Hvorfor blir så mange med unnvikende personlighetsforstyrrelse uføre?

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (16 minutter siden):

Fordi arbeidsliv er laget for ekstroverte. Det er mas med sosialt samvær, lunsj sammen, kaffeprat osv hele tiden

 

Det påvirker ikke arbeidsevnen din for det om og er absolutt ikke nå uføre-grunnlag. 

Anonymkode: f0458...139

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (18 minutter siden):

Fordi arbeidsliv er laget for ekstroverte. Det er mas med sosialt samvær, lunsj sammen, kaffeprat osv hele tiden

 

Å være introvert er ikke det samme som å være unnvikende, selv om det kan se slik ut fra utsiden. På samme måte som at introvert ikke er det samme som å være sjenert. Mange som misforstår introverte, men vi er på generelt grunnlag ikke redd for andre mennesker. 

Anonymkode: 32b15...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lurer jeg også på.

Jeg fikk uføretrygd (ung ufør) med den diagnosen som grunnlag, eneste den diagnosen, og jeg fatter ikke hvorfor. 

NAV vet absolutt ingenting om at hoveddiagnosen min er kptsd, tilbakevennende depressiv lidelse og anoreksi/bulimi. Jeg har hatt emosjonell ustabil pf også, men det har jeg blitt "frisk" av (diagnosen er fjernet nå, samme med unnvikende pf). Agorafobi (som var riktig diagnose, feildiagnostisert som unnvikende) og panikklidelse er jeg nå frisk av og derfor fjernet. 

Hadde jeg fått uføretrygd vedtaket med riktig diagnose(r) så hadde jeg forstått det. Jeg er sykere nå enn da jeg fikk det innvilget. Jeg la meg ikke borti dokumentasjonskravet i uføreprossessen, for jeg vil ikke bli ufør og ga blanke f** i om det ble avslag eller ikke. Jeg var og er syk og ikke i stand til å jobbe, men den gang var jeg ikke klar for å gi opp håpet om å bli frisk nok til å jobbe. 
Men jeg synes det er så ufattelig rart å i det hele tatt få det innvilget med unnvikende pf som eneste grunnlag. De andre diagnosene var satt lenge før jeg søkte uføretrygd, men unnvikende kom først og var hoveddiagnosen på papiret på den tiden da jeg søkte uføretrygd. Jeg har hentet ut papirene hos NAV. Har lest alle dokumenter om møter, samtaler jeg ikke tok del av mellom NAV, fastlege og psykolog. De andre diagnosene har aldri blitt nevnt og videreformidlet til NAV. Verken av meg, psykolog eller fastlege. Tilbakevennende depressiv lidelse ble nevnt én gang i en bisetning mange år før jeg søkte ufør, i en legeerklæring sendt av fastlegen til NAV i forbindelse av forlengelse av AAP. For akkurat da så var jeg i en depressiv episode som jeg fikk behandling for. 

Jeg får det bare ikke til å stemme. Hadde NAV vist om hele bildet av hva jeg sliter med, hvorfor og hvilke diagnoser jeg har så hadde jeg forstått det. Da er diagnosen bare en formalitet. Men NAV viste det absolutt minimumet om meg og min (psykiske) helse. Hos meg så var det alt for enkelt å få innvilget uføretrygd på et så tynt grunnlag (hvis man skal gå etter kun det NAV viste og hadde dokumentasjon på) 

Anonymkode: f0458...139

Hvorfor i all verden syns du det er rart å få ufør innvilget med eupf som eneste grunnlag? Denne diagnosen kan være veldig alvorlig og invalidiserende, på lik linje som k-ptsd. Man får ikke ufør pga diagnose i seg selv, men hva som er funksjonsnivået til pasienten. Nav deler ikke ut uføretrygd for moro skyld. 

Anonymkode: ece1b...465

[AnonymBruker]

Jeg har et spennende liv i forhold til denne diskusjonen. Jeg var grundig utredet for personlighetsforstyrrelser lenge før jeg fikk autismediagnose. Jeg har ingen lidelser, forstyrrelser, sykdommer som er i den psykiske diagnoseboka, men snakk til meg om avvisningssensitivitet, overveldelse i forhold til om det settes fram ei lang kravliste til meg, at jeg lenge ikke skjønte hvordan jeg skulle ta plass og at det kan virke umulig for meg å kombinere disse tingene inn i søknader, eksponeringer og intervjuer.

