Betrodde meg til en kollega

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg betrodde meg til en kollega angående min opplevelse på jobb og er redd for jeg kommer til å angre på det. 

 

Jeg har den siste tiden opplevd at jeg ikke er særlig velkommen gjennom små stikk, kommentarer, indirekte kommentarer, baksnakking osv. Som går på meg som person, mine interesser osv. Har sett litt forbi det og siden jeg står litt utenfor hele gruppen på jobb er det ikke så mange å snakke med det om. Har også fått ny jobb, så har ikke så lang tid igjen i denne jobben. 

 

Har flere jeg også kommer godt overens med og kan slå av en prat med. Mens det også er noen som jeg vet ikke har noe særlig til overs for meg. De har viktige roller i bedriften. Er ikke noe som er sagt høyt og direkte, men som man merker og indirekte kommentarer - baksnakking. 

Det er en på jobb som har vist interesse for å ha ekstra kontakt, som jeg syns er veldig hyggelig. Her om dagen ble jeg for første gang fortalt at både min leder og tillitsvalgte på jobb hadde sagt at en ting om meg i negativt forstand med en tullete tone. At det var et kjennetegn med meg. «Åja, skal du jobbe med hun. Hun snakker hull i hodet på folk». Han fortalte det til meg, mens en annen kollega var til stede. 

Og etter dette betrodde jeg meg til han på tomannshånd. Hvordan jeg følte det og da svarte han med «da blir det jo egentlig kanskje greit for deg å begynne i ny jobb». Jeg trodde kanskje mer at han ville påpeke deres oppførsel og eventuelt si noe om det, men nei. Kanskje litt forståelig siden han fremdeles skal jobbe der og er redd for å si noe negativt. Men nå er jeg litt redd for at jeg betrodde meg til han og at han vil si dette videre til andre på jobb. Har andre tanker angående dette? Var det dumt av meg å si noe og burde jeg bare holdt det for meg selv? 
 

Jeg merket at de på jobb prøvde å male et bilde av hvem jeg var og i bunn og grunn kan jeg egentlig ikke kontrollere andre og hvordan de måtte tolke det. 

Han kollegaen som har vist interesse for å ha kontakt, har mye mer kontakt med andre på jobb enn meg. Han har også dame. Så er ikke noe romantisk basert i denne relasjonen mellom oss. Bare tilleggsinformasjon. 

En annen hendelse som jeg må legge ved: er at denne kollegaen som viste interesse for meg, var den første jeg fortalte til at jeg hadde fått ny jobb og sa at det måtte være mellom oss. Hadde vært i kontakt med min arbeidsgiver om dette. Men kun de to. Rett etter at jeg fortalte det til min kollega fikk jeg samme dag spørsmål fra en annen kollega/lederrolle om jeg hadde sagt opp. Så ble litt mistenksom om han hadde sagt det videre. Dette er bare mellommenneskelig synsing, men interessert i hva andre tenker. Som sagt, ikke så mange jeg kan snakke med det om på jobb og lurer på om jeg tolker det riktig. 
 

 

Anonymkode: 18f9e...ef9

[AnonymBruker]

Det er alltid risky å betro seg til noen på jobb, man bør aldri si mer enn man kan stå for til alle. 

Anonymkode: 3d524...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er alltid risky å betro seg til noen på jobb, man bør aldri si mer enn man kan stå for til alle. 

Anonymkode: 3d524...2df

Ja, jeg vet jo egentlig det.. Skjønner ikke hvorfor jeg sa noe. 

Anonymkode: 18f9e...ef9

[AnonymBruker]

Men er det så farlig?

De er jo ikke greie. Du skal snart slutte, så fu har kanskje ikke så mye å tape på å barr være ærlig og heller gi tydelig beskjed til alle involverte om at de er ugreie?

Forlat med et smell, med rette.

Lykke til i ny jobb!

Anonymkode: 5b494...5eb

[AnonymBruker]

Du skal snart slutte. Hvorfor er dette et problem i det hele tatt? 

Anonymkode: 6cbe6...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men er det så farlig?

