Å sette grenser for 8-åring

[AnonymBruker]

Hei! 
jeg har to gutter. En på 8 og en på 4. Jeg lurer på om det bare er jeg som kjenner på at jo større barna er jo mer ubehagelig å sette grenser? Føler alltid at jeg er en kiip mamma og strever med relasjonen til 8- åringen. 4 åringen og jeg har det fint sammen og jeg synes det er enkelt å grensesette for han og tåle motstand. 
Et eksempel på en vanskelig situasjon med 8 åringen: vi er på senteret jeg og han for å ha en koselig stund og kjøpe is. På vei fra iskiosken så ser han en caps han har veldig lyst på. Han trenger en caps til sommeren, men denne han prøver nå er for voksne og litt stor til han. Jeg hadde heller ikke tenkt at vi skulle kjøpe noe annent en is i dag, for jeg ønsker å unne spontankjøp og vet at denne capsen blir liggende i en skuff. 
Han prøver den og spør om vi kan kjøpe den. Jeg svarer noe sånt som at  «nei, jeg hadde ikke tenkt å kjøpe caps i dag, dessuten er den for stor til deg». Det blir drama og han gråter og blir veldig sint. Jeg holder på mitt. Er rolig men litt frustrert.

Føler meg som en dritt mamma og at hele stunden vår er ødelagt. Vi har i utgangspunktet en til tider skranten relasjon fordi jeg er mye stresset og har lett for å forvente at han som er eldst kan å ikke plage lillebror. Ellers er 8 åringen en veldig grei gutt, føler Bare det skjærer seg ofte. Noen tips? Er dette normalt? 

Anonymkode: 119e1...2d5

[AnonymBruker]

Det høres helt normalt ut i mine ører. Min 8 åring lager drama av mye rart. Det er vi voksne som må sette grensene og være tydelig.
 

Hadde nok prøvd å forklare at «vi skal finne ny caps til deg før sommeren, men det skal vi gjøre en annen dag. Jeg forstår du synes deg er kjipt å ikke få denne capsen. Jeg ser du ble lei deg for det»  og prøve å trøste/klemme litt hvis barnet gråter/er tydelig lei sei. Så gå over til « Er du klar for å gå videre?» La barnet få lov til å ha følelsen sin og anerkjenn den, men ikke la følelsen til barnet styre dine avgjørelser eller la deg ombestemme deg. Ikke lett, for man føler seg ikke så kul når barna blir leie seg, men sånn er livet.

Anonymkode: 34ee2...f3f

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut, barn er slik. Gjelder å finne sine metoder og kompromisser å bruke for å komme seg gjennom det  for sånn er og vil det være. 

Anonymkode: 0ad62...448

[AnonymBruker]

Så det største problemet er at du synst det er ubehagelig? 

Anonymkode: b5f2d...004

[monican94]

helt normal reaksjon. jobb  heller med stresset ditt og forventningene om at han er stor osv ift lillebror

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! 
jeg har to gutter. En på 8 og en på 4. Jeg lurer på om det bare er jeg som kjenner på at jo større barna er jo mer ubehagelig å sette grenser? Føler alltid at jeg er en kiip mamma og strever med relasjonen til 8- åringen. 4 åringen og jeg har det fint sammen og jeg synes det er enkelt å grensesette for han og tåle motstand. 
Et eksempel på en vanskelig situasjon med 8 åringen: vi er på senteret jeg og han for å ha en koselig stund og kjøpe is. På vei fra iskiosken så ser han en caps han har veldig lyst på. Han trenger en caps til sommeren, men denne han prøver nå er for voksne og litt stor til han. Jeg hadde heller ikke tenkt at vi skulle kjøpe noe annent en is i dag, for jeg ønsker å unne spontankjøp og vet at denne capsen blir liggende i en skuff. 
Han prøver den og spør om vi kan kjøpe den. Jeg svarer noe sånt som at  «nei, jeg hadde ikke tenkt å kjøpe caps i dag, dessuten er den for stor til deg». Det blir drama og han gråter og blir veldig sint. Jeg holder på mitt. Er rolig men litt frustrert.

Føler meg som en dritt mamma og at hele stunden vår er ødelagt. Vi har i utgangspunktet en til tider skranten relasjon fordi jeg er mye stresset og har lett for å forvente at han som er eldst kan å ikke plage lillebror. Ellers er 8 åringen en veldig grei gutt, føler Bare det skjærer seg ofte. Noen tips? Er dette normalt? 

Anonymkode: 119e1...2d5

Her merker storebror at lillebror er favoritten. 
Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe forstår ikke åtteåringen. Nei, vi skal ikke kjøpe den, er klar tale. Den beskjeden må storebror få i tidlig fase. 
Storebror trenger tid med en til en voksen, for å få den oppmerksomheten han trenger. For å få de samtalene han trenger med de voksne og for å lære at grenser er grenser oppmerksomhet får han på positive ting og ikke ved å lage drama av en caps eller noe annet, for det er det som skjer. 

Anonymkode: a43b4...238

[AnonymBruker]

Helt normalt. Være konsekvent og tydelig, ha tydelig rammer. Han er stor nok til å tjene litt penger selv, kanskje det kunne vært ei greie? Brette klær, vindusvask (han kan vaske mine for en 1000 lapp, som jeg hater å vaske vinduer...), rydde i hagen, klippe plen når den tid kommer, luking, planting, vaske søppeldunken ute, fikse på gjerdet, male... Finnes masse ting en 8 åring kan gjøre for å tjene en slant. Så kan han spare til det han ønsker. Gi ham bankkort, vis og lær ham økonomisk forståelse og økonomisk sans. Her har vi brukt bankkort + vipps som et hjelpemiddel til våre på 8 og 10 år. 

Anonymkode: b0ca4...f11

[AnonymBruker]

Har en gutt på 9 år, lillebror på 4 år her. Jeg «kjefter» nok altfor mye på han eldste for slåssinga og kranglingen mellom guttene, og jeg kjenner meg utrolig kjip pga det. Og jeg skriver «kjefter», fordi jeg har nok psykologi, barneperspektivet etc i jobbsammenheng til at jeg vet at man ikke skal kjefte - men klart det skjer. Men her er det jeg som må jobbe med meg selv. 
 

Men sånn småting, som grining for ting han ikke får .. Det driter jeg i 😅 Jeg forklarer hvorfor han ikke får 70kr på Roblox eller hva enn dramaet er om, det når som regel ikke inn sånn med engang 😅 Men det går jo alltid greit likevel, og det lager ingen ripe i lakken hva gjelder forholdet. 
Men jeg syntes at det er en utfordrende alder, så jeg forstår deg ❤️

Anonymkode: ff1ba...198

[AnonymBruker]

Ærlig talt, skjerp deg ts og voks opp.. som mor er det ditt ansvar å sette grenser og ikke la ungen overkjøre deg.  

Anonymkode: c6588...a3a

[AnonymBruker]

Jeg føler en dame som heter Tessa Romero (kontonavn tessaromero) på IG og har fått mye bra hjelp der til hvordan snakke til barna på en måte som er mer positiv. Å f.eks finne en måte å si ja på, samtidig som grensene forblir de samme, hjelpe barna å snakke fint til oss voksne og hverandre, ++ anbefales! 

Anonymkode: b159f...515

[AnonymBruker]

Gråter 8 åringene deres på butikken når de ikke får noe? Jeg har tre barn på 11-8-6 år og har aldri opplevd at de gråter fordi de ikke får ting på butikken? En ting er når de er i barnehagealder og kan bryte sammen av utmattelse og alt mulig rart, men når de er 8? 

Anonymkode: c3bb5...fd6

[AnonymBruker]

Ts her. Var mer sinne en gråt. Han blir sint når han ikke får det han vil. Jeg føler ikke at jeg er så dårlig på å sette grenser, det er mest det at jeg synes det er så vanskelig å være «bad guy» med han når vi først har det hyggelig. Men tenker jeg må jobbe med relasjonen ellers for å stå bedre når det er motstand. Føler at jeg og han ikke er på godfot og at han bare synes jeg er streng 😣

Anonymkode: 119e1...2d5

[AnonymBruker]

Jada hvis man tillater seg å kjenne veldig på det, klart - ingen liker egentlig å sette grenser: men kan vi la være? Nei. Vi er voksne og dette er jobben vår. 
 

men mange av dagens voksne setter ikke grenser 

Anonymkode: da586...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han prøver den og spør om vi kan kjøpe den. Jeg svarer noe sånt som at  «nei, jeg hadde ikke tenkt å kjøpe caps i dag, dessuten er den for stor til deg». Det blir drama og han gråter og blir veldig sint. Jeg holder på mitt. Er rolig men litt frustrert.

Anonymkode: 119e1...2d5

"Hadde ikke tenkt å" impliserer at det kommer et men etterpå. Type "jeg hadde ikke tenkt å kjøpe, men vi får vel gjøre det da". 

Et enkelt, "nei, vi skal ikke kjøpe caps" er vesentlig enklere og mer entydig. 

 

Jeg ser at du skriver at du føler relasjonen er dårlig for tida. Det kan lett fikses! 8åringer er svært lette å bygge relasjoner med! Dere må spille spill, høytlesning og mye tøys og tull. 

Du kan forvente at en 8åring ikke ødelegger for en 4åring, men en 8åring må også få fri fra et plagsomt småsøsken.  

Kanskje den timen, halvannen hver kveld mellom leggetid til minste og største kan være deres tid?  Da kan du fikse mye på kort tid! 

Anonymkode: 21867...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gråter 8 åringene deres på butikken når de ikke får noe? Jeg har tre barn på 11-8-6 år og har aldri opplevd at de gråter fordi de ikke får ting på butikken? En ting er når de er i barnehagealder og kan bryte sammen av utmattelse og alt mulig rart, men når de er 8? 

Anonymkode: c3bb5...fd6

Min har adhd og i helgene hender det at vi dropper medisiner, og da kan det absolutt skje en liten meltdown av følelser - selvom han er 8 år. Så da vet du det; at barn er forskjellige ❤️

Anonymkode: ff1ba...198

[Grønnastar]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det høres helt normalt ut i mine ører. Min 8 åring lager drama av mye rart. Det er vi voksne som må sette grensene og være tydelig.
 

Hadde nok prøvd å forklare at «vi skal finne ny caps til deg før sommeren, men det skal vi gjøre en annen dag. Jeg forstår du synes deg er kjipt å ikke få denne capsen. Jeg ser du ble lei deg for det»  og prøve å trøste/klemme litt hvis barnet gråter/er tydelig lei sei. Så gå over til « Er du klar for å gå videre?» La barnet få lov til å ha følelsen sin og anerkjenn den, men ikke la følelsen til barnet styre dine avgjørelser eller la deg ombestemme deg. Ikke lett, for man føler seg ikke så kul når barna blir leie seg, men sånn er livet.

Anonymkode: 34ee2...f3f

Jeg klarer ikke å se problemet her?

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei! 
jeg har to gutter. En på 8 og en på 4. Jeg lurer på om det bare er jeg som kjenner på at jo større barna er jo mer ubehagelig å sette grenser? Føler alltid at jeg er en kiip mamma og strever med relasjonen til 8- åringen. 4 åringen og jeg har det fint sammen og jeg synes det er enkelt å grensesette for han og tåle motstand. 
Et eksempel på en vanskelig situasjon med 8 åringen: vi er på senteret jeg og han for å ha en koselig stund og kjøpe is. På vei fra iskiosken så ser han en caps han har veldig lyst på. Han trenger en caps til sommeren, men denne han prøver nå er for voksne og litt stor til han. Jeg hadde heller ikke tenkt at vi skulle kjøpe noe annent en is i dag, for jeg ønsker å unne spontankjøp og vet at denne capsen blir liggende i en skuff. 
Han prøver den og spør om vi kan kjøpe den. Jeg svarer noe sånt som at  «nei, jeg hadde ikke tenkt å kjøpe caps i dag, dessuten er den for stor til deg». Det blir drama og han gråter og blir veldig sint. Jeg holder på mitt. Er rolig men litt frustrert.

Føler meg som en dritt mamma og at hele stunden vår er ødelagt. Vi har i utgangspunktet en til tider skranten relasjon fordi jeg er mye stresset og har lett for å forvente at han som er eldst kan å ikke plage lillebror. Ellers er 8 åringen en veldig grei gutt, føler Bare det skjærer seg ofte. Noen tips? Er dette normalt? 

Anonymkode: 119e1...2d5

Problemet her er at du føler deg kjipt og er redd for relasjonen fordi du setter grenser. Det er den største feilen voksne gjør med barn.

Man er ikke kjip fordi man setter grenser, relasjonen til barnet blir ikke dårligere fordi man setter grenser. Heller tvert imot.

Barn trenger at du setter grenser, barn sette til og med pris på at du setter grenser. At det blir ubehagelig, styr, gråt, er kun barnet som tester deg ut for å se om du holder. Er det en ting som vil ødelegge relasjonen på sikt er det om du er ettergiven og ikke makter å sette grenser. Da får ikke barnet respekt for deg, og relasjonen blir dårlig.

Foreldre i dag er altfor redd for å ikke være «kompis» og «venn» med barna sine. Du skal ikke være kompis eller venn, du skal være en forelder, en omsorgsperson og tydelig voksen som tørr å sette grenser, selv når det er ubehagelig. Det er jobben din som voksen.

Endret 19. april av Blueberrymuffin