Noen andre som synes påskedagene med småbarn er slitsomme?

[AnonymBruker]

To barn på hhv 3 og 7 år her. 
Minste våkner grytidlig hver dag og vekker opp alle i huset. Utover dagen krangler de mye og vi må ofte skille dem i fra hverandre. Synes jul og påske er fryktelig slitsomme pga dette. Det er mas mas mas hele tiden, knapt mulig å gå på do i fred. 
Vi har ingen familie i nærheten og alle venner av barna er bortreist. Prøve å stimulere til frilek og uteom det ha noen aktiviteter sammen med dem, gjerne utendørs. Men er margsliten nå og det er enda to dager igjen. 

Andre som sliter eller har tips? 

Anonymkode: a3c27...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

To barn på hhv 3 og 7 år her. 
Minste våkner grytidlig hver dag og vekker opp alle i huset. Utover dagen krangler de mye og vi må ofte skille dem i fra hverandre. Synes jul og påske er fryktelig slitsomme pga dette. Det er mas mas mas hele tiden, knapt mulig å gå på do i fred. 
Vi har ingen familie i nærheten og alle venner av barna er bortreist. Prøve å stimulere til frilek og uteom det ha noen aktiviteter sammen med dem, gjerne utendørs. Men er margsliten nå og det er enda to dager igjen. 

Andre som sliter eller har tips? 

Anonymkode: a3c27...f8b

Nei, jeg liker faktisk barna mine, og tilbringer så mye tid som mulig med dem. Det er tross alt begrenset med tid før de ikke ønsker å prioritere meg lenger.

Anonymkode: a879a...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg liker faktisk barna mine, og tilbringer så mye tid som mulig med dem. Det er tross alt begrenset med tid før de ikke ønsker å prioritere meg lenger.

Anonymkode: a879a...09c

«Liker faktisk barna mine» 🙄 håper du faller av den høye hesten din 

Anonymkode: 083b7...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg liker faktisk barna mine, og tilbringer så mye tid som mulig med dem. Det er tross alt begrenset med tid før de ikke ønsker å prioritere meg lenger.

Anonymkode: a879a...09c

Det er fullt mulig å både like og elske barna sine, samtidig som man kan bli sliten inn til margen. Vær så snill, a. Hun spør etter tips. 

Ts, når dere er to voksne kan dere ta et barn hver å finne på noe, gjerne ute av huset. Eller bytte på slik at dere voksne får litt pusterom hver, til å gå en tur, besøke en venn, lese en bok. 

Anonymkode: f6a4e...7bc

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres mest av alt fantastisk ut. Hilsen ufrivillig barnløs 

Anonymkode: bc5dc...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

«Liker faktisk barna mine» 🙄 håper du faller av den høye hesten din 

Anonymkode: 083b7...5f3

Når man frivillig velger å få (friske og "normale") barn, kan man ikke ramle ned fra den høye hesten sin. Fordi man stiller opp for ungene sine, sånn er det å være forelder. Og når høytider med fridager blir et slit, da er det noe galt et sted. 

Tror man virkelig at man kan sove i fred og ro de første årene etter man har fått barn? Eller spise i fred? Nei, det er ikke sånn det funker. Ja, man kan ønske seg litt barnefri, det er lov. Men ikke hate alle fridager fordi ungene må være hjemme! 

 

Anonymkode: 9ca3a...acd

[AnonymBruker]

Nei , elsker fridager selv om det er tidlige mor Inger og mark i Rompa fra vi står opp

Anonymkode: 87aa7...8d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når man frivillig velger å få (friske og "normale") barn, kan man ikke ramle ned fra den høye hesten sin. Fordi man stiller opp for ungene sine, sånn er det å være forelder. Og når høytider med fridager blir et slit, da er det noe galt et sted. 

Tror man virkelig at man kan sove i fred og ro de første årene etter man har fått barn? Eller spise i fred? Nei, det er ikke sånn det funker. Ja, man kan ønske seg litt barnefri, det er lov. Men ikke hate alle fridager fordi ungene må være hjemme! 

 

Anonymkode: 9ca3a...acd

Og sånn ellers, hadde du noen tips til ts? 

Anonymkode: f6a4e...7bc

[AnonymBruker]

Er ikke barna gamle nok til å leke mer selvstendig, være ute alene evt være med venner?

Våre foreldre drev da ikke å underholdt og aktiviserte oss da vi var på den alderen, det gjorde vi selv.

Anonymkode: f0744...c2f

[AnonymBruker]

Det e lov å bli sliten, og barn er faktisk ulike! Vi har to som krever mye, da de har spesielle behov. For mannen og meg er ferier krevende, men vi gjør så godt vi kan for å skape minner. For oss er det noen triks som gjør underverker: bytte på å ha litt alenetid hver dag. Vi er sammen det meste av dagen, men får en time kanskje hver som vi gjør hva vi vil med. Den andre aktiviserer ungene den tiden. På kvelden legger vi oss heller tidlig enn å sitte utover, vi trenger den søvnen. For andre er det kanskje viktigere å få voksentid på kvelden. Finn det som funker for dere. Og husk at noen barn er mye mer krevende enn andre, uten at det betyr at de er dårlige foreldre. (De med enkle barn tror ofte at alt skyldes egen fortreffelighet som foreldre, og det stemmer ikke. Vi hadde selv den troen, så fikk vi et «barn for viderekomne🤭😂) 

Anonymkode: 521a8...a8a

[tussi84]

Er litt slitsomt inne i mellom. Vi har en på snart 1 år, og en på 4 og et halvt. Det blir mye skille de her også. Her vil gjerne den største feks leke med togbane. Han bygger og lillebror kommer bort og ødelegger. Han minste skal helst leke med det samme som den eldste gjør. Så da blir det krangling. Repeteres flere ganger om dagen. Den ene skal trøstes og den andre skal trøstes.

Og begge vil selvfølgelig ha oppmerksomhet samtidig,selv om den ene nettopp har fått masse. Jeg kan hjelpe den eldste med noe, også kommer den yngste bort og omtrent setter seg midt i veien.  Det skjer gjerne motsatt vei også.

Så er det opp kl 06/0630 med den yngste uansett. Eldste sover til kl 07/08, men i løpet av dagen skal den minste ha seg en dupp. Mens jeg prøver å få den yngste til å sove spør gjerne den eldste: mamma ditt, mamma datt...

Så er det fortsatt av og til raseri anfall da fra 4 åringen.

Noen ganger gleder jeg meg til at barna har lagt seg. 5 min i fred og ro uten at noen trenger deg hadde vært noe. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Ta dem med ut mest mulig. 

Anonymkode: b734c...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

To barn på hhv 3 og 7 år her. 
Minste våkner grytidlig hver dag og vekker opp alle i huset. Utover dagen krangler de mye og vi må ofte skille dem i fra hverandre. Synes jul og påske er fryktelig slitsomme pga dette. Det er mas mas mas hele tiden, knapt mulig å gå på do i fred. 
Vi har ingen familie i nærheten og alle venner av barna er bortreist. Prøve å stimulere til frilek og uteom det ha noen aktiviteter sammen med dem, gjerne utendørs. Men er margsliten nå og det er enda to dager igjen. 

Andre som sliter eller har tips? 

Anonymkode: a3c27...f8b

Jeg blir jo sliten, men synes ikke dagene blir lange. Synes dagene med de små er gøyale, det går i ett. Har en på snart 2 mnd, snart 2 og 13 år. 

Mitt tips er å være mest mulig ute. Skap faste rutiner, da flyr tiden! Frokost, ut, lunsj, ut, middag, ut. Dere voksne kan jo sette dere ned ute med kaffe eller annet og slappe av mens barna løper rundt og herjer. Ikke vær redd for å si at nå trenger mamma og pappa 5 min med kaffekoppen, gå og lek. Følg med ved behov så klart, men de må kunne klare å leke selv uten å angripe hverandre.. 

Anonymkode: 92e71...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

To barn på hhv 3 og 7 år her. 
Minste våkner grytidlig hver dag og vekker opp alle i huset. Utover dagen krangler de mye og vi må ofte skille dem i fra hverandre. Synes jul og påske er fryktelig slitsomme pga dette. Det er mas mas mas hele tiden, knapt mulig å gå på do i fred. 
Vi har ingen familie i nærheten og alle venner av barna er bortreist. Prøve å stimulere til frilek og uteom det ha noen aktiviteter sammen med dem, gjerne utendørs. Men er margsliten nå og det er enda to dager igjen. 

Andre som sliter eller har tips? 

Anonymkode: a3c27...f8b

Kanskje du blir sint av tipset mitt og jeg kommer sikkert til å få veldig stygge kommentarer av andre, men det bryr jeg meg ingenting om. 
Skjønner at det virker tøft. Men tror det hjelper om du endrer innstillingen din litt. Hva om du tenker at: «Sånn har jeg det akkurat nå. Dette er livsfasen vår. Jeg skal prøve å gjøre det beste ut av det og det varer ikke evig. Jeg vil være en god mamma for barna mine for de kommer til å huske hvordan jeg var mot dem som voksen.» Jeg er sikker på at du er en god forelder og synes du virker veldig sterk. Særlig om stadig må irettesette dem eller skille dem som du skriver. 

Anonymkode: 8e1b0...d0d

[AnonymBruker]

Vi har ei som står opp 05.30 hver dag. Vi voksne legger oss i ti tiden, så er vi klar for en tidlig start. 

Anbefaler rutiner i feriene også. Faste måltider og leggerutiner. Lag en plan for dagen. Det er også lov til å gjøre ingenting.

Dere voksne kan gi hverandre litt egentid. En time hver til å gjøre noe for dere selv. 

Anonymkode: 4a839...641

[AnonymBruker]

Jeg har tre, 13,4 og 2 år. 

Det har vært både moro og slitsomt i påsken. (og andre ferier)

Men det som gjør dagen bedre er en god natts søvn. Lunten blir kortere dersom jeg er trøtt. Heldigvis er vi to stykker her, jeg er b-menneske og tar natten og mannen er a-menneske og liker å stå opp tidlig. 

Anonymkode: f331d...ccf

[Nonstop1]

Jeg har alltid likt feriedagene med barna mine bedre enn hverdagen. Elsker oppriktig å ha den tiden med dem, og skulle gjerne hatt mer av det. Men jeg har barn i andre aldre med større aldersforskjell (9 år og 1 år), så de krangler jo ikke.

Blir mye "mamma,mamma, se på meg nå!" fra eldstemann. Og yngste vil helst bli bært konstant, og krever mye tid til amming osv. Når jeg går på do kommer først 1 åringen tuslende etter og vil helst sitte i fanget mitt mens jeg tisser, så hun sutrer når hun ikke får opp. Så kommer storebror inn fordi han har noe han bare mååå vise meg mens jeg sitter der. Og plutselig sitter jammen meg mannen på gulvet med ryggen mot veggen og skal fortelle om ett eller annet politisk han har lest eller noe han kom på vi må pusse opp 😂 Og siden jeg har to mammadalter og en mann som er veldig opptatt av meg dagen lang hender det jeg må si ifra om at nå er det for mye, og at jeg trenger litt pusterom.

Når det blir for mye deler vi oss opp litt. Han tar barna en stund mens jeg gjør noe annet, og vice versa så får vi hentet oss inn litt. Også er eldstemann en del selvgående, og særlig når han har besøk av venner får vi en liten "pause" i og med at de leker alene ute eller på rommet. Lillemor er jo ikke selvstendig så eneste jeg opplever gjør hverdagen enklere med henne foruten at vi deler på å ta ansvaret er at vi legger oss tidlig slik at vi i det minste er uthvilte (noen ganger betyr det så tidlig som klokka 20). Men dette gjelder også i hverdagen hvor jeg egentlig er mer sliten.

Også hjelper det for meg å tenke at dette er en fase. Jeg ser jo hvor selvstendig eldstemann har blitt bare over det siste året.

Jeg liker også å splitte opp barna litt. Særlig for å få kvalitetstid med eldstemann (yngste får meg så mye for seg selv uansett så mye som hun klistrer seg til oss). Alenetid med han er noe helt annet enn tiden med begge barna, når vi slipper å hensynta hele familien får jeg faktisk mye glede og avslapping av å gå en tur på stranda eller gjøre ett eller annet med han fordi da er det plutselig bare han og meg selv som må hensyntas.

Endret lørdag kl 17:08 av Nonstop1

[AnonymBruker]

Det første er vel å innse at små barn står opp tidlig  uansett om det er ferie eller ikke. Og velge å finne senga tidsnok til  god søvn. 

Om ungen kommer i sengen, er det lov i ferier å ligge å pludre litt med poden før man står opp, når det er ferie. 

God  søvn er uansett  viktig,  om dere skal ha full fokus  på barna hele dagen. Det er også i ferier dere best har muligheter til å jobbe  med denne kranglingen. Og har dere to barn, kan dere ta en hver i prioder av dagen. Så de får litt fri fra hverandres keangling. 

Finn på både rolige og aktive aktiviteter.  Som lærer dem ferdigheter. Bygg lego, stable tårn, lag hytte av pledd og stoler etc. Og la de fikse endel selv. Ute aktiviteter kan være et eller  annet med ball, gå tur, lære å sykle etc. 

Jo mer du planlegger på forhånd jo bedre er det også for dere foreldre.  Da slipoer dere konstant måtte bruke tid og energi  på å finne på noe. Og kan lage litt slapp av rom for dere også.  Selv har jeg me. Og ikke mye energi. Men feks stengte av alle muligheter  for barna å stikke av og trygget området. Slapp de løs, og satt på en stol og komuniserte med dem. 

De må også kjede seg litt for å finne på ting selv. Spør også hva de vil. De lærer lite av  at dere finner på alt for dem. 

Anonymkode: 7bd00...11d

[AnonymBruker]

Råd nr 1 må være å finne på noe hyggelig, og bruke fridagene til koselig familietid. Bytt på med mannen din om dere absolutt må ha barnefri. 

Kom dere ut på tur med matpakke i sekken, bak boller, dekk bordet med plast og finn frem plastelina og tegnesaker. Lær barna brettspill/kortspill. Er den ene for liten, så får han en forelder på laget. Gjør ting sammen som det ikke blir tid til på hverdager. 

Råd nr 2, lær barna å leke litt alene på rommene sine. De er så gamle at dette burde vært innarbeidet nå. 

Råd nr 3, om dere må ha helt pause. Sjekk om det er en tenåring i nabolaget som vil være barnevakt ute med barna en time hver dag.

Det skal være hyggelig å ha fridager og god tid sammen som familie, så det må være et eller annet tiltak dere kan gjøre for å få det bedre. Om det er ille å være sammen en uke i påskeferien, så må dere endre på noe.

Anonymkode: b34c0...0ff

[Amy71]

Ta sovmorgen annenhver morgen. Del på ungene hvis dere må. Men la ungene krangle og leke selv. Så store kan de jo tegne, male, pusle, perle osv man bare tilrettelegger for de. 

Spill et spill ilag. Gå en tur i fjæra, lag bål, kast stein, fiske. Lekeplasser, sykkel, ski. Finnes mange fine aktiviteter som kanskje gjør at de ikke orker krangle så mye😅