De er jo ikke greie. Du skal snart slutte, så fu har kanskje ikke så mye å tape på å barr være ærlig og heller gi tydelig beskjed til alle involverte om at de er ugreie?

Forlat med et smell, med rette.

Lykke til i ny jobb!

Anonymkode: 5b494...5eb

Tja, du sier jo noe der. Men noe i meg sier, som jeg har hørt fra nære, «å ikke vise meg svak og at jeg har tatt deg nær av det, da har de vunnet». Men en annen del av meg sier at det handler av og til være ærlig, å påpeke ufin atferd og ansvarliggjøre dem. En annen del av meg tenker strategisk, er det riktig fremtidsmessig. Disse menneskene forsvinner ikke ut av verden selvom jeg slutter. Haha, går jo an å gjøre begge deler uten å brenne noen broer. 
 

Takk for det 😊

Anonymkode: 18f9e...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du skal snart slutte. Hvorfor er dette et problem i det hele tatt? 

Anonymkode: 6cbe6...a1d

Litt rar måte å vinkle det på. Hovedsakelig er det vel ikke et «problem», men bare drøfting rundt en situasjon. 
 

Er nok egentlig bare usikker på om jeg kan stole på min kollega fordi jeg liker personen og håper vi kan ha en relasjon. Men vil føles som et svik om han tar det videre til andre på jobb. Så er vel egentlig relasjonen vår det handler mer om kanskje. Og å bli latterliggjort bak min rygg. Men sånn er vel livet i guess

Anonymkode: 18f9e...ef9

[AnonymBruker]

Jeg opplevde lignende på jobb, en person - som viste seg å være psykopat og psykisk ustabil og ha en lang, negativ historie med samme adferdt, men ingen av oss visste om den gang - trakasserte meg, løy om meg, snakket om meg bak min rygg.

Det som såret meg mest var at ledelsen ikke tørte stå opp mot denne personen, og også at flere tidligere gode kollegaer tok avstand fra meg. Men, under et år etter jeg sluttet pga. den personen så hadde halvparten av de gjenværende også sluttet - også pga. samme person. (Få år etter dette innrømmet omsider ledelsen der at det var den største feilen de har gjort å ikke ta meg på alvor, at de var så konfliktskye, for det raserte bedriften.)

Jeg fant ut at det å gå veldig inn i det følelsesmessig ble forferdelig tungt. Så jeg valgte å heller fokusere på at jeg valgte bort dem da jeg sluttet der. Med andre ord, jeg tok kontroll over min arbeidssituasjon og mitt liv, og jeg satte en grense for hva jeg aksepterer og ikke av dårlig behandling av andre. Når jeg fokuserte på dette, heller enn sviket og den dårlige behandlingen, så fant jeg også ut at det egentlig ikke betydde så mye å miste de relasjonene. For relasjoner hvor man ikke kan stole på hverandre, ikke stole på at man blir normalt godt behandlet og respektert, da er det faktisk relasjoner som jeg selv ikke ønsker å ha.

 

Hos deg, Ts, er det umulig for deg å vite om det er den kollegaen eller ledelsen som har røpet det mest. Uansett tenker jeg at denne kollegaen er sleivkjeftet. Det er fullt mulig å glippe med en kommentar, slik han gjorde. Samtidig så vet du at han ikke er en du bør fortelle noe du ønsker at andre ikke skal vite.

Hadde jeg vært deg ville jeg fortsatt å heve meg over de andres dårlige oppførsel, men jeg ville ha fortsatt å gjøre en god jobb den tiden jeg hadde igjen på arbeidsplassen. Om den ene kollegaen ønsker å ha mer kontakt med deg som vennskap, så sørger den personen for å holde kontakten på en ordentlig måte. Hvis ikke har du egentlig ikke tapt noe, men heller sluppet unna en venn du da nok ikke kunne stolt på uansett.

Jeg har høy sans for rettferdighet og at ting skal foregå rett (i f.eks. arbeidslivet som jo er regulert av lover også). Dette er et godt personlighetstrekk, for i det ligger også omtanke for både meg selv og andre. Samtidig så kan det gjøre at man også føler ekstra på urettferdighet man blir utsatt for, og det kan gjøre at man blir sårbar og, eller at man tapper seg selv for energi med å tenke for mye på urett andre begår enten mot en selv, eller andre man står nær. Jeg fikk det mye bedre etter at jeg sluttet å ta andres dårlige oppførsel innover meg, og heller la skylden der den hører hjemme, hos de som oppfører seg dårlig (der jeg ikke er skyld i noe av det selv, selvfølgelig). Parallelt med dette innså jeg at det av og til er viktig å ikke ha forventninger til at andre skal gjøre riktig (f.eks. min tidligere konfliktskye sjef), når disse tydelig ikke er i stand til å greie det. Ofte greier de det ikke pga. egen usikkerhet, konfliktskyhet osv.

I arbeidslivet er det dessverre en kjent sak at varslere ofte ender å bli skvist ut, så det er veldig mange konfliktskye ledere. Tar man med at det også er en del ledere som har psykopatiske/narsissistiske trekk, så vil disse siste faktisk se opp til ansatte som behandler kollegaer på samme måte som de selv liker å behandle folk, og slike sjefer kommer man ingen vei med, da er beste strategi å ikke la dem få se at man blir påvirket, og så heller bare gjøre det man må for å beskytte seg selv og fjerne seg fra det usunne og skadelige miljøet.

Det er en ond sirkel i arbeidsmiljøet, for når mange ikke tør si fra så får vi heller ingen positive endringer der. Men dette må veies opp mot det beste for den som vurderer å ta en kamp, for det er tøft å stå i, og man risikerer at man blir gjort til syndebukk fordi man ses på som brysom som løfter opp i lyset det som ikke fungerer ved arbeidslivet.

 

 

Du har funnet deg en ny jobb, så du har tatt kontroll over situasjonen selv, og det synes jeg du skal fokusere på. Der kan du skape nye og bedre relasjoner. Om din nåværende kollega ønsker en videre relasjon så ville jeg latt det være opp til ham å ev. sørge for det fremover.

Gratulerer med og lykke til i ny jobb!

Anonymkode: 0468a...604

[AnonymBruker]

Kolleger er ikke venner. Mer som konkurrenter.

Anonymkode: f2f0a...e88

[AnonymBruker]

Det er mye rart som.skjer på arbeidsplasser, mange voksne som ikke har lært å oppføre seg som som fortsatt driver på med ungdomsskolegreier. Men det virker litt rart at noen sier "hun kommer til å prate deg hull i hodet" om deg hvis du ikke er en person som er veldig pratsom. Kan det være at du er mer pratsom enn du tror? I såfall er kanskje det noe du må ta hensyn til i den nye jobben. Vet om en del som anser seg selv om vendig sosiale og hyggelige, men som oppleves irriterende av andre. Jeg må av og til ta meg selv i å ikke si alt jeg tenker, for andre folk er faktisk ikke interessert i alle detaljer alltid. 

Anonymkode: 45984...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er mye rart som.skjer på arbeidsplasser, mange voksne som ikke har lært å oppføre seg som som fortsatt driver på med ungdomsskolegreier. Men det virker litt rart at noen sier "hun kommer til å prate deg hull i hodet" om deg hvis du ikke er en person som er veldig pratsom. Kan det være at du er mer pratsom enn du tror? I såfall er kanskje det noe du må ta hensyn til i den nye jobben. Vet om en del som anser seg selv om vendig sosiale og hyggelige, men som oppleves irriterende av andre. Jeg må av og til ta meg selv i å ikke si alt jeg tenker, for andre folk er faktisk ikke interessert i alle detaljer alltid. 

Anonymkode: 45984...88a

Dette. Jeg har en bekjent som snakker hull i hodet på folk. Alle mulige detaljer om alt mulig skal fram, gjerne samme historie formulert på ulike måter. Ting hun har sagt om kolleger, sjef og andre bekjente tyder på at andre har samme opplevelsen som meg. Hun har ikke så mange venner, og jeg tror det hadde endret seg hvis hun hadde skjønt at hun må snakke  mindre.

