Å gå fra sint partner når vi har barn med ekstra utfordringer - eller holde ut for ungene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon som deg TS.

3 barn med en mann som har mye sinne og aggresjon mot både meg og ungene, ene barnet med ADHD.,

Far har aldri godtatt diagnosen eller hvordan barnet er, hakker ned på hen om alt.

Jeg har valgt å bli selv om jeg er ulykkelig i forholdet, velger å bli pga barna.

Vet han hadde krevd 50/50 deling.

Drømmer om et bedre liv når barna er større, og jeg kan endelig gå fra han🤞

Anonymkode: cc4fb...425

Så når barna endelig er gamle nok til at de kan komme seg vekk selv, DA går du?

Hvorfor utsette barna for et hjem du selv ikke ønsker å leve i? 

Hva med å gi barna minst ett hjem hvor de kan føle seg trygge og respektert nå med en gang? Hva er poenget med å tvinge de til å leve under konstant mobbing frem til de er gamle nok til å flykte?

50/50 er kjipt, men da får barna i hvertfall fred og ro 50% av tiden. Og når de er tenåringer, kan de selv bestemme hvor mye tid de vil bruke hos far.

Anonymkode: 2e9b9...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2025 den 15.14):

Jeg blir både trist, oppgitt og provosert av dette her.

Du skjuler kjempeviktig informasjon som garantert gjør at datteren din får dårligere hjelp. Du velger pappaen foran hennes helse og fremtid. 

Tror du virkelig ikke at BUP ikke ville satt stor vekt på at far utøver psykisk vold mot datteren? Når tror du hun vil true med selvmord, slik hun hører pappaen gjøre?

Anonymkode: 93d66...a61

Uff ja, får vondt av å lese dette.

Når vi utenforstående leser det har vi andre briller på. Du har stått i denne situasjonen over lang tid og for deg har det blitt en «normalsituasjon». Det bør og skal det absolutt ikke være!

Barna ville i alle fall hatt et trygt sted ei uke, og mulig det ville roet seg også hos far. Det hadde også gått an å finne fram til en annen fordeling og noe som funker. Synes også det er viktig at kommunen gir dere nok hjelp til at dere kan stå i denne situasjonen. Når det blir for mye på alle kanter vil det rakne over. Kan dere få noe avlastning, hjelp i hjemmet som gjør at dere får mer tid til den ekstra omsorgen dere yter? Gå ned i stilling? Osv.

Anonymkode: 61ee9...96d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2025 den 14.42):

Har vært sammen med mannen min i snart tyve år, vi har to barn på 10 og 7. 10-åring med adhd og MYYYE aggresjon (vi får hjelp fra bup). 
 

Lurer på om det er noen der ute som har erfaring med å gå fra mannen (eller kona) når man har fundamentale ulike oppfatninger av noen sider ved oppdragelse og hvordan man skal takle ekstra utfordringer knyttet til eksempelvis adhd? Og når du opplever at den andre ikke takler de ekstra utfordringene i det hele tatt? Gikk det greit? Skulle du ønske at du holdt ut noen år til for ungene? 

Av mange grunner vurderer jeg stadig vekk å avslutte ekteskapet, men det som holder meg ekstra igjen, er at jeg ikke opplever at mannen min takler de ekstra utfordringene noe bra i det HELE tatt, og tenker med gru på at han skal være alene med det vi står i en uke av gangen. Han blir VELDIG lett frustrert og tar det ut i full blomst foran ungene. Kan si ting som at «du oppfører deg som en skitunge», rope til dem, slamre med dører, si at han bare vil dø av dette drittfamilielivet, true datter med alt mulig rart som ikke har noe sammenheng med det hun har gjort, herme etter survingen til ungene men veldig overdrevet, osv osv.. Rett og slett veldig barnslig oppførsel, og jeg føler ofte det er tre, ikke to, unger her. Men så tenker jeg at det i alle fall er bedre for ungene at vi er to voksne her, enn at han skulle holdt på sånn alene. 

Dette handler altså ikke om at jeg ikke vil at vi skulle hatt 50/50 ordning, eller at jeg «ikke klarer tanken på å være borte fra ungene» - det er virkelig ikke det. Ungene har en fin pappa når han bare er i sitt ess, når han er på fjelltur med dem eller når de spiller dataspill feks. Men han tåler ikke utfordringene - og de er det mange av! Jeg tenker at det kan skade relasjonen mellom særlig datter og far for bestandig, og at hun kan ha en dårligere utvikling hvis han fortsetter i sitt barnslige spor uten en annen voksen som kan «korrigere» litt eller som faktisk kan trøste ungene når han kjefter på dem.

En annet element er at han har hatt en del tegn på depresjon, og jeg er skikkelig redd for at det skulle blomstret opp i en sånn situasjon (jeg er ganske sikker på at han ikke vil avslutte ekteskapet), og at det kunne gått veldig ut over både han og så klart ungene. Er faktisk sånn at jeg også er redd for det verst tenkelige utfallet faktisk, dessverre 😔

Er fryktelig usikker på om det er rett å sette meg selv til sides i noen år, for barnas skyld, eller om det er best for alle å være «ærlig med seg selv» osv osv. Jeg vil gjøre det som er best for ungene. 

Jeg har jo også noen gang tenkt tanken at han kanskje kunne fått det bedre uten meg, og blitt en bedre og mer tålmodig pappa når han både var uten meg (som kunne vært bra kanskje) og når han samtidig kjente på større eierskap til det å være voksen og pedagogisk ovenfor ungene - kanskje. Men hver gang det at vi har det vanskelig, så bedyrer han at han har det greit og at han vil bli gammel med meg… Selv om vi kommuniserer elendig. Men den elendige kommunikasjonen går tydeligvis mer inn på meg enn på ham, tror jeg. 

Takk for at du leste dette lange og rotete innlegget helt hit, og håper du vil dele noen tanker. 

Anonymkode: 16364...2e1

Blir så forbanna !!! DU ØDELEGGERBARNADINE OM DU FORTSETTER Å BO MED HAN!!! FILM HAN FOR BEVIS da blir han fratatt omsorgen!!! Det kan du og bli fordi DU ER PASSIV MEDVIRKER TIL BARNEMISHANDLING!!! DET ER DERE SOM HAR PÅFØRTBARNET AD HD DIAGNOSE fordi mishandlede barn blir urolig og slik av psykisk straff!!!! NÅ GJØR DU DIN PLOKT SOM MOR OG FLYTTER FRA DEN DRITTEN!!!! Hva slags mor er du som tillater slik????? Fra en erittmann???

Anonymkode: 3b710...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2025 den 15.10):

Det er datter på 10, og aggresjonen er mest verbal hvis man kan si det sånn. Men også litt fysisk. Og ja, jeg tenker at han TIDVIS er en elendig rollemodell for henne, men jeg er redd han ville vært en enda værre rollemodell uten meg der til å korrigere. Men det er jo som sagt akkurat dette jeg er sykt usikker på. 
 

Nja, BUP vet litt fordi datter har snakket om likhetene mellom henne og faren, og snakket om at faren er bråsint. Men JEG har ikke fortalt BUP i klartekst hvordan det er - vi har jo alltid samtalene med BUP sammen som et par, og det føles slemt og ekkelt å henge ham helt ut foran psykologen der. Ser for meg at det ville skapt en kjempeavstand mellom oss, noe som er helt motsatt av det jeg på en måte ønsker (der vi er nå hvor vi ikke diskuterer og vurderer et brudd sammen). 

TS

Anonymkode: 16364...2e1

SLEMT OG EKKELT?? ER DU SKADET?? DET ER JO BARNA SOM LIDER ikke den dritten av en mann!!! Sett barna først!!!!

Anonymkode: 3b710...734

[Tufsla&Vifsla]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Så når barna endelig er gamle nok til at de kan komme seg vekk selv, DA går du?

Hvorfor utsette barna for et hjem du selv ikke ønsker å leve i? 

Hva med å gi barna minst ett hjem hvor de kan føle seg trygge og respektert nå med en gang? Hva er poenget med å tvinge de til å leve under konstant mobbing frem til de er gamle nok til å flykte?

50/50 er kjipt, men da får barna i hvertfall fred og ro 50% av tiden. Og når de er tenåringer, kan de selv bestemme hvor mye tid de vil bruke hos far.

Anonymkode: 2e9b9...cf1

Dette .

Både TS og en annen bruker her inne er elendige foreldre - like elendige som partner. Fordi dere ikke beskytter barna deres godt nok mot denne partneren og bruker unnskyldninger som at "han er en god far når X,Y Z skjer...." men da er han pr def ikke en god far. 

