Dere som jobber i helse og misliker det?

[AnonymBruker]

Fordi jeg er veldig god med mennesker og trives med å jobbe med mennesker. Det jeg ikke liker er måten flere steder blir drevet på og at det er uforsvarlig bemanning fordi pengene skal spares.

Anonymkode: a3210...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke helt tilfeldig hva folk gjør. Mange som velger helse og da særlig de korte utdanningene gjør det fordi det er tilgjengelig , de fleste klarer å gjennomføre og du er sikret jobb. Det er i og for seg ikke noe galt i det men du ender opp med en del mennesker som kanskje ikke brenner for jobben sin men som ble sykepleier fordi de allerede hadde familie/kunne ta utdannelse i hjembyen/sikret jobb hvor som helst osv osv   og det virket som et trygt og lurt valg.

 

Anonymkode: b53b2...7b3

Når du kommer med sikre påstander, så må du nesten legge ved dokumentasjon. Har du noen statistikk på det du hevder? Og gjelder det også andre kortvarige og tilgjengelige utdannelser som mange yrkesfag? 

Når det er sagt, hvor vanlig er det egentlig å brenne for jobben sin år etter år, uansett hva slags jobb det er? Hvor mange er det som ikke blir lei av jobben sin, men allikevel fortsetter?

Nå er nok sykepleiere og lærere de yrkene hvor enkelte roper høyest, og derfor kommer tydeligst fram. Selv må jeg igjen si at jeg er glad jeg har utdanning innen helse, for mulighetene er så mange.

Anonymkode: 94803...75b

[AnonymBruker]

Jeg valgte sykepleier fordi det var det beste muligheten for meg den gangen når jeg trengte ett fast jobb og inntekt. Det var ikke mitt første valgt men det som var mest aktuelt.

Hadde jeg mulighet så ville jeg nok ha valgt radiograf, lege, noe bedre innenfor helse. 

Trives ikke å være sykepleier men liker oppgavene. Desverre er jeg ikke flink i å snakke med folk men klarer meg i hverdagen. Liker best prosedyrer, det tekniske....

Nå er jeg bare lei for all kutt som de gjør på uforsvarlighet som er motbydelig. Jeg ser etter jobber vekk fra gulvet men det er jo begrenset. Kroppen tåler ikke mye som det gjorde for ti år siden og det lå jeg også ta hensyn til. 

Jeg jobber netter nå. Det går greit men det er tungt for det. Når du har flere vandrere og urolige, det blir fort tårer og stress.

Anonymkode: 70de8...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når du kommer med sikre påstander, så må du nesten legge ved dokumentasjon. Har du noen statistikk på det du hevder? Og gjelder det også andre kortvarige og tilgjengelige utdannelser som mange yrkesfag? 

Når det er sagt, hvor vanlig er det egentlig å brenne for jobben sin år etter år, uansett hva slags jobb det er? Hvor mange er det som ikke blir lei av jobben sin, men allikevel fortsetter?

Nå er nok sykepleiere og lærere de yrkene hvor enkelte roper høyest, og derfor kommer tydeligst fram. Selv må jeg igjen si at jeg er glad jeg har utdanning innen helse, for mulighetene er så mange.

Anonymkode: 94803...75b

Nei har ikke noe kilder på dette. 

Likevel, de fleste som jobber innen helse er kvinner. Særlig i de mest omsorgstunge delene av helsevesenet. Og de fleste kvinner har og omsorgsoppgaver hjemme, for barn og noen ganger for familie.

Jeg svarer på ts sitt spørsmål som er hvorfor så mange som mistrives i helsesektoren blir værende. Min påstand er at dette gjerne dreier seg om kvinner som har valgt helse litt av praktiske hensyn. Ofte ikke fordi de brenner for dette, men fordi de er garantert jobb og fordi de kan ta utdannelsen uten å flytte. Jeg kjenner mange av disse kvinnene. Noen tok sykepleien fordi de hadde fått seg kjæreste og/eller barn tidlig og trengte sikker jobb. Noen fordi de hadde en annen utdanning som ikke førte til jobb, og trengte en kort yrkesrettet utdanning som ga de en sikker jobb. Helsefag er viktig, som du sier vi blir alle en gang syke og trenger hjelp. Det er likevel en yrkesvei som tiltrekker seg en del som ikke er skolelys.

