AnonymBruker Skrevet 18. april #1 Skrevet 18. april Er eit følelsesmenneske som ofte har opplevd å bli avstandforelsket i en person, men vet også at skinnet ofte kan bedra Undres på om du er har opplevd å bli avstandforelsket, og hvordan har du taklet det ? Noen mennesker er bare rett og slett sjarmerende, og har eit kroppspåk og en utstråling som gjør at ein har blitt avstandforelskelse. Opplever at det idag ofte ikkje alltid skal så mye til å gjøre folk glade og begistra . Kanskje har det samanheng med at folk flest vegrer i større grad en før å ta kontakt med hverandre, og sosiale medier har bygd noen skott mellom folket. Møter ein person på gata ,butikken så er det bare eit "nikk m /hode" men møter ein igjenn same personen på fjellet så er atmosfæren blitt en annen. Anonymkode: bc542...ffd 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #5 Skrevet 19. april Når jeg var barn/tenåring så ble jeg jo forelsket i hytt og pine. Som voksen er det sjelden jeg blir interessert i noen og de to gangene det har skjedd så har det endt i langvarig forhold. Anonymkode: 1beea...8bc 1 1
Million Skrevet 19. april #6 Skrevet 19. april (endret) Ja, jeg opplevde det en gang i mine yngre dager. Var i tjueårene, og en kveld på vårt faste utested i Oslo sentrum, så jeg plutselig en ung mann stå der. Han hadde brunt hår og de grønneste øyne du kan tenke deg. Helt utrolig vakker. Han var ingen høy mann, faktisk ganske lav, men de øynene... de hadde et nesten drømmende, sugende blikk som jeg ble helt forhekset av, og det skulle vare i flere år. Vi ble kjent og pratet sammen hver gang vi møttes på de samme utestedene, men det ble aldri noe forhold. Han var en snill fyr, men litt merkelig egentlig. Blant annet "hadde han ikke troa" på bankkort f.eks.... han gikk istedet i banken og tok ut en ukes forbruk i kontanter, og så hadde han kun de pengene den neste uken, til det var på tide og gå i banken igjen. Så ja, han var kanskje litt sær. Men åh, så vakker han var! Hvordan jeg taklet det? Jeg må tilstå at jeg visste jeg var utkonkurrert av dama bak bardisken på det ene utestedet vi vanket på. Han var forelsket i henne. Jeg måtte bare innse at jeg var utkonkurrert! PS! Måtte google litt. Han har ikke noe tilstedeværelse i noen sosiale medier (stemmer med hans sære personlighet) men jeg prøvde å google litt. Og tro det eller ei, men han bor fremdeles i samme leilighet som for over 30 år siden! Hans mors leilighet, der han vokste opp. Og hun har fremdeles også adresse der som før... betyr det at han fremdeles bor hjemme SAMMEN med sin mor? 😛 Endret 19. april av Million 1 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #7 Skrevet 19. april Maaange ganger. Har også fått muligheten til å gå videre med personer jeg utviklet avstands forelskelse for. Det har aldri vist seg å gå bra. Man forelsker seg i en illusjon, og personen lever sjeldent opp til forventningen. Avstandsforelskelse er noe som man bør nyte, uten å gå videre med. Å føle seg forelsket, eller betatt er kanskje rette ordet, er en herlig følelse, selv om man ikke går videre med det. Anonymkode: f46ed...c92 2 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #8 Skrevet 19. april Ja, det har jeg vært maaange ganger! Spesielt da jeg var yngre og vedkommende var ganske uoppnåelig, som regel. Anonymkode: ed845...f06 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #9 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (5 timer siden): . Kanskje har det samanheng med at folk flest vegrer i større grad en før å ta kontakt med hverandre, og sosiale medier har bygd noen skott mellom folket. Møter ein person på gata ,butikken så er det bare eit "nikk m /hode" men møter ein igjenn same personen på fjellet så er atmosfæren blitt en annen. Anonymkode: bc542...ffd Hva har dette med spørsmålet ditt å gjøre? Anonymkode: 2c07a...943
