Barns frustrasjon over utviklingshemmet barn

[Gjest på besøk]

Min snart fem år gamle datter blir ofte sint på et fysisk og psykisk utviklingshemmet barn i barnehagen. Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og lurer veldig på hva jeg skal gjøre.

Det utviklingshemmede barnet er 6 år, men oppfører seg som en 1 1/2 åring. Slår, dytter og tar ting fra de andre. Barnet har en spesialpedagog men har ikke alltid en voksen med seg hele tiden.

Jeg tror min datter blir frustrert av at dette barnet ødelegger leken fro dem.

Samtidig skal hun jo lære seg å være tålmodig med andre. Jeg har forsøkt å snakke med henne om dette, men ikke noe nytter. Hun er altså ikke fysisk mot det andre barnet, sier bare ofte at hun skulle ønske xxx ikke var der....

Mot babyer og småbarn er hun veldig tålmodig.

Hva tenker dere?

[Gjest Gjest]

Hun skjønner sannsynligvis ikke hvorfor dette barnet ødelegger for dem hele tiden. (Noe man selvfølgelig ikke forventer av din datter heller) Hun forstår at mindre barn ikke klarer å leke på samme måte som henne, men når ungen er like stor/større så klarer hun nok ikke å skjønne dette.

Ja hva ville jeg ha gjort...Muligens prøvd å forklare at dette barnet er som en stor baby, som ikke skjønner at h*n ødelegger for de andre. At hun må være like tålmodig mot h*n som hun er mot de mindre barna/babyene. Men dette er veldig vanskelig, og burde kanksje vært tatt opp på et foreldremøte med pedagoger til stede.

[Freyja]

Jeg kan ikke tro at ikke det er flere barn som har samme problem som din datter med det utviklingshemmete barnet. Mest sannsynlig er det fler foreldre som har det som deg.

Det lureste er nok å lufte bekymringene for en av pedagogene - det er mye som kan tas opp i fellesskap. På den ene eller andre måten. Så enig med gjest.

Når det er sagt, kjenner jeg meg veldig igjen fra da jeg var liten; det var ei jente i barnehagen der jeg gikk som var psykisk utviklingshemmet, og vi var ofte "slemme" med henne; hun var større enn oss, og for oss var det det samme som at hun burde forstå bedre - de små barna var vi snille mot.

[Gjest Gjest]

Min snart fem år gamle datter blir ofte sint på et fysisk og psykisk utviklingshemmet barn i barnehagen. Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og lurer veldig på hva jeg skal gjøre.

Det utviklingshemmede barnet er 6 år, men oppfører seg som en 1 1/2 åring. Slår, dytter og tar ting fra de andre. Barnet har en spesialpedagog men har ikke alltid en voksen med seg hele tiden.

Jeg tror min datter blir frustrert av at dette barnet ødelegger leken fro dem.

Samtidig skal hun jo lære seg å være tålmodig med andre. Jeg har forsøkt å snakke med henne om dette, men ikke noe nytter. Hun er altså ikke fysisk mot det andre barnet, sier bare ofte at hun skulle ønske xxx ikke var der....

Mot babyer og småbarn er hun veldig tålmodig.

Hva tenker dere?

←

dette må da være noe de ansatte må ta alvorlig. En 5 åring skal forstå at en 1.5 års gammelt barn er mindre og forstår mindre,men ungen er vel på størrelse med de andre, så det er ikke lett for ditt barn.

[Solskinnsbolla]

jeg synes du burde ta opp dette med pedagogisk leder på avdelingen at din datter til stadighet er frustrert og blir forstyrret i leken. over lengre tid er ikke det holdbart selv for en liten unge. dette handler om din barns hverdag.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg er enig med Nigo-San... Da jeg gikk i barnehagen var det et par psykisk utviklingshemmede barn der, og det står klart for meg at vi visste at disse barna hadde andre forutsetninger enn oss. SELVSAGT er det naturlig og lov til å blir frustrert, men samtidig er det fullt mulig for en femåring å skjønne at noen barn ikke klarer å oppføre seg "etter størrelse/alder".

Da jeg gikk i barnehagen var jeg god venn med en av de psykisk utviklingshemmede, samtidig som jeg hadde andre "normale" venner. Sånn som jeg husker det falt det seg helt naturlig å legge leken på at annet nivå når vi lekte med h*n som var annerledes. Så barn skjønner sånt... (og bare så det er sagt - jeg har aldri vært noen spesielt tålmodig og omsorgsfull person, vi kom bare godt overens)

Men det er selvsagt forskjell på handicap og om lek i det hele tatt er mulig. Jeg ville tatt det opp med de som jobber i barnehagen og spesialpedagogen. Ellers enig i at det faktisk bør være lov å bli frustrert, så lange man ikke tar det ut på den som ikke kan noe for at h*n frustrerer andre. Det vil jo nesten alltid være noen som irriterer en i skole/barnehage; i mange tilfelle er det noen som er mer "normale", men akkurat her er det en som er annerledes.

[Gjest Gjest]

Hvis denne 6 åringen oppfører seg som en 1 1/2 åring, så kanskje barnehagen kan synliggjøre dette mer overfor de andre barna? F.eks. si at selv om barnet har en stor kropp, så er hun/han liten i hodet f.eks.? Og dersom denne psykisk utviklingshemmede bruker bleier, så kan man vise de andre barna dette så vil de jo meget godt forstå at dette barn mer er som 2 åring.

[Jellyfish]

Og dersom denne psykisk utviklingshemmede bruker bleier, så kan man vise de andre barna dette så vil de jo meget godt forstå at dette barn mer er som 2 åring.

←

Har liten erfaring med barn ifht hva en 5-åring forstår og ikke, men dette ville vel være den beste måten å sørge for at den utviklingshemmede blir mobbet? Man må selvfølgelig forklare barna at man har ulike forutsetninger, men å fremheve at et stort barn fortsatt bruker bleie synes jeg ikke noe om.

[Gjest Gjest]

Barna vil ikke mobbe denne utviklingshemmed fordi hun/han bruker bleier. Barna vil meget godt forstå at dette barnet er det noe spesielt med, og dermed vise mye større tolleranse overfor dette barnet. For enhver 5 åring skjønner at en "normal" 5 åring går ikke med bleier på seg, og de vil tenke at stakkars hun/han som må gå med bleie og vise medfølelse i stedenfor å mobbe. De kan nemlig meget godt selv tenke seg hvordan det ville ha vært å måtte gå med bleie i buksa si.