Anonymkode: 1ce04...f8f

[AnonymBruker]

Har denne diagnosen + ptsd. Går på aap på og vil ikke bli ufør. Skulle ønske det fantes et yrke slik du beskriver der man ikke trenger å ha sosial kontakt overhodet.  Har greid med gjennom skolegang og har gode karakterer. Høyeste nivå på utdanning. Eg er kjempe dyktig innenfor mitt fagfelt og vært i arbeidsutprøving innenfor mitt felt men med ulike stillinger. Alle vil ansette meg, eg er etterspurt og godt likt. Det føles godt og gjør noe med selvfølelsen, men å jobbe 100% har eg skjønt er en utopi for meg. Hadde arbeidslivet vært tilrettelagt meg hadde eg vært en unik ressurs, men det blir desverre umulig med alt maset, sosiale rundt. Er ikke på spekteret og er god i sosiale sammenhenger. Ingen forstår eg sliter med dette, eg som er så kompetent, dyktig og morsom. Men eg er helt utslitt både før og etterpå, er i overlevelse modus når det står på, lynfokusert. Er mor og barnet mitt fortjener en mor som har energi til å følge opp alt det sosiale morsrollen innebærer. Så har eg akseptert at eg ikke får energi av sosialt tørrpreik, men mer de sjeldne betydningsfulle møtene der eg kan være tilstede av fri vilje og ikke for å please andre. Eg ofrer ikke helsen får å fylle andres (kollegaer, venner, naboer, bekjente osv) behov sosial omgang. Blitt sykt god på å avvise folk på en hyggelig måte.

Anonymkode: f6d93...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg fikk først den diagnosen, men så viste det seg at jeg er autist istedenfor.

Har hørt om flere det har skjedd med.

Og 90 % av autister klarer ikke å være i arbeid, fordi arbeidslivet ikke er tilrettelagt for oss.

 

Anonymkode: de47f...380

Nei, folk hater oss. Sånn er livet.

Anonymkode: 47c78...01d

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (50 minutter siden):

Fordi arbeidsliv er laget for ekstroverte. Det er mas med sosialt samvær, lunsj sammen, kaffeprat osv hele tiden

 

Jepp!! Idiotisk,man må skape sitt eget virke for seg selv. Enten som tømmerhugger eller grisebonde. Perfekt for de som ikke vil prate i tlf eller skrive mail. Men av og til så må man bruke mail. Kommer ikke unna det å være sosial uansett. 

Anonymkode: 5825d...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jepp!! Idiotisk,man må skape sitt eget virke for seg selv. Enten som tømmerhugger eller grisebonde. Perfekt for de som ikke vil prate i tlf eller skrive mail. Men av og til så må man bruke mail. Kommer ikke unna det å være sosial uansett. 

Anonymkode: 5825d...819

Hva er det med folk som tror at introverte ikke klarer å snakke med folk, eller kan jobbe med andre? Introvert er ingen lidelse eller personlighetforstyrrelse. 

Anonymkode: ece1b...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, folk hater oss. Sånn er livet.

Anonymkode: 47c78...01d

Snodig att autister ikke blir satt til å oversette/tekste TV da dem har fanget opp så korrekt rettskriving? 

Er så mye feilteksting på TV att man kan få mark!!

Anonymkode: 5825d...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snodig att autister ikke blir satt til å oversette/tekste TV da dem har fanget opp så korrekt rettskriving? 

Er så mye feilteksting på TV att man kan få mark!!

Anonymkode: 5825d...819

Det er ekstremt dårlig betalt. KI er på vei til å ta over hele yrket.

Anonymkode: 32b15...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva er det med folk som tror at introverte ikke klarer å snakke med folk, eller kan jobbe med andre? Introvert er ingen lidelse eller personlighetforstyrrelse. 

Anonymkode: ece1b...465

Nettopp. Men,har visst blitt en "diagnose" der man får. Ja...

Anonymkode: 5825d...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er ekstremt dårlig betalt. KI er på vei til å ta over hele yrket.

Anonymkode: 32b15...4c6

Hvor dårlig betalt da?

KI er jo ekstremt dårlig,ikke noe av oversettelsen er riktig. Sykt. 30-40% er jo feil. Klarer snart ikke å se på TV lenger.

Selv sine egne røntgenbilder får man ikke se på før KI har sett på dem.

Anonymkode: 5825d...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nettopp. Men,har visst blitt en "diagnose" der man får. Ja...

Anonymkode: 5825d...819

Introvert har aldri vært en diagnose og noe man får innvilget trygd for, hvis det er det du insinuerer. 

Anonymkode: ece1b...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor har du bestemt at dette som er forklart er verst tejnkelig scenario, og at det ikke er så ille for flesteparten? Du sier du er genuint interessert i forstår hvorfor folk med diagnosen blir ufør, du får det forklart, men så forstår du ikke likevel?

Hva er hensikten din med tråden her, når du ikke er mottakelig for informasjonen du faktisk får? 

Og ja, det er mange fellestrekk mellom eupf og autisme, men det er også noen konkrete forskjeller. 

Anonymkode: ece1b...465

Det er min oppfatning, og derfor skriver jeg det med spørsmålstegn bak.

Jeg vet om et par med diagnosen som begge er uføre, men ingen av de lever i full isolasjon. Hun ene har barn som hun følger opp.

Sier ikke at det derfor er slik for de fleste med diagnosen, men det er vel veldig mange med diagnosen som er ufør, men likevel ikke lever så isolert som det beskrives her.

Anonymkode: 56f2a...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ikke den diagnosen, men jeg kjenner til utfordringene og kan sette meg inn i hvordan det må være å ha de som en del av personligheten. Det er som en annen nevner det at all slags  kommunikasjon og kontakt utløser stor bekymring og angst. En telefonsamtale, et melding på sosiale medier osv. Selv om jobben ikke er sosial så er det en leder som forventer noe av deg og du må være i en relasjon til kollegaer. Dette kan gi masse angst. Tror du det bare er noen plagsomme tanker som kan viftes bort? Nei det er altoverskyggende. Og du får antageligvis mange fysiske plager og smerter av å leve sånn i årevis.

Anonymkode: 1a357...295

Nei, det tror jeg ikke. Da hadde vel ikke fagfolk vurdert plagene som alvorlige nok til at det kan gi en uføretrygd.

Hvilke plager og smerter tenker du for eksempel på da?

Anonymkode: 56f2a...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er min oppfatning, og derfor skriver jeg det med spørsmålstegn bak.

Jeg vet om et par med diagnosen som begge er uføre, men ingen av de lever i full isolasjon. Hun ene har barn som hun følger opp.

Sier ikke at det derfor er slik for de fleste med diagnosen, men det er vel veldig mange med diagnosen som er ufør, men likevel ikke lever så isolert som det beskrives her.

Anonymkode: 56f2a...f74

Hva så om ingen av de du kjenner lever i full isolasjon? INGEN diagnoser gir likt symptomsforløp for alle, og mange som har eupf lever faktisk veldig isolert.

Å leve isolert er ikke det samme som å ikke ha kontakt med mennesker eller aldri være utenfor døra. Isolasjon er også bare en del av et større bilde, og du har fått forklart godt helheten av denne lidelsen til å burde kunne forstå hvorfor mange med denne lidelsen er ufør. 

 

Anonymkode: ece1b...465

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (14 timer siden):

Fordi arbeidsliv er laget for ekstroverte. Det er mas med sosialt samvær, lunsj sammen, kaffeprat osv hele tiden

 

100% dette!

Spiser man ikke lunsj med kollegaene men setter seg på et pauserom alene så støtes man ut veldig fort. Uansett hvor blid og imøtekommende man er med alle ellers i arbeidsdagen (noe som krever enormt med energi å skulle prate med alle som ønsker gjennom dagen).

Det skulle vært et eget stillepauserom på alle arbeidsplasser der man var pålagt å sitte i ro og spise/lese/scrolle uten lyd på tlf.

Anonymkode: cdb6e...54e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Leser at andelen av mennesker med denne diagnosen (og personlighetsforstyrrelser generelt) ofte blir uføre. 

Hvorfor?

Når det gjelder upf, spesifikt, leser jeg at mange sliter sosialt og er utrygge, men er dette grunn nok til å ikke klare og stå i jobb? Eller er det noe jeg overser? Er jo mange jobber som ikke innebærer særlig sosial omgang.

Spør av genuin nysgjerrighet.

Anonymkode: 56f2a...f74

Hvor leste du dette?

Jeg tror ikke vi med unnvikende personlighetsforstyrrelse skiller oss fra andre personlighetsforstyrrelser når det gjelder andelen uføre - men kan hende jeg tar feil, har ikke sett tall på dette. Selv har jeg unnvikende PF, men jobber.

Anonymkode: 3df1d...627

[AnonymBruker]

Som ei med unnvikende pf  så var dette noen av problemene jeg hadde i arbeidslivet. 

I tilfeldig rekkefølge; 

Det sosiale, noe som er en større del av arbeidslivet enn en tror. Greide ikke å få noe relasjon til kolleger. 

Samarbeid og gruppearbeid. Jeg ble enten den stille som ikke bidro stort i diskusjonen, eller den som fikk all jobben, da jeg ikke greide å si nei.

Alt for høy innsats og perfeksjonisme i mitt arbeid, for alt måtte være 110% i redsel for å gjøre for lite eller dårlig arbeid, eventuelt få kritikk. Dette ble uglesett av kolleger og gjorde at jeg "jobbet meg ihjel".

Tok med meg jobben hjem, altså jeg grublet på jobbrelaterte ting 24/7, av samme grunn. 

Problemer med å foreslå forandringer/prosjekt, selv når jeg så det burde gjøres, og problemer med å komme inn i prosjekter startet av andre.

Angstanfall på jobben, noe jeg holdt skjult så godt jeg kunne, men gjorde at jeg trakk meg unna, ble fjern eller falt ut av det jeg holdt på med. Etter å ha begynt på samme oppgave 3 ganger, så ble ikke angsten akkurat bedre.

Anonymkode: 4a71d...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

100% dette!

Spiser man ikke lunsj med kollegaene men setter seg på et pauserom alene så støtes man ut veldig fort. Uansett hvor blid og imøtekommende man er med alle ellers i arbeidsdagen (noe som krever enormt med energi å skulle prate med alle som ønsker gjennom dagen).

Det skulle vært et eget stillepauserom på alle arbeidsplasser der man var pålagt å sitte i ro og spise/lese/scrolle uten lyd på tlf.

Anonymkode: cdb6e...54e

Det er vel ikke lunsjpausen som gjør utdanning og det å komme i jobb tøft for personer med UPF??

Anonymkode: bcef5...7e8