AnonymBruker Skrevet 19. april #10 Skrevet 19. april Det er lenge siden nå, men har gjort det mye bakover i tid. En drøm bygget på ingenting i virkeligheten og så fyller det alt jeg har behov for der og da. Skjer ikke ofte og jeg styrer det ikke. Det bare skjedde og det varte inderlig og lenge. Trengte nesten ikke mat i de periodene kan jeg huske. Anonymkode: 88d48...2b7 1 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #11 Skrevet 19. april Kanskje som ung ungdom. Skal veldig mye mer til for å forelske meg. Jeg får ikke følelser for noen jeg knapt har møtt. Må kjenne noen før jeg er i nærheten av å forelske meg. Anonymkode: 01909...1e0
AnonymBruker Skrevet 19. april #12 Skrevet 19. april Mange ganger som tenåring. Trodde helt ærlig det aldri kom til å skje igjen, og at disse "tenåringsfølelsene" var noe som tilhørte den fasen av livet. Men så plutselig, i en alder av over 40, smalt det noe så innmari. Og hvordan jeg takler det... ikke på en normal måte i hvert fall, som voksen har man jo ressurser til å gjøre litt av hvert... uten å gå noe mer inn på det 🙈 Anonymkode: 2ee89...154
AnonymBruker Skrevet 19. april #14 Skrevet 19. april Ja, i Rick Springfield, Bruno i Fame og prinsen i tre nøtter til Askepott. Anonymkode: 96bf3...a92 1 1
Gratis Skrevet 19. april #15 Skrevet 19. april Har til og med skjedd i voksen alder av å "binge" en serie!
AnonymBruker Skrevet 19. april #16 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (12 timer siden): Hva har dette med spørsmålet ditt å gjøre? Anonymkode: 2c07a...943 Avstandforelskelse handler om noen hypotetiske tanker,følelser, fantasier, forestillinger, i øyet som ser og oppfatter detaljer. Selvsagt er det ein samanheng mellom det å bli avstandforelsket, og det å identifisere seg med personen du ble avstandforelsket i. Menn reagerer ofte i større grad på det som de ser, medan kvinnfolka reagerer ofte på det som de føler, og bekreftelser. Mange ble nok først kjent med sin partner igjennom avstandforelskelse, men forelskelse kan også gjøre deg blind. Mange som har opplevd samlivsbrudd sitter nok med ein følelse av at det var noe de oversåg hos partneren Anonymkode: bc542...ffd 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #17 Skrevet 19. april Som hormonell tenåring skjedde det vel titt og ofte, som regel uten at det ble noe mer. En av dem ble likevel den første jeg hadde sex med, og etter 34 år er vi fortsatt venner 😊 Som voksen skjer det ikke så ofte, trenger stort sett lang tid, men jeg ble pangforelsket ved første blikk for noen år siden (var over 40). Viste seg å være en venn av en venn og vi hadde en løs relasjon i flere år, har det for så vidt fortsatt. Han ville aldri noe seriøst (som sannsynligvis er like greit). Jeg er over den voldsomme forelskelsen, nå er det mer trygt og kjent, bedre enn enda en tragisk tinderdate 😄 Anonymkode: aeb04...994 1
AnonymBruker Skrevet 20. april #18 Skrevet 20. april har crushet og dagdrømt om personer jeg ikke kjenner men bare sett ja Er så sosialt tilbakestående at vet ikke hvordan skal gå videre, så lar det bli med drømmen, som stort sett går over Anonymkode: 4f12e...5ea 1
AnonymBruker Skrevet 20. april #19 Skrevet 20. april En gang som 17 og da var jeg intenst forelsket og gikk ned 10(!) kg fordi jeg var så på tuppa, fikk noen kyss på et utested som forlenget forelskelsen med 2 år, slitsomt 😅 Så ble jeg det på jobb nå i fjor i en alder av 34, begynte å skjelve da jeg så han og drømte om han om natten. Han var vakker og ga meg alltid store smil. Fant ut at han hadde dame og da begynte jeg å unngå han slik at det kunne avta. Anonymkode: 22438...d99 1 1
AnonymBruker Skrevet 21. april #20 Skrevet 21. april Nei. Skjønner ikke hvordan det er mulig å være forelsket i noen man ikke har snakket med og hatt sex med. Anonymkode: 6e74a...876 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå