Å starte den tøffe samtalen

[AnonymBruker]

Hjelp! Jeg feiger alltid ut og klarer ikke starte den vanskelige samtalen med ektefellen min….

Vi har glidd fra hverandre over lengre tid. Nå føles det som om vi er venner eller søsken, ikke kjærester, og jeg vil gå. 

Det er ingen barn i bildet, så dette står og faller på min feighet. Jeg er så redd for knuse ektefellen min som jeg på tross av å ha mistet romantiske følelser for, er veldig glad i som venn. 
Er det noen som har råd eller støttende ord for å få meg i gang?

Anonymkode: a9543...99c

[AnonymBruker]

Hvis du allerede har bestemt deg og det ikke er noen vits i å prøve en siste gang, må du bare hoppe i det.

Sånt kan ikke sies på en pen måte, resultatet blir uansett det samme for mannen din. 

Ikke utsett det, bare gjør det. Si det som du har skrevet her. Kanskje han også er litt enig, men ikke har samme gutsen i seg til å si det eller ta grep? 

Anonymkode: 9b8a6...3f5

[AnonymBruker]

Hvor mye betydde egentlig ekteskapsløftet du gav? 

Man gifter seg for livet, med mindre det er særs gode grunner for å skille seg. 

Om man tar så lett på løftet man gav, burde man aldri ha giftet seg. 

Anonymkode: b82f0...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvor mye betydde egentlig ekteskapsløftet du gav? 

Man gifter seg for livet, med mindre det er særs gode grunner for å skille seg. 

Om man tar så lett på løftet man gav, burde man aldri ha giftet seg. 

Anonymkode: b82f0...879

Kan du ikke bare la være å svare om det er denne typen giftsuppe du skal komme med? 
Du kjenner ikke til vår historie annet enn 5-6 setninger over her men klarer likevel ikke å dy deg fra å lire fra deg fordømmende ord fra din høye hest? 
God påske da! 😂

Anonymkode: a9543...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjelp! Jeg feiger alltid ut og klarer ikke starte den vanskelige samtalen med ektefellen min….

Vi har glidd fra hverandre over lengre tid. Nå føles det som om vi er venner eller søsken, ikke kjærester, og jeg vil gå. 

Det er ingen barn i bildet, så dette står og faller på min feighet. Jeg er så redd for knuse ektefellen min som jeg på tross av å ha mistet romantiske følelser for, er veldig glad i som venn. 
Er det noen som har råd eller støttende ord for å få meg i gang?

Anonymkode: a9543...99c

Vil du ikke gi ekteskapet en sjanse, ved å være ærlig? Tap av romantiske følelser kan jobbes med, men da må jo begge parter være klar over problemet. I vårt forhold har vi snakket om dette på forhånd, om de romantiske følelsene forsvinner og det oppleves mer som å bo med en venn, da skal vi ta tak i problemet og jobbe med det. 

Anonymkode: 03bb7...d6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du ikke bare la være å svare om det er denne typen giftsuppe du skal komme med? 
Du kjenner ikke til vår historie annet enn 5-6 setninger over her men klarer likevel ikke å dy deg fra å lire fra deg fordømmende ord fra din høye hest? 
God påske da! 😂

Anonymkode: a9543...99c

Men det er jo sant. Mennesker gifter seg over en lav sko for tiden, og skiller seg uten andre grunner enn småtteri - som det du selv nevner her; 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har glidd fra hverandre over lengre tid. Nå føles det som om vi er venner eller søsken, ikke kjærester, og jeg vil gå. 

Dette er ikke årsak til å bryte et ekteskap. Hvis du mener det er det, burde du ALDRI gifte deg. 

Anonymkode: 1e292...0f1

[AnonymBruker]

Never mind…. Burde visst at jeg bare får dømmende svar på dette drittforumet, og ingen svarer på det jeg egentlig spør om…. 😢

Anonymkode: a9543...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor mye betydde egentlig ekteskapsløftet du gav? 

Man gifter seg for livet, med mindre det er særs gode grunner for å skille seg. 

Om man tar så lett på løftet man gav, burde man aldri ha giftet seg. 

Anonymkode: b82f0...879

De færreste ønsker en partner som er med dem av pliktfølelse. 

Slik du snakker, bør man heller føre partner bak lyset livet ut enn å være ærlig. 

Tenker at alle har godt av å være i forhold de er ønsket og elsket i. Ikke i ett partner føler en obligasjon.

Til ts: hopp i det. Om ikke annet, fortjener dette mennesket du er glad i å få høre sannheten. Sannheten er at man dessverre kan vokse fra hverandre eller miste følelser. Mest sannsynlig vil han nok heller skilles enn at du blir hos ham uten å ville det..

Anonymkode: d6388...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det er jo sant. Mennesker gifter seg over en lav sko for tiden, og skiller seg uten andre grunner enn småtteri - som det du selv nevner her; 

Dette er ikke årsak til å bryte et ekteskap. Hvis du mener det er det, burde du ALDRI gifte deg. 

Anonymkode: 1e292...0f1

Haha, hvis du som 18åring ikke visste hvordan livet og utviklingen til både deg og partner ser ut tretti år etterpå, burde man ikke gifte seg. 

Ergo burde ingen gifte seg da livet er uten garantier.

Hva man kan, vil og bør jobbe gjennom er individuelt og heldigvis ikke opp til fremmede å diktere.

Anonymkode: d6388...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De færreste ønsker en partner som er med dem av pliktfølelse. 

Det er historisk og kulturelt vissvass.

For det første er det å gifte seg av romantiske årsaker noe helt nytt og fremmed på denne planeten. De aller fleste ekteskapene er de arrangerte og fornuftsekteskapene som baserer seg på felles verdisyn. For det andre har romantiske ekteskap vist seg å være de absolutt minst holdbare og lykkelige.

Dere har tydeligvis lært at dere er de eneste på kloden og historien, og mangler dermed kunnskap og sammenligningsgrunnlag som kunne gitt dere kjøtt på benet, det er bare enda ett feilgrep i vår kultur. 

Anonymkode: 1e292...0f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Haha, hvis du som 18åring ikke visste hvordan livet og utviklingen til både deg og partner ser ut tretti år etterpå, burde man ikke gifte seg. 

Ergo burde ingen gifte seg da livet er uten garantier.

Hva man kan, vil og bør jobbe gjennom er individuelt og heldigvis ikke opp til fremmede å diktere.

Anonymkode: d6388...18e

Klart jeg visste, da alle voksne rundt meg var gift og hadde vært gift hele sitt voksne liv.

Anonymkode: 1e292...0f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere har tydeligvis lært at dere er de eneste på kloden og historien

Du kompis. Kutt ut de smålige hersketeknikkene dine. 

Du vet ingenting om min sivilstatus, eller ståsted på noe som helst. 

At du vil at din partner skal forbli hos deg, på tross av å egentlig ønske seg vekk fra deg må du gjerne ville. 

Jeg hadde blitt dypt ulykkelig og trist på partners vegne om de nå kom til meg og sa at de siste årene i dets liv har blitt tilbragt med meg av plikt og ikke ønske. Hvis din partner forteller deg på sitt dødsleie at de helst skulle levd et annet liv, vil du da tenke "men at du har vært ulykkelig hele ditt liv er på sin plass da du lovte meg å bli bedre min side..?"

Det er toppen av egoisme, spør du meg. 

Anonymkode: d6388...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

aller fleste ekteskapene er de arrangerte

La oss gå tilbake til tvangsekteskap. Det var lurt. 

 

Anonymkode: d6388...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du kompis. Kutt ut de smålige hersketeknikkene dine. 

Anonymkode: d6388...18e

The irony…

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du vet ingenting om min sivilstatus, eller ståsted på noe som helst. 

Jo. Jeg visste for eksempel at du kom til å tenke på tvangsekteskap da jeg snakket om arrangert ekteskap. Og fikk jeg rett?

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

La oss gå tilbake til tvangsekteskap. Det var lurt. 

Anonymkode: d6388...18e

Jeg ser ikke helt vitsen med å diskutere dette med deg, min mening var å svare trådstarter, og det har jeg gjort. 

Anonymkode: 1e292...0f1

[AnonymBruker]

Ts, hva har du/dere to gjort for å hindre at dere sklir fra hverandre? Har dere prøvd å redde ekteskapet?

I så fall er det enkelt, da kan du vise til at dere har forsøkt, men at du nå har kommet frem til at dere nok ikke greier å komme tilbake til kjæresteforholdet dere en gang hadde, at dere nå fungerer mer kun som venner, og at det ikke lenger er nok for deg, og at du nå mener det er bedre at dere går fra hverandre.

Hvis du/partner/dere derimot ikke har hatt gode samtaler rundt forholdet i tiden dere har sklidd fra hverandre, ikke har prioritert å beholde kjærestefølelser for hverandre, ikke har gått i parterapi, da tenker jeg at dere begge to har sviktet både dere selv og den andre. I så fall er det vel liten hensikt å fortsette uansett, fordi ingen av dere, eller ikke begge i hvert fall, er villige til å kjempe for forholdet. Da er det like greit å bare si det som det er, dere passer ikke sammen lenger, dere kommuniserer ikke godt nok og du vil skilles.

Hvis du/dere ikke har hatt god kommunikasjon rundt forholdet disse siste årene, så er det et spørsmål om dere begge ev. kan ønske å forsøke å finne tilbake til det gode forholdet dere en gang hadde sammen, og kanskje også gjøre det bedre med å tilpasse det til hvordan dere begge to har utviklet dere. I så fall kan du si noe om at dere har sklidd fra hverandre og at hvis dere ikke får reparert forholdet med parterapi, så vil du ut av forholdet.

Uansett hva som er deres greie, en slik samtale må bare tas. Å gå og utsette det hvis du 100 % har bestemt deg for å forlate partneren, det er respektløst mot ektefellen. For et naturlig spørsmål fra ektefellen vil jo være "hvor lenge har du følt det slik?". Vær ærlig og vis respekt og omtanke når du forteller det, men ikke utsett det, og fortell partneren før andre får vite det.

Om du ev. har funnet deg en ny partner, så synes jeg du skal være ærlig om det også.

Anonymkode: 78773...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor mye betydde egentlig ekteskapsløftet du gav? 

Man gifter seg for livet, med mindre det er særs gode grunner for å skille seg. 

Om man tar så lett på løftet man gav, burde man aldri ha giftet seg. 

Anonymkode: b82f0...879

Det er et par uten barn, så det har jo ingen konsekvenser. Var unødvendig å gifte seg i utgangspunktet.

Anonymkode: 1e0b7...688

[AnonymBruker]

Masse råd om å redde ekteskapet, men hvorfor, hvis det ikke er barn i bildet? 
 

Hva med å bare si det. Du. Jeg føler at vi har glidd fra hverandre. Jeg er glad i deg mer som en venn. Hva med deg? 

Anonymkode: 18ae3...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Masse råd om å redde ekteskapet, men hvorfor, hvis det ikke er barn i bildet? 
 

Hva med å bare si det. Du. Jeg føler at vi har glidd fra hverandre. Jeg er glad i deg mer som en venn. Hva med deg? 

Anonymkode: 18ae3...13a

Fordi det er urimelig å forvente at et varig forhold ALLTID vil innebære en følelse av forelskelse og dyp romantisk kjærlighet, det er noe som må prioriteres og jobbes for. Og om disse vennskapelige følelsene har erstattet de romantiske følelsene, uten at partner har fått vite om det, og uten at det er forsøkt å gjøre en endring, så syns jeg personlig at det blir urettferdig ovenfor den man går fra. 

Anonymkode: 03bb7...d6b

[AnonymBruker]

Jeg levde med en slik partner i 10 år av vårt over 20 års samboerskap. Hun sa det først etter 10 år når hun iskaldt dumpet meg for elskeren sin.

Si hva du mener og prøv parterapi før det er forseint. Jeg føler meg både brukt og utnyttet de siste 10 åra og det er en helt forferdelig følelse.

 

Anonymkode: a4bbb...18f

[AnonymBruker]

TS. Det virker som du har reflektert mye rundt dette, og selv om det er tungt nå, vil både du og han få det bedre på sikt av et brudd. Psykologen Sissel Gran har skrevet en bok som heter: "Det er slutt" som gir mye innsikt. Blant annet i det jeg tror du sliter med; å være den som går, og hvor vanskelig det kan være.

Av erfaring så tror jeg det er lurt å snakke om problemene før man går selv om man egentlig har bestemt seg. Selv om slike avgjørelser som regel har mest med ens egen psyke og livsanskuelse å gjøre, vil den som blir forlatt alltid tenke: "Hva er det som er galt med meg?!?". Å snakke om det slik at et brudd kan føles som noe man har vært involvert i, og ikke som en avgjørelse som er tatt på vegne av en, tror jeg kan hjelpe sorgprosessen som uungåelig vil komme i etterkant.

Lykke, lykke til. Det er ikke lett det du står oppe i.

Anonymkode: c269b...267