Henger jeg litt etter som 26 åring?

[AnonymBruker]

Hei folkens!

Jeg vet at man ikke skal sammenligne seg selv med andre, men jeg ønsker bare litt innspill.

Jeg er en mann på 26 (27 til høsten) og lurer på hvor "langt" i livet man burde ha kommet i min alder? Kall det gjerne en kvartlivskrise, men jeg føler at jeg ligger litt etter. Jeg har aldri hatt kjæreste, aldri hatt en "voksen" jobb, har ikke tatt lappen, og bor fortsatt på en knøttliten hybel.

Jeg blir ferdig med mastergraden neste vår, så jeg har i det minste det gående for meg. Har også blitt kalt inn til noen intervjuer, så jeg håper på jobb snart.

Siden jeg er singel, er jeg en del på datingapper – og der ser jeg jo at mange kvinner på min alder allerede har ting på stell. Er dette bare en kvartlivskrise, eller henger jeg faktisk litt etter?

Anonymkode: 45a93...ab5

[AnonymBruker]

Det er aldri for sent! Jeg var i midten av 30-årene da jeg begynte på universitetet for første gang, kjøpte egen leilighet og tok lappen. Og over 40 da jeg var ferdig med master. Ikke stress så mye over hva alle andre driver med, gjør det du selv vil.

Anonymkode: 6ed44...3fd

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er viktigst at du er lykkelig. Hva har det å si om du ikke har hatt «voksen» jobb. Eller stor leilighet. 

Anonymkode: 6ddab...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei folkens!

Jeg vet at man ikke skal sammenligne seg selv med andre, men jeg ønsker bare litt innspill.

Jeg er en mann på 26 (27 til høsten) og lurer på hvor "langt" i livet man burde ha kommet i min alder? Kall det gjerne en kvartlivskrise, men jeg føler at jeg ligger litt etter. Jeg har aldri hatt kjæreste, aldri hatt en "voksen" jobb, har ikke tatt lappen, og bor fortsatt på en knøttliten hybel.

Jeg blir ferdig med mastergraden neste vår, så jeg har i det minste det gående for meg. Har også blitt kalt inn til noen intervjuer, så jeg håper på jobb snart.

Siden jeg er singel, er jeg en del på datingapper – og der ser jeg jo at mange kvinner på min alder allerede har ting på stell. Er dette bare en kvartlivskrise, eller henger jeg faktisk litt etter?

Anonymkode: 45a93...ab5

Jobb med deg selv som du allerede gjør med utdannelsen din. Tren og ta vare på kroppen din. Tenk på kvinner og dating som øvelser i kommunikasjon. Lær deg å lage mat. Som mann har du god tid og med god jobb, bra lønn og veltrent kropp kan du om få år velge og vrake i kvinner. En mann har evnen til å tenke mer makro og se de lange linjene fremover i tid. 

Anonymkode: 49fc0...6d2

[AnonymBruker]

Du har jo åpenbart prioritert utdannelse, ingenting galt i det. Folk gjør ting i ulik rekkefølge. Jeg gjorde ting i "motsatt" rekkefølge, fikk barn ganske tidlig (22 og 24 år gammel), og begynte å studere da jeg var 26. Både fordeler og ulemper med begge deler.

Anonymkode: 9e6aa...5e6

[AnonymBruker]

Vanskelig å være så mye yngre enn 26 med nesten fullført master.

Noen prioriterer bachelor + div studier / kurs, noen bare bachelor og noen yrkesfag. Alle har sine fordeler og ulemper.

Du vil merke at ting jevner seg ut, men at de som tar mange små - men riktige - valg nok vil dra fra litt etter hvert. F.eks. hen med yrkesfag som ikke er redd for å kjøpe billig, pusse opp og selge dyrt et par ganger. Eller prioriterer studier som du har gjort. Det er garantert noen som som har deg i sidesynet og tenker «allerede ferdig på master ja, det er det man skulle gjort». Mange som tenker at du har alt på stell, selv om du ikke føler det selv.

Anonymkode: b559e...4cf

[AnonymBruker]

Du henger litt etter, men du er i rett spor. Bra du er ferdig med masteren nå, da faller resten snart på plass, og du vil ikke henge etter lenger.

Anonymkode: 6d8de...779

[AnonymBruker]

Det der er jo veldig individuelt. Ikke alle er like klare for det voksne livet like tidlig, og du har prioritert utdanning. Har søskenbarn som har kommet kortere i livet enn deg, og det skiller bare ett år. Vedkommende har 50% jobb, men det er det. 
 

Selv hadde jeg to barn, mann, enebolig og bachelor + fagbrev da jeg var 26 år. Jeg var veldig klar for voksenlivet tidlig. Ble kastet ut som 18 åring, og da måtte jeg bare bli voksen i tillegg. 

Anonymkode: 185bb...337

[AnonymBruker]

Jeg er også 26. Eier en leilighet på 85 kvadrat, forlovet, to biler, hund, bachelor og vikariat. 

Har venner som er forlovet, gift, har barn(både 1,2&3), kjøpt oppussingsprosjekt, bor hjemme hos foreldre, eier leilighet, eier hus, leier leilighet/hus/hybel, leier ut, flyttet til andre siden av kloden, har 0 utdannelse, bachelor, master, har bodycount på over hundre, er jomfru…Rett og slett svært forskjellig 

Anonymkode: 10490...d2b

[AnonymBruker]

Hvis masteren er i noe brukelig og du er i grei fysisk form så ligger du langt foran.

Dating apper er et helvete for menn, hvis utseende ditt er 7/10 så er du heldig hvis du får 4/10 eller 5/10 kvinner.

Kvinner du møter i virkeligheten vil ha mye lavere standarder, noen ganger for lave.

Anonymkode: 836de...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Vanskelig å være så mye yngre enn 26 med nesten fullført master.

Anonymkode: b559e...4cf

Nei, det er det ikke. Mitt barn kommer til å være 23 når hen er ferdig. 😉

Anonymkode: e0312...024

[AnonymBruker]

I forhold til normalen er det vel innafor. I forhold til hva man egentlig burde kunne forvente av en voksen mann ligger du bak på mange felt. 

Anonymkode: 400a3...25d

[AnonymBruker]

Du er bare 26 og snart ferdig med master, du henger ikke etter i det hele tatt. Som Mary Schmich en gang skrev, «The race is long and in the end, it’s only with yourself». Anbefaler å høre låta Sunscreen av Baz Luhrmann. 

Anonymkode: 10e62...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er det ikke. Mitt barn kommer til å være 23 når hen er ferdig. 😉

Anonymkode: e0312...024

Som strengt tatt ikke er mye yngre enn 26. 

Anonymkode: 10e62...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei folkens!

Jeg vet at man ikke skal sammenligne seg selv med andre, men jeg ønsker bare litt innspill.

Jeg er en mann på 26 (27 til høsten) og lurer på hvor "langt" i livet man burde ha kommet i min alder? Kall det gjerne en kvartlivskrise, men jeg føler at jeg ligger litt etter. Jeg har aldri hatt kjæreste, aldri hatt en "voksen" jobb, har ikke tatt lappen, og bor fortsatt på en knøttliten hybel.

Jeg blir ferdig med mastergraden neste vår, så jeg har i det minste det gående for meg. Har også blitt kalt inn til noen intervjuer, så jeg håper på jobb snart.

Siden jeg er singel, er jeg en del på datingapper – og der ser jeg jo at mange kvinner på min alder allerede har ting på stell. Er dette bare en kvartlivskrise, eller henger jeg faktisk litt etter?

Anonymkode: 45a93...ab5

Å ikke ha lappen synes jeg er sært, men i Oslo er det vel vanlig tror jeg? Ellers er du jo veldig ung, så lenge du faktisk studerer ser jeg ikke problemet med å ikke ha jobb enda, og å bo på hybel er jo bare økonomisk smart når du ikke har jobb. 

