Er det egentlig mulig å få nære varige vennskap når man er vennelisten?

[AnonymBruker]

Synes alle som snakker om nære vennskap sier at de har kjent vennene siden tidlig alder. Barneskole osv. 

Eller om de har fått nære venner først senere så har de i det minste klart å holde på vennskap fra tidlig alder, og har litt vennskap her og der.

Jeg har null kontakt med noen gamle venner fra min barndom og oppvekst. Jeg har ikke venner. Leser også at det er rødt flagg. Både når det gjelder dating og andre relasjoner, man skal holde seg unna sånne som meg, for noe skurrer. Og vet du hva, jeg kan faktisk være enig. 

Jeg tenker faktisk sånn selv i møte med andre som sliter med vennskap. Noen ganger ser jeg fort hvorfor enkelte nok ikke har venner, for det blir så tydelig. F.eks veldig oppfarende og aggressiv i oppførselen, snakker stygt om andre ved første anledning o.l

Ønsker jeg hadde noen. Noen jeg kan åpne meg opp for og omvendt. Men vet helt ærlig ikke hva det er med meg som gjør at jeg ikke har venner. Jeg skjønner jo at noe må det være siden ingen blir i livet. Jeg gjør en innsats når jeg blir kjent med noen. Jeg er ikke passiv. Jeg tenker ofte at jeg vil være mot andre sånn jeg vil bli behandlet selv. 

En blir jo lei seg når ingenting nytter og ingen blir værende. Spesielt leit når du føler du har hjulpet noen, støttet og vært der. Men de er ikke intr i å gjøre det samme når jeg spørr. 

Er det best å bare fortsette å være komfortabel med å være alene med seg selv og takle livet helt alene? 

Anonymkode: cfe1e...b7c

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil i overskriften. Skal stå "venneløs"

Anonymkode: cfe1e...b7c

[AnonymBruker]

Venner kan man få hvor som helst og når som helst. Det er det ingen fasit på. Grunnen til at ofte mange vennskap "fader" ut eller opphører, kan være at man ikke har det samme synet på vennskapet 🤷. Betyr ikke at man skal gi opp for det. Å prøve og fokusere på å være omgjengelig er viktig. Da kan man nesten snakke med hvem som helst. Være sosial, åpen og snakke med mennesker er et godt utgangspunkt. 

Anonymkode: d74bd...0aa

[AnonymBruker]

Jeg er likedan. Har ingen venner fra barndommen. Var ikke venneløs da men jeg er veldig innesluttet så det bare ble slik at vi gikk forskjellig retninger. Fått venner nå og da i voksen alder men de forsvinner alltid. Jeg kan ikke skylde på andre da, for det er rett og slett personligheten min å være veldig privat og jeg elsker å være alene. Har greid å få mann og barn likevel. Nå har jeg kontakt med kun familie, og en og annen kollega i ny og ne

K43

Anonymkode: 52777...320

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig å få venner i voksen alder, f eks via jobb, barnas venners foreldre eller fritidsaktiviteter/hobbyer. Det man bør passe seg litt for er å bli for pågående og needy dersom man får kontakt med noen. Har opplevd selv at nye "venninner" kan være svært pågående og ønske kontakt både flere ganger i uken og daglig. Mas om å treffes hele tiden, meldinger hele tiden, nesten sjalusi hvis jeg nevner andre venner. Ikke vær så intens! 

Anonymkode: 70ffa...929

[AnonymBruker]

Venner kommer og går. De færreste forblir venner hele livet.

Har hatt flere vennskap som har vart i 5-10-15 år og som så bare smuldrer opp. Tenker ikke automatisk at det må være pga. feil med (kun) meg, men at det kan være mange forskjellige grunner. F.eks. at vi har utviklet oss i ulike retninger, (en får barn, en annen får det ikke), man har hatt felles interesser men så har interessen har gått over hos den ene, det kan også handle om geografi osv.

Det skal noe til å matche med folk på et slikt nivå at man ønsker å tilbringe mye tid sammen. Det betyr ikke at du er noe håpløst tilfelle, bare at man må legge inn mye innsats og oppleve mange ganger at det ikke blir en bestevenn ut av det. I tillegg har voksne mennesker har jo gjerne ganske travle liv...

Anonymkode: 28f4f...6c2