Selvdiagnostisering, er det virkelig så ille i alle tilfeller?

[AnonymBruker]

Diskusjon innad i familien nå i påsken.

Jeg mener at en virkelig ikke trenger dra til lege med alt mellom himmel og jord for å få riktig diagnose, og dette ble det en stor diskusjon av.

Ting som er helt opplagte, og ikke gir plager, og som er relativt ufarlig, kan en diagnostisere selv. Som f.eks. en likfinger, en allergi, snapping-hip, bare som eksempler. Min svigerinne mener at en i så fall ikke kan si at en ha disse diagnosene, det er det KUN en lege som kan.

Hva mener dere?

Anonymkode: a9f59...e8f

[AnonymBruker]

Jeg mener at generelt sett skal man ikke diagnore seg selv og uttrykke for andre at man har sånn og sånn diagnose. Men det kommer jo helt an på hva det er, det er stor forskjell på å selvdiagnosere seg med adhd, ptsd, ocd, ME, astma, glutenallergi ++,
enn å si at man sliter med mild pollenallergi - som faktisk ikke alltid kan avdekkes med blodprøver. 

Allergi gir jo åpenbart plager, i noen tilfeller også alvorlige plager - og død. Allergi og matintoleranser er to veldig forskjellige ting, at du blir oppblåst av å spise brødskive betyr ikke at du har glutenallergi av den grunn. 
 

Anonymkode: 22cc4...134

[AnonymBruker]

Kun en lege kan diagnosere. 

Bare tenkte deg alle voksne som da gir barn den ene diagnosen etter den andre. Foreldre som synliggjør barna fordi det er jo bare å sette en diagnose etter litt snuffsing 🤦‍♀️

Grunne til at jeg reagerer er fordi mor til mine stebarn gjør dette. Alt fra pollen, matallergi, ISB, migrene, tourettes, reflux, utslett osv osv... Det gir seg ikke 😮‍💨

Holdt på sånn i 13 år med to barn. Der både far og jeg opplever friske og sunne barn. Men hos mor så er det altid noe sykdom som går over så fort barna kommer til oss.

Så nei å sette diagnoser på seg selv eller barn er for meg å synliggjøre de rundt seg 👍

Anonymkode: f8d3f...e30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kun en lege kan diagnosere. 

Bare tenkte deg alle voksne som da gir barn den ene diagnosen etter den andre. Foreldre som synliggjør barna fordi det er jo bare å sette en diagnose etter litt snuffsing 🤦‍♀️

Grunne til at jeg reagerer er fordi mor til mine stebarn gjør dette. Alt fra pollen, matallergi, ISB, migrene, tourettes, reflux, utslett osv osv... Det gir seg ikke 😮‍💨

Holdt på sånn i 13 år med to barn. Der både far og jeg opplever friske og sunne barn. Men hos mor så er det altid noe sykdom som går over så fort barna kommer til oss.

Så nei å sette diagnoser på seg selv eller barn er for meg å synliggjøre de rundt seg 👍

Anonymkode: f8d3f...e30

Sykliggjøring mente jeg.

Anonymkode: f8d3f...e30

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Diskusjon innad i familien nå i påsken.

Jeg mener at en virkelig ikke trenger dra til lege med alt mellom himmel og jord for å få riktig diagnose, og dette ble det en stor diskusjon av.

Ting som er helt opplagte, og ikke gir plager, og som er relativt ufarlig, kan en diagnostisere selv. Som f.eks. en likfinger, en allergi, snapping-hip, bare som eksempler. Min svigerinne mener at en i så fall ikke kan si at en ha disse diagnosene, det er det KUN en lege som kan.

Hva mener dere?

Anonymkode: a9f59...e8f

Din svigerinne har rett!

 

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (9 minutter siden):

Din svigerinne har rett!

 

Seriøst, om jeg ser at jeg har en likfinger, så skal jeg ikke kunne kalle det en likfinger, fordi en lege må si det til meg først?

Jeg har mye matvareallergier (dette er testet), og om jeg da merker at jeg reagerer allergisk på en ny ting, så kan jeg ikke kalle det allergi, fordi en lege ikke har sagt det?

Anonymkode: a9f59...e8f

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Seriøst, om jeg ser at jeg har en likfinger, så skal jeg ikke kunne kalle det en likfinger, fordi en lege må si det til meg først?

