AnonymBruker Skrevet 19. april #1 Skrevet 19. april Hvordan kom du deg gjennom det? Tok abort for en måned siden,mest pga mannen ønsker det. Vi har 2 andre barn. Nå tenker jeg jeg burde gjort så mye mer for å overtale han. Jeg har falt ned i grøfta angrer så inderlig mye. Anonymkode: 9e101...2ca 7
AnonymBruker Skrevet 19. april #2 Skrevet 19. april Har ingen gode råd. Jeg tok abort for 14 år siden. Tenker fremdeles på hvem det kunne ha vært og at jeg angrer. Det er lettere i perioder og i andre perioder kommer tankene tilbake. Sender deg mange styrkeklemmer og håper at du med tiden klarer å leve med det. Anonymkode: 5411c...e7f 6
AnonymBruker Skrevet 19. april #4 Skrevet 19. april Tenker på det mye. Da jeg ble gravid med ønsket barn, og fikk ultralyd fra uke 8, så slo det innover meg som en bølge av sjokk, anger og sorg. Ingen god grunn den gangen, annet enn at jeg var "ganske ung". Skulle ønske noen hadde fortalt meg mer, at jeg hadde undersøkt mer. Anonymkode: bed81...a5c 3
AnonymBruker Skrevet 19. april #5 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (33 minutter siden): Har ingen gode råd. Jeg tok abort for 14 år siden. Tenker fremdeles på hvem det kunne ha vært og at jeg angrer. Det er lettere i perioder og i andre perioder kommer tankene tilbake. Sender deg mange styrkeklemmer og håper at du med tiden klarer å leve med det. Anonymkode: 5411c...e7f Fikk du barn etter det? Eneste jeg vil nå er å bli gravid på nytt. Anonymkode: 9e101...2ca 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #6 Skrevet 19. april Det er naturlig at det føles ekstra vondt ut første tiden etter en abort. Mye hormoner, mange følelser i lufta. Den rare følelsen av å en dag være gravid og i neste ikke. Kan være ganske traumatiserende. Har selv vært der. Har gode perioder, og dårlig perioder. Noen perioder føles det helt riktig, andre angrer jeg så mye at jeg føler jeg aldri kan tilgi meg selv. Hadde jeg visst hvor stor påkjenning det var mentalt i ettertid så hadde jeg aldri gjort det. Jeg angret nesten i sekundet og følte meg så traumatisert. Gråt av ingenting og hadde en stor sorg i 6 mnd hvor jeg fungerte veldig dårlig og opp til 2 år var det også ganske vondt. Bare lært meg og leve med det men kommer aldri til å tilgi meg selv for det. Klem til deg❤️ Anonymkode: 1c8ce...0ce 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #7 Skrevet 19. april Mest sannsynlig er det hormonene som prater. De færreste angrer i det lange løp. Selv kjente jeg på ekstremt dårlig samvittighet og skyld samt mye annet. Nå noen år etter, er jeg sikker på at det var til det beste for både barnet og meg.. Anonymkode: 7ef42...597
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå