Hvor mye skal man tåle av den andres oppførsel?

[Gjest scnuppa]

Uff...jeg har ett problem som jeg har oversett lenge,har ikke villet se det egentlig. Men sånn er det: Jeg er sammen med en mann som er alle tiders på mange måter,kjempe snill med meg og er sosial sammens venner og fremmede folk. Men problemet ligger der han bor,hos familie.(bor på ett tettsted og har ikke flyttet hjemmenifra enda.)Makan til oppførsel mot sine egne må man lete lenge etter!! Der i huset er det mine og dine ting som gjelder,og nåde den som rører hans ting! Viss han finner noe blant sine ting som ikke er sitt,så hiver han det ut vinduet eller kaster det!!! Jeg blir helt matt!! Det bor en eldre bror av han der også og han er ikke bedre,men er værst verbalt! Det er bare kjefting og kjefting og kjefting i det huset,og jeg har meldt meg ut,har sagt at jeg ikke vil sette mine ben der i huset,blir helt gal av dette! Deres far som bor hjemme er en koselig pensjonert gammel mann som jeg liker veldig godt, men det er han de disse fleste ondskapsfulle nykkene og kjeftingen går mest utover. Terror i hjemmet kalles dette. Vel,men nok om dette,dere skjønner sikkert poenget! Jeg er veldig gla i han med denne oppførselen er helt utenom alt min fornuft og væremåte...jeg blir forferdelig sint og stresset og lei meg av å tenke på dette. Uansett om jeg ikke drar hjem dit så er det i bakhodet... Forholdet vårt kommer til å ryke viss han ikke kan ta seg sammen...men kan han egentlig det,kanskje han er sånn...nei huff...noen råd? Greier snart ikke mere av dette,kommer til å stille ett ultimatum snart...hjelp!!

[Gjest Gjest]

Og om du bor sammen med denne figuren en stund, så får du etterhvert garantert samme behandling. Dropp ham. Det finnes stabile greie gutter der ute!

[Gjest Gjest]

Og om du bor sammen med denne figuren en stund, så får du etterhvert garantert samme behandling. Dropp ham. Det finnes stabile greie gutter der ute!

←

ja jo.. vet jo det. men er jo innmari gla i han også da! vet han elsker meg veldig høyt,jeg er nok av den veldige følsomme typen også da...hjelper ikke mye det heller,vil liksom ikke bare gi opp uten en "fight"

[Frøken Pus]

Hvem har han lært denne oppførselen av da hvis faren er en snill mann. Er moren slik som din kjæreste? Jeg har selv vært sammen med en som stadig ljugde til familien sin, og det tok ikke lang tid før jeg fikk samme "behandling".

Kanskje han bare "straffer" de som selv oppfører seg dårlig mot han, men i og med at det går ut over den uskyldige faren faller vel det argumentet i grus. Med mindre faren har en annen side du ikke har sett....

Kan ikke dere flytte sammen da, så får du se?

[Gjest FireFighter]

Kan ikke dere flytte sammen da, så får du se?

←

kødder du? skal hu flytte med en fyr som pælmer ting ut av vinduet???? mener du at hu skal gjøre det sånn at hu får dette bekrefta eller avkrefta?? dummeste jeg har hørt.

[Gjest Gjesta]

Dette høres ikke no' særlig ut. Dessverre er det sånn at man til tider møter folk som har en helt annen oppdraglese og væremåte overfor familien sin enn det vi selv er vant med og ser som "normalt".

Jeg tror ikke at kjæresten din kommer til å endre seg på det punktet, det er en væremåte som antakelig faller han helt naturlig sammen med de han kjenner best her i verden. Om det vil ende opp med at han kommer til å oppføre seg på samme måte i deres hjem kan man jo aldri vite, men jeg regner med at du anser det som et stort problem om det vil skje, siden du allerede har begynt å reagere og er usikker på hva du skal gjøre.

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men jeg tenker som så at hvis han bor sammen med faren sin og en eldre bror så er dere kanskje ikke så veldig gamle. Og kanskje føler kjæresten din det frustrerende å bo sammen med familien sin - det blir jo gjerne sånn at når man blir voksen ønsker og trenger man et sted for seg selv, og at det får utløp i oppførselen du beskriver her. Kanskje du kan foreslå det for din kjære, at han kan få seg en hybel eller et eller annet - det skal jo mye til at han pælmer ting rund der, vil jeg tro, og om det skjer så syns jeg ikke du skal bruke mer tid på det forholdet...

Jeg syns ikke at du skal flytte sammen med han i første omgang, på meg virker det som om gutten trenger å klare seg litt selv ei stund.

Lykke til!

Endret 14. mars 2006 av Kverula

[Gjest Gjest]

Dette høres ikke no' særlig ut. Dessverre er det sånn at man til tider møter folk som har en helt annen oppdraglese og væremåte overfor familien sin enn det vi selv er vant med og ser som "normalt".

Jeg tror ikke at kjæresten din kommer til å endre seg på det punktet, det er en væremåte som antakelig faller han helt naturlig sammen med de han kjenner best her i verden. Om det vil ende opp med at han kommer til å oppføre seg på samme måte i deres hjem kan man jo aldri vite, men jeg regner med at du anser det som et stort problem om det vil skje, siden du allerede har begynt å reagere og er usikker på hva du skal gjøre.

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men jeg tenker som så at hvis han bor sammen med faren sin og en eldre bror så er dere kanskje ikke så veldig gamle. Og kanskje føler kjæresten din det frustrerende å bo sammen med familien sin - det blir jo gjerne sånn at når man blir voksen ønsker og trenger man et sted for seg selv, og at det får utløp i oppførselen du beskriver her. Kanskje du kan foreslå det for din kjære, at han kan få seg en hybel eller et eller annet - det skal jo mye til at han pælmer ting rund der, vil jeg tro, og om det skjer så syns jeg ikke du skal bruke mer tid på det forholdet...

Jeg syns ikke at du skal flytte sammen med han i første omgang, på meg virker det som om gutten trenger å klare seg litt selv ei stund.

Lykke til!

←

Vi er ikke så unge skjønner du,jeg r 25 og han er 27,hvorfor han insisterer på å bo hjem enda det må gudene vite.. jeg soer det til han at han bør flytte,han kan da umulig trives med å gå i taket til enhver tid! Når han er hos meg ellr min familie ¨så er han jo så rolig!! Traff aldri moren,hun er død,men har hørt at hun var en skikkelig kruttønne. De er en stor familie,bare menn og eller er helt likedan!! Må være noe i genen akkurat det der med sinne. Jeg tror ikke jeg orker å tenke på dette egentlig,han får flytte hjemmenfra,begynne å ta tak i seg selv og bli voksen ellers så får han gå dagene imot uten meg..

[Gjest Gjesta]

Ok, beklager at jeg gikk ut fra at dere er yngre enn dere er, men siden han er 27 år så burde han i hvertfall finne seg et eget sted å bo - ikke bra verken for han eller familien at de bor samla tror nå jeg...

Jeg syns du har en god og fornuftig holdning - han må ta tak i seg selv og bli voksen, og det bør innebære et eget sted å bo.

Det er du og bare du som vet om du er villig til å vente på han til han blir mer "sivilisert" sammen med familien - men jeg syns ikke du skal gi han alt for mye tid. Hvis dette ligger i familien så skal det kanskje mye til at han endrer seg radikalt...

[Gjest Gjest]

Hvem har han lært denne oppførselen av da hvis faren er en snill mann. Er moren slik som din kjæreste? Jeg har selv vært sammen med en som stadig ljugde til familien sin, og det tok ikke lang tid før jeg fikk samme "behandling".

Kanskje han bare "straffer" de som selv oppfører seg dårlig mot han, men i og med at det går ut over den uskyldige faren faller vel det argumentet i grus. Med mindre faren har en annen side du ikke har sett....

Kan ikke dere flytte sammen da, så får du se?

←

Kjente ikke mora,hu er død,noe jeg vet han klandrer omtrent alle for,selv om det ikke var noens skyld(hjerte). Har hørt at hun var en skikkelig kruttønne,og alle hans brødre er akkurat likedan i oppførsel. Faren var omtrent aldri hjemme i oppvekst pga yrke, så de er nok oppdratt av mor. Er konstant på offensiven! Det er klart,faren kan ha sider jeg ikke vet om men ikke ille nok til at det skal gå an å oppføre seg sånn..mannen er jo nesten ikke gangfør,han er jo over 80...

[Gjest Gjest]

Ok, beklager at jeg gikk ut fra at dere er yngre enn dere er, men siden han er 27 år så burde han i hvertfall finne seg et eget sted å bo - ikke bra verken for han eller familien at de bor samla tror nå jeg...

Jeg syns du har en god og fornuftig holdning - han må ta tak i seg selv og bli voksen, og det bør innebære et eget sted å bo.

Det er du og bare du som vet om du er villig til å vente på han til han blir mer "sivilisert" sammen med familien - men jeg syns ikke du skal gi han alt for mye tid. Hvis dette ligger i familien så skal det kanskje mye til at han endrer seg radikalt...

←

ja det hjelper ikke særlig uansett om jeg vet han er snill til meg,og ekkel med andre,kjenner jeg blir kvalm allikevel! Han har aldri trengt å bli ordentlig voksen tror jeg,overbeskyttet fra ung aldrer,vant til å få sin vilje og ha sine meninger.Kan ikke ta en avgjørelse uten å spørre meg til råds...kjenner jeg tar på meg morsrollen og DET er ikke bra!!!

[Gjest Gjesta]

Men hva tenker du da? Skal du bryte forholdet eller ser du noen muligheter for at det kan fungere?

[Gjest Gjest]

Men hva tenker du da? Skal du bryte forholdet eller ser du noen muligheter for at det kan fungere?

←

Jeg må bare gjørde det klart for han at han må skjerpe seg og tenke seg om,prøve å få han til å forstå hvor fælt det hadde vært vist noen hadde oppførst seg slik mot han. Er innmari gla i han men som sagt,hans væremåte er så totalt forskjellig fra min...jeg vil nok legge det fram slik,at viss han ikke tar tak i problemet,så blir det problemer i vårt forhold også,og det vil jeg jo ikke. Men han får ta noen valg,bryter ikke forholdet just like this,men viss han ikke klarer og skjerpe seg,ja da vet jeg ikke hvor mye mer jeg orker av dette

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg ser for meg to sannsynlige forklaringer til oppførselen hans. Enten er det et personlighetstrekk som er vanskelig å gjøre noe med, og som ikke kommer til å endre seg når dere en gang flytter sammen. Ellers så er han overmoden til å flytte ut, og dermed går resten av familien ham på nervene, og han klarer dermed ikke å gjøre annet enn å kjefte dem huden full.

Det er jo veldig vanskelig for deg å finne ut av dette - hvertfall så lenge som han bor hjemme. Han burde som andre har skrevet over her finne et eget sted å bo. Hvis han ikke selv vil det (gudene vet hvorfor - økonomiske hensyn?), så går det jo an å godsnakke litt med familien hans, og kanskje de forteller ham at de er lei av å ha en voksen bråkmaker boende

Hvis han først flytter for seg selv vil jo du ha muligheten til å være mye mer hos ham, og selv om du ikke flytter inn vil du gjerne ha en del ting der. Da vil du jo oppdage hvordan han behandler deg og tingene dine.

En annen måte å få ham til å flytte ut på, er jo å fortelle ham det som det er: du mener at han kjefter for mye på familien, og at du gjerne vil finne ut av om han er roligere hvis han er herre i eget hus. Hører han ikke på det heller, er det jo også rom for å stille ultimatum.

[Frøken Pus]

Det er jo ganske lett å flytte sammen i våre dager, og jeg mente det kan være bedre å bruke 6 måneder for å se om han endrer seg når han flytter med noen han elsker. I stedet for å bruke 6 år på å lure på om han kanskje kan forandre seg... Regner med at dere elsker hverandre siden dere er kjærester og da er det vel ikke så unaturlig å flytte sammen heller...

[Frøken Pus]

kødder du? skal hu flytte med en fyr som pælmer ting ut av vinduet???? mener du at hu skal gjøre det sånn at hu får dette bekrefta eller avkrefta?? dummeste jeg har hørt.

←

Da har du ikke hørt mye dumt i ditt liv

Endret 15. mars 2006 av Frøken Pus

[Gjest Gjest]

Det er jo ganske lett å flytte sammen i våre dager, og jeg mente det kan være bedre å bruke 6 måneder for å se om han endrer seg når han flytter med noen han elsker. I stedet for å bruke 6 år på å lure på om han kanskje kan forandre seg... Regner med at dere elsker hverandre siden dere er kjærester og da er det vel ikke så unaturlig å flytte sammen heller...

←

Nei det skulle ikke være det...men jeg bor i storby og han på kysten. Var vel mere naturlig at man flytter fra bygd til by enn omvendt,men han vil ikke flytte,nekter plent,jeg kan jo sagtens bøye meg for forholdet men vil si at det egentlig ikke frister og flytte til en "sladder"bygd men 50 innbyggere.