Anonymkode: e84c3...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Kolleger er ikke venner. Mer som konkurrenter.

Anonymkode: f2f0a...e88

Ikke alle steder…. Mennesker er mennesker - også kolleger. Har aldri opplevd at kolleger har sveket meg, og har mange av mine personlige venner via jobb.

Anonymkode: ed716...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg opplevde lignende på jobb, en person - som viste seg å være psykopat og psykisk ustabil og ha en lang, negativ historie med samme adferdt, men ingen av oss visste om den gang - trakasserte meg, løy om meg, snakket om meg bak min rygg.

Det som såret meg mest var at ledelsen ikke tørte stå opp mot denne personen, og også at flere tidligere gode kollegaer tok avstand fra meg. Men, under et år etter jeg sluttet pga. den personen så hadde halvparten av de gjenværende også sluttet - også pga. samme person. (Få år etter dette innrømmet omsider ledelsen der at det var den største feilen de har gjort å ikke ta meg på alvor, at de var så konfliktskye, for det raserte bedriften.)

Jeg fant ut at det å gå veldig inn i det følelsesmessig ble forferdelig tungt. Så jeg valgte å heller fokusere på at jeg valgte bort dem da jeg sluttet der. Med andre ord, jeg tok kontroll over min arbeidssituasjon og mitt liv, og jeg satte en grense for hva jeg aksepterer og ikke av dårlig behandling av andre. Når jeg fokuserte på dette, heller enn sviket og den dårlige behandlingen, så fant jeg også ut at det egentlig ikke betydde så mye å miste de relasjonene. For relasjoner hvor man ikke kan stole på hverandre, ikke stole på at man blir normalt godt behandlet og respektert, da er det faktisk relasjoner som jeg selv ikke ønsker å ha.

 

Hos deg, Ts, er det umulig for deg å vite om det er den kollegaen eller ledelsen som har røpet det mest. Uansett tenker jeg at denne kollegaen er sleivkjeftet. Det er fullt mulig å glippe med en kommentar, slik han gjorde. Samtidig så vet du at han ikke er en du bør fortelle noe du ønsker at andre ikke skal vite.

Hadde jeg vært deg ville jeg fortsatt å heve meg over de andres dårlige oppførsel, men jeg ville ha fortsatt å gjøre en god jobb den tiden jeg hadde igjen på arbeidsplassen. Om den ene kollegaen ønsker å ha mer kontakt med deg som vennskap, så sørger den personen for å holde kontakten på en ordentlig måte. Hvis ikke har du egentlig ikke tapt noe, men heller sluppet unna en venn du da nok ikke kunne stolt på uansett.

Jeg har høy sans for rettferdighet og at ting skal foregå rett (i f.eks. arbeidslivet som jo er regulert av lover også). Dette er et godt personlighetstrekk, for i det ligger også omtanke for både meg selv og andre. Samtidig så kan det gjøre at man også føler ekstra på urettferdighet man blir utsatt for, og det kan gjøre at man blir sårbar og, eller at man tapper seg selv for energi med å tenke for mye på urett andre begår enten mot en selv, eller andre man står nær. Jeg fikk det mye bedre etter at jeg sluttet å ta andres dårlige oppførsel innover meg, og heller la skylden der den hører hjemme, hos de som oppfører seg dårlig (der jeg ikke er skyld i noe av det selv, selvfølgelig). Parallelt med dette innså jeg at det av og til er viktig å ikke ha forventninger til at andre skal gjøre riktig (f.eks. min tidligere konfliktskye sjef), når disse tydelig ikke er i stand til å greie det. Ofte greier de det ikke pga. egen usikkerhet, konfliktskyhet osv.

I arbeidslivet er det dessverre en kjent sak at varslere ofte ender å bli skvist ut, så det er veldig mange konfliktskye ledere. Tar man med at det også er en del ledere som har psykopatiske/narsissistiske trekk, så vil disse siste faktisk se opp til ansatte som behandler kollegaer på samme måte som de selv liker å behandle folk, og slike sjefer kommer man ingen vei med, da er beste strategi å ikke la dem få se at man blir påvirket, og så heller bare gjøre det man må for å beskytte seg selv og fjerne seg fra det usunne og skadelige miljøet.

Det er en ond sirkel i arbeidsmiljøet, for når mange ikke tør si fra så får vi heller ingen positive endringer der. Men dette må veies opp mot det beste for den som vurderer å ta en kamp, for det er tøft å stå i, og man risikerer at man blir gjort til syndebukk fordi man ses på som brysom som løfter opp i lyset det som ikke fungerer ved arbeidslivet.

 

 

Du har funnet deg en ny jobb, så du har tatt kontroll over situasjonen selv, og det synes jeg du skal fokusere på. Der kan du skape nye og bedre relasjoner. Om din nåværende kollega ønsker en videre relasjon så ville jeg latt det være opp til ham å ev. sørge for det fremover.

Gratulerer med og lykke til i ny jobb!

Anonymkode: 0468a...604

Takk for en fin respons! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver og måten du tenker på. I dette arbeidsmiljøet var det vanskelig å navigere seg rundt og jeg skjønte først ikke hvem det var, før etter at det hadde gått en stund. Denne personen var veldig hyggelig med meg, og hadde gått bak min rygg og snakket om meg med andre. Måten jeg skjønte det på var gjennom å få indirekte kommentarer på det jeg hadde feks snakket om med denne kollegaen. Naiv som jeg er, skjønte jeg ikke det før det gikk en stund, men det skapte et ubehag i meg. Fikk også høre mye forskjellig om andre kolleger, ledere og at det å ta opp ting her var som å snakke til "døve ører" - i forskjellige situasjoner og tidspunkter. Dermed holdt jeg det for meg selv. Men jeg tviler egentlig på at jeg er den eneste som har opplevd dette og at dette handler om en kultur som ikke vet hva normalt behandling og respekt er. 

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om rettferdighetssans og det er både godt og vondt med det i forhold til seg selv og andre. Jeg tar til meg rådet ditt om å bare heve meg over dette og fortsatt gjøre en god jobb den siste tiden igjen. Og fokusere på ny jobb som jeg håper å skape nye fine relasjoner. Og om han kollegaen min vil være venn med meg, det vil tiden vise. Og om det ikke viser seg at det var ekte vennskap og en person jeg ikke kunne stole på, så har jeg sluppet unna en som jeg ikke kunne stole på. 

Takk for det 🥰 gleder meg til ny jobb!

 

Anonymkode: 18f9e...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er mye rart som.skjer på arbeidsplasser, mange voksne som ikke har lært å oppføre seg som som fortsatt driver på med ungdomsskolegreier. Men det virker litt rart at noen sier "hun kommer til å prate deg hull i hodet" om deg hvis du ikke er en person som er veldig pratsom. Kan det være at du er mer pratsom enn du tror? I såfall er kanskje det noe du må ta hensyn til i den nye jobben. Vet om en del som anser seg selv om vendig sosiale og hyggelige, men som oppleves irriterende av andre. Jeg må av og til ta meg selv i å ikke si alt jeg tenker, for andre folk er faktisk ikke interessert i alle detaljer alltid. 

Anonymkode: 45984...88a

Du sier noe der, jeg er hvertfall ikke vandt med denne måten å prate eller behandle andre mennesker på. Det var én kommentar som jeg har fått høre direkte fra noen andre. Men jeg har fått mange indirekte/direkte kommentarer fra disse personene også. Blant annet om hvordan jeg ser ut, hobbyene mine, at jeg først var så stille osv. Men selvsagt med en tullete tone, sånn at det er vanskelig å ta de på det de sier. Og hvis man tar de på det, så var det "skjønner du ikke at det var spøk", "ikke vær så sensitiv" osv. Uansett hva jeg gjorde det feil i deres øyne og jeg vil ikke kunne gjøre noe riktig. Og jeg vet at jeg til tider kan være pratsom, men jeg ser an situasjonen og den jeg prater med. De som sa dette om meg, deltok like mye og om ikke mer når jeg jobber med dem. Så syns det var rart å påpeke at jeg snakket mye. Hadde det vært meg og jeg hadde irritert meg over noen, så går jeg ikke å forteller det til andre i negativ forstand. Fordi jeg har også skjønt at det sier noe om meg som en person (som ikke alle har skjønt) og jeg har ikke behov for snakke negativt om andre. Hva er intensjonen og hensikten med å fortelle kolleger om andre kolleger? 

Anonymkode: 18f9e...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette. Jeg har en bekjent som snakker hull i hodet på folk. Alle mulige detaljer om alt mulig skal fram, gjerne samme historie formulert på ulike måter. Ting hun har sagt om kolleger, sjef og andre bekjente tyder på at andre har samme opplevelsen som meg. Hun har ikke så mange venner, og jeg tror det hadde endret seg hvis hun hadde skjønt at hun må snakke  mindre.

Anonymkode: e84c3...ff0

Jeg syns det bare er koselig når andre prater og når jeg selv kan delta. Det er sånn mennesker "bonder" og syns det er fint hvis man kan gjøre det på jobb. Det viser seg at man faktisk samarbeider bedre når man kjenner hverandre litt, men det finnes jo en grense. Kommer også an på hva man snakker om. Har ikke så mye til overs å høre om hva andre kolleger gjør og ikke gjør. Høres trist ut hvis alle har en oppfatning av en og at du antar at hun ikke har venner fordi hun prater for mye og burde lære seg å være mer stille. Tenker egentlig, hvem er du til å si noe om hun? 

Anonymkode: 18f9e...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke alle steder…. Mennesker er mennesker - også kolleger. Har aldri opplevd at kolleger har sveket meg, og har mange av mine personlige venner via jobb.

Anonymkode: ed716...b3b

Ja, tror man har forskjellige opplevelser og holdninger rundt kolleger. Jeg mener at man kan være venner med kolleger og få gode relasjoner til dem. Det har jeg hvertfall erfaring med fra tidligere av. Men i dårlige arbeidsmiljø må man nok være litt mer varsom

Anonymkode: 18f9e...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2025 den 17.24):

Kolleger er ikke venner. Mer som konkurrenter.

Anonymkode: f2f0a...e88

Det har jeg begynt å leve etter og. Tror det er ett godt råd. Ikke betro seg til kolleger. Sist minst mulig om ditt private liv.. folk er litt invaderende skal ha fb id osv osv.. jeg bryr meg ikke noe om sånt med dem. 

Anonymkode: 87449...b01

[AnonymBruker]

Tror nok jeg ville vært litt varsom med tanke på han kollegaen din. Han gikk til deg med ting han hadde hørt om deg, og så gikk han nok videre til andre med det du fortalte til ham. Sånne folk skal man være forsiktige med, det er en del mennesker som elsker å så splid og skape intriger, og de er giftige å ha rundt seg.

Jeg vet ikke hvordan miljøet er hos dere, eller hva som ligger til grunn for at de forsøker å fryse deg ut, men uansett hører sånn oppførsel ikke hjemme blant voksne folk. Og at ledere baksnakker ansatte, det er helt hinsides. De burde vært konfrontert.

Anonymkode: a5ec7...8d5

[AnonymBruker]

Han reagerte som menn gjerne gjør når de får høre sånt. Og han har jo helt rett.

Nå som du skal i ny jobb hr du muligheten til å skape nye relasjoner på jobb og innta en mer profesjonell rolle. Dvs starte med deg selv, tenke over hva de tilbakemeldingene egentlig innebærer osv. og endre noe av det. Hvis det er sant at du skravler for mye, så slutt! 

Anonymkode: e0375...557

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du «ha en telasjon» mange, mange ganger? Dete HAR en relasjon som arbeidskollegaer. Så hva er det du mener? Kan du ikke like gjerne sette ord på hva slags relasjon du hinter til?

Anonymkode: e0375...557