Toåring med seperasjonsangst på natten

[AnonymBruker]

Hei

Vi har en gutt som brått har  fått seperasjonsangsg på natten. Det går fint å legge han, men etter noen timer våkner han og trenger at en av oss foreldre er der. Noen ganger sovner han fint igjen og vi kan gå ut, men oftere og oftere har han behov for at vi sover inne hos han resten av natten. Han har strevd mye med søvn hele livet sitt, så for oss er det viktigst at vi får sove. Dermed sover vi inne hos han. Jeg er redd dette skal bli nok en uvane vi må avvente han, far mener det er en periode og går over av seg selv.

Hva er deres erfaringer med dette? Er det vanlig at det bare går over og at han nå skal få den tryggheten han trenger i at en av oss foreldre sover på rommet hans?

Det er absolutt verst om natten. Han viser noen ganger seperasjonsangst på dagtid også, men er så godt knyttet til både meg og far, og de gode menneskene han har rundt seg at det er en sjeldenhet. 

Anonymkode: bc7f5...857

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er ganske utdatert å tenke at et barn får uvaner av å få nærhet og omsorg når det trenger det. Det er sånn de på 70+ sier hele tiden, men vi vet vel bedre enn som så i dag? 

Jeg har aldri hørt om tenåringer som trenger å sove med foreldrene på natten (med mindre det skjer noe helt spesielt i livet deres, som en stor traumatisk hendelse), så nei, barnet vil fint klare å sove på egenhånd etterhvert uansett. 

Anonymkode: 9f695...a88

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke barnet bare sove med deg?

Anonymkode: 9c8ca...151

[AnonymBruker]

Enig med far. Nærhet er ingen «uvane». Toåringer har stort sett sovet sammen med andre opp gjennom årtusene i alle kulturer, så man kan ikke forvente at det å sove alene skal gå uten protest - det naturlige for ham er jo å ha noen der. 

Anonymkode: eb752...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor kan ikke barnet bare sove med deg?

Anonymkode: 9c8ca...151

Barnet klarer ikke roe seg i vår seng. Han vil sove i sin egen seng og er helt rolig når en av oss sitter ved siden av senga eller ligger på madrass på gulvet. Men virker som han sover lett, for vi kan tro han sover, men om vi går ut setter han seg opp i senga og blir urolig helt til vi setter oss eller legger oss ned igjen. 

Anonymkode: bc7f5...857

[AnonymBruker]

Gi barnet ditt det han har behov for. Trygghet. Han er bare to år. Så klart det viktigst å være trygg om natten!

Anonymkode: c9ead...abe

[Anonym6789]

Enig med far og enig i at det viktigste er at alle får sove

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2025 den 12.47):

Barnet klarer ikke roe seg i vår seng. Han vil sove i sin egen seng og er helt rolig når en av oss sitter ved siden av senga eller ligger på madrass på gulvet. Men virker som han sover lett, for vi kan tro han sover, men om vi går ut setter han seg opp i senga og blir urolig helt til vi setter oss eller legger oss ned igjen. 

Anonymkode: bc7f5...857

Da bør en av dere bare ligge på en god madrasss inne hos ham. Viktig med trygghet og nærhet.

Anonymkode: 843ad...08d

[AnonymBruker]

Enig med dem over her. Kos og nærhet er viktig for små barn. Han er i utvikling, drømmer, får mer fantasi osv i den alderen. Godt med mamma og pappa nær da. Synes det er en uting å kalle det «separasjonsangst» - hvorfor skal alt mulig få en diagnostisk eller patologisk merkelapp? Han er to år og vil ha nærhet fra foreldrene. Om noe, er det et tegn på sunnhet og god tilpasning. Han klarer å uttrykke hva han trenger sånn at han får det han har behov for fra sine omsorgsgivere. 

Anonymkode: 81f48...e95

[AnonymBruker]

Jeg har en 8åring som kommer nesten hver natt til oss. Slitsomt - ja, men det skal ikke vare evig. Han er mørkeredd og føler seg tryggere i vår seng. 

Anonymkode: d2ad0...647

[Nonstop1]

For min del er det viktigste å trygge barna mine. Å oppmuntre til selvstendighet er så klart fint og viktig, men jeg ser ingen grunn til å ikke trygge barna på natten og ville sagt som far i denne situasjonen.

[AnonymBruker]

En toåring har ikke "separasjonsangst" for ikke å ville ligge alene på natt, ærlig talt. Det er sykeliggjøring av et helt normalt behov. 

 

Anonymkode: 3a824...84c

[Lupiner]

Trygghet er det viktigste. Det er helt naturlig at barn ikke liker å sove alene. God søvn på alle gjør i tillegg at man har mer overskudd til å håndtere dagen som kommer, både for store og små. 

[AnonymBruker]

Å gi trygghet er ikke en «uvane». Ungen er bare 2. de går gjennom mange faser i livet hvor de en gang vil løsrive seg mens i neste omgang helst skulle krøpet under skinnet til foreldrene. Vi har madrass inne hos vår 2 åring. Vi må sitte hos henne til hun sovner, og om natten tar en av oss med oss dyne og pute om 2 åringen våkner så sover vi videre der. Vi kjøpte ny madrass som er god å ligge på bare for dette sånn at vi ikke blir ødelagte i kroppen av å ligge på gulvet. For meg spiller det ingen rolle om jeg sover i min seng eller på madrassen, det viktigste er at ungen føler seg trygg. Det går over, og plutselig er de store. 

Anonymkode: 83038...fbe