Jeg har mye matvareallergier (dette er testet), og om jeg da merker at jeg reagerer allergisk på en ny ting, så kan jeg ikke kalle det allergi, fordi en lege ikke har sagt det?

Anonymkode: a9f59...e8f

Du kan i grunn ikke sette diagnosen selv, nei. Men at du høyst sannsynlig har det ene eller det andre kan ingen si noe på. Og man trenger selvfølgelig ikke å gå til en lege med noe man selv skjønner er helt ufarlig, og man trenger ikke å få stilt en diagnose.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Seriøst, om jeg ser at jeg har en likfinger, så skal jeg ikke kunne kalle det en likfinger, fordi en lege må si det til meg først?

Jeg har mye matvareallergier (dette er testet), og om jeg da merker at jeg reagerer allergisk på en ny ting, så kan jeg ikke kalle det allergi, fordi en lege ikke har sagt det?

Anonymkode: a9f59...e8f

Hvordan vet du at det er en allergi og ikke en intoleranse? Hvis du selv har allergier og vet omfanget av det, hvorfor i all verden omtaler du det som "uten plager"? Matallergi er IKKE uten plager. 

Anonymkode: 22cc4...134

[AnonymBruker]

Selv leger skal jo ikke diagnostisere seg selv.

Du har ikke en diagnose før en lege har gitt deg den. Det kan selvfølgelig vise seg at du har rett i at du har en viss sykdom, tilstand eller allergi, men hvis du skal få behandling for dette eller kunne si det til andre at du faktisk har det, så bør det ligge en legevurdering bak det.

Jeg fant ut at jeg høyst sannsynlig hadde feil diagnose på egenhånd, men før jeg fikk vært hos lege og utført tester så kunne jeg selvfølgelig ikke være helt sikker på det eller fortelle andre at jeg hadde en annen sykdom enn den jeg var diagnostisert med i utgangspunktet.

Anonymkode: 355d4...002

[AnonymBruker]

Etter min mening så finnes det tilfeller hvor man burde kunne gi seg selv diagnoser.

Broren min er allergisk mot katter. Vi sa alltid at han er allergisk mot katter allerede før han fikk en utredning. Det gjaldt f.eks når han var på overnattingsbesøk hos folk med katt, så måtte soveromsdører være stengt slik at katten ikke la seg i senga hans. 

Vi sa katteallergi fordi det var raskere å si enn å beskrive symptomene og si at han ikke har fått diagnosen av en lege. 

Anonymkode: 4d3a6...0fa

[AnonymBruker]

Jeg vet når jeg får UVI, og når det utvikler seg mot nyrebekkenbetennelse. Jeg ringer ikke mannen (lege) for å be om en diagnose, jeg sender bare en melding og ber han bare ringe inn en resept når jeg kjenner at det må til for å bli kvitt det. 

Jeg vet jeg har en grad av intoleranse for melkeproteiner og gluten.

Jeg vet forskjellen på en forstuelse, og når jeg må inn for en røntgen. Og tilsvarende vet jeg omtrent hvilke kutt som må behandles, og ikke. Ved tvil drar jeg inn og ber om et sting eller to. 

Anonymkode: 434e9...9b8

[aazy]

Problemet er at vi har ein tendens til å omfavne den diagnosen vi tykkjer passer best for oss, medan ein lege vil kunne kontrollere for t.d. differensialdiagnoser. Vi kan kanskje identifisere rein symptomatikk, men *diagnoser* er litt større enn som så. Om du har eit behov for at heilt ufarlege ting skal vere grunnlag for ein diagnose ville eg teke ein runde på kva ein egt skal bry seg om og ikkje. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvordan vet du at det er en allergi og ikke en intoleranse? Hvis du selv har allergier og vet omfanget av det, hvorfor i all verden omtaler du det som "uten plager"? Matallergi er IKKE uten plager. 

Anonymkode: 22cc4...134

Fordi jeg reagerer helt likt som jeg gjør med mine "dokumenterte" allergier, og det jeg reagerer på er i samme kategori. Jeg har dokumentert allergi mot hund, katt, hest, kanin, og får samme symptomer når jeg er i kontakt med marsvin. Da sier jeg at jeg er allergisk mot marsvin.

Anonymkode: a9f59...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi jeg reagerer helt likt som jeg gjør med mine "dokumenterte" allergier, og det jeg reagerer på er i samme kategori. Jeg har dokumentert allergi mot hund, katt, hest, kanin, og får samme symptomer når jeg er i kontakt med marsvin. Da sier jeg at jeg er allergisk mot marsvin.

Anonymkode: a9f59...e8f

Men det blir jo noe annet. Har man først et par allergier innenfor pelsdyr, så er det ikke unormalt å reagere på flere innenfor samme kategori. 

 

Anonymkode: 22cc4...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det blir jo noe annet. Har man først et par allergier innenfor pelsdyr, så er det ikke unormalt å reagere på flere innenfor samme kategori. 

 

Anonymkode: 22cc4...134

Ja, det var det jeg mente, helt opplagte ubetydelig ting som de fleste skjønner.

Nå er jeg selv sykepleier, og skjønner kanskje litt mer, men min svigerinne mener jeg ikke kan kalle det en allergi, fordi det ikke er dokumentert av lege.

Anonymkode: a9f59...e8f

[AnonymBruker]

Jeg er nok enig med svigerinne din. Særlig fordi slik diagnosespråk virker så fremmedgjørende. 

Ungdom er ikke engstelig eller lei seg pga noe, de har angst eller depresjon. Kom dalende ned fra sky. Sterk forkjølelse er influensa, vondt i kne er artritt. 

Med mindre alvorlige ting er det ikke så farlig. Men mye går an å beskrive uten å ha diagnosemanual i bakhodet 

 

Anonymkode: c4936...a8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kun en lege kan diagnosere. 

Bare tenkte deg alle voksne som da gir barn den ene diagnosen etter den andre. Foreldre som synliggjør barna fordi det er jo bare å sette en diagnose etter litt snuffsing 🤦‍♀️

Grunne til at jeg reagerer er fordi mor til mine stebarn gjør dette. Alt fra pollen, matallergi, ISB, migrene, tourettes, reflux, utslett osv osv... Det gir seg ikke 😮‍💨

Holdt på sånn i 13 år med to barn. Der både far og jeg opplever friske og sunne barn. Men hos mor så er det altid noe sykdom som går over så fort barna kommer til oss.

Så nei å sette diagnoser på seg selv eller barn er for meg å synliggjøre de rundt seg 👍

Anonymkode: f8d3f...e30

Dette er jo noe helt annet enn det jeg la ut i innlegget.

Anonymkode: a9f59...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det var det jeg mente, helt opplagte ubetydelig ting som de fleste skjønner.

Nå er jeg selv sykepleier, og skjønner kanskje litt mer, men min svigerinne mener jeg ikke kan kalle det en allergi, fordi det ikke er dokumentert av lege.

Anonymkode: a9f59...e8f

Vel, det blir feil, for du har jo allerede påviste allergier innenfor pelsdyr. Og har du ikke påvist allergi, men likevel får sprutrøde og rennende øyne/nese hver gang du kommer nær en katt, så er det jo ikke så rart å si at man er allergisk mot katt. 

Men hvordan kan du mene, særlig som sykepleier, at allergier er ubetydelige? Det endte med 113 og innleggelse da ei venninne kom inn et sted hvor det hadde vært hund. 

 

Anonymkode: 22cc4...134

[AnonymBruker]

Det beste er å si at man tror man har det. Hvis man bruker det som en forklaring/unnskyldning så bør man få en diagnose.

Anonymkode: 1ad1a...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er nok enig med svigerinne din. Særlig fordi slik diagnosespråk virker så fremmedgjørende. 

Ungdom er ikke engstelig eller lei seg pga noe, de har angst eller depresjon. Kom dalende ned fra sky. Sterk forkjølelse er influensa, vondt i kne er artritt. 

Med mindre alvorlige ting er det ikke så farlig. Men mye går an å beskrive uten å ha diagnosemanual i bakhodet 

 

Anonymkode: c4936...a8c

Ja, her snakkes det om mindre alvorlige ting. Om jeg får et kutt i fingeren, opplever en alleri, har hypermobile ledd, så trenger jeg virkelig ikke dra til legen for å få en diagnose for å ha lov til å kalle en spade for en spade.

Anonymkode: a9f59...e8f