt" menneske. Jentene har sett opp til deg, og du hat nå fått en ripe i lakken. 

Forøvrig synes jeg det er idiotisk å se ned på noen som har prøvd narkotika eller liknende. Jentene dine trenger bedre holdninger. Mulig de hadde utviklet det om dere hadde snakket mer om slike ting i oppveksten. Helt greit å være anti-narkotika, jeg er anti- men det er ikke greit å ha en fordømmende holdning overfor andre som har tatt andre valg. 

Anonymkode: 78b19...42c