Beskytt ungene dine TS, ved å faktisk ta det eneste grepet som kan skape endring: flytte fra mannen. Din forbannede plikt er å ivareta barnas interesser - det gjør du ikke ved å la de vokse opp under de forholdene de har nå. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hvor tøft du har det! Det er vondt å lese at du står i det fordi det er så mange ukjente faktorer ved å dra som er så mye verre. Jeg synes du høres ut som en god mor og alle her inne som ser på alt svart hvitt, og sier at du må gjøre sånn eller sånn, de vet ikke hva du står i. De vet ikke hvor tøft det er å kunne faktisk se at en person kan være en god far, at man har fine perioder, men at uakseptabele situasjoner oppstår når stressfaktorene blir for stor. Det er ikke bare å pakke sammen livet, drømmene, håpet om hva som kan bli og dra. Det har store konsekvenser og stor påvirkning på alle sitt liv. Du skal vite at du ikke er alene, at å dra ikke er feil og at å bli betyr at alle kort må legges på bordet og dine synspunkter må bli hørt og godtatt av far slik at en bedring kan oppstå. Det er en jobb uansett hvilken vei du velger å gå. Ønsker deg masse lykke til❤️ 

Anonymkode: e3c8b...ab4

[AnonymBruker]

Barn har det ikke bedre av at foreldrene er ulykkelige sammen. Kan tilogmed være årsaken til barnets atferd.

Har vært i lignende forhold der den andre parten ville være "baksetesjåfør" i hvordan jeg holdt på med ungen så jeg gikk. Det tok all gleden ut av å være forelder når man stadig fikk kommentarer på å gjøre "sånn og sånn" HELE tiden.

Anonymkode: 41d36...cf5

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en sånn. Noe som gjorde at jeg ble en dårligere versjon av meg selv. I perioder er det mye sinne når barna er hos han. Men ting er bra når ting går på skinner. Jeg har det mye bedre nå. Barna har det bedre når de er hos meg, og ok når ting er bra hos far. Han har samboer som gjør mye av det praktiske, og det gjør at han er i bedre humør.

Vet ikke om dette var så mye til hjelp. Men tenker det er bedre med brudd. Da ser ihvertfall ungene hva som er normalen halvparten av tiden. Eldstemann sier han er veldig stresset der borte fordi han er redd for å glemme ting og få kjeft, og det blir en vond sirkel og han glemmer enda mer (han har ADHD, og far har ikke diagnose, men mer symptomer enn sønnen vår). Han betror seg mye både til meg og stefar og sosiallærer, men er ikke så mye vi får gjort annet enn å vente på bedre tider når faren er i en dårlig periode.

Anonymkode: c01bb...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg var sammen med en sånn. Noe som gjorde at jeg ble en dårligere versjon av meg selv. I perioder er det mye sinne når barna er hos han. Men ting er bra når ting går på skinner. Jeg har det mye bedre nå. Barna har det bedre når de er hos meg, og ok når ting er bra hos far. Han har samboer som gjør mye av det praktiske, og det gjør at han er i bedre humør.

Vet ikke om dette var så mye til hjelp. Men tenker det er bedre med brudd. Da ser ihvertfall ungene hva som er normalen halvparten av tiden. Eldstemann sier han er veldig stresset der borte fordi han er redd for å glemme ting og få kjeft, og det blir en vond sirkel og han glemmer enda mer (han har ADHD, og far har ikke diagnose, men mer symptomer enn sønnen vår). Han betror seg mye både til meg og stefar og sosiallærer, men er ikke så mye vi får gjort annet enn å vente på bedre tider når faren er i en dårlig periode.

Anonymkode: c01bb...b88

??? Hvorfor lar du faren ha barnet?? Dette går ikke an?? Du vet at du kan bli dømt for PASSIV MEDVIRKNING TIL PSYKISK VOLD mot barn når du vet dette? Ta fra han barnet n å!!!!!! Du ødelegger barna dine!!! Jeg blir så jjjj @€#@%##€#@

Anonymkode: 3b710...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

??? Hvorfor lar du faren ha barnet?? Dette går ikke an?? Du vet at du kan bli dømt for PASSIV MEDVIRKNING TIL PSYKISK VOLD mot barn når du vet dette? Ta fra han barnet n å!!!!!! Du ødelegger barna dine!!! Jeg blir så jjjj @€#@%##€#@

Anonymkode: 3b710...734

Kan du skrive som ordentlige folk eller holde kjeft? 

TS, jeg skjønner godt at du står i en vanskelig situasjon og frykten for hvordan dette blir når du ikke er der og kan gripe inn. 

Anbefaler deg å finne en psykolog med erfaring med samlivsterapi som du kan snakke med alene. Ikke velg en coach eller en pedagog med noe kurs innenfor parterapi, men en utdannet psykolog med relevant erfaring. 

Anonymkode: a07f2...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan du skrive som ordentlige folk eller holde kjeft? 

TS, jeg skjønner godt at du står i en vanskelig situasjon og frykten for hvordan dette blir når du ikke er der og kan gripe inn. 

Anbefaler deg å finne en psykolog med erfaring med samlivsterapi som du kan snakke med alene. Ikke velg en coach eller en pedagog med noe kurs innenfor parterapi, men en utdannet psykolog med relevant erfaring. 

Anonymkode: a07f2...19b

Coach du liksom. Trenger ikke bruke penger på det vel. Om hun bruker hodet er det helt gratis! Hun bør ta fra faren omsorgen!!

Anonymkode: 3b710...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er i samme situasjon som deg TS.

3 barn med en mann som har mye sinne og aggresjon mot både meg og ungene, ene barnet med ADHD.,

Anonymkode: cc4fb...425

Du er vel klar over at du er passiv medvirker når du lar barna dine bo under slike omstendigheter? Det er straffbart. 

Straffeloven § 282 – Medvirkning til mishandling i nære relasjoner

«Den som grovt eller gjentatte ganger mishandler sin ektefelle, samboer eller barn, eller andre i sin husstand, straffes med fengsel inntil 6 år. Det samme gjelder den som medvirker til slik mishandling.»

Forklaring:

En forelder som unnlater å gripe inn – og dermed muliggjør at mishandlingen fortsetter – kan anses å medvirke til mishandlingen. Dette gjelder særlig dersom den passiviteten skjer over tid og forelderen har handlingsalternativer.

Anonymkode: 88e34...31f

[AnonymBruker]

Her har jeg en gutt med Asperger å adhd. Pappaen hans forstår ikke diagnosen, til tross for flere kurs. Merket også at han slet mer og mer med å takle sin egen sønn. Jeg valgte å gå fra han. I starten krevde han 50/50. Det gikk faktisk fint en stund. Virket som han tok seg sammen når han ikke hadde sønnen 100% på deling under samme tak. Men så sklei det ut. Nå har han desverre valgt å ikke ha samvær med sønnen sin noe mer. 

Anonymkode: e319c...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du er vel klar over at du er passiv medvirker når du lar barna dine bo under slike omstendigheter? Det er straffbart. 

Straffeloven § 282 – Medvirkning til mishandling i nære relasjoner

«Den som grovt eller gjentatte ganger mishandler sin ektefelle, samboer eller barn, eller andre i sin husstand, straffes med fengsel inntil 6 år. Det samme gjelder den som medvirker til slik mishandling.»

Forklaring:

En forelder som unnlater å gripe inn – og dermed muliggjør at mishandlingen fortsetter – kan anses å medvirke til mishandlingen. Dette gjelder særlig dersom den passiviteten skjer over tid og forelderen har handlingsalternativer.

Anonymkode: 88e34...31f

Finn meg eksempler på at denne hjemmelen anvendes i praksis på tilfeller som ligner på dette. Altså der folk har blitt dømt for medvirkning til mishandling i nære relasjoner, og faktum/historien minner om det TS beskriver. 

Anonymkode: a07f2...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du er vel klar over at du er passiv medvirker når du lar barna dine bo under slike omstendigheter? Det er straffbart. 

Straffeloven § 282 – Medvirkning til mishandling i nære relasjoner

«Den som grovt eller gjentatte ganger mishandler sin ektefelle, samboer eller barn, eller andre i sin husstand, straffes med fengsel inntil 6 år. Det samme gjelder den som medvirker til slik mishandling.»

Forklaring:

En forelder som unnlater å gripe inn – og dermed muliggjør at mishandlingen fortsetter – kan anses å medvirke til mishandlingen. Dette gjelder særlig dersom den passiviteten skjer over tid og forelderen har handlingsalternativer.

Anonymkode: 88e34...31f

DETTE! Du gjør noe straffbart da ja!!!! At kvinner ødelegger sine barn slik er utenfor min fatteevne!!!!! Dra fra dritten NÅ

Anonymkode: 3b710...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Her har jeg en gutt med Asperger å adhd. Pappaen hans forstår ikke diagnosen, til tross for flere kurs. Merket også at han slet mer og mer med å takle sin egen sønn. Jeg valgte å gå fra han. I starten krevde han 50/50. Det gikk faktisk fint en stund. Virket som han tok seg sammen når han ikke hadde sønnen 100% på deling under samme tak. Men så sklei det ut. Nå har han desverre valgt å ikke ha samvær med sønnen sin noe mer. 

Anonymkode: e319c...bca

Dessverre? Det barnet trenger ikke den DRITTEN

Anonymkode: 3b710...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Finn meg eksempler på at denne hjemmelen anvendes i praksis på tilfeller som ligner på dette. Altså der folk har blitt dømt for medvirkning til mishandling i nære relasjoner, og faktum/historien minner om det TS beskriver. 

Anonymkode: a07f2...19b

Søk opp Christoffer- saken I NORGE!! Han som ble drept av sin stefar tidlig på 2000tallet! Moren havnet i fengsel for MEDVIRKNKNG! Bestemoren til barnet skrev en bok i ettertid" du skjønner det nok sjæl tenker jeg"- barnet nektet å bli med hjem men ville til bestemoren bl.a....fordi han ble mishandlet hjemme!!

Anonymkode: 3b710...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Finn meg eksempler på at denne hjemmelen anvendes i praksis på tilfeller som ligner på dette. Altså der folk har blitt dømt for medvirkning til mishandling i nære relasjoner, og faktum/historien minner om det TS beskriver. 

Anonymkode: a07f2...19b

Har du dårlig samvittighet siden du spør? Alle som bare ser på at barnet blir utsatt for mishandling SVIKTER SINE BARN!!! SKAM DERE DYPT!!

Anonymkode: 3b710...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2025 den 14.55):

Men akkurat det du skriver der, er jo også noe jeg frykter! At han skal skrumpe inn til en enda dårligere versjon av seg selv, og i verste fall bli alvorlig psykisk syk og i verste fall, ja, det utenkelige. Jeg vil så veldig gjerne at ungene mine skal ha det bra, og at de skal ha en pappa som har det bra - mest fordi jeg vet at det vil påvirke dem veldig negativt i livet hvis pappaen har det dårlig og det som verre er. Hvis jeg kan spare dem for mye vondt, så vil jeg heller bli i forholdet noen år til. 

Men så vil jeg jo egentlig også veldig gjerne ha det bra selv. 
 

TS

Anonymkode: 16364...2e1

Det er alltid problematisk å ha en drittfar. Imidlertid er det klart skadelig for barna å leve i det hjemmet du beskriver. Antagelig mindre skadelig å skjermes fra far, selv om han går dukken.

Anonymkode: ae8d0...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Søk opp Christoffer- saken I NORGE!! Han som ble drept av sin stefar tidlig på 2000tallet! Moren havnet i fengsel for MEDVIRKNKNG! Bestemoren til barnet skrev en bok i ettertid" du skjønner det nok sjæl tenker jeg"- barnet nektet å bli med hjem men ville til bestemoren bl.a....fordi han ble mishandlet hjemme!!

Anonymkode: 3b710...734

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du dårlig samvittighet siden du spør? Alle som bare ser på at barnet blir utsatt for mishandling SVIKTER SINE BARN!!! SKAM DERE DYPT!!

Anonymkode: 3b710...734

Jeg understreket at det skulle være tilfeller som ligner det TS beskriver. Jeg vet at det ikke var deg jeg ba om å finne eksempler, men siden du valgte å svare skal du få lov å prøve igjen. 

(Hint: Moren til Ingebrigtsenbarna er for eksempel ikke siktet for medvirkning til mishandling i nære relasjoner, terskelen for å anvende hjemmelen er høy og blir sjeldent anvendt. Som regel har den andre forelderen også lidd under tyranniet og er dermed mer å anse som omfattet av familievolden som den voldelige utfører.) 

Anonymkode: a07f2...19b