Hva legger du i at kvinner på din alder har ting på stell? I min omgangskrets levde man livet på din alder, å «ha ting på stell» så tidlig ville jeg tenkt var et trist liv. Rett inn i A4-ramma og hamsterhjulet før man engang er 30? Bruk heller tiden nå før evt familie, barn, boliglån og forpliktelser til å reise, leve, oppleve verden! 

 

Hilsen kvinne 45 som ikke hadde noe «på stell» før jeg var 35, men har masse minner!

Anonymkode: a25b7...af8

[AnonymBruker]

Ferdig med master 23 år gammel, var heldig og traff rett. 26 år gammel hadde jeg tre års erfaring, og satset mye på karriere. Jeg giftet meg det året, og kjøpte første leilighet det året. Også fordi jeg der "traff blink" tidlig - vi er fortsatt gift. 

Jeg hadde ikke lappen. Jeg ante ikke hvor vi skulle bo. Jeg var egentlig alt for ung både for å være så etablert, og for å ha spisse nok albuer til karrieren jeg hadde valgt. Jeg tror noen år til, og mer erfaring, kunne gjort disse årene mye tryggere for meg. 

Angrer likevel ingenting. Eneste jeg nå, 20 år senere, tenker når jeg leser innlegget ditt og svaret mitt. Er at det er veldig lite forskjell på 23 og 29 når det gjelder alle disse tingene. 

Anonymkode: a0350...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å ikke ha lappen synes jeg er sært, men i Oslo er det vel vanlig tror jeg? Ellers er du jo veldig ung, så lenge du faktisk studerer ser jeg ikke problemet med å ikke ha jobb enda, og å bo på hybel er jo bare økonomisk smart når du ikke har jobb. 

Hva legger du i at kvinner på din alder har ting på stell? I min omgangskrets levde man livet på din alder, å «ha ting på stell» så tidlig ville jeg tenkt var et trist liv. Rett inn i A4-ramma og hamsterhjulet før man engang er 30? Bruk heller tiden nå før evt familie, barn, boliglån og forpliktelser til å reise, leve, oppleve verden! 

 

Hilsen kvinne 45 som ikke hadde noe «på stell» før jeg var 35, men har masse minner!

Anonymkode: a25b7...af8

Det er veldig vanlig når man går rett på høyere utdannelse. Bortkastede penger så tidlig, og man får uansett ikke praktisk erfaring med å kjøre da man ikke har bil. 

Jeg prioriterte egenkapital til bolig før lappen og bil. 

Anonymkode: a0350...ecb

[AnonymBruker]

å i det hele tatt vurdere at man "er sent ute/ligger etter" betyr jo at man aksepterer at livet skal leves på en veldig spesifikk måte og at alle skal gjøre det samme til samme tidspunkt. Det har aldri vært aktuelt for meg  så for meg henger du ikke etter. Du lever livet ditt på din måte. 

Anonymkode: 24b30...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er veldig vanlig når man går rett på høyere utdannelse. Bortkastede penger så tidlig, og man får uansett ikke praktisk erfaring med å kjøre da man ikke har bil. 

Jeg prioriterte egenkapital til bolig før lappen og bil. 

Anonymkode: a0350...ecb

Jeg er enig med dette, lappen er ikke like viktig nå som før. Hvis du ikke tjener godt eller trenger bil for jobb så er det skikkelig sløsing å kjøpe bil. Egenkapital til bolig er mye viktigere.

Anonymkode: 836de...00b

[AnonymBruker]

Du har kommet lenger enn meg i den alderen. Jeg bare loffa rundt i utlandet i mange år. Bare festing, morro, og opplevelser. Alt som het utdanning, jobb, karriere, eie bolig, etc var totalt uinteressant for meg.

Fikk meg ikke jobb i Norge og begynte å tjene penger før jeg var 36 år gammel. Er 39 i dag.

Innstilling er viktig, trur jeg. Jeg har alltid vært positiv og fornøyd med livet. Jeg trenger ikke mye. Var lykkelig da, og er lykkelig nå. Gifta med med en kvinne som heller ikke trenger masse ting for å være lykkelig. Møttes i utlandet.

Anonymkode: 2e232...2d2