Gå til innhold

Hvorfor er skolestart som 7 åring ett tema? Hva er egentlig galt med norske barn som ikke fikser skolestart i 5 årsalderen?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og mannen har ofte denne diskusjonen, han er født og oppvokst i England der unger starter på skolen som 5 åringer. Han skjønner ikke debatten om at unger bør ha ett år utsatt skolestart eller at deg var ett stort feilgrep av politkerne å la barn starte på skolen når de er 6 år, istedenfor 7 år. Også biten om at første skoleåret skal være mest lek og minst mulig klassisk skole er han veldig skeptisk til. Som han sier er ikke nivået lavt nok fra før? Hvorfor skal det senkes ytterligere? Hva er det som er så spesielt med norske barn som gjør at de ikke tåler å starte på skolen som 5 åringer. Videre har han sine meninger om struktur og disiplin i den norske skolen, der ugrei oppførsel ofte forklares med at det er skolen, klassemiljøet eller lærerens feil, ikke barnet selv som må skjerpe seg. Skal vi tro naboen som er lærer så sitter man på mange samarbeidsmøter på skolen for å finne ut av hvordan læreren, klassen og skolen kan tilpasse seg elever med store adferdsvansker og utagerende adferd. Han skjønner ikke hvorfor de barna med store adferdsvansker ikke bare kan få et eget tilpasset opplegg i mindre grupper, gjerne på egne skoler eller enheter innenfor samme skole. Hvorfor skal 27 elever tilpasse seg 2 elever som egentlig ikke hører hjemme i en vanlig klasse i utgangspunktet?! Han har dog forståelse for at elever med faglige utfordringer skal få tilpasset opplegg innenfor samme klasse. Men skjønner ikke hvordan barn med store adferdsvansker skal få saboterer undervisningen til hele klasser. Vi har hørt en del fra venner med skolebarn, der de forteller om enkeltelever som får herje fritt og at hele klasser «evakueres» til andre rom for at barnet med utfordringer skal ivaretas. Vi har snart en skolestarter selv, og håper inderlig på at dette ikke er normalen, men unntakene. 

Jeg klarer ikke å gi noe bedre svar enn at dette er kultur. At her i Norge er man opptatt av av barndommen skal fylles med mest mulig lek og at barnet skal få utfolde seg i sitt eget tempo. Og at man har en overbevisning om at vi skal ha en skole for alle, fellesskolen, der alle skal ha de samme mulighetene. Visjonen er jo at de elevene med utfordringer (både faglige og adferds) skal gå hånd i hånd med de «vanlige» elevene. Alle skal gjøre hverandre gode. Vi skal ta hensyn til hverandre og lære at vi er ett inkluderende samfunn. De med adferdsutfordringer er like mye verdt som de uten, alle skal ha de samme mulighetene. Men han mener stadig at dette høres fint og flott ut på papiret, men i virkeligheten er dette oppskriften på totalt kaos og anarki. Han peker på avisoppslag med vold mot lærere, barn som vandaliserer skoler og at lærere slutter som eksempler.  


Hva skal jeg si til mannen for å overbevise han? Han er nemlig veldig bekymret for skolegangen til barna våre og er redd de havner langt bak sine kusiner og fettere som er bosatt i England…

 

Anonymkode: 9e586...d3a

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er enig med mannen din i mye. Men Englands opplegg med kostskoler fra ung alder har jeg ikke sans for, separasjon fra foreldre er virkelig ikke bra.

Anonymkode: 8de06...8c0

  • Liker 25
  • Nyttig 14
AnonymBruker
Skrevet

Land med tidlig skolestart og mye disiplin i skolen er også land med ufattelig høy selvmordsstatestikk.  

 

Anonymkode: 9a9ff...569

  • Liker 18
  • Hjerte 2
  • Nyttig 9
Skrevet

Det er enorme klasseforskjeller i England, så dette er helt avhengig av hvor du er fra.

«Alle» med god råd sender barna privat. Det er masse problemer med utagerende barn og vold mot lærere i arbeiderklassestrøk i England.

Ellers er jeg enig hvis vi sammenlikner med Frankrike og Spania. De har nok jevnt over mer disiplin i skolen, både offentlig og privat.

  • Liker 13
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har 2 barn med 6 års aldersforskjell. Da første startet på skolen, så var det 50% lek, og 50% fag, og barnet stortrivdes med det. Så skulle neste starte, og mer forsiktig, sjenert, og kjente ingen i klassen. Men da var det 100% fag, de tok seg ikke tid til noe sosialt, ikke bli kjent med de andre. Skulle bare være fag. Og jeg fikk et barn som gråt hver eneste dag da jeg leverte. Og jeg måtte vel kontakte kontaktlærer minst 10 ganger, før hun gjorde noe sosialt med de, så barnet mitt skulle få venner. 
 

Synes gjerne de kan starte da de er 6 år, men da skal det være n kombinasjon av fag og lek. 
 

Det er stor forskjell på skolene, og i samme kommune. Her ligger de bra an faglig på skolen, barna mine gikk på. Men har en venninne som er lærer på en annen skole i samme kommune, og de ligger langt bak faglig. 

Anonymkode: e1fa4...32a

  • Liker 4
  • Hjerte 5
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Skolestart betyr ikke det samme overalt, rett og slett. Her jeg bor er skolestart 6 år, men fordi de ikke vil ha 5-åringene inn i skolen pga alle problemene det førte til er regelen at barnet må være fylt 6 år før skolestart. Før skolen går barna i kindergarten (som ikke er det samme som barnehage). Siden mine barn er født på høsten begynte de altså i skolen når de var nærmere 7 år. Jeg kan ikke si det var noen ulemper med det, spesielt sammenligna med de som knapt hadde blitt 6 år. STORE forskjeller på barna i den alderen!

Anonymkode: 3e376...832

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Skrevet

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hva skal jeg si til mannen for å overbevise han? Han er nemlig veldig bekymret for skolegangen til barna våre og er redd de havner langt bak sine kusiner og fettere som er bosatt i England…

 

Anonymkode: 9e586...d3a

Et av barna her studerte i England, og at de britiske studentene ligger vesentlig foran norske stemmer ikke i følge henne. Faktisk hadde de jevnt over dårligere resultat første året på universitetet da de festet så sinnsykt hardt det første året. Er vel derfor de britiske universitetene ikke tar med karakterene fra første året, for da vil mange stryke. 

  • Liker 13
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Hva om deres barn utvikler atferdsvansker da, TS? Syns dere det er helt greit at barnet da blir sendt på spesialskole sammen med alle de andre ressurssvake barna? 

Anonymkode: 5bce5...f13

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva om deres barn utvikler atferdsvansker da, TS? Syns dere det er helt greit at barnet da blir sendt på spesialskole sammen med alle de andre ressurssvake barna? 

Anonymkode: 5bce5...f13

Ja, jeg vil jo helst at barnet vårt skal få den hjelpen hen trenger? Tenker at spesialskole er ypperlig for barnet vårt hvis hen skulle ha store adferdsutfordringer. Ofte trigges adferd av omgivelsene, utageringen kan ofte være et utrykk for at barnet ikke håndterer det som skjer rundt, i en klasse med 23-28 barn kan det være mange inntrykk å fordøye samtidig. Spesialklasse med svært få deltagere, flere voksne og en helt annen timeplan er kanskje det barnet mitt trenger for å føle seg trygg. Dessuten vil jo barnet mitt få en mye tettere oppfølging og mer tilpasset skolehverdag i en spesialklasse enn en ordinær klasse der det er langt flere elever, færre voksne, for å ikke snakke om at i spesialklasser vil det være lærere med spesialpedagogisk kompetanse, mens lærere i vanlige klasser har vanlig utdanning. 
 

Det å kalle barn i spesialklasser ressurssvake er dine ord, ikke mine. Hvorfor anser du barn i spesialklasser som ressurssvake? Man kan fint ha adferdsvansker og være super god i fotball/matte eller noe annet? Jeg ser ikke sammenhengen her…

Anonymkode: 9e586...d3a

  • Liker 12
  • Nyttig 4
Skrevet

Jeg jobber i barnehage og har mye med skolestarterne å gjøre. Er veldig glad for at de ikke skulle begynt på skolen forrige høst. Det var de færreste av dem klare til. I hvertfall ikke sånn 1.klasse har blitt. Da jeg begynte på skolen høsten 1999 så var det halve klasser, førskolelærere som lærere og lekbasert læring. Det var det som det var ment at første året skulle være, det skulle være et overgangsår. Det forsvant fort, desverre. 

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg er enig med mannen din i mye. Men Englands opplegg med kostskoler fra ung alder har jeg ikke sans for, separasjon fra foreldre er virkelig ikke bra.

Anonymkode: 8de06...8c0

Nå har hverken min mann eller noen av hans bekjente gått på kostskole. Det er ingen vanlige mennesker som sender barna på kostskole. 
 

Han referer til vanlig offentlig skole i samtalen sin. Ikke kostskoler som Ethon, der barna til de aller rikeste får gå. 

Anonymkode: 9e586...d3a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ikke noe problem å begynne på skolen verken som 4 åring eller 6 åring,. så lenge undervisningsopplegget er riktig. Og I Norge er det aller helst undervisningsopplegget som problemet. 

Tror vi hadde sett langt mindre problemer i den norske skolen om vi hadde tatt skolen inn i barnehagen(der leken har fokus i undervisningen) enn å forsøke å ta barnehagen inn i skolen, for det sviktet ganske fort.

En 6 åring er samtidig i en krevende utviklingsfase som nok også gjør skolestart vanskeligere i denne alderen.

Anonymkode: 4f97c...07f

  • Liker 6
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg og mannen har ofte denne diskusjonen, han er født og oppvokst i England der unger starter på skolen som 5 åringer. Han skjønner ikke debatten om at unger bør ha ett år utsatt skolestart eller at deg var ett stort feilgrep av politkerne å la barn starte på skolen når de er 6 år, istedenfor 7 år. Også biten om at første skoleåret skal være mest lek og minst mulig klassisk skole er han veldig skeptisk til. Som han sier er ikke nivået lavt nok fra før? Hvorfor skal det senkes ytterligere? Hva er det som er så spesielt med norske barn som gjør at de ikke tåler å starte på skolen som 5 åringer. Videre har han sine meninger om struktur og disiplin i den norske skolen, der ugrei oppførsel ofte forklares med at det er skolen, klassemiljøet eller lærerens feil, ikke barnet selv som må skjerpe seg. Skal vi tro naboen som er lærer så sitter man på mange samarbeidsmøter på skolen for å finne ut av hvordan læreren, klassen og skolen kan tilpasse seg elever med store adferdsvansker og utagerende adferd. Han skjønner ikke hvorfor de barna med store adferdsvansker ikke bare kan få et eget tilpasset opplegg i mindre grupper, gjerne på egne skoler eller enheter innenfor samme skole. Hvorfor skal 27 elever tilpasse seg 2 elever som egentlig ikke hører hjemme i en vanlig klasse i utgangspunktet?! Han har dog forståelse for at elever med faglige utfordringer skal få tilpasset opplegg innenfor samme klasse. Men skjønner ikke hvordan barn med store adferdsvansker skal få saboterer undervisningen til hele klasser. Vi har hørt en del fra venner med skolebarn, der de forteller om enkeltelever som får herje fritt og at hele klasser «evakueres» til andre rom for at barnet med utfordringer skal ivaretas. Vi har snart en skolestarter selv, og håper inderlig på at dette ikke er normalen, men unntakene. 

Jeg klarer ikke å gi noe bedre svar enn at dette er kultur. At her i Norge er man opptatt av av barndommen skal fylles med mest mulig lek og at barnet skal få utfolde seg i sitt eget tempo. Og at man har en overbevisning om at vi skal ha en skole for alle, fellesskolen, der alle skal ha de samme mulighetene. Visjonen er jo at de elevene med utfordringer (både faglige og adferds) skal gå hånd i hånd med de «vanlige» elevene. Alle skal gjøre hverandre gode. Vi skal ta hensyn til hverandre og lære at vi er ett inkluderende samfunn. De med adferdsutfordringer er like mye verdt som de uten, alle skal ha de samme mulighetene. Men han mener stadig at dette høres fint og flott ut på papiret, men i virkeligheten er dette oppskriften på totalt kaos og anarki. Han peker på avisoppslag med vold mot lærere, barn som vandaliserer skoler og at lærere slutter som eksempler.  


Hva skal jeg si til mannen for å overbevise han? Han er nemlig veldig bekymret for skolegangen til barna våre og er redd de havner langt bak sine kusiner og fettere som er bosatt i England…

 

Anonymkode: 9e586...d3a

Du kan vise han resultatene fra denne undersøkelsen som tester den voksne befolkningens tallforståelse, leseferdigheter, og problemløsingsevner. Norge gjør det langt bedre enn UK:

https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/voksnes-ferdigheter-i-leseforstaelse-tallforstaelse-og-adaptiv-problemlosning/_/attachment/inline/ed1f2018-a0b1-4c7f-819d-34fbb33c3974:d37f13382296931edcc611a9224e04c4498083a1/RAPP2024-44.pdf

Det er med andre ord ingenting som tyder på at tidligere skolestart gir mer læring. Det eneste tidlig skolestart gjør, er å frata barn den naturlige og ekstremt viktige "frileken" som er helt nødvendig for å utvikle et sunt og godt intellekt.

 

Anonymkode: 7232a...a84

  • Liker 15
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror ikke vi har funnet den rette balansen for 4, 5, 6 og 7-åringene. Mange av dem er kunnskapstørste og vil lære mye mer enn de gjør i barnehagen, mens mange av dem ikke er klare for all stillesittingen i skolen.

For det første mener jeg klassene på skolen bør deles annerledes. I dag starter modne 6 1/2 å gamle jenter født i januar i samme klasse som umodne 5 1/2 år gamle gutter født i desember. Mentalt kan det fort skille to år på disse og disse blir presset inn i samme mal. For å utjevne litt, kan man begynne med skoleopptak to ganger i året. Da får man mindre klasser og mer jevne barn. Enda bedre ville det vært om man ikke fulgte alderen til barnet helt slavisk, men heller slapp barna videre til skolen når man mente hver og en var klar. Halvårlige opptak og vurdering av ferdigheter og modenhet. Det vil også gagne de som er evnerike.

Skolen bør dessuten bestå av fysisk lek, gjerne med noe læring, de første timene av dagen, sånn at ungene får ut energi og er klare til mer stillesittingen senere på dagen. For noe disiplin må det være. Man ser jo det at de aller fleste barn tåler disiplin, som å sitte stille ved pulten, gå og ikke løpe i gangene, bare de faktisk blir stilt krav til. Det er jo bare enkelte evneveike foreldre som ikke mener dette er mulig.

Anonymkode: 8de06...8c0

  • Liker 6
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke vi har funnet den rette balansen for 4, 5, 6 og 7-åringene. Mange av dem er kunnskapstørste og vil lære mye mer enn de gjør i barnehagen, mens mange av dem ikke er klare for all stillesittingen i skolen.

For det første mener jeg klassene på skolen bør deles annerledes. I dag starter modne 6 1/2 å gamle jenter født i januar i samme klasse som umodne 5 1/2 år gamle gutter født i desember. Mentalt kan det fort skille to år på disse og disse blir presset inn i samme mal. For å utjevne litt, kan man begynne med skoleopptak to ganger i året. Da får man mindre klasser og mer jevne barn. Enda bedre ville det vært om man ikke fulgte alderen til barnet helt slavisk, men heller slapp barna videre til skolen når man mente hver og en var klar. Halvårlige opptak og vurdering av ferdigheter og modenhet. Det vil også gagne de som er evnerike.

Skolen bør dessuten bestå av fysisk lek, gjerne med noe læring, de første timene av dagen, sånn at ungene får ut energi og er klare til mer stillesittingen senere på dagen. For noe disiplin må det være. Man ser jo det at de aller fleste barn tåler disiplin, som å sitte stille ved pulten, gå og ikke løpe i gangene, bare de faktisk blir stilt krav til. Det er jo bare enkelte evneveike foreldre som ikke mener dette er mulig.

Anonymkode: 8de06...8c0

Dette er bare tull. Dagens barn har i realiteten to flere skoleår enn det man hadde for ca. 15-20 år siden. Likevel er det ingenting som tyder på at dagens barn lærer mer. Nasjonale prøver, internasjonale prøver, inntaksprøver i høyere utdanning m.m., viser alle ingen fremgang.

Den rette balansen er skolestart for 7-åringer, samt gå tilbake til 9.-årig Grunnskole. Barna vil få mer tid til lek, sosial utvikling, tid med familie og venner, uten at de går glipp av noe som helst læring.

Anonymkode: 7232a...a84

  • Liker 11
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
Dame1993 skrev (3 minutter siden):

Jeg jobber i barnehage og har mye med skolestarterne å gjøre. Er veldig glad for at de ikke skulle begynt på skolen forrige høst. Det var de færreste av dem klare til. I hvertfall ikke sånn 1.klasse har blitt. Da jeg begynte på skolen høsten 1999 så var det halve klasser, førskolelærere som lærere og lekbasert læring. Det var det som det var ment at første året skulle være, det skulle være et overgangsår. Det forsvant fort, desverre. 

Men hva er så unikt med norske 5 åringer som gjør at de ikke er klare for skolestart? Mens 5 åringene i England, Frankrike greier det? Det er det mannen min gjerne vil ha svar på. Hva gjør at de ikke greier det? Hva er grunnen til at de må ha ett helt år med lekbasert læring som 6 åringer? Mens 5 åringene i England og Frankrike greier å starte opp med leseopplæring? 

Anonymkode: 9e586...d3a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er enig med mannen din om at vi burde få tilbake spesialskolene. Det er trist at en til to elever i hver klasse skal få ødelegge opplæringsmiljøet for resten av klassen.

Vet ikke hva som har skjedd med norsk skole. Er barna dårligere oppdratt hjemmefra? Hvorfor har de ikke respekt for voksne? Eller er lærerne dårligere?

Man skal vel ikke si at alt var bedre før, men kanskje noe var det? Jeg gikk på barneskole på 70-tallet. En gutt ble tatt ut av klassen i 1. klasse, og flyttet til spesialskole. Vi andre satt som tente lys, og gjorde som læreren sa. Noen ble etterhvert tatt ut i spesialklasser i enkelte timer. Gjerne i norsk, matte og engelsk. Vi gjorde ikke noe vesen ut av det.

Jeg underviste noen mnd på midten av 80-tallet. Da var det fortsatt ro i timene. Tok et vikariat som lærer rundt 2005. Da var det blitt fullstendig kaos i de fleste klasser.

Det må da gå an å gjøre noe med denne situasjonen? Barna må bli mer vant til å bli satt krav til, og ikke minst til å ha respekt for andre. Vi ser en trist utvikling, med utbrente lærere og elever ute av kontroll.

Anonymkode: 6a7c3...d68

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men hva er så unikt med norske 5 åringer som gjør at de ikke er klare for skolestart? Mens 5 åringene i England, Frankrike greier det? Det er det mannen min gjerne vil ha svar på. Hva gjør at de ikke greier det? Hva er grunnen til at de må ha ett helt år med lekbasert læring som 6 åringer? Mens 5 åringene i England og Frankrike greier å starte opp med leseopplæring? 

Anonymkode: 9e586...d3a

Ingenting er unikt med dem, INGEN 5 åringer bør gå på skolen hverken i Norge eller andre land. 

Anonymkode: f01ea...f77

  • Liker 13
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tipper at mannen din har vokst opp i en ressursterk familie og gått på en god skole. I England er det enome klasseforskjeller og store forskjeller på private og offentlige skoler. Det er og store ulikheter i områder hvor en del skoler nok har mer problembarn enn andre, akkurat som i Norge. Jeg tipper at mannen din har gått på en bra skole med tilgang på medelever fra gode hjem.

Jeg er enig i at vi nok ikke skulle avviklet spesialskolene og at en del ting ved skolesystemet vårt ikke fungerer i dag.

Jeg jobber i vgs selv og ser at mange elever mangler både grunnlag og arbeidsvaner. De klarer ikke å lese enkle tekster, som korte romaner og skylder på diagnoser. De går ut og inn av klasserommet som de vil og spiser og drikker, ser på mobilen osv.

Likevel tidlig skolestart er ikke nødvendigvis botemiddelet. Selv om vi har et stort fokus på barndom og frilek så klarer ofte norske kunstnere, akademikere,leger,  ingeniører og andre yrker seg like godt som andre folk fra andre land. Det er ikke sånn at vi henger etter. Og det handler ikke bare om oljepenger.

Anonymkode: c9789...a5b

  • Liker 7
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...