Hvorfor blir så mange med unnvikende personlighetsforstyrrelse uføre?

[AnonymBruker]

Leser at andelen av mennesker med denne diagnosen (og personlighetsforstyrrelser generelt) ofte blir uføre. 

Hvorfor?

Når det gjelder upf, spesifikt, leser jeg at mange sliter sosialt og er utrygge, men er dette grunn nok til å ikke klare og stå i jobb? Eller er det noe jeg overser? Er jo mange jobber som ikke innebærer særlig sosial omgang.

Spør av genuin nysgjerrighet.

Anonymkode: 56f2a...f74

[AnonymBruker]

Jeg vet om en ung fyr som  har det, og han klarer ikke møte opp når han skal og der han skal. Av en eller annen grunn roter han det alltid til, fikser ikke å dra likevel pga uro osv. Han klarer ikke helt å se at det påvirker fremtiden hans. Han har ingen venner. Han hadde støttekontakt en stund. Familie, inkl tanter, onkler og kusiner osv, som han er vokst opp med, sier han er en trivelig gutt og de merker lite til det. Det er når det settes krav og han må prestere at det svikter.

Nå driver han og tar opp fag fra videregående (som han ikke klarte å møte opp nok på første gang), men vi får se om han klarer det og hva han ev skal gjøre videre etter det. Han er i tyveårene nå.

Anonymkode: 72c91...d2b

[AnonymBruker]

Det er ikke diagnosen i seg selv som gjør noen uføre, det er funksjonsnivået som avgjør. Å google diagnosen og tro at du får et realistisk innblikk i hvordan det faktisk er å leve med tilstanden, blir veldig feil. 

En med eupf har mer utfordringer enn generell sosial angst. Det er en gjennomgripende mindreverdighetsfølelse som fører til sterk angst generelt, som igjen fører til utmattelse, isolering. Sterk følelse av utilstrekkelighet og at alt vil bli kritisert, og angst for dette og å bli "driti ut". Det hørtes bagatellmessig ut, men for en med diagnosen så kan dette være invalidiserende og fører til fullstendig isolasjon. 

Noen blir bedre i terapi, mens andre ikke. Det kommer sikkert an på omfanget av årsaken. 

Anonymkode: ece1b...465

[AnonymBruker]

Når man ikke greier å møte på skole og ikke får fullført utdanning så blir det gjerne ikke lett å få en jobb. Når man ikke greier å møte på skole klarer man gjerne ikke å møte på jobb osv. 

Anonymkode: bcef5...7e8

[AnonymBruker]

Mange får nok trukket beskjeden-kortet mot seg i arbeidsmiljøet og blir kritisert. Mange som ikke har kunnskap om slike diagnoser. 

Anonymkode: 35923...f9e

[Gidavmeg]

Fordi det er en diagnose som gjør at man fungerer veldig dårlig,

[AnonymBruker]

Fordi det er en så alvorlig sykdom som er så helt inni helvete lammende at folk får ikke til en drit. De sitter hjemme alene hele dagen og ser ingen fordi de er livredd folk. Også livredd folk på tlf og all digital kommunikasjon. Så en jobb da blir jo helt umulig. 

Anonymkode: a4ee0...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Fordi det er en så alvorlig sykdom som er så helt inni helvete lammende at folk får ikke til en drit. De sitter hjemme alene hele dagen og ser ingen fordi de er livredd folk. Også livredd folk på tlf og all digital kommunikasjon. Så en jobb da blir jo helt umulig. 

Anonymkode: a4ee0...1aa

Det du beskriver nå, er vel omtrent verst tenkelig scenario? Så ille er det vel ikke for mesteparten, men likevel klarer de ikke stå i jobb? 

Anonymkode: 56f2a...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det du beskriver nå, er vel omtrent verst tenkelig scenario? Så ille er det vel ikke for mesteparten, men likevel klarer de ikke stå i jobb? 

Anonymkode: 56f2a...f74

Hvorfor har du bestemt at dette som er forklart er verst tejnkelig scenario, og at det ikke er så ille for flesteparten? Du sier du er genuint interessert i forstår hvorfor folk med diagnosen blir ufør, du får det forklart, men så forstår du ikke likevel?

Hva er hensikten din med tråden her, når du ikke er mottakelig for informasjonen du faktisk får? 

Og ja, det er mange fellestrekk mellom eupf og autisme, men det er også noen konkrete forskjeller. 

Anonymkode: ece1b...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det du beskriver nå, er vel omtrent verst tenkelig scenario? Så ille er det vel ikke for mesteparten, men likevel klarer de ikke stå i jobb? 

Anonymkode: 56f2a...f74

Jeg har ikke den diagnosen, men jeg kjenner til utfordringene og kan sette meg inn i hvordan det må være å ha de som en del av personligheten. Det er som en annen nevner det at all slags  kommunikasjon og kontakt utløser stor bekymring og angst. En telefonsamtale, et melding på sosiale medier osv. Selv om jobben ikke er sosial så er det en leder som forventer noe av deg og du må være i en relasjon til kollegaer. Dette kan gi masse angst. Tror du det bare er noen plagsomme tanker som kan viftes bort? Nei det er altoverskyggende. Og du får antageligvis mange fysiske plager og smerter av å leve sånn i årevis.

Anonymkode: 1a357...295

[AnonymBruker]

Jeg er mann med Eupf (den likner jo litt/ kanskje mye). Jeg vil si den påvirker meg mye i livet fordi jeg er så følsom på en del ting (mer enn nødvendig). Har jobbet fullt i noen år men jeg har ikke mye energi til overs. Jeg tenker noen ganger at jeg burde jobbe mindre fordi da får jeg kanskje mer overskudd til hobbyer og venner. Det er ikke rart mange med slike diagnoser blir uføre, man brenner seg jo fortere ut enn "normale" mennesker (hva enn det betyr å være normal, og jeg liker ikke kategorisere slik men dere skjønner hva jeg mener). Men tror også at arbeid kan gjøre oss FRISKERE, men her har arbeidsmiljø og vilkår MYE å si. 

Anonymkode: 85416...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg fikk først den diagnosen, men så viste det seg at jeg er autist istedenfor.

Har hørt om flere det har skjedd med.

Og 90 % av autister klarer ikke å være i arbeid, fordi arbeidslivet ikke er tilrettelagt for oss.

 

Anonymkode: de47f...380

Jepp samme her, unnvikende personlighetsforstyrrelse og bipolar 2, men var egentlig bare autist.  Har 60 % ufør og det ble innvilget før jeg ble utredet for autisme som 30 åring. Jeg jobber 30 % i familie bedrift hvor jeg kan jobbe en time her og noen timer der, når på døgnet jeg vil.  Klarer ikke stå i ordinær jobb.

Anonymkode: de8e3...cca

[AnonymBruker]

Det kan også tenkes at personer med unnvikende personlighet har vanskeligere for å nå fram i helsevesenet med somatiske diagnoser og derfor blir sykere enn de hadde trengt å være. "Du skal være sterk for å være syk!" sies det ofte, og disse menneskene er jo nettopp ikke det. Det kan føre til forsinket eller manglende dagnostisering og behandling.

Anonymkode: e8b34...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det du beskriver nå, er vel omtrent verst tenkelig scenario? Så ille er det vel ikke for mesteparten, men likevel klarer de ikke stå i jobb? 

Anonymkode: 56f2a...f74

Symptombilde varierer fra person til person, men fellesnevneren er at arbeidslivet ikke er tilrettelagt slik at man klarer å stå i jobb. I arbeidslivet er det altfor mange krav og forventninger, som det er vanskelig å innfri med en diagnose som unnvikende PF. Det hjelper ikke hvor vanskelig eller enkel jobben i seg selv er, når man ikke en gang klarer å kommunisere med andre. 

Nå har ikke jeg PF, men jeg er uføretrygdet fordi jeg ikke har inntekstevne pga sykdom. Fungerer greit i hverdagen, men det er vanskelig å si hvordan formen er i morgen. Når jeg har prøvd å kombinere hverdagsliv + arbeidsliv, så går det ikke. Samtidig så er jeg avhengig av å ha inntekt for å kunne betale regninger. 

Anonymkode: 2a636...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det du beskriver nå, er vel omtrent verst tenkelig scenario? Så ille er det vel ikke for mesteparten, men likevel klarer de ikke stå i jobb? 

Anonymkode: 56f2a...f74

Det er noen som greier å fullføre utdanning og komme ut i jobb, men de fleste gjør ikke det. UPF er en ganske alvorlig og gjennomgripende diagnose.

Anonymkode: bcef5...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

 

Vil det si at det er mange fellesnevnere mellom upf og autisme? Og nå tenker jeg på de som faktisk har personlighetsforstyrrelsen og ikke autisme  

Anonymkode: 56f2a...f74

Vil også gjerne høre litt mer. Fikk Aspergerdiagnosen da det var en diagnose(var mindreårig og personlighetsforstyrrelser pleier ikke å settes på mindreårige), men på innsiden kjenner jeg meg mye mer igjen i det mennesker diagnostisert med upf eller  omfattende angst beskriver. 

Anonymkode: 5510c...208

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leser at andelen av mennesker med denne diagnosen (og personlighetsforstyrrelser generelt) ofte blir uføre. 

Hvorfor?

Når det gjelder upf, spesifikt, leser jeg at mange sliter sosialt og er utrygge, men er dette grunn nok til å ikke klare og stå i jobb? Eller er det noe jeg overser? Er jo mange jobber som ikke innebærer særlig sosial omgang.

Spør av genuin nysgjerrighet.

Anonymkode: 56f2a...f74

Fordi arbeidsliv er laget for ekstroverte. Det er mas med sosialt samvær, lunsj sammen, kaffeprat osv hele tiden

 

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (2 minutter siden):

Fordi arbeidsliv er laget for ekstroverte. Det er mas med sosialt samvær, lunsj sammen, kaffeprat osv hele tiden

 

Det stemmer ikke da. Jeg er introvert og fungerte lenge i arbeidslivet. At jeg er introvert har ingenting med at jeg er ufør i dag å gjøre. Introvert er ikke en lidelse, det er mange yrker det passer helt fint å være introvert i. Å ha eupf har ingenting med å være introvert å gjøre. 

Anonymkode: ece1b...465

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne i 30-årene som fikk unnvikende pf-diagnose som som ca 20-åring. Jeg har også lest om dette med at noen med denne diagnosen egentlig har udiagnostisert autisme, og i mitt tilfelle mistenker jeg dette mer og mer pga blant annet mye adhd og autisme på begge sider av familien ++

Det er vanskelig å beskrive opplevelsen av å ha disse utfordringene, men det kan føles litt som å være en fisk på land hvor noen forteller deg at du må jo bare begynne å puste luft, men så har du gjeller, så samme hvor mye du ønsker å puste luft så går det ikke; noe er grunnleggende annerledes på en måte og det står ikke på viljestyrken.

Da jeg var yngre beskrev jeg det som at følelsen av mindreverdighet og annerledeshet var permanent brennmerket dypt i sinnet mitt. Umulig å  endre helt. 
 

Ingenting jeg ønsker mer enn å «være normal» og få oppleve sosiale gleder osv.

 

 

 

Anonymkode: ff654...0c7

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på.

Jeg fikk uføretrygd (ung ufør) med den diagnosen som grunnlag, eneste den diagnosen, og jeg fatter ikke hvorfor. 

NAV vet absolutt ingenting om at hoveddiagnosen min er kptsd, tilbakevennende depressiv lidelse og anoreksi/bulimi. Jeg har hatt emosjonell ustabil pf også, men det har jeg blitt "frisk" av (diagnosen er fjernet nå, samme med unnvikende pf). Agorafobi (som var riktig diagnose, feildiagnostisert som unnvikende) og panikklidelse er jeg nå frisk av og derfor fjernet. 

Hadde jeg fått uføretrygd vedtaket med riktig diagnose(r) så hadde jeg forstått det. Jeg er sykere nå enn da jeg fikk det innvilget. Jeg la meg ikke borti dokumentasjonskravet i uføreprossessen, for jeg vil ikke bli ufør og ga blanke f** i om det ble avslag eller ikke. Jeg var og er syk og ikke i stand til å jobbe, men den gang var jeg ikke klar for å gi opp håpet om å bli frisk nok til å jobbe. 
Men jeg synes det er så ufattelig rart å i det hele tatt få det innvilget med unnvikende pf som eneste grunnlag. De andre diagnosene var satt lenge før jeg søkte uføretrygd, men unnvikende kom først og var hoveddiagnosen på papiret på den tiden da jeg søkte uføretrygd. Jeg har hentet ut papirene hos NAV. Har lest alle dokumenter om møter, samtaler jeg ikke tok del av mellom NAV, fastlege og psykolog. De andre diagnosene har aldri blitt nevnt og videreformidlet til NAV. Verken av meg, psykolog eller fastlege. Tilbakevennende depressiv lidelse ble nevnt én gang i en bisetning mange år før jeg søkte ufør, i en legeerklæring sendt av fastlegen til NAV i forbindelse av forlengelse av AAP. For akkurat da så var jeg i en depressiv episode som jeg fikk behandling for. 

Jeg får det bare ikke til å stemme. Hadde NAV vist om hele bildet av hva jeg sliter med, hvorfor og hvilke diagnoser jeg har så hadde jeg forstått det. Da er diagnosen bare en formalitet. Men NAV viste det absolutt minimumet om meg og min (psykiske) helse. Hos meg så var det alt for enkelt å få innvilget uføretrygd på et så tynt grunnlag (hvis man skal gå etter kun det NAV viste og hadde dokumentasjon på) 

Anonymkode: f0458...139