Livet etter MA

[Polly888]

Påska skulle bli så fantastisk med baby i magen og barna hjemme med påskekos. Slik ble det ikke. Var på UL i uke 13+5 og der var ingen hjertelyd.. fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 11. Føler verden er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gå herfra.. barnet var ikke planlagt, men svært ønsket fra min side.. samboer var litt mer skeptisk siden vi har flere fra før, men han vendte seg til tanken etterhvert..  nå ser jeg ikke for meg at han vil ha flere ,men jeg føler jeg har mistet en del av meg selv som jeg ikke får tilbake.. noen som har funnet seg i samme situasjon? 

 

 

[TheLibrarian]

Klem til deg ❤️

[AnonymBruker]

Ja, opplevde det samme i julen. Helt grusomt. Tok veldig lang tid før syklusen kom tilbake og alt var ute. Slet med rester en stund. Psykisk var det så vondt, spesielt mtp hormonene midt oppi alt som gjorde meg enda verre. Ikke klart å være «normal» før nå. Føler endelig ting føles bedre ut, syklusen er tilbake. Jeg tenker også at det var noe galt med barnet og sånt kan skje. Selv om det er utrolig vondt så hjelper det å tenke at alt skjer av en grunn. Håper jeg er gravid igjen snart. Gi det tid og la kroppen ta det i eget tempo, sørg det du må over tapet❤️ Det er lov å være nede en stund etter ett så stort traume men vit at det blir bedre. Mange klemmer til deg❤️

Anonymkode: 9bfaa...97e

[AnonymBruker]

Samme her 💔 Skulle vært i uke 12 nå. Mistet for 2 uker siden i uke 10, omtrent ferdig å blø nå etter abort. Hadde gledet meg til å være sammen med hele familien på hytta, samt også svigerinne som er gravid. Jeg satt hele påsken med tårer i øynene bak solbrillene mens hun snakket om baby og hadde begynt å få mage. Aldri vært så lei meg før for å kunne drikke øl. Føler med deg ❤️

Anonymkode: 0735b...875

[AnonymBruker]

Polly888 skrev (10 timer siden):

Påska skulle bli så fantastisk med baby i magen og barna hjemme med påskekos. Slik ble det ikke. Var på UL i uke 13+5 og der var ingen hjertelyd.. fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 11. Føler verden er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gå herfra.. barnet var ikke planlagt, men svært ønsket fra min side.. samboer var litt mer skeptisk siden vi har flere fra før, men han vendte seg til tanken etterhvert..  nå ser jeg ikke for meg at han vil ha flere ,men jeg føler jeg har mistet en del av meg selv som jeg ikke får tilbake.. noen som har funnet seg i samme situasjon? 

 

 

Det er leir ts. Klem til deg. ❤️

 

Jeg ble så syk at jeg nektet å tro at et svangerskap kunne være så fæl, og der stemte. UL i uke 12 viste et dødt foster som hadde sluttet å utvikle seg i uke 5. 

Jeg ble knust! Jeg trodde jeg endelig kunne gå over til den "gode delen" av er svangerskap(2.trimester) men nei, plutselig ble jeg fratatt en del av kroppen min og følte meg helt tom og naken. 

Anonymkode: e13ff...d92

[AnonymBruker]

Det er grusomt 💔

Vi opplecde det samme for et par år siden, og på samme tidspunkt var min søster gravid med nummer 4 bare en måned før oss. 

Vi hadde en MA i uke 9, og vi har ikke barn fra før, og har ikke klart å få barn etter det.

Deres lille tulle løper rundt oss, og enda så glad jeg er på deres vegne kan jeg aldri fri meg fra tanken på at vi kunne hatt et barn i samme alder.

Dette er nok noe vi, og du også, alltid vil bære med oss. Det er en tragisk og vond opplevelse 💔

Anonymkode: 04872...edf

[AnonymBruker]

Hadde en MA da jeg var akkurat 12 uker. Begynte å blø på julaften da vi var på ferie hos svigers og hadde tenkt å dele gladnyheten. I stedet fikk vi konstatert at fosteret døde da det var 9 uker og 4 dager gammelt. Følte verden raste sammen. Vi prøvde ikke umiddelbart på nytt, men ble gravide etter rundt 5 prøveperioder. Nå har jeg straks termin med nr 2. Hadde mye angst, spesielt i 1 trimester. 

Klem til deg❤️ Håper mannen din vil forsøke på nytt og at du får en til snart.

Anonymkode: b8dcd...273