Du spør om hvem som brenner for jobbene sine  i årevis. Jeg vil nok si at jo mer selvrealisering du har jo mer brenner du for jobben din. Reiser du langt og satser alt på en spennende utdannelse og karrierer som diplomat eller forsker eller innenfor friere yrker så har du gjerne og mer selvbestemmelse og mer innflytelse, da brenner du og mer for det du gjør.

Om det er sånn innen yrkesfag vel de mannsdominerte yrkesfagene er faktisk jevnt over bedre betalt enn de som tiltrekker kvinner. elektrikere og rørleggere tjener bedre enn helsefagarbeidere og barne og ungdomsarbeiderne. De slipper og å stå i skvisen med å yte omsorg både hjemme og i jobben sin og ofte jobber de seg opp og ut av yrket med tiden og blir ledere, egen bedrift osv

Anonymkode: b53b2...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Nei har ikke noe kilder på dette. 

Likevel, de fleste som jobber innen helse er kvinner. Særlig i de mest omsorgstunge delene av helsevesenet. Og de fleste kvinner har og omsorgsoppgaver hjemme, for barn og noen ganger for familie.

Jeg svarer på ts sitt spørsmål som er hvorfor så mange som mistrives i helsesektoren blir værende. Min påstand er at dette gjerne dreier seg om kvinner som har valgt helse litt av praktiske hensyn. Ofte ikke fordi de brenner for dette, men fordi de er garantert jobb og fordi de kan ta utdannelsen uten å flytte. Jeg kjenner mange av disse kvinnene. Noen tok sykepleien fordi de hadde fått seg kjæreste og/eller barn tidlig og trengte sikker jobb. Noen fordi de hadde en annen utdanning som ikke førte til jobb, og trengte en kort yrkesrettet utdanning som ga de en sikker jobb. Helsefag er viktig, som du sier vi blir alle en gang syke og trenger hjelp. Det er likevel en yrkesvei som tiltrekker seg en del som ikke er skolelys.

Du spør om hvem som brenner for jobbene sine  i årevis. Jeg vil nok si at jo mer selvrealisering du har jo mer brenner du for jobben din. Reiser du langt og satser alt på en spennende utdannelse og karrierer som diplomat eller forsker eller innenfor friere yrker så har du gjerne og mer selvbestemmelse og mer innflytelse, da brenner du og mer for det du gjør.

Om det er sånn innen yrkesfag vel de mannsdominerte yrkesfagene er faktisk jevnt over bedre betalt enn de som tiltrekker kvinner. elektrikere og rørleggere tjener bedre enn helsefagarbeidere og barne og ungdomsarbeiderne. De slipper og å stå i skvisen med å yte omsorg både hjemme og i jobben sin og ofte jobber de seg opp og ut av yrket med tiden og blir ledere, egen bedrift osv

Anonymkode: b53b2...7b3

Nå lever vi i 2025, og det er stadig flere og flere menn som utdanner seg til helsefagagarbeider og sykepleier. Bare der jeg jobber er nå nesten halvparten menn.

Anonymkode: 94803...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Når du kommer med sikre påstander, så må du nesten legge ved dokumentasjon. Har du noen statistikk på det du hevder? Og gjelder det også andre kortvarige og tilgjengelige utdannelser som mange yrkesfag? 

Anonymkode: 94803...75b

Det er vel mer subjektive erfaringer og opplevelser enn statistikk, som forteller noe om hvorfor man velger helsefag. Og det er mange av de samme tingene som går igjen. Dermed kan man se et mønster.

Her er en masteroppgave som har undersøkt sykepleierstudenter og medisinstudenter sin motivasjon for valg av utdanning. Interesser, arbeidsmuligheter og status er det som går igjen.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80132/1/Masteroppgave--Marte-N-st-Odland.pdf

Her er en annen masteroppgave som har undersøkt motivasjonen til sykepleiere

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/10642/6156/[Embargo 2019-05-15] Lengard.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Følger du ekstra godt med i nyhetene, så pleier ulike nettaviser å intervjue folk for hvorfor de valgte utdanningen de gjorde. Spesielt rett før søking til videregående og høyere utdanning. Og det er som sagt det samme som går igjen og igjen. På yrkesfag er det gjerne at de er mer praktisk anlagt, kortere utdannelse, tjener godt etc.

Anonymkode: aecf2...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kommer vel ikke som en bombe at vi er mange og at vi er flere med ulik etnisk bakgrunn som jobber med mennesker, bæsj, piss og promp?
 

Selv har jeg jobbet i meget flerkulturelle miljøer og trives med dette. Det jeg vil få fram er at både mange av oss norske og utenlandske pleiere ofte kommer fra ressurssvake familier. En av mine foreldre er fra et fattig land i øst-europa, jeg er halvt norsk. 

Anonymkode: 7dc57...35f

Glemte å legge til: Vi er mange med en ressurssvak bakgrunn som velger dette yrket, vi takler ikke mer utdanning enn bachelorgrad. 

Anonymkode: 7dc57...35f

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg ble sykepleier er at jeg liker det medisinske, den komplekse anatomien og forståelsen av sammenheng i sykdommer. Og jeg elsker å hjelpe andre og føler et genuint indre velbehag når jeg ser at jeg har gjort en forskjell for et menneske, med å vise at jeg ser ham/henne, bryr meg, gir trygghet ved at vi (helsevesenet) skal hjelpe dem til å bli frisk igjen, eller så gode som mulige inn i alderdommen.

Faktorer som gjør at det vanskelig å være helsepersonell tror jeg nok du allerede er klar over. Derfor skjønner jeg ikke helt den skjødesløse måten du har formulert spørsmålet ditt på?

Selv om du antagelig har en god arbeidsplass må du ha fått med deg nyhetsbildet over tilstandene er jevnt over. Da jeg jobbet på medisinsk avdeling sykehus sluttet jeg pga tidspresset og ansvaret. Mange alvorlig syke folk og det var skremmende mye ansvar som jeg ikke følte fikk tid nok til å dobbeltsjekke at jeg hadde gjort det riktig. Jeg våknet om nettene etter seinvakt og lurte om jeg hadde regnet medisinen riktig og husket det jeg skulle. Etter dagvakt gikk tankene mye til samme utover ettermiddagen. Da jeg jobbet i hjemmesykepleien sluttet jeg pga tidspresset. Det var direkte smertefult å ha disse snarvisittene til eldre som ble så glade for at vi endelig kom. Følte jeg ikke fikk gjort jobben halvferdig før jeg hastet videre. Nå trives jeg godt i psykiatrien hvor vi har bedre tid med pasientene.

Så hvorfor "finner dere bare ikke noe annet å gjøre"? Hvis du aldri har grunnet og spekulert over det å omskolere seg i voksen alder, med barn og huslån, så er det kanskje på tide å grunne litt over det, så skjønner du nok svaret selv. Det er et stort økonomisk aspekt ved det. Og for det andre så er det noe med å ta ansvar, som du antagelig ikke vil tenke på.. Når man har tatt opp en skoleplass i tre år og blitt påkostet en utdannelsen av staten (for offentlige utdanninger er gratis/betalt av staten, vi betaler kun eget livsopphold under studietiden).. så er det bra for samfunnet at man blir i den utdannelsen. 

Godt at du trives i jobben din. Håper du fikk litt innsikt fra de som har et mer utfordrende arbeidsliv innen helse.

Anonymkode: 23492...d8f

[Knirke]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå er uansett jobb i helse en mye viktigere og mer meningsfull jobb enn jobb i kulturbransjen og teater. Og synes du heller skal sette pris på de som velger den retningen, som også kommer deg til gode den dagen du evt blir syk og hjelpetrengende. Det blir vi alle til etterhvert på en eller annen måte, med mindre vi dør brått. Glem heller ikke at mange velger å jobbe innen helse fordi de brenner for yrket.

Anonymkode: 94803...75b

Der kom den ja… Det er typisk helsearbeidere å dra frem «viktigheten» og «meningsfullheten» med eget yrke, samt «Jeg tenker du setter pris på oss den dagen du blir gammel/syk, ellers…»

Jeg skjønner at dere føler sterkt for å rettferdiggjøre dere selv, men dere gjør det på en fryktelig uprofesjonell måte. Den sympatien dere fisker etter får dere ikke av å rakke ned på andre yrker, og av å opphøye dere selv til overmennesker. Dere bidrar kun til å forsterke fordommene mot helsearbeidere.

Vis heller litt ekte yrkesstolthet. Evt bytt jobb.

[Knirke]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei har ikke noe kilder på dette. 

Likevel, de fleste som jobber innen helse er kvinner. Særlig i de mest omsorgstunge delene av helsevesenet. Og de fleste kvinner har og omsorgsoppgaver hjemme, for barn og noen ganger for familie.

Jeg svarer på ts sitt spørsmål som er hvorfor så mange som mistrives i helsesektoren blir værende. Min påstand er at dette gjerne dreier seg om kvinner som har valgt helse litt av praktiske hensyn. Ofte ikke fordi de brenner for dette, men fordi de er garantert jobb og fordi de kan ta utdannelsen uten å flytte. Jeg kjenner mange av disse kvinnene. Noen tok sykepleien fordi de hadde fått seg kjæreste og/eller barn tidlig og trengte sikker jobb. Noen fordi de hadde en annen utdanning som ikke førte til jobb, og trengte en kort yrkesrettet utdanning som ga de en sikker jobb. Helsefag er viktig, som du sier vi blir alle en gang syke og trenger hjelp. Det er likevel en yrkesvei som tiltrekker seg en del som ikke er skolelys.

Du spør om hvem som brenner for jobbene sine  i årevis. Jeg vil nok si at jo mer selvrealisering du har jo mer brenner du for jobben din. Reiser du langt og satser alt på en spennende utdannelse og karrierer som diplomat eller forsker eller innenfor friere yrker så har du gjerne og mer selvbestemmelse og mer innflytelse, da brenner du og mer for det du gjør.

Om det er sånn innen yrkesfag vel de mannsdominerte yrkesfagene er faktisk jevnt over bedre betalt enn de som tiltrekker kvinner. elektrikere og rørleggere tjener bedre enn helsefagarbeidere og barne og ungdomsarbeiderne. De slipper og å stå i skvisen med å yte omsorg både hjemme og i jobben sin og ofte jobber de seg opp og ut av yrket med tiden og blir ledere, egen bedrift osv

Anonymkode: b53b2...7b3

De mannsdominerte yrkesfagene tjener bedre fordi de skaper verdier (=bygger opp noe), og de fleste jobber i det private, konkurranseutsatte markedet. Helsesektoren skaper ikke verdier, og de aller fleste jobber i det offentlige.

[AnonymBruker]

Jeg viste ikke helt hva jeg ville. Men som sykepleier ble man jo fortalt fra alle kanter, at man er sikret jobb, helt ok lønn, maaaange muligheter. 

Dessverre ser jeg færre og færre muligheter for vanlige sykepleier. Det kreves mer utdanning og erfaring. Det er jo bra, men det kan være vanskelig å få en fot innenfor feltet man ønsker med mindre man orker å ta videreutdanning først (og ikke er man sikret å få de jobbene etter utdanning heller, populære jobber har mange søkere).

Siden jeg begynte å jobbe deltid i helsevesenet, tok utdanningen og har jobbet (ulike steder), har det blitt stor forandring. Det er ca 11år siden. Sykere pasienter samme bemanning skal ha ansvar for. Mer stress. Mer "krevende" pasienter og pårørende, dårligere budsjett, flere arbeidsoppgaver, enkelte plasser stor utskifting av ansatte, dårlig ledelse, dårlig arbeidsmiljø (ofte utløst av ledelse). Og turnus! Jeg fikk sjokk over hvor slitsomt det var. Og vanskelig når man vil ha barn. Også krevende for partnere som må tilpasse sitt liv, og spesielt med barn, fordi alt må skje rundt min turnus. Tidligere fikk vi 3-4 uker ferie mellom ca 25juni-15aug. Nå må vi spres utover fra 1jun-1sep. Dvs at jeg har møtte ta ferie tidlig juni mens barnet er på skolen. Ikke kan vi reise heller pga fravær. Og mannen må ta ferie når skole og barnehage er stengt. Blir utrolig stressende og krevende hverdager. 

Jeg søker andre jobber nå. Veldig lei. Kjenner flere som gjør det.

Anonymkode: 22e99...6ba

[AnonymBruker]

De fleste brenner ikke for jobben sin. Man jobber for å få penger til mat, et sted å bo og betale regninger. Man jobber fordi man må. Man bytter tiden sin mot penger. Men det gjelder å finne den jobben som man kan holde ut lengst i/ som er mest behagelig og for mest lønn. 

Anonymkode: 9eafd...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De fleste brenner ikke for jobben sin. Man jobber for å få penger til mat, et sted å bo og betale regninger. Man jobber fordi man må. Man bytter tiden sin mot penger. Men det gjelder å finne den jobben som man kan holde ut lengst i/ som er mest behagelig og for mest lønn. 

Anonymkode: 9eafd...faa

Dette er jeg enig i. Jeg føler at vi som jobber innen helse ikke kan si at vi jobber for å tjene penger. Vi skal liksom virkelig elske jobben vår og det er et "kall". Jeg syns feks mye innen helse er interessant, men mange arbeidsoppgaver misliker jeg. Men det følger ofte med noe man ikke liker, uansett yrke. Men selv om jeg feks hater slim og gørr, så klarer jeg å stå i det. Akkurat da er jobb=lønn. Andre ganger opplever jeg glede og mestring over noe. Begynte også å jobbe langvakter en periode for å få mer fri og kabalen til å gå opp. Det er jo et "gode" man kan få innen enkelte arbeidsplasser innenfor helse. Det kan man ikke om man jobber på kontor feks. 

Men man skal liksom skamme seg om man ser på et helseyrke på den måten.

Anonymkode: 22e99...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ikke jeg som sa at 60 prosent er innvandrere.

Men meg du svarer først. De jeg sikter til er de som utdanner seg til helsefagarbeidere og sykepleiere primært. De som blir leger,tannleger, psykologer og mye av de andre yrkesgruppene du nevner er noe annet. Og grunnen er at det er et helt annet nåløye å komme inn på og gjennom en slik utdanning. Det er og en utdanning som gir mange muligheter og det er ofte lettere å søke seg over i andre typer arbeid, drive med forskning jobbe privat osv.

Men mange som blir helsefagarbeider og sykepleiere gjør det fordi de er interessert i mennesker og har et omsorgs "gen" og fordi de trenger å komme seg ut i jobb fort. Dette er utdanning du kan ta nesten overalt og behovet er stort for arbeidstakere. Det betyr og at mange velger yrkene litt av praktiske årsaker.

Anonymkode: b53b2...7b3

Hva med de som har master innen helse?

Anonymkode: 7a530...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva med de som har master innen helse?

Anonymkode: 7a530...ec1

Da spør jeg, hva slags master?

De som er leger og fysioterapeuter og psykologer har i utgangspunktet gode karakterer og kan nesten velge og vrake av studier, de fleste flytter og for å ta utdannelsen sin mange til utlandet.

Det er jo klart at disse gjerne er toppmotiverte for studiene, eller så hadde de valgt noe annet. Her har du nødvendigvis rekruttert blant svært dyktige folk og får inn de som er supermotivert+ har mange muligheter i livet.

Anonymkode: b53b2...7b3

[AnonymBruker]

Er sykepleier. Misliker at man alltid er for få på jobb (fordi bemanningen er satt for lavt og det ikke er rom for fravær) og at det finnes så mange elendige ledere i helsevesenet. Ledere som er ledere fordi de liker å sjefe og  gi seg selv komfortable dager, ikke fordi de vil få medarbeiderne motiverte  til å gjøre en god jobb. Synes det virker som mange blir ledere i helsevesenet fordi de vil "bort fra gulvet", og da blir det deretter.  

Anonymkode: 7270f...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da spør jeg, hva slags master?

De som er leger og fysioterapeuter og psykologer har i utgangspunktet gode karakterer og kan nesten velge og vrake av studier, de fleste flytter og for å ta utdannelsen sin mange til utlandet.

Det er jo klart at disse gjerne er toppmotiverte for studiene, eller så hadde de valgt noe annet. Her har du nødvendigvis rekruttert blant svært dyktige folk og får inn de som er supermotivert+ har mange muligheter i livet.

Anonymkode: b53b2...7b3

klinisk allmennsykepleie, intensivsykepleie, folkehelse, helsevitenskap, logopedi og så videre

Anonymkode: 7a530...ec1

[AnonymBruker]

Knirke skrev (10 timer siden):

Der kom den ja… Det er typisk helsearbeidere å dra frem «viktigheten» og «meningsfullheten» med eget yrke, samt «Jeg tenker du setter pris på oss den dagen du blir gammel/syk, ellers…»

Jeg skjønner at dere føler sterkt for å rettferdiggjøre dere selv, men dere gjør det på en fryktelig uprofesjonell måte. Den sympatien dere fisker etter får dere ikke av å rakke ned på andre yrker, og av å opphøye dere selv til overmennesker. Dere bidrar kun til å forsterke fordommene mot helsearbeidere.

Vis heller litt ekte yrkesstolthet. Evt bytt jobb.

Vet du, har vanligvis ingen interesse av å opphøye yrket på noen måte, men leste du innlegget jeg svarte på? Det er jo derimot helsearbeidere som blir rakket ned på og årsaken til at man liksom velger yrket, som da visstnok er ressurssvake husmødre som får barn tidlig. Hvorfor skal det stå uimotsagt? Jeg holdt meg ihvertfall for god til å rakke ned på de som velger for eksempel teater og kulturbransjen. Barnehagestadiet er jeg ferdig med.

Hvilke fordommer sikter du til? Har i løpet av alle mine år i helsesektoren aldri opplevd noen som helst fordommer. Kun her på KG jeg har hørt om det. 

 

Anonymkode: 94803...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er jeg enig i. Jeg føler at vi som jobber innen helse ikke kan si at vi jobber for å tjene penger. Vi skal liksom virkelig elske jobben vår og det er et "kall". Jeg syns feks mye innen helse er interessant, men mange arbeidsoppgaver misliker jeg. Men det følger ofte med noe man ikke liker, uansett yrke. Men selv om jeg feks hater slim og gørr, så klarer jeg å stå i det. Akkurat da er jobb=lønn. Andre ganger opplever jeg glede og mestring over noe. Begynte også å jobbe langvakter en periode for å få mer fri og kabalen til å gå opp. Det er jo et "gode" man kan få innen enkelte arbeidsplasser innenfor helse. Det kan man ikke om man jobber på kontor feks. 

Men man skal liksom skamme seg om man ser på et helseyrke på den måten.

Anonymkode: 22e99...6ba

Jeg ble jurist i stedet for å jobbe som sykepleier og kan fint sitte på jobb 12 timer de dagene jeg har barnefri så jeg har det mer fleksibelt når barnet er hos meg 🤷‍♀️ Mange kontorjobber har fleksitid 😊 Men godt å høre det er en mulighet innenfor helse også 😊

Anonymkode: 0aeab...995

[Knirke]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vet du, har vanligvis ingen interesse av å opphøye yrket på noen måte, men leste du innlegget jeg svarte på? Det er jo derimot helsearbeidere som blir rakket ned på og årsaken til at man liksom velger yrket, som da visstnok er ressurssvake husmødre som får barn tidlig. Hvorfor skal det stå uimotsagt? Jeg holdt meg ihvertfall for god til å rakke ned på de som velger for eksempel teater og kulturbransjen. Barnehagestadiet er jeg ferdig med.

Hvilke fordommer sikter du til? Har i løpet av alle mine år i helsesektoren aldri opplevd noen som helst fordommer. Kun her på KG jeg har hørt om det. 

 

Anonymkode: 94803...75b

Jeg ser ikke at helsearbeidere blir rakket ned på i denne tråden, tvert imot. Men en kulturarbeider får høre at helsearbeidere har en viktigere jobb enn hen, som om det er relevant på noen som helst måte. 

Mulig det er kun på KG, men i hver eneste tråd om sykepleiere og helsearbeidere kommer det frem noen troll som bare må lire av seg «bare vent til du blir gammel og pleietrengende», som om de tror de har en slags makt i kraft av å være helsearbeidere som de kan bruke til å hevne seg. Det er uprofft og barnslig. 

Ang fremsnakking av yrker, så synes jeg man skal være forsiktig med det. Man vil ende opp  med å «lure» ungdommer inn i et yrke som de ikke selv har valgt, ved å trekke frem det positive og hysje ned det negative. Kan ta min bransje som eksempel, de har stadige kampanjer for å få inn flere jenter, og jeg personlig anbefaler ingen jenter å søke. Ingen. Søker de på grunnlag av en «fremsnakkingskampanje», så har de ikke noe der å gjøre. Skal jeg anbefale et yrke til noen, så skal jeg bli godt